Hva irriterer deg med foreldrene dine, etter du har blitt voksen?

[AnonymBruker]

Jeg har oppdaget at jeg irriterte meg mye mer over foreldrene mine da jeg var yngre. Da var det mye som irriterte meg. Nå når de nærmer seg 80-årene, så er det svært lite, om noe som irriterer meg. Det handler nok om at jeg vet at jeg «snart» kommer til å miste de.

Anonymkode: 9c988...c5a

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (På 25.7.2022 den 19.07):

Det er de som er nærmest som ofte irriterer en mest til tider, det er likevel dem man elsker høyest. 

Du må være en helgen som aldri har irritert deg over foreldrene dine. 

De fleste innleggene er jo helt harmløse ting som irriterer, det blir å dra det langt at "man kan angre når de går bort". 

Anonymkode: e921b...0ed

Jeg har aldri gjort annet enn å beundre mine foreldre. De har gitt meg verdens beste barndom og alltid vært der for meg. Så jeg står for alt jeg skrev. Er ikke jeg som helgen. 

Anonymkode: 37c9b...4bf

[AnonymBruker]

samme som når jeg var yngre: at dem aldri bryr seg om at folk ønsker å sove, samtidig som de selv sitter opp til ett eller to om natten for å glo på TV på veldig høy lyd. De gidder aldri å faktisk lukke døren, når dem sitter på dass. Temmelig pinlig å ta med folk man kjenner fra skolen hjem, og så risikerer man at dem ser foreldrene som sitter på potta. Men nå er det mest ekkelt, i stedet for pinlig. 

Anonymkode: ee7b2...b3e

[AnonymBruker]

Er mange år siden jeg "irriterte meg", i de siste mange har jeg heller kjent på frykt og redsel. Og nå skal de aldri få gjøre meg redd igjen.

Anonymkode: 0673f...f3b

[Heydayotheinterweb]

Ingenting. De daua når jeg var 26.
Begge to. Samtidig. 
Nei, jeg drepte dem ikke.

Hva plagde meg som semi-voksen?
At de var ekstremt gjennomsnittlige og forutsigbare.

[AnonymBruker]

At de (hverfall mamma) fortsatt skal diktere livet mitt i en alder av 28 år (planlegge bryllupsfesten/generelt hele bryllupet mitt, kommentere barneoppdragelse mm.), samt at de (mamma og pappa) snakker mye om slanking og overfladiske ting, kan kommentere at folk på tv er feite/stygge, f.eks…. Har bedt dem la være å bruke sånne ord foran barna mine men det varer jo max en uke så er de igang igjen…

Anonymkode: e762b...223

[AnonymBruker]

At mamma bare snakker om seg selv og sine ting. Vil gjerne møte barna, men overser dem jo og snakker om seg og sitt med oss voksne istedet. 

At hun ikke bryr seg om natur og ville dyr. Hunden hennes må få gå løs i båndtvang, og hun bruker round up i hagen og rottegift på hytta. 

At hun ikke er der når man trenger det.

Svigers vil hjelpe oss så mye de kan, og har bidratt litt til både hus og bilkjøp. Der er mamma helt motsatt. Hvis jeg bestiller mat eller biletter til noe, så "glemmer" hun å betale tilbake. (Hun har ikke dårlig økonomi.) 

At hun ikke kan si unnskyld. 

Anonymkode: 0cabd...6d3

[AnonymBruker]

Ingenting siden de begge to er døde. 

Anonymkode: fd5f8...a16

[AnonymBruker]

Pappa er en alkoholisert egoist som valgte seg selv og sin egen lykke foran sine barn ved enhver anledning. Nå er han gammel, alene og syk og sitter der og bader i selvmedlidenhet og er fortvilet over at han er så ensom. Cry me a fucking river. 
 

Min mor er en sann nevrotiker av natur, men jeg synes faktisk hun er blitt bedre med årene nå som vi barna er voksne. Det kan fortsatt boble over dersom det skjer noe spesielt, i krevende tider for meg er hun typisk mer opprørt enn jeg selv f.eks. Men det kommer fra kjærlighet og jeg klandrer henne ikke for det selv om hun stresser meg opp noe jævlig til tider. Hun har også en svak tendens til å prioritere min søster som i motsetning til meg har barn, men i det store og hele ikke noen big deal. Det verste og egentlig eneste jeg virkelig misliker ved henne er hennes totale mangel på respekt når det kommer til å kommentere utseendet mitt. Gått ned et par kilo? «Oi så flott!» Begynt på en ny medisin og dessverre gått opp noen kilo? «Nei den kjolen kan du da ikke bruke, du ser gravid ut!» Dette startet allerede da jeg var barn, og selvbildet er dessverre deretter. Jeg har bulimi, noe jeg bare lengter etter å slenge i trynet på henne en vakker dag. Håper den vil svi greit.

Anonymkode: e0c9d...cda

[AnonymBruker]

Ingenting som irriterer meg. Det var det kanskje før, men etter at pappa nå før fylte 60 fikk påvist en alvorlig, og muligens dødelig sykdom så klarer jeg ikke irritere meg over dem. 

Jeg er voksen, har et godt liv med min egen familie og står stødig på egne ben, men jeg klarer ikke å se for meg livet uten pappaen og mammaen min. 

Anonymkode: 974f6...bdd

[AnonymBruker]

Mye, veldig mye.  
Det som irriterer/plager meg er at de OVERHODET IKKE klarer å se hvor dårlig oppvekst vi hadde.  Fysisk, psykisk, matriell vold. Far var voldelig og ustabil mot oss barna, mor forsvarte oss aldri, bare roping og klaging siden vi ikke oppførte oss, sto og ropte dette mens vi fikk bank!  Da syntes hun alltid synd på SEG SELV! fordi det var så mye spetakkel..  sto bare å så på mens vi ble rundjult og sleng rundtomkring og innelåst i kottet. At hun ikke forhindret dette er verre enn slagene. 
De forsvarer volden enda, den dag i dag, 20-30 år etterpå, fordi vi var så vanskelig. (…ehhh, ja, barn blir vanskelige når de blir utsatt for psykisk og fysisk vold siden de var små) Kunne skrevet flere sider om min oppvekst, vi hadde det tøft.
Og nå klager de over at vi ikke er der hver uke.
Mine søsken har overtatt arven, søsteren min er sammen med ett svin, mine brødre mishandler sine damer. Jeg har en (snill) samboer og vil ikke ha barn.

 

Anonymkode: c0697...21a

[AnonymBruker]

Det irriterer meg hvor lite de tar vare på egen helse. Pappa har diabetes, er hjertesyk og hatt hjerneslag. Men nekter å spise grønnsaker. Trykker i seg snop og dritt foran tven fordi «livet er så kort at han må få kose seg». Han har levd slik i 30-40 år. Ikke rart han blir syk og ikke blir bedre. 

Anonymkode: d1857...aee

[AnonymBruker]

Det er veldig irriterende at begge mine foreldre er døde. 

Anonymkode: e0ca1...bdf

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (7 minutter siden):

Det irriterer meg hvor lite de tar vare på egen helse. Pappa har diabetes, er hjertesyk og hatt hjerneslag. Men nekter å spise grønnsaker. Trykker i seg snop og dritt foran tven fordi «livet er så kort at han må få kose seg». Han har levd slik i 30-40 år. Ikke rart han blir syk og ikke blir bedre. 

Anonymkode: d1857...aee

Da har han rukket å kose seg i 30-40 år, da 

Anonymkode: ebae1...ede

[AnonymBruker]

At hun alltid bruker seg selv som "mal" f.eks:

"jeg klarte 4 barn, så du har ikke noe å være sliten for med dine 2"

Uansett hvilke helseplager jeg har så har hun hatt det og da har jeg ikke grunn til å klage ifølge henne.

 

Anonymkode: bc62b...3dc

[Pinner]

At de må mene noe om det jeg gjør. Hele tiden. Og de er gjerne være uenig med meg på områder som jeg ikke begriper at det er mulig å være uenig i; fordi det er umulig å gjennomføre det på den måten som de ønsker, eller at det de mener er urettferdig ovenfor noen… etc 

Det irriterer meg..🥳

[AnonymBruker]

Moren min: ble aldri spurt hvordan dagen min var, sa aldri at hun var glad i meg/elsket meg. Det var alltid rotete hos oss, og jeg fikk veldig sjeldent ha besøk. Moren min er veldig opptatt av andres feil og mangler, kan legge ut i det vide og brede om bagateller en nabo har gjort. Kommer aldri på besøk hit, vi må alltid komme til henne - og invitere oss selv. 
 

Faren min: er - og har alltid vært en bedre viter hva gjelder ALT. Han kan skissere senarioer som er urealistiske, og blir furten dersom man sier imot. 
 

Prøver så godt jeg kan å bli så ulik dem begge som overhode mulig. Så krysser jeg fingrene for at mine barn gjør en enda bedre jobb som foreldre, hvor de retter opp mine feil og mangler ovenfor sine eventuelle barn.   

Anonymkode: ec708...6a7

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (På 24.7.2022 den 19.05):

Det her hørtes veldig ut som adhd  som aldri har blitt oppdaget..  typisk  damer i voksen alder  som ikke har fått diagnosen.  

Anonymkode: 38aae...4b6

Adhd?! Hun er vel for forsiktig til å ha det? Hun vil jo ingenting. Hun vil holde seg i sin trygge boble. 
 

Jeg har ADD. Altså uoppmerksom adhd men har betydelig mer orden henne. Da jeg var barn var det mye krangling fordi jeg aldri evnet å holde noe rundt meg ryddig, men nå synes jeg det er helt jævlig rotete hos henne. Men hun har en tenåring og et barn enda da. 
Men så er hun likevel så alternativ at hun ville aldri blitt utredet for det eller tatt imot medisiner.

Anonymkode: 08b36...b84

[AnonymBruker]

Det irriterer meg at de begge mangler litt sosiale antenner. Min mor kan være ganske skarp og ufin, bryr seg alt for lite om hva folk syns om henne. Hun kan også være veldig ovenfra og ned når hun snakker om psykisk syke, overvektige, eller folk som ikke fikser livet på samme «ordentlige» vis som hun gjør selv. 

Min far mangler også sosiale antenner, men det handler mer om at han er rar, litt nerdete på en måte. Svak på smalltalk, som ofte ender med at han forteller uinteressante detaljer fra jobben sin. 
 

Bortsett fra det er de ok, snille og gavmilde mennesker begge to. De stiller alltid opp, uansett hva det skulle være. Men vi har dårlig kjemi syns jeg, så jeg orker ikke være så lenge med de av gangen. 

Anonymkode: 3461e...9c9

[AnonymBruker]

At de nesten aldri ringer meg og aldri besøker meg. Om jeg inviterer dem. Så har de alltid noe annet å gjøre. Mamma kommer noen ganger innom om hun skal noe annet i byen, men blir aldri lenge, snakk om en halvtimes tid. Har aldri tid til å drikke kaffe.

Anonymkode: 6dff7...609