Gå til innhold

Min datter vil ikke leke med visse barn


Fremhevede innlegg

Skrevet

Hei

Jeg lurer så veldig på hva som er det riktige å gjøre. Situasjonen:

Min datter (7 år) har noen venner, og hun vil KUN leke med de. Det er jo for så vidt greit nok. Men det er noen andre jenter som jeg vet er egentlig gode jenter, (og foreldrene deres er også mine venner) men hun vil ikke leke med de. (leken deres er ofte litt "konkurransepreget", og det blir fort dårlig stemning da en av de blir fornærmet over noe den andre sa eller gjorde)

Mødrene spør meg ofte om jentene våre kan møtes og jeg kommer ofte opp med en unnskyldning til de, da jeg syns det er leit på deres vegne å si at jenta mi ikke vil.

Jeg vil jo ikke velge min datters venner eller tvinge henne til å være sammen med de. Men på den andre siden er de i bunn og grunn fine unger og jeg tror med litt modning ville de kunne blitt gode venner for hverandre.

Det som fikk meg til å skrive nå var at hun sa "jeg har ikke lyst å invitere de i bursdagen min. MÅ jeg invitere de mamma?"

Hvilken tilnærming er rett her?

Takk for at du tok deg tid til å lese dette

 

Videoannonse
Annonse
Skrevet

Jeg tenker det kan være god læring i å omgås ulike mennesker. Du sier at hun har noen få hun gjerne vil leke med, hvorfor det egentlig? Er hun trygg på de, er det bestevennene eller er de like så de leker godt sammen. 

Det er litt synd å dumpe folk fra å kunne bli potensielle venner fordi de er litt viltre i leken eller noen kan bli sure og fornærmede. 

Jeg har tatt med mine barn i mange ulike settinger og de har lekt med mange ulike barn, og de har sånn fått et stort nettverk av venner både fra skolen, men og fra fritidsinteresser og gjennom oss foreldre noen ganger. 

  • Liker 5
AnonymBruker
Skrevet
ElisabethKristense skrev (2 timer siden):

Hei

Jeg lurer så veldig på hva som er det riktige å gjøre. Situasjonen:

Min datter (7 år) har noen venner, og hun vil KUN leke med de. Det er jo for så vidt greit nok. Men det er noen andre jenter som jeg vet er egentlig gode jenter, (og foreldrene deres er også mine venner) men hun vil ikke leke med de. (leken deres er ofte litt "konkurransepreget", og det blir fort dårlig stemning da en av de blir fornærmet over noe den andre sa eller gjorde)

Mødrene spør meg ofte om jentene våre kan møtes og jeg kommer ofte opp med en unnskyldning til de, da jeg syns det er leit på deres vegne å si at jenta mi ikke vil.

Jeg vil jo ikke velge min datters venner eller tvinge henne til å være sammen med de. Men på den andre siden er de i bunn og grunn fine unger og jeg tror med litt modning ville de kunne blitt gode venner for hverandre.

Det som fikk meg til å skrive nå var at hun sa "jeg har ikke lyst å invitere de i bursdagen min. MÅ jeg invitere de mamma?"

Hvilken tilnærming er rett her?

Takk for at du tok deg tid til å lese dette

 

Høres ut som typiske aspergertrekk. Har hun asperger?

Anonymkode: fd9d2...f4e

  • Liker 1
AnonymBruker
Skrevet
AnonymBruker skrev (13 timer siden):

 Høres ut som typiske aspergertrekk. Har hun asperger?

 Anonymkode: fd9d2...f4e

og der kom den ja. 

typisk Kvinneguiden å gnåle om asperger! bruker dere copy / paste i hver eneste tråd? 

Anonymkode: b0850...67b

  • Liker 18
  • Nyttig 3
Skrevet

Det er nå hun skal lære inkludering :) 

  • Liker 3
AnonymBruker
Skrevet

Jeg tenker at det i bunn og grunn er risikosport å lære barn- spesielt jenter- at de må omgås alle som ønsker å omgås de for å være hyggelige og inkluderende. Barn bør lære at det er greit å sette grenser for seg selv, og at man ikke trenger å tvinge seg selv til å være venner med folk man ikke liker. Dette er viktige egenskaper man trenger som ungdom og voksen når familie, vennskap- og kjærlighetsforhold blir mer komplekse og vanskeligere å manøvrere, og hvor mangel på grensesetting og styrken til å stå opp for seg selv og kutte ut giftige forhold kan være ekstremt skadelig. 

Anonymkode: 2fad0...70e

  • Liker 9
  • Hjerte 2
  • Nyttig 5
AnonymBruker
Skrevet

Den rette tilnærmingen er å la henne velge venner selv. Noen mennesker går bedre overens med enkelte mennesker. Slik er det bare, og det gjelder også for barn. Hadde du likt om noen tvang deg til å være sammen med personer du ikke likte?

Anonymkode: 26662...ab7

  • Liker 1
  • Hjerte 2
Skrevet

Til bursdag er jeg en tilhenger av at alle inviteres eller ingen. Vertfall når en er så liten som 7år. 

  • Liker 1
  • Hjerte 2
AnonymBruker
Skrevet

Jeg ville invitert noen andre hjem en gang og sett om de fant tonen. Hvis ikke skal hun ikke måtte omgås dem. 

Anonymkode: 943be...bea

  • Liker 1
  • Hjerte 1
Gjest Athena Catalina
Skrevet

Ikke alle mennesker passer sammen som venner, du er vel heller ikke venner med alle?  

Barn  må og få velge venner selv, du hadde nok heller ikke likt å bli tvunget til å være venner med noen du ikke liker.

