Er du lykkelig?

[Gjest Silmarill]

Svarer på trådstaters spørsmål om jeg erlykkelig!

JA, jeg er lykkelig fordi:

Sønnen min har det bra og han er frisk, samboerem min har det bra og er frisk, foreldrene mine er lykkelig forelsket og er friske, mine 3 søsken er friske+barna dems og jeg er frisk og har det bra!

Vi har det økonomisk ryddig alle sammen og som sagt er vi friske!

Det er lykke og derfor er jeg lykkelig!

[Gjest Pax]

Nei. Har det moderat, verken bra eller dårlig. Noen ganger opplever jeg avbrekk fra det moderate med lykke eller tristhet.

[Toro]

Jeg synest det er vanskelig å si at jeg er lykkelig. Jeg har

det godt på de fleste områder. Jeg er heller mer opptatt av

de småe øyeblikkene. Klarer jeg å fange de er jeg lykkelig.

[Gjest Gjest 1]

Er du lykkelig? Hvorfor/hvorfor ikke?

←

Vet ikke helt jeg. Det går litt opp og ned for de fleste...

[Amalie_85]

Akkurat i dette øyeblikket er jeg ulykkelig. Men det er bare den dumme eksamensoppgaven sin skyld i morgen tidlig er jeg sikkert lykkelig igjen til jeg kommer på at jeg må bli ferdig med eksamen

[Gjest *Magica*]

Generelt sett er jeg lykkelig.

[dront]

Ja, jeg er lykkelig. Ikke hele tiden, men generelt de siste årene har jeg hatt det skikkelig bra. Fordi livet mitt føles ganske uproblematisk og inneholder noen kvaliteter som betyr mye for meg (gode venner, godt forhold, snille dyr, fine omgivelser, jobb som "er meg", frisk og snill familie o.l).

[Gjest Tanita]

Nei, generelt ikke. Men håper og tror på forandringer og en bedre fremtid.

[Blåklokke]

Hm, synes det er litt rart at så mange her svarer at de er lykkelige. Hvor ser man disse lykkelige menneskene hen ? Se på alle de triste, traurige, uinspirerte ansiktene som møter oss hver dag, det er ikke akkurat som det spruter av lykkehormoner der ?

Jeg synes "lykkelig" er et vanskelig og misbrukt ord. Jeg kan føle et gløtt av himmelstormende, sprekkeferdig lykke hvis jeg f.eks. hører på en fin låt, ser sola komme fram og tenker på nye hyggelig. Men slike følelser er meget flyktige.

Tror man skal være mer enn fornøyd hvis man kan svare "ja, jeg er stort sett fornøyd med livet mitt".

[Bhrsrk]

Hm, synes det er litt rart at så mange her svarer at de er lykkelige.  Hvor ser man disse lykkelige menneskene hen ?  Se på alle de triste, traurige,  uinspirerte ansiktene som møter oss hver dag, det er ikke akkurat som det spruter av lykkehormoner der ?

Jeg synes "lykkelig" er et vanskelig og misbrukt ord.  Jeg kan føle et gløtt av himmelstormende, sprekkeferdig lykke hvis jeg f.eks. hører på en fin låt, ser sola komme fram og tenker på nye hyggelig.  Men slike følelser er meget flyktige.

←

Sprekkeferdig lykke vil jeg vanligvis kalle eufori, men hva folk vil beskrive som lykke er individuelt. Spørsmålet "er du lykkelig" er likevel relevant fordi vi ikke har en absolutt skala, men lar hver enkelt definere lykke for seg selv, og vurdere om de er lykkelige i forhold til sin egendefinerte skala. Dermed trenger heller ikke lykkelige personer sprute som lysfontener selv om de er lykkelige, fordi de ikke bruker din lykkeskala.

Min personlighet er mer melankolsk enn sangvinsk, og jeg kan ofte være alvorlig og ettertenksom, men jeg kan ikke la det stoppe meg fra å være lykkelig.

[Gjest ~Alwa~]

Jeg er lykkelig Livets små puslespillbiter ser ut til å endelig falle på plass. Noen ting kunne sikkert vært bedre eller anderledes, men om de ville gjort meg så mye mer lykkelig tviler jeg på.

[dront]

Hm, synes det er litt rart at så mange her svarer at de er lykkelige.  Hvor ser man disse lykkelige menneskene hen ?  Se på alle de triste, traurige,  uinspirerte ansiktene som møter oss hver dag, det er ikke akkurat som det spruter av lykkehormoner der ?

Jeg synes "lykkelig" er et vanskelig og misbrukt ord.  Jeg kan føle et gløtt av himmelstormende, sprekkeferdig lykke hvis jeg f.eks. hører på en fin låt, ser sola komme fram og tenker på nye hyggelig.  Men slike følelser er meget flyktige.

Tror man skal være mer enn fornøyd hvis man kan svare "ja, jeg er stort sett fornøyd med livet mitt".

←

Jeg føler ikke at så mange misbruker "lykkelig", i hvert fall ikke når de snakker om seg selv. Kanskje det er mer i media o.l at ordet misbrukes? At man får et forventningspress på seg; at man "burde" være lykkelig under de og de forutsetningene..?

Jeg føler meg i hvert fall lykkelig, og ikke bare fornøyd, selv, ikke sånn at jeg går rundt og sprekker og har lyst til å klemme alle jeg møter - vet ikke om det synes på meg for fremmede heller at jeg er glad. Jeg er ganske innadvendt som person, nemlig, og så er jeg jo norsk, så kan jo ikke vise følelser

Men jeg synes jeg kan si at jeg er lykkelig fordi jeg "stort sett er fornøyd med livet mitt". Hvis jeg måtte forventet enda mer før jeg kunne kjenne lykkefølelse over min egen situasjon, tror jeg min personlige lykke ville være vanskelig å oppnå. Det har vel med hva man slår seg til ro med også, ikke bare hva man higer etter.

Edit: Dessuten; du lurer på hvorfor du ikke ser oss; vi sitter jo foran skjermen og glor, er jo ikke ute blant folk

Endret 6. mai 2007 av dront

[MsRP]

Jeg blir nok ikke oppfattet som lykkelig av f.eks. menneskene som ser meg på jobb, eller går forbi meg på gata. Jeg går ikke rundt med et stort smil bestandig...

Spør du familien min, kjæresten min og vennene mine ville de nok beskrevet meg som lykkelig. Sammen med dem så er jeg meg selv og stort sett i veldig godt humør.

Men uansett hva den ene eller den andre måtte tenke om meg, om de tror jeg er lykkelig eller miserabel, så er det jo ikke akkurat det som avgjør om jeg er lykkelig eller ei!! Lykke er en følelse, og mine følelser er det jeg som kjenner best...

Å være lykkelig er jo ikke det samme som å gå rundt og smile hele tida!!