Sliter med svigermor

[AnonymBruker]

Noen tips eller bør jeg sørge for lite kontakt? Er det jeg som er rar og vanskelig svigerdatter?

Hun har aldri fått passe barna alene, vi har alt for ulikt syn på barneoppdragelse - og hun respekterer ikke at jeg sier at noe skal være på en bestemt måte. Hun har sagt rett ut til min mor at "når hun har de alene kan hun gjøre som hun vil, det vet ikke vi noe om" (dette var da ungene var 1 år - hun hadde eller ikke da passet de da hun bor 10 timer unna oss. Dette rett etter at min mor sa at man må respektere foreldrenes grenser).

Har forsøkt å være hyggelig og gi henne en sjanse, men hun prøver alltid å gi barna dårlig samvittighet om hun ikke får det som hun vil, på helt unyttige ting. Hun ringer meg aldri, men klager på at jeg ikke ringer henne. Hun har ikke noe særlig kontakt med sønnen, så når hun først kommer på besøk eller vi er hos henne blir hun sutrete/stakkarslig for at jeg ikke sender bilder oftere.

Hun tar seg til rette i hjemmet vårt med den unnskyldning at vi ikke skal ha noe arbeid med henne - da mener jeg lager middag uten å høre om vi hadde andre planer for maten, roter gjennom undertøy og kosmetikk fordi hun trenger en håndduk (som selvfølgelig er lagt frem til henne uansett), kan begynne å sortere i mine hobbyting og lignende.. skjønner hun mener det vel, hadde vært greit om hun dro frem støvsugeren eller spurte om hun skulle rydde av bordet - men liker ikke at folk tar seg slik til rette hjemme hos oss - jeg ønsker å være vert og vil at gjestene skal være nettopp det, gjester.

En av ungene er fortsatt under 3 år og må passes på, en skikkelig rakett som lett kan sette seg selv i farlige situasjoner om man ikke følger med. Dette synes hun er morsomt og skryter av hvor mye sønnen skadet seg som liten, og at man ikke har vondt av å slå seg litt. Sønnen hennes ble lagt inn på sykehuset med flere brudd fordi hun ikke passet på, rullet avgårde i en bil ut i en grøft som 3 åring fordi håndbrekket ikke var på og ble bitt av en hund så han måtte sy flere sting. Hele greia synes jeg er helt syk... hvem synes det er morsomt?

Kan sikkert fortelle om 100 andre problemer jeg har, men er så lei - nå har hun akkurat vært her i 2 uker, og vil komme tilbake igjen neste uke for å få mer tid med sønnen (når hun er her er ikke barnebarna i fokus, det er å dulle med sønnen så han skal få sovet ut, få seg litt nye klær, