Hva irriterer deg med foreldrene dine, etter du har blitt voksen?

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (17 timer siden):

Min mamma døde da jeg var 36 år og jeg var 37 år da pappaen min døde.

Så her sitter jeg da, å leser om alt dere irriterer dere over med deres foreldre...

- jeg kjenner meg bare trist. En dag slipper dere å oppleve dette. Alt har en ende, også foreldre. - kanskje tror man i ung alder at foreldrene er udødelige. 

 

Jeg skjønner jo at TS ønsker en utveksling av erfaringer og det er greit. Er lov det. 

Jeg har mange minner fra min oppvekst med mine foreldrer og ikke alt er positivt. Men i sum så savner jeg begge mine foreldre.

Take care💜

Anonymkode: 73224...d55

Sitter med slike tanker jeg og. Jeg er så glad for at jeg aldri tenkte noe stygt eller sa noe stygt til mine foreldre mens det levde. For det kan man fort angre på den dagen de ikke er der mer. Ingen kjenner morgendagen , ikke sikkert du får si unnskyld for dagens uenighet i morgen. Man har mye å vinne på  å være raus og ikke angre noe. 

Anonymkode: 37c9b...4bf

[AnonymBruker]

Jeg er veldig glad i foreldrene mine og har et nært forhold til dem. Men etterhvert som jeg ble voksen, så oppdaget jeg jo sider av dem jeg ikke setter like mye pris på.

Min mor har i hele sitt voksne liv vært en jojo-slanker. Det har blant annet medført at jeg så lenge jeg kan huske har hørt henne si negative ting om sin egen kropp, innsikt i ulike idiotiske slankemetoder og nå i voksen alder, har jeg fått helt nok av alt snakk om kropp og vekt. Jeg SPYR. Det har også gjort at jeg alltid har hatt et komplisert forhold til kroppen min. Jeg har alltid vært slank, men etter tre barn og flere år med stoffskiftesykdom og ulike medisiner - har jeg gått opp i vekt og hører alt det negative min mor sa om sin egen kropp - inne i mitt eget hode. Det har i alle fall ført til at jeg ikke har det samme kroppsfokuset utad - mine barn blir skjermet fra alle selvnedsettende kommentarer og kommentarer om andres kropper. Men for min egen del, har det nok medført at jeg definerer min verdi som menneske til hvordan kroppen min ser ut. Det synes jeg er trist og jeg synes det er vanskelig å gjøre noe med.
 

Har alltid hatt et godt forhold til min far, som har vært en morsom og avslappet fyr. Han er dessverre blitt en gretten gubbe - som ikke tåler særlig mye lyd før han blir dritsur. Mest av alt synes jeg vel det er trist at hverken min mann eller barn får oppleve hvordan min far var før. Det eneste de kjenner til er en humørsyk fyr som i blant har lite tålmodighet.

 

 

Anonymkode: 6d89a...43c

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (1 time siden):

Sitter med slike tanker jeg og. Jeg er så glad for at jeg aldri tenkte noe stygt eller sa noe stygt til mine foreldre mens det levde. For det kan man fort angre på den dagen de ikke er der mer. Ingen kjenner morgendagen , ikke sikkert du får si unnskyld for dagens uenighet i morgen. Man har mye å vinne på  å være raus og ikke angre noe. 

Anonymkode: 37c9b...4bf

Det er de som er nærmest som ofte irriterer en mest til tider, det er likevel dem man elsker høyest. 

Du må være en helgen som aldri har irritert deg over foreldrene dine. 

De fleste innleggene er jo helt harmløse ting som irriterer, det blir å dra det langt at "man kan angre når de går bort". 

Anonymkode: e921b...0ed

[Gjest Albbas]

Hvor skal jeg begynne?? 🙈

Mamma er ekstremt rotete. Nesten hoardertendens. 

Hun er lettpåvirkelig, og tror på alskens alternative greier, men gidder ikke å sette seg skikkelig inn i det heller, så hun gjør veldig mye rart som bare ikke gir mening, og som hun ikke liker selv en gang. Jeg skal ikke utbrodere... 😅

Med alderen har hun også blitt mer sladrete og snakker mer nedlatende om folk. Veldig synd, for det er absolutt ikke sånn jeg er oppdratt. Utrolig frustrerende å høre henne snakke om hvem som har lagt på seg osv. Og det er så dumme ting hun henger seg opp i. Som hvem som har fått barn uten å kjøpe seg bolig først, eller som ikke fullfører studiene på normert tid og gudene vet hva. Som om hun og pappa var prakteksemplarer på det der... 😂 

Pappa... Han smatter, det har ALLTID irritert meg. Dårlige sosiale antenner, og han avbryter gjerne noen for å fortelle om noe helt annet. Hvis en samtale er kjedelig finner han frem telefonen og ser på videoer med HØY lyd. Og så er han hissig. 

