Hva irriterer deg med foreldrene dine, etter du har blitt voksen?

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (På 24.7.2022 den 15.36):

Ganske utilgjengelig, når det kom til følelser. Det viste man sjeldent. Snakke om ting i ungdommen, det var bare å glemme. Litt sånn bakteppe av skam, men vanskelig å forklare.

Samme her. Klemming, det å få høre at noen er stolt av meg eller glad i meg var totalt ukjent for meg. Når jeg ble voksen var dette ting som ble veldig viktig for meg. 

De ble aldri med på klasseturer eller opptredener på skolen.

Er vi på besøk hos mine foreldre er det som at tiden har stått stille. De klemmer ikke, kun hvis barnebarna tar initiativ. Ikke overraskende trives barna mine mye mer hos det andre besteforeldreparet. 

De liker seg best hjemme hos seg selv så er ikke ofte de takker ja når de blir bedt hit. 

Min mor er bitter for at vi har lite kontakt. Kan ikke si jeg har dårlig samvittighet for det. 

 

Anonymkode: 26aa5...5ce

[AnonymBruker]

Jeg tenker ofte på barndommen min etter at jeg blir mor selv. Har nå 2 små barn som begge er under 5 år, (siste var uplanlagt så der er det bare 2 års alderforskjell)

Det som irriterer meg med mamma er alkoholproblemet hennes. At vi måtte se henne dritfulle og ut av stand til å ta vare på seg selv, lå dritfull på gulvet og hadde tissa på seg selv. Vi bönnfalt henne om å ikke reise, hun kunne reise og väre borte i 2-3 dager uten at vi visste hvor hun var. Vi fölte oss så utrygge. Og det ble mye krangling mellom foreldrene mine, men også jeg var sint på mamma mye pga dette. Utryggheten når mamma var borte men plutselig kunne komme hjem drita full midt på natten og dette ned trappene osv, jeg fölte nesten en lettelse av at hun ikke kom hjem, for det var skummelt og ubehaglig å höre henne komme hjem så full midt på natten.

Pappa drakk også, hver kveld.. men ikke i like store mengder, men han ble TOTALT annerledes når han drakk - noe jeg synes var veldig ubehagelig, så jeg ville ikke snakke stort med han når han hadde drukket. Når han var edru var han totalt fravärende, han lå bare på sofaen på pcen eller ipad, og snakket lite/ingenting med oss andre. Når han drakk så kunne han snakke mye til oss, men dette var så langt ifra sånn som han var som edru. 
 

Irriterer meg også at de ofte hadde höylytt sex, selv om vi barn var hjemme. Dette gjorde de både hjemme, på hytter, ferier.. ja overalt. Jeg måtte ofte sove med fingrene i örene, og når jeg våknet fölte jeg at jeg hadde gnagsår i örene av å holdt de der så lenge. De kunne ha höylytt sex på morning eller på kveld, oftest på kvelden. Skjönner ikke hva de tenkte, brydde de seg ikke? eller trodde de seriöst at vi ikke hörte det! mamma stönnet jo så höyt, og soverommet lå vegg i vegg med både mitt og mine sösken.

Anonymkode: b5cb6...77e

[AnonymBruker]

Min mamma tror verden dreier seg om henne. Hun mener at alle må vente på henne,og alle må stoppe for henne, alle må ta hensyn til henne. Men når det er andre veien,har hun ekstremt liten tålmodighet,og kommenterer gjerne høylytt om noe tar lang tid og hun må vente feks. Klager på mye og jeg blir så flau av å være med henne feks på restaurant.

Anonymkode: dc04e...a25

[AnonymBruker]

At pappa ikke har vært til å stole på hele livet, stilte aldri opp eller stod for det han sa! og burde i prinsipp aldri fått barn

At mamma var den mest utstabile forelderen man kan tenke seg, måtte alltid tilpasse oss hennes humør. Svært kritisk var hun også og ved flere anledninger fysisk voldelig 

Anonymkode: 50e3a...e79

[AnonymBruker]

Har egentlig lite å være ordentlig irritert på, hadde en god oppvekst, men kan bli irritert når de klager fryktelig på alt her i verden (været, lite søvn, forskjellige vondter) om mine barn skulle finne på å klage på noe, så hauser de det opp for så å si at bestemor eller bestefar har det verre. Kan merke på mine barn at de blir påvirket av dette i flere dager etter vi har besøkt foreldrene mine, men det er mest morsomt. 

