Hva irriterer deg med foreldrene dine, etter du har blitt voksen?

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (På 24.7.2022 den 15.36):

Ganske utilgjengelig, når det kom til følelser. Det viste man sjeldent. Snakke om ting i ungdommen, det var bare å glemme. Litt sånn bakteppe av skam, men vanskelig å forklare.

Samme her. Klemming, det å få høre at noen er stolt av meg eller glad i meg var totalt ukjent for meg. Når jeg ble voksen var dette ting som ble veldig viktig for meg. 

De ble aldri med på klasseturer eller opptredener på skolen.

Er vi på besøk hos mine foreldre er det som at tiden har stått stille. De klemmer ikke, kun hvis barnebarna tar initiativ. Ikke overraskende trives barna mine mye mer hos det andre besteforeldreparet. 

De liker seg best hjemme hos seg selv så er ikke ofte de takker ja når de blir bedt hit. 

Min mor er bitter for at vi har lite kontakt. Kan ikke si jeg har dårlig samvittighet for det. 

 

Anonymkode: 26aa5...5ce

[AnonymBruker]

Jeg tenker ofte på barndommen min etter at jeg blir mor selv. Har nå 2 små barn som begge er under 5 år, (siste var uplanlagt så der er det bare 2 års alderforskjell)

Det som irriterer meg med mamma er alkoholproblemet hennes. At vi måtte se henne dritfulle og ut av stand til å ta vare på seg selv, lå dritfull på gulvet og hadde tissa på seg selv. Vi bönnfalt henne om å ikke reise, hun kunne reise og väre borte i 2-3 dager uten at vi visste hvor hun var. Vi fölte oss så utrygge. Og det ble mye krangling mellom foreldrene mine, men også jeg var sint på mamma mye pga dette. Utryggheten når mamma var borte men plutselig kunne komme hjem drita full midt på natten og dette ned trappene osv, jeg fölte nesten en lettelse av at hun ikke kom hjem, for det var skummelt og ubehaglig å höre henne komme hjem så full midt på natten.

Pappa drakk også, hver kveld.. men ikke i like store mengder, men han ble TOTALT annerledes når han drakk - noe jeg synes var veldig ubehagelig, så jeg ville ikke snakke stort med han når han hadde drukket. Når han var edru var han totalt fravärende, han lå bare på sofaen på pcen eller ipad, og snakket lite/ingenting med oss andre. Når han drakk så kunne han snakke mye til oss, men dette var så langt ifra sånn som han var som edru. 
 

Irriterer meg også at de ofte hadde höylytt sex, selv om vi barn var hjemme. Dette gjorde de både hjemme, på hytter, ferier.. ja overalt. Jeg måtte ofte sove med fingrene i örene, og når jeg våknet fölte jeg at jeg hadde gnagsår i örene av å holdt de der så lenge. De kunne ha höylytt sex på morning eller på kveld, oftest på kvelden. Skjönner ikke hva de tenkte, brydde de seg ikke? eller trodde de seriöst at vi ikke hörte det! mamma stönnet jo så höyt, og soverommet lå vegg i vegg med både mitt og mine sösken.

Anonymkode: b5cb6...77e

[AnonymBruker]

Min mamma tror verden dreier seg om henne. Hun mener at alle må vente på henne,og alle må stoppe for henne, alle må ta hensyn til henne. Men når det er andre veien,har hun ekstremt liten tålmodighet,og kommenterer gjerne høylytt om noe tar lang tid og hun må vente feks. Klager på mye og jeg blir så flau av å være med henne feks på restaurant.

Anonymkode: dc04e...a25

[AnonymBruker]

At pappa ikke har vært til å stole på hele livet, stilte aldri opp eller stod for det han sa! og burde i prinsipp aldri fått barn

At mamma var den mest utstabile forelderen man kan tenke seg, måtte alltid tilpasse oss hennes humør. Svært kritisk var hun også og ved flere anledninger fysisk voldelig 

Anonymkode: 50e3a...e79

[AnonymBruker]

Har egentlig lite å være ordentlig irritert på, hadde en god oppvekst, men kan bli irritert når de klager fryktelig på alt her i verden (været, lite søvn, forskjellige vondter) om mine barn skulle finne på å klage på noe, så hauser de det opp for så å si at bestemor eller bestefar har det verre. Kan merke på mine barn at de blir påvirket av dette i flere dager etter vi har besøkt foreldrene mine, men det er mest morsomt. 

Dette er jo likevel peanøtter i forhold til flere andres innlegg .

Anonymkode: 3d3cc...e51

[AnonymBruker]

-Kan ikke lage noe hjemmelaget mat, ikke en gang tomatsuppe, stekt fisk eller potetmos, for det er så vanskelig og umulig å finne råvarer. Alt må være Toro (vet Toro er kjempegodtnok men "mexicansk gryte"  hele forbanna tiden, inkl. søndagsmiddager stønn)

-Snakker ikke om følelser. Aldri. Kan ikke si at jeg sliter, for det er bare å ta seg sammen og slutte å syte. Psykiske vansker finnes ikke.

