Hva irriterer deg med foreldrene dine, etter du har blitt voksen?

[AnonymBruker]

At foreldrene mine egentlig aldri har brydd seg noe særlig. De kan selvfølgelig huske ting fra deres eget liv. Uansett om ting skjedde for over seksti år siden, eller om ting skjedde for seks dager siden. For eksempel den aller første gangen de fikk sin aller første fisk på fisketur. Eller når de gikk på barneskolen, og så videre. Uansett om hendelser skjedde for flere tiår siden, eller om ting skjedde for bare noen få dager eller uker siden. Så husker de alt mulig klokkeklart. 

Men hendelser i noen andre sine liv, husker de aldri. De gidder ikke en gang å huske når deres egne barn hadde bursdag. Moren min husket faktisk disse tingene, så lenge vi bodde hjemme og feiret bursdager der. Men ikke etter at vi ble voksne. Har det gått cirka tre uker etter at en av oss har bursdag, så har de fullstendig glemt at det var på den datoen at en av oss faktisk hadde bursdag. Forteller noen av oss om for eksempel ting vi har opplevd på arbeidsplassen. Så har de glemt disse tingene bare noen få timer eller dager etterpå.        

De ville jo selvfølgelig husket disse tingene, hvis de selv hadde opplevd disse tingene. Men så lenge det er noen andre som har gått gjennom en del hendelser, så bryr de seg  aldri. De husker bare ting som kan være viktige for dem selv. De bryr seg aldri en forbanna døyt dersom noen andre har problemer.    

Anonymkode: 8cf71...2ce

[AnonymBruker]

at moren min snakker med munnen full av mat! irriterende og flaut!

men kvier meg veldig for å si noe, fordi hun er av typen til å ta sånt veldig ille opp, bli såret og lei seg og "deprimert" (det går over på et par dager), hvor alt er dumt og hun er helt i kjellern. og jeg orker ikke å forholde meg til den reaksjonen oftere enn jeg må (det skjer jevnlig, gjerne pga. en eller annen bagatell, eller at hun har spist dårlig en dag)

Anonymkode: 61f8e...687

[Perle]

Lite. Har blitt mye mildere stemt og innser at verden ikke er sort/hvit og at ingen er perfekte og folk flest gjør så godt de kan under rådende omstendigheter. 
 

Som ung var jeg mye hardere, dømmende og bedrevitende. Man innser jo som forelder selv, at man bare er et menneske.

[AnonymBruker]

Min far har totalt mangel på manerer. Han raper, fiser, smatter, spiser med munnen åpen, snakker med mat i munnen og så videre. Jeg vet om 5-åringer som oppfører seg penere rundt middagsbordet.

Anonymkode: 0d520...6e7

[AnonymBruker]

Vil ikke si jeg irriterer meg, men de har vært lite involvert i våres liv mtp helse, økonomi, valg av skole/utdanning/karriere osv. Mye kunne vært annerledes om de engasjerte seg mer, for jeg ser selv jeg har tatt dårlige valg, og jeg slet såpass mye med med helsen (fyskisk, som påvirket meg psykisk) at det hadde vært stor hjelp om de tok mer tak i helsa mi. Men jeg skjønner jo også at det var en annen tid, de hadde over snittet med barn og det var ikke like mye informasjon tilgjengelig den gangen som nå. Jeg har f.eks kunnet google meg frem til mye selv nå og oppsøkt helsehjelp selv. Så irriterer meg ikke, men har valgt å være mer involvert i mine barns liv, og hjelpe dem med helse, tenke mer på sparing osv. 

Anonymkode: ad425...6f2

[AnonymBruker]

For meg er det heller motsatt 😅

Alt det jeg irriterte meg over som barn har jeg nå den største forståelse for 😂 Med andre ord, blitt skremmende lik selv 🤡

Anonymkode: ff273...bbf

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (12 minutter siden):

Min far har totalt mangel på manerer. Han raper, fiser, smatter, spiser med munnen åpen, snakker med mat i munnen og så videre. Jeg vet om 5-åringer som oppfører seg penere rundt middagsbordet.

Anonymkode: 0d520...6e7

Det samme med min far.

Anonymkode: d5329...154

[AnonymBruker]

Har nettopp kommet fram til at jeg må ha en lang pause fra min mor, selv om hun bor i nærheten. Hun har blitt en energityv og en negativ faktor, det har bygget seg opp lenge. Jeg orker ikke å ha det sånn lenger. 