Dette er jo likevel peanøtter i forhold til flere andres innlegg .

Anonymkode: 3d3cc...e51

[AnonymBruker]

-Kan ikke lage noe hjemmelaget mat, ikke en gang tomatsuppe, stekt fisk eller potetmos, for det er så vanskelig og umulig å finne råvarer. Alt må være Toro (vet Toro er kjempegodtnok men "mexicansk gryte"  hele forbanna tiden, inkl. søndagsmiddager stønn)

-Snakker ikke om følelser. Aldri. Kan ikke si at jeg sliter, for det er bare å ta seg sammen og slutte å syte. Psykiske vansker finnes ikke.

-Det er noe galt med alle andre mennesker i verden, men ikke med min mor

-Det er ikke lov å skille seg ut på noe som helst vis. 

-Rasistiske holdninger.

 

Anonymkode: 9cf3e...106

[AnonymBruker]

Og så irriterer det meg at de ikke har gått fra hverandre for mange år siden. Når jeg kommer på besøk, så sitter ene på hobbyrommet og andre sitter på kjøkkenet, og så må jeg gå imellom og overbringe beskjeder. De snakker ikke sammen. Ene kan ringe meg og si at nå må jeg si noe viktig til den andre, ting som har med bilen eller hunden å gjøre feks.

Var sånn når jeg bodde hjemme også, og ingen sa noe ved middagsbordet. "Det dummeste jeg vet er folk som snakker med mat i munnen". Jeg har prøvd å si at det går an å ha en samtale gående rundt middagsbordet uten å snakke med mat i munnen, men det er som å snakke for døve ører.

Toroen skal inntas i taushet, og i løpet av ti minutter. 

Jeg har noe problemer med å spise lunsj med andre, fordi jeg sa må snakke og tygge samtidig og jeg har mistanke om at det skyldes måltidsvanene fra oppveksten. Jeg synes det er hyggelig å sitte sammen med andre, men foretrekker klart å spise ferdig først, ellers blir det plundrete og jeg har nettopp tatt en bit når jeg får et spm så jeg blir stresset og setter mat fast i halsen. osv. Klarer ikke "time" det riktig. 

Anonymkode: 9cf3e...106

[AnonymBruker]

Røyking. Der lukter drit inne hos dem, nå er det mamma som røyker da, stakkars pappa som bor i det, mamma nekter å slutte, og mener det ikke lukter når hun røyker ved kjøkkenvifta. Når vi har vært der må vi henge ut jakker, dusje og vaske klær, for vi stinker røyk. Jeg tuller ikke, det er skikkelig ille. Man gleder seg ikke til å besøke dem.

Anonymkode: 09926...cde

[cafflatte]

AnonymBruker skrev (21 timer siden):

Jeg tenker ofte på barndommen min etter at jeg blir mor selv. Har nå 2 små barn som begge er under 5 år, (siste var uplanlagt så der er det bare 2 års alderforskjell)

Det som irriterer meg med mamma er alkoholproblemet hennes. At vi måtte se henne dritfulle og ut av stand til å ta vare på seg selv, lå dritfull på gulvet og hadde tissa på seg selv. Vi bönnfalt henne om å ikke reise, hun kunne reise og väre borte i 2-3 dager uten at vi visste hvor hun var. Vi fölte oss så utrygge. Og det ble mye krangling mellom foreldrene mine, men også jeg var sint på mamma mye pga dette. Utryggheten når mamma var borte men plutselig kunne komme hjem drita full midt på natten og dette ned trappene osv, jeg fölte nesten en lettelse av at hun ikke kom hjem, for det var skummelt og ubehaglig å höre henne komme hjem så full midt på natten.

Pappa drakk også, hver kveld.. men ikke i like store mengder, men han ble TOTALT annerledes når han drakk - noe jeg synes var veldig ubehagelig, så jeg ville ikke snakke stort med han når han hadde drukket. Når han var edru var han totalt fravärende, han lå bare på sofaen på pcen eller ipad, og snakket lite/ingenting med oss andre. Når han drakk så kunne han snakke mye til oss, men dette var så langt ifra sånn som han var som edru. 
 