-Det er noe galt med alle andre mennesker i verden, men ikke med min mor

-Det er ikke lov å skille seg ut på noe som helst vis. 

-Rasistiske holdninger.

 

Anonymkode: 9cf3e...106

[AnonymBruker]

Og så irriterer det meg at de ikke har gått fra hverandre for mange år siden. Når jeg kommer på besøk, så sitter ene på hobbyrommet og andre sitter på kjøkkenet, og så må jeg gå imellom og overbringe beskjeder. De snakker ikke sammen. Ene kan ringe meg og si at nå må jeg si noe viktig til den andre, ting som har med bilen eller hunden å gjøre feks.

Var sånn når jeg bodde hjemme også, og ingen sa noe ved middagsbordet. "Det dummeste jeg vet er folk som snakker med mat i munnen". Jeg har prøvd å si at det går an å ha en samtale gående rundt middagsbordet uten å snakke med mat i munnen, men det er som å snakke for døve ører.

Toroen skal inntas i taushet, og i løpet av ti minutter. 

Jeg har noe problemer med å spise lunsj med andre, fordi jeg sa må snakke og tygge samtidig og jeg har mistanke om at det skyldes måltidsvanene fra oppveksten. Jeg synes det er hyggelig å sitte sammen med andre, men foretrekker klart å spise ferdig først, ellers blir det plundrete og jeg har nettopp tatt en bit når jeg får et spm så jeg blir stresset og setter mat fast i halsen. osv. Klarer ikke "time" det riktig. 

Anonymkode: 9cf3e...106

[AnonymBruker]

Røyking. Der lukter drit inne hos dem, nå er det mamma som røyker da, stakkars pappa som bor i det, mamma nekter å slutte, og mener det ikke lukter når hun røyker ved kjøkkenvifta. Når vi har vært der må vi henge ut jakker, dusje og vaske klær, for vi stinker røyk. Jeg tuller ikke, det er skikkelig ille. Man gleder seg ikke til å besøke dem.

Anonymkode: 09926...cde

[cafflatte]

AnonymBruker skrev (21 timer siden):

Jeg tenker ofte på barndommen min etter at jeg blir mor selv. Har nå 2 små barn som begge er under 5 år, (siste var uplanlagt så der er det bare 2 års alderforskjell)

Det som irriterer meg med mamma er alkoholproblemet hennes. At vi måtte se henne dritfulle og ut av stand til å ta vare på seg selv, lå dritfull på gulvet og hadde tissa på seg selv. Vi bönnfalt henne om å ikke reise, hun kunne reise og väre borte i 2-3 dager uten at vi visste hvor hun var. Vi fölte oss så utrygge. Og det ble mye krangling mellom foreldrene mine, men også jeg var sint på mamma mye pga dette. Utryggheten når mamma var borte men plutselig kunne komme hjem drita full midt på natten og dette ned trappene osv, jeg fölte nesten en lettelse av at hun ikke kom hjem, for det var skummelt og ubehaglig å höre henne komme hjem så full midt på natten.

Pappa drakk også, hver kveld.. men ikke i like store mengder, men han ble TOTALT annerledes når han drakk - noe jeg synes var veldig ubehagelig, så jeg ville ikke snakke stort med han når han hadde drukket. Når han var edru var han totalt fravärende, han lå bare på sofaen på pcen eller ipad, og snakket lite/ingenting med oss andre. Når han drakk så kunne han snakke mye til oss, men dette var så langt ifra sånn som han var som edru. 
 

Irriterer meg også at de ofte hadde höylytt sex, selv om vi barn var hjemme. Dette gjorde de både hjemme, på hytter, ferier.. ja overalt. Jeg måtte ofte sove med fingrene i örene, og når jeg våknet fölte jeg at jeg hadde gnagsår i örene av å holdt de der så lenge. De kunne ha höylytt sex på morning eller på kveld, oftest på kvelden. Skjönner ikke hva de tenkte, brydde de seg ikke? eller trodde de seriöst at vi ikke hörte det! mamma stönnet jo så höyt, og soverommet lå vegg i vegg med både mitt og mine sösken.

Anonymkode: b5cb6...77e

Har du kontakt med dem i dag?

[AnonymBruker]

At for min mor kommer min søster og hennes barn alltid først, at de alltid tilbringer mest tid sammen og at de får mye mer hjelp og støtte. 
Jeg vet at min mor er like glad i meg/oss, og at hun har bedre kjemi med oss enn med min søster og barna, så kanskje det er overkompensering? Min søster er litt vanskelig å omgås, og ser ikke selv all hjelpen hun har fått, og kan påstå at hun har måtte klare seg helt selv og har nesten ikke hatt noe hjelpe, men hun har til og med nesten ikke hatt syke barn-dager fordi min mor har stilt opp så mye. Min søster krever også mye av min gamle mor og spør mye om hjelp, og har alltid gjort det, men hun begynner å bli gammel, så jeg spør nesten aldri lenger om hjelp heller. Jeg er redd for at vi ikke har så mye tid igjen sammen med mor, så det er trist at søster med barn tar opp så mye tid, og det nesten aldri er tid til oss. 

Anonymkode: 2d949...c3f