Jeg kommer ikke til å angre på at jeg har satt ord på dette. Tvert imot er jeg GLAD jeg kommer fra en familie der vi fint kan krangle høylytt, påpeke hverandres særegenheter og le sammen. Pappa vet godt at han har ræva sosiale antenner. At mamma er rotete vet hun godt. Det er sånt vi har snakket og ledd mye av opp gjennom tidene. Så lenge man passer på å også si de fine tingene til hverandre går det fint. Jeg hadde en flott oppvekst, og har sagt til mamma og pappa MANGE ganger at de er gode foreldre. ❤️

[AnonymBruker]

Nå venter jeg bare på at mitt voksne barn skal skrive et innlegg her 😉

Anonymkode: 62a3c...79a

[Gjest Ghostface]

At de glemmer at jeg er voksen.

 

[AnonymBruker]

At de aldri gjorde noe sammen med oss. At de satt der og kjederøykte, sure og kranglet hele tiden. At min mor aldri stoppet min far sine raseriutbrudd. At de hele tiden satte opp en fasade som at vi var en kjernefamilie utad - men sannheten var noe helt annet.

Anonymkode: 4a949...7f6

[AnonymBruker]

Mamma er absolutt en oppofrende engel, jeg tror aldri at jeg klarer å ofre så mye av min tid for mitt barn som mamma har gjort for oss som barn, og som hun nå gjør for mitt barn.  

Men

Det som fasinerer meg mest er at jeg faktisk var godt voksen før jeg oppdaget disse tingene... 

Mamma er rett å slett deprimert, og det går ufattelig utover min Pappa, hun hakker på han for alt. Og gud hjelpe meg om han da tar igjen med samme mynt,m. Kan derfor heller ikke ta opp noe kritikk verdig med henne, hun blir så fra seg.  Her snakker vi snørr og tårer. 

Så skjønner godt at min samboer ikke ønsker å dra på ferie med dem, da det er små krangling dagen lang.  

Vil slenge på en kommentar om min farmor, viser seg at hun er ekstremt kristen og tilhører en nokså smal trossamfunn( Tror jeg fikk vite det når jeg var lagt oppi 20 årene, og vi besøkte de så og si hver helg i min barndom).  Dette farger jo såklart hennes syn på det meste her i verden. Hun er Trump supporter på sin hals, pro Israel, mot abort you name it.  Og mamma elsker å snakke dritt om farmor til meg, alt med farmor er galt. Og akkurat dette synes ikke jeg er noe hyggelig å høre om. 

Anonymkode: c3315...044

[Helene]

Foreldre, Gud forby. De har lært meg nesten alt jeg ikke bil være. Nesten, for mor stilte opp alltid. Har lært det. Jeg kjørte alltid for mitt barn. Resten, de lærte meg hvordan ikke være foreldre. Jeg har det beste forholdet til mitt barn i dag. Så nær. Snakker ikke med mine foreldre i dag. Bare svarer på tlf når de ringer. 

[AnonymBruker]

At moren min gir meg råd uten at jeg ber om det. Jeg er snart 50 og karrierekvinne, mamma har aldri jobbet en dag i sutt liv eller styrt egen økonomi. 

Likevel synes hun det er innafor å presse ut av seg råd rundt karriere eller økonomi. 

Anonymkode: c8ae6...490

[AnonymBruker]

Vel irriterte jeg meg over mangt og meget, spesielt over min mor. Hun gikk nylig bort. Og minnene av det som irriterte er merkelig borte, når jeg tenker på henne føler jeg bare godhet for henne. Skulle gitt mye for å få henne tilbake. Så til dere som irriterer dere over bagateller, husk at det er bare bagateller. 

Anonymkode: 44fde...3c2

[Tanuki]

 

De sier de savner oss og barnebarnet, men ringer aldri, vil ikke komme på besøk etc.  Er også veldig gode til å få mannen min til å føle seg uønsket.

[MissStiles]

Etter at jeg flyttet ut hjemme fra, merket jeg mer og mer hva jeg eller søskne mine har arvet etter foreldrene våre og ja - det er mye jeg ikke liker ved det MEN det som overrasker meg mest at jeg ikke liker, merket jeg ikke før jeg fikk barn. At moren min aldri tar kontakt selv for å møte barnebarnet sitt. Verken få eller komme på besøk. Jeg var så sikker på at hun kom til å bli den type bestemor som tar kontakt hele tiden for å være så mye som mulig sammen med barnebarnet sitt. Men nei.. jeg må alltid ta kontakt og invitere henne med på å bli med eller invitere oss selv hjem til henne på middag. Det irriterer meg fordi hun blir sur når hun ikke hører fra oss på en stund. Og jeg har sagt at da må hun jo ta kontakt men det gjør hun ikke.

