Ettåringen min sover dårlig

[Gjest Gjest]

Har en 13 md gammel gutt som alltid har vært "vanskelig" på natterstid. Våkna mye, våkna tidlig... Har vært litt bedre i perioder For noen uker siden var det ganske ok; han la seg greit og sov, og våknet bare et par ganger, og sovnet med en gang han fikk smokken. Det var etter at jeg hadde vært veldig konsekvent noen dager,latt han skrike noen minutter og sagt "nå skal du sove" rolig og bestemt. Han skjønte tegninga da, og det gikk som sagt greit. Men; så begynte han i barnehage for et par uker sia, og han ble forkjøla etter noen dager der, og han holder på å få flere tenner. Han trives øyensynlig i barnehagen, de ansatte sier han er blid og grei, og legger seg uten problemer. Men hjemme...Han klenger på meg hele tia, skikkelig mammadalt. Om kveldene er han rabiat; skal helst sitte på fanget til han sovner. Hvis jeg får lagt han i senga og han er så trøtt at han legger seg ned;- og ikke spretter opp med en gang, må jeg sitte der til han sovner. Han våkner flere ganger om natta, skal ha pupp,- og får det. Eneste måten å få han til å sovne igjen. Styrer mye før han sovner. Frem og tilbake, oppå dyna, oppå magen min.Skal ha mer pupp. osv osv. Legger jeg han i egen seng hylskriker han; virker redd. Har ikke vært sånn før, regner med at det er en slags angst i forbindelse med at han er begynt i barnehage. Han må forsikre seg om at jeg er i nærheten hele tiden.

Begynner å bli veldig utslitt, jeg. Er student, og klarer ikke lese noe.

Vet jeg må være tålmodig. Det er sikkert bare en overgangsperiode.

Bør jo være konsekvent, nekte pupp på natta, la han skrike litt. Men; jeg føler at jeg må vente en stund med det, og la det være litt opp til han nå; han trenger visst mye kos og nærhet. Hvis pappan tar han hylskriker han; han skal til mamma.

Lurer bare på om andre har erfaring med barn med separasjonsangst, og om dere har noen råd; hvor konsekvent skal jeg være?

Sliten studentmamma

[Chiquita]

Jeg TROR nok det bare ar han som merker at han er mindre sammen med mamma nå.

Har hørt mange har løst det med å ta en lang kose-stund (gjerne i senga) når barnet kommer hjem fra barnehagen, slik at barnet fremdeles føler at det har masse nærkontakt med mamma/pappa.

Kanskje du og gutten kan kose dere i senga (med pupp, en bok, leking, osv), mens pappa lager middag?

Jeg har ingen erfaring selv, men vet at dette har hjulpet for mange.

Lykke til