1. Hun forskjellsbehandler mine søsken og meg grovt, hva gjelder hjelp, støtte, invitasjoner til turer osv. 
2. Hun kan ikke innrømme egne feil, skylder som regel alltid fra seg. Klarer heller ikke å snakke om alt som har vært ustabilt og dårlig i barndommen min, sånn at jeg kanskje kunne bli ferdig med den biten. Livredd for kritikk, går i forsvar med en gang. 
3. Hun klarer ikke å vise ordentlig omsorg for sin egen datter. Selv når jeg har vært helt i tårer, tenker hun mest på seg selv og evner ikke å trøste. 
4. Om jeg forteller henne om vondter eller plager (har et par kroniske sykdommer) så snur hun det med en gang over på seg selv. Begynner å fortelle om sine plager uten å stille oppfølgingsspørsmål til meg. Føles veldig lite omsorgsfullt. 
5. Bryter avtaler vi har gjort, gjør alltid det som er gjevest for henne.
6. Husker lite av min oppvekst og ting som har hendt i mitt liv, men derimot hver detalj av hva mine to yngre søsken har opplevd.
7. At hun ikke beskyttet oss barna i oppveksten og tok hensyn til oss. Alt handlet om mennene hun traff og hennes egen desperasjon etter å ha en mann ved sin side.
8. Klager mye over dårlig form og vondt over alt, men gjør stort sett kun dårlige valg når det gjelder helse, trening, omgivelser. 

Nå har hun skuffet meg grovt lenge, og jeg må kutte henne ut for en lang periode. Spiller ingen rolle at det er nærmeste familie, jeg orker ikke å ha henne nær meg når hun kun er kilde til frustrasjon og sårede følelser. 

Anonymkode: 8337b...af3

[AnonymBruker]

Vet ikke om jeg har skrevet her før. Men mor som ville vaske hos meg uansett hvor nyvasket det var. Far som ikke trodde jeg kunne klare de mest basale ting ("det er noe som heter selvangivelse som du må få noen til å fylle ut for deg", jada jeg fylte ut min egen i mange år før de kom ferdigutfylt). Men mest irriterende var det så klart når de tok opp gjeld som jeg ville arvet om jeg ikke hadde undersøkt nøye før jeg tok over arven. Tross alt bra jeg ikke var så dum som de trodde.

Anonymkode: 9c9bd...518

[AnonymBruker]

Moren min er fryktelig selvopptatt. Og veldig intens. Det er alltid hun som har det så fælt fordi alle andre er i mot henne. Hun vrir absolutt alt til den vinkelen. De flyttet nærbutikken hennes, fordi bygget skulle rives. Hun var sikker på at "dem" gjorde det fordi da ville det bli mer tungvint for henne å handle siden hun måtte krysse en vei med sykkelen. 

Hun kom uanmeldt på døra mi til alle mulige tider og forventet at vi slapp alt og underholdt henne i flere timer. Og med underholdt mente hun at vi skulle fortelle fra våre liv, i minste detalj, så hun kunne fortelle oss at tross alt hadde hun det mye verre. En dag sa jeg rett og slett at det ikke passet med besøk, fordi jeg var syk. Da fór hun opp og kjeftet på meg fordi at hun ikke hadde hørt noe om det. At jeg alltid holdt henne utenfor og at jeg burde tenke på hvordan det føles for henne som aldri blir inkludert i noen ting. Jeg har en kronisk sykdom, hun har hørt om den mange ganger i de snart 20 årene jeg har hatt den. Og jeg fortalte henne at jeg ikke kommer til å ringe henne med en rapport om dagsformen. Da begynte hun å hylgrine, skikkelig hulking med snørr og tårer overalt. For det var jo så vondt i "mammahjertet" hennes at datteren var syk. Så vondt at jeg aaaaaaldri kunne forestille meg hvor tøft dette var for henne. Og hvorfor viste jeg ikke henne mer omtanke i denne situasjonen? Hun mente helt oppriktig at det var verre for henne enn for meg at jeg var syk, og at jeg som var syk burde ha litt mer omsorg for henne.