Irriterer meg også at de ofte hadde höylytt sex, selv om vi barn var hjemme. Dette gjorde de både hjemme, på hytter, ferier.. ja overalt. Jeg måtte ofte sove med fingrene i örene, og når jeg våknet fölte jeg at jeg hadde gnagsår i örene av å holdt de der så lenge. De kunne ha höylytt sex på morning eller på kveld, oftest på kvelden. Skjönner ikke hva de tenkte, brydde de seg ikke? eller trodde de seriöst at vi ikke hörte det! mamma stönnet jo så höyt, og soverommet lå vegg i vegg med både mitt og mine sösken.

Anonymkode: b5cb6...77e

Har du kontakt med dem i dag?

[AnonymBruker]

At for min mor kommer min søster og hennes barn alltid først, at de alltid tilbringer mest tid sammen og at de får mye mer hjelp og støtte. 
Jeg vet at min mor er like glad i meg/oss, og at hun har bedre kjemi med oss enn med min søster og barna, så kanskje det er overkompensering? Min søster er litt vanskelig å omgås, og ser ikke selv all hjelpen hun har fått, og kan påstå at hun har måtte klare seg helt selv og har nesten ikke hatt noe hjelpe, men hun har til og med nesten ikke hatt syke barn-dager fordi min mor har stilt opp så mye. Min søster krever også mye av min gamle mor og spør mye om hjelp, og har alltid gjort det, men hun begynner å bli gammel, så jeg spør nesten aldri lenger om hjelp heller. Jeg er redd for at vi ikke har så mye tid igjen sammen med mor, så det er trist at søster med barn tar opp så mye tid, og det nesten aldri er tid til oss. 

Anonymkode: 2d949...c3f

[AnonymBruker]

Min mor.

Passiv aggressiv. Kan virke blid og fornøyd når hun er på besøk. Så når hun er reist får man en laaaaaaaang sms om ting hun ikke syntes er greit, ting ungene gjorde og sa som hun ikke syntes noe om osv........

Skylder på oss barna for at livet hennes har vært dritt. Forteller andre hvor mye penger hun har brukt på oss og hvor slitsomme vi var. Vel, jeg har ikke fått noe drahjelp i det hele tatt etter jeg flyttet hjemmefra som 18 åring. Og hun brukte minimalt med penger på oss. Ikke så gøy å arve alt tøy fra søsken og søskenbarn når alle andre i venninnegjengen fikk flunket nytt moteriktig tøy. Fikk aldri dra på ferie, måtte droppe å dra på ting fordi mamma ikke hadde penger. Så blir ordentlig provosert av å høre på henne når hun syter om hvor mye vi har frarøvet henne.

Eier ikke sosial intelligens og tar ikke ironi. Hun tror folk er skikkelig slem mot henne når de faktisk vare prøvde å være morsomme. Har selv sett det flere ganger. Noen drar en morsomhet og alle ler unntatt min mor som trekker seg unna og blir sur på vedkommende. Ja er nok en diagnose eller to hos min mor...

Anonymkode: 2604c...479

[Million]

Faren min er i åttiårene og ganske klar i hodet, ikke merket noe særlig til alderen mtp på hodet, bortsett fra at han kan glemme en og annen ting jeg ville trodd man faktisk husket. Men sånn er det vel med alle. Man kan glemme ting pga stress og dårlig søvn i perioder osv. Vet ikke hva som irriterer meg med han. Men kan kanskje bli litt "oppgitt" om jeg kan si det sånn, når han for tiende gang skal fortelle samme historien om et eller annet fra sine yngre dager om igjen. Vet ikke hvor mange ganger jeg har hørt mange av de, men det er ikke få. Nå har jeg begynt å bli mer bestemt i tonen når jeg svarer "ja, det har du fortalt om før, da du gjorde det og det, du trenger ikke si det på nytt". For hvis jeg ikke sier bestemt i fra, lirer han av seg hele greia på nytt, og det er såååå irriterende å sitte og høre på at han diskuterer med seg selv om det var en onsdag eller tirsdag det skjedde den gangen i 1983....

Ellers irriterer han meg ikke, han er en grei og snill mann

 

Orker ikke gå inn på alle grunnene til at jeg ikke har kontakt med moren min, men det er et valg jeg tok for snart tjue år siden, det å ikke ha med henne å gjøre mer. Ikke noen sympatisk person.