AnonymBruker
Skrevet

Men, akkurat til bursdag er det greit å velge alle i den alderen. Når de er mange spiller det jo ikke så stor rolle at de ikke leker godt sammen. 

Anonymkode: 943be...bea

  • Hjerte 1
AnonymBruker
Skrevet

Inviterer dere ikke alle jentene i klassen i burstag? :) Skjønner det om klassen er enorm men det er jo en fin måte å bli kjent på. 

Anonymkode: 48c1b...eaa

  • Hjerte 1
Skrevet

Det er mange hyggelige mennesker jeg vet om som jeg har null interesse av å bli venn med, og syns det virker litt naivt å mene at barn kan bli gode venner bare fordi alle de involverte er hyggelige og greie. De fleste folk er hyggelige og greie, uten at vi dermed har kjemi med dem, selv i voksen alder.

Angående bursdag så tolker jeg det sånn at disse jentene ikke nødvendigvis er klassekamerater, men barna til dine venninner? I så fall tenker jeg at hun ikke trenger å invitere dem. Er det snakk om klassekamerater så følger dere retningslinjene til skolen, jeg antar at de har noen føringer.

  • Liker 1
  • Hjerte 2
AnonymBruker
Skrevet

Går din datter i klasse med disse jentene? Isåfall er svaret ja på at de må inviteres! 

Anonymkode: 94c9b...447

  • Hjerte 1
AnonymBruker
Skrevet

De må omgås av og til når dere voksne omgås, og da må hun være grei, men de trenger ikke omgås på egenhånd/dere lager egne playdates/ hun besøker dem alene. 
De må ikke bes i bursdag, med mindre foreldrene bes eller de går i samme klasse/gruppe dom de andre vennene. 

Anonymkode: 204a9...765

  • Liker 2
  • Hjerte 1
  • Nyttig 1
Skrevet
43 minutter siden, AnonymBruker said:

Jeg tenker at det i bunn og grunn er risikosport å lære barn- spesielt jenter- at de må omgås alle som ønsker å omgås de for å være hyggelige og inkluderende. Barn bør lære at det er greit å sette grenser for seg selv, og at man ikke trenger å tvinge seg selv til å være venner med folk man ikke liker. Dette er viktige egenskaper man trenger som ungdom og voksen når familie, vennskap- og kjærlighetsforhold blir mer komplekse og vanskeligere å manøvrere, og hvor mangel på grensesetting og styrken til å stå opp for seg selv og kutte ut giftige forhold kan være ekstremt skadelig. 

Anonymkode: 2fad0...70e

Wow! Takk for svar! Utrolig godt perspektiv og takk for at du delte. Dette tenker jeg er viktig. Veldig lett å overse dette dersom man ikke er det bevisst. Kan lett komme opp med mange situasjoner hvor jeg ikke satte grenser for meg selv fordi jeg skulle være "snill"

  • Liker 2
  • Nyttig 2
AnonymBruker
Skrevet

Jeg har en 11 år gammel sønn som er lik 😅 han har sine venner og liker ikke å være med andre.. For meg kan det fort bli frustrerende da han overhodet ikke går sammen med mine venners barn og heller ikke med sine to jevngamle fettere 😩 jeg tror det handler om interesser, min gutt er veldig opptatt av fotball og om han møter noen som ikke liker fotball har de heller ikke noe til felles 😬 jeg tror det rett og slett er så enkelt.. Men likevel må han iblandt omgåes disse han ikke går sammen med, det blir ofte sutring og klaging og dårlig stemning, men vi jobber med det. 

Anonymkode: e1b74...1e0

  • Liker 1
AnonymBruker
Skrevet

Dette har mye med personlighet å gjøre. Jeg har tre barn der to av de kan omgås omtrent alle. Den tredje holder seg stort sett til de samme og er mer kresen. Jeg ser jo at de som kan omgås de fleste har flere venner og er veldig sosiale. De har alltid noen å være sammen med, og er generelt veldig godt likt. 
Men, å tvinge noen til å være sammen er ikke noe poeng. La de velge selv hvem de vil være sammen med. 

Anonymkode: ab732...e1e

  • Liker 1
Gjest Marte79
Skrevet

Du er på jobb. Du har fått en ny kollega. Det går greit å jobbe sammen, men dere har ellers veldig forskjellige interesser og ingenting annet å prate om. Sjefen din sier det hadde vær hyggelig hvis du og den nye møtes etter jobb, fordi sjefen liker han. Sjefen VIL at du skal møte den nye etter jobb og finne på et eller annet. 
Hvordan er det for deg?

Vi må ikke være venn med alle mennesker! Vi kan ikke være venn med alle mennesker!

 Hvorfor vil du tvinge barnet ditt til det? 

AnonymBruker
Skrevet

Jeg tenker at ved felleslek i skolegården og ute i gata bør man kunne godta at hvem som helst kan være med, uten å bli misfornøyd, så lenge ikke det er snakk om direkte sårende, ufin atferd. 

Men oppriktig vennskap kan ikke tvinges frem, og det forbauser meg at en del virker til å mene det... Når man er bare to sammen, merkes det jo så godt om det er vanskelig å kommunisere og null kjemi. 

Kanskje oppfordre henne til å gi barn hun aldri har lekt med før en sjanse, men ikke presse mer dersom de har lekt sammen, men ikke trives så godt?

Anonymkode: a64dd...336

  • Liker 2

Opprett en konto eller logg inn for å kommentere

Du må være et medlem for å kunne skrive en kommentar

Opprett konto

Det er enkelt å melde seg inn for å starte en ny konto!

Opprett en konto

Logg inn

Har du allerede en konto? Logg inn her.

Logg inn nå
×
×
  • Opprett ny...