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (18 timer siden):

Sitter med slike tanker jeg og. Jeg er så glad for at jeg aldri tenkte noe stygt eller sa noe stygt til mine foreldre mens det levde. For det kan man fort angre på den dagen de ikke er der mer. Ingen kjenner morgendagen , ikke sikkert du får si unnskyld for dagens uenighet i morgen. Man har mye å vinne på  å være raus og ikke angre noe. 

Anonymkode: 37c9b...4bf

Men det er helt normalt å irritere seg over de som er nær en. Det betyr ikke at man ikke er glad i dem for det er man jo, om det ikke er snakk om omsorgssvikt og slike ting da, men det er ikke sånn at man kun skal kunne se de gode sidene til en person. Jeg irriterer meg over ting med foreldrene mine, men jeg setter også pris på dem.

Det er også litt typisk at etter at noen har dødd så ser man kun de gode sidene til vedkommende, men alle har feil og mangler.

Anonymkode: 5cfb4...60b

[AnonymBruker]

At det stort sett alltid skal drikkes alkohol selv om det er relativt tidlig på ettermiddagen. Hun lurer på hvorfor eldste barnebarnet ikke vil være så mye der. 

Anonymkode: 9f97d...fce

[AnonymBruker]

Eneste jeg er bitter over er at de aldri lærte meg å svømme. Er nå 35 år og har fremdeles ikke lært meg det pga vannskrekk. Har også et anstrengt forhold til strender fordi jeg holdt på å drukne som barn, har alltid vondt i magen og er alltid stresset og i alarmberedskap når jeg er på stranda med barna mine. Heldigvis kan mannen min svømme hvis det skulle skje noe. 

Anonymkode: 541af...387

[AnonymBruker]

7 minutter siden, AnonymBruker said:

Eneste jeg er bitter over er at de aldri lærte meg å svømme. Er nå 35 år og har fremdeles ikke lært meg det pga vannskrekk. Har også et anstrengt forhold til strender fordi jeg holdt på å drukne som barn, har alltid vondt i magen og er alltid stresset og i alarmberedskap når jeg er på stranda med barna mine. Heldigvis kan mannen min svømme hvis det skulle skje noe. 

Anonymkode: 541af...387

Kan de svømme og bruker  mye tid på vannet skjønner jeg det. 

Anonymkode: 38aae...4b6

[AnonymBruker]

Religionen deres. Vi har masse temaer jeg ikke kan ta opp på grunn av det. Min far forteller barna mine om Jesus og djevelen, enda vi vier at vi ikke ønsker det. Min mor skylder alt godt som skjer i livet mitt på at hun ber for meg (ingenting er min egen fortjeneste). De snakker masse om mirakler de har opplevd og prekener de har hørt. Jeg er SÅ lei. 

Anonymkode: 024ae...0b3

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (På 24.7.2022 den 13.04):

Hm, her hadde jeg vært skeptisk til hvordan det blir om noen år ...

Anonymkode: 5b482...ff8

Enig. Min mor er likedan og det blir bare verre...Det har vært bedre i perioder kanskje, men kurven er definitivt nedover. 

Anonymkode: 73838...ca8

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (På 25.7.2022 den 0.20):

Min mamma døde da jeg var 36 år og jeg var 37 år da pappaen min døde.

Så her sitter jeg da, å leser om alt dere irriterer dere over med deres foreldre...

- jeg kjenner meg bare trist. En dag slipper dere å oppleve dette. Alt har en ende, også foreldre. - kanskje tror man i ung alder at foreldrene er udødelige. 

 

Jeg skjønner jo at TS ønsker en utveksling av erfaringer og det er greit. Er lov det. 

Jeg har mange minner fra min oppvekst med mine foreldrer og ikke alt er positivt. Men i sum så savner jeg begge mine foreldre.

Take care💜

Anonymkode: 73224...d55

Selvfølgelig leit å høre at du mistet foreldrene dine så tidlig. Men denne tråden handler om å ventilere ting som irriterer med foreldrene sine. Det må være lov. Det er jo ikke slik at enten hater man folk eller så er alt bare fryd og gammen hele tiden. Det vil alltid finnes noen som har det værre eller grunner til å være mer takknemlig. Det betyr ikke at man ikke har lov til å klage over egen situasjon uten å måtte sitte med dårlig samvittighet av den grunn. 

Anonymkode: ffbfc...41e