Hun har arvet masse masse penger fra sine foreldre og fra min far. Og har kjøpt en svindyr leilighet, hytte, bil, båt osv. Det er jo hennes rett, men hun skjønner ikke økonomi. Hun tok opp lån for å kjøpe enda en hytte. Et lån hun ikke kunne betjene fordi hun var uføretrygdet. Hun fikk inn håndtverkere til å pusse opp en egentlig ganske ny og fin leilighet til sin smak. En smak som hun nok er ganske alene om. Vi snakker type spesialbestilt corianbenkeplater i en helt vill knallfarge. Og flere andre sånne ting. Og så kom regningene... Og etter å ha fått hjelp av familien til å få solgt igjen sitter hun igjen med det hun hadde før. Men hun har brukt 1,5 mill på gebyrer, oppussing, verditap (den hytta gikk jo for mindre enn hun ga pga de sinnsvake valgene) og meglerkostnad. Hun ser ikke noe galt i det hun gjorde. Vi måtte jo skjønne at det var en megler som hadde lurt henne og alt var hans skyld. Og hun syns vi er dumme og slemme som ikke tror at hun er helt uskyldig i rotet. Hun er typen til å ringe for å fortelle at hun har kjøpt kjøttdeig på tilbud. Men kjøp og finansiering av en mangemillioners hytte og bestilling av oppussing hadde hun ikke nevnt for noen før det til slutt var uungåelig. Samtidig klager hun på at barnebarnet sløser med penger på unødvendige ting, som å kjøre sånn sparkesykkel du leier til jobb om han mistet bussen.

Jeg kunne fortsatt en evighet...

Anonymkode: d9410...6ee

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (På 24.7.2022 den 12.37):

Vi har alle vårt, og gudene skal vite at mine egene barn kommer til å irritere seg over meg og faren deres sine vaner når de selv blir voksne! Men hva irriterer DEG med DINE foreldre? Kom gjerne med små og store skråblikk! 

 

Selv holder jeg på å eksplodere innvendig hver gang stor-familien skal samles i bursdager ol. Min mor er av typen som alltid skal stelle i stand alt mulig, men blir siiiinnsykt stresset i forkant! Løper rundt som et hodeløst høns og kommanderer folk rundt seg til å bære kaker og flytte på stoler 😂 Sist uke hadde vi en slik sammenkomst og jeg tilbød meg å komme litt tidligere for å hjelpe til. Angrer hver gang 🙈 Har vært sånn så lenge jeg kan huske, hun og faren min er sure og stresset og glefser etter hverandre i forkant. Men når gjestene kommer så smiler de og er liksom heeelt harmoniske og fornøyde. Som voksen må jeg si at dette er ett trekk som fascinerer meg jo mer jeg studerer det, og jeg lurer oppriktig på om jeg er adoptert noen ganger!!! 

Anonymkode: ffbfc...41e

At pappa har rett avhør hver gang vi møtes, men ikke faen om han husker en dritt til neste gang. Typ hva sjefen min heter. Irrelevante ting. 

Anonymkode: fabb5...1b4

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (På 24.7.2022 den 12.37):

Vi har alle vårt, og gudene skal vite at mine egene barn kommer til å irritere seg over meg og faren deres sine vaner når de selv blir voksne! Men hva irriterer DEG med DINE foreldre? Kom gjerne med små og store skråblikk! 

 

Selv holder jeg på å eksplodere innvendig hver gang stor-familien skal samles i bursdager ol. Min mor er av typen som alltid skal stelle i stand alt mulig, men blir siiiinnsykt stresset i forkant! Løper rundt som et hodeløst høns og kommanderer folk rundt seg til å bære kaker og flytte på stoler 😂 Sist uke hadde vi en slik sammenkomst og jeg tilbød meg å komme litt tidligere for å hjelpe til. Angrer hver gang 🙈 Har vært sånn så lenge jeg kan huske, hun og faren min er sure og stresset og glefser etter hverandre i forkant. Men når gjestene kommer så smiler de og er liksom heeelt harmoniske og fornøyde. Som voksen må jeg si at dette er ett trekk som fascinerer meg jo mer jeg studerer det, og jeg lurer oppriktig på om jeg er adoptert noen ganger!!! 

Anonymkode: ffbfc...41e

Kunne vært meg, men jeg er bare sånn. Perfeksjonist og flink pike er ikke lett å legge fra seg. Samtidig så elsker jeg dette stresset for så å se at folk koser seg. 