 

Endret onsdag kl. 15:45 av Million

[AnonymBruker]

Min mor var så veldig ondskapsfull når hun levde. Hun var veldig egosentrisk og tenkte kun på seg seg selv og hvordan andre (ikke oss barna) tenkte om henne. Hun kunne ønske vekk masse penger på andre mennesker, men kunne ikke spandere på 17-åringen sin en togbillett hjem en helg. Hun lekte aldri med oss og fulgte ikke opp fritidsaktiviteter når vi endelig fikk lov til å begynne på det. 

Min stefar irriterer meg ikke og har i grunn aldri gjort det (annet enn når jeg var ungdom og jobben hans var å irritere meg). Han lekte ikke per se, men han la til rette for lek, som å bygge snøborg. 

Min biologiske far hadde jeg ikke kontakt med før jeg var i midten av tenårene, så lite å irritere seg over. I voksen alder er han mest stille og sier ikke så mye. Min stemor er et nydelig vesen, men hun har nok to sider, jeg må passe meg for hva jeg sier, har jeg skjønt. 

Anonymkode: bfa2e...602

[AnonymBruker]

Min mor klager over hvor dårlig råd hun har,men egentlig har hun mer enn nok. Hun har gjeldfri leilighet,gjeldfri bil og en grei pensjon. Jeg vet hun har penger i banken,men hun skal liksom alltid gjøre et poeng ut av hvor synd det er på henne som har så dårlig råd. Om hun en sjelden gang er på kafé kan hun til nød unne seg et rundstykke,med vann til,for drikke er så dyrt. Og å reise på ferie er uaktuelt ,for det er for dyrt. Klær kan hun ikke kjøpe,men vil gjerne arve av meg eller søsteren min hvis det er noe vi ikke bruker lenger. Hun står til og med opp om natta for å sette på vaskemaskinen når det er billig strøm.. 

Anonymkode: dc04e...a25

[AnonymBruker]

Det er lite. Må være at hun alltid skal ha tv på og full styrke . Da hørsel må ha blitt svakere og at hun er altfor mye på Facebook 😅

Anonymkode: 6af1a...56b

[AnonymBruker]

At de oppfører seg som de er veldig gamle, noe de har gjort i flere år nå, enda det ikke er noe galt med de. 
At de, med så mye fritid, ikke driver med noen ting og at de har det så travelt når de er på besøk. Og at den ene drikker for mye. Gjort i alle år. 

Anonymkode: 3e02d...907

[AnonymBruker]

1.Irriterer meg hvor konservativ mamma er. 2. Hun kan ikke høre på meg snakke ut om problemene mine uten å avbryte meg å rådgi masse crappy-drittråd som ikke hører hjemme noen plass 3. hun har egne regler for mine barn når jeg ikke er tilstede 4. alltid vært mer investert i stefaren min enn i meg, vært sånn siden barndommen.

Anonymkode: 23027...7b5

[Fant80]

1.De drikker som om de var tenåringer

2.De er SYRLIGE rasister

3.De sier aldri ting som det er. Det kan gå lang tid før noe blir sagt,så plutselig eksploderer de.

4.Selvsagt stemmer de begge FrP. (Men det kan jeg tilgi de for)

[AnonymBruker]

Det er egentlig ingenting som irriterer meg med dem. Jeg blir heller mer og mer nervøs rundt dem, og holder helst avstand. Eksplosivt sinne og urimelig oppførsel er ikke irriterende, men skremmende og fortvilende. 

De har bestandig vært slik, men det er blitt verre. Eventuelt verre å fortsette med å tåle, etter å ha tålt i for mange år. 

Anonymkode: 8d3c1...cfe

[AnonymBruker]

Ingenting irriterer meg. Jeg hadde en enorm respekt for dem, og det har jeg vel enda. Men de er jo blitt mye mykere med alderen. De er fornuftige folk med respekt for mine grenser, og jeg ville aldri drømme om å trø over deres. Så kanskje syntes jeg de var noe strenge, min far..og min mor noe kald. Men jeg føler vel ikke det lenger. Min mor er vel et av de fornuftigste menneskene jeg kjenner...og min far en bauta som har en stor varme, og de har en intelligent humor.. Som besteforeldre har de vært flotte.

Så ja...irritasjon har jeg faktisk aldri kjent på. Mye annet..men ikke det.

Anonymkode: c112d...e23