Anonymkode: 8cc8e...1ab

[AnonymBruker]

At de ikke tåler å få konstruktiv kritikk og nekter å godta det vi sier hadde vært bedre for alle oss søsken om de hadde innsett og hjulpet oss med som barn/unge… vennskapstrøbbel (både jeg og min bror ble mobbet, noe de ikke ønsker å godta var mobbing) og jeg, takket være min mann, er den eneste av 3 søsken som har fått orden på økonomien og kommet meg ut av lønnstrekk osv 

Anonymkode: 211a7...fbe

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (På 24.7.2022 den 12.37):

Vi har alle vårt, og gudene skal vite at mine egene barn kommer til å irritere seg over meg og faren deres sine vaner når de selv blir voksne! Men hva irriterer DEG med DINE foreldre? Kom gjerne med små og store skråblikk! 

 

Selv holder jeg på å eksplodere innvendig hver gang stor-familien skal samles i bursdager ol. Min mor er av typen som alltid skal stelle i stand alt mulig, men blir siiiinnsykt stresset i forkant! Løper rundt som et hodeløst høns og kommanderer folk rundt seg til å bære kaker og flytte på stoler 😂 Sist uke hadde vi en slik sammenkomst og jeg tilbød meg å komme litt tidligere for å hjelpe til. Angrer hver gang 🙈 Har vært sånn så lenge jeg kan huske, hun og faren min er sure og stresset og glefser etter hverandre i forkant. Men når gjestene kommer så smiler de og er liksom heeelt harmoniske og fornøyde. Som voksen må jeg si at dette er ett trekk som fascinerer meg jo mer jeg studerer det, og jeg lurer oppriktig på om jeg er adoptert noen ganger!!! 

Anonymkode: ffbfc...41e

Har håpløse foreldre så alt.

Anonymkode: 3b41d...76f

[bare innom en tur]

Ingenting. Absolutt ingenting.

[AnonymBruker]

At mamma er helt spesielt dårlig på å håndtere konflikter. Den minste uenighet, og hun blir gjennomsyret av bitterhet og later som om folk er luft. Det er mønsteret i hele slekta hennes, og bærer preg av «den snakker ikke med den», og «Per og Pål kan ikke inviteres samtidig». Jeg syns også begge mine foreldre har brukt lite energi på å forstå meg, vi er nesten som fremmede i dag, selv om vi treffes jevnt og trutt. De kjenner ikke «meg» slik vennene mine gjør, bare den overfladiske varianten. 

Anonymkode: 3461e...9c9

[Larissa 2]

Zoey skrev (På 24.7.2022 den 14.19):

Er vi søsken? Lærte du også flest banneord på julaften i timen før middag også var alt kjempekos i det sekundet alle satte seg til bordet, men fullstendig "akutten etter en bussulykke"-stemning like før? 🤣

Jeg hadde fine juler, altså. Men mammas evne til å stresse opp bagateller og ha en lunte så kort at den kunne måles i minus like før "store øyeblikk", sammenkomster eller hendelser var og ER helt utrolig. 

Elsker nå å erte veldig forsiktig når jeg er vertinnen på julaften. 

DU HAR IKKE DEKKA BORDET ENGANG?? 

Neh, maten et ikke klar på en time ennå. 

HAR DU IKKE VISPA KREM, LA MEG HJELPE

Gå å se Sølvguttene, mamma, ingen orker dessert med det samme uansett, jeg visper den etter gavene. 

ETTER GAVENE?!?? 

Jaaah...eller kanskje i morgen..?

(neste scene har mammaen min på sofaen pustende i papirpose med Sølvguttene i bakgrunnen og meg som småflirende dekker bordet. Som resultat av hennes panikk har jeg blitt rimelig iskald i alle stressende situasjoner, så noe godt kom ut av det, da). 

Fantastisk 👍😂😂😂

[AnonymBruker]

Jeg har flotte og omsorgsfulle foreldre. Det eneste som kan irritere meg er at mamma fortsatt behandler meg som et barn, og jeg har altså passert 40. Hun vil gjerne ha full kontroll på alt som skjer i livet mitt, og blir helt satt ut hvis jeg har glemt å fortelle at jeg skulle til tannlegen eller at den ene sønnen min spilte bortekamp i går. 
Hun mener det jo bare godt og jeg må ta meg sammen for å ikke bli irritert på henne stadig vekk. Men det kan bli litt mye ja. 

Anonymkode: 0cf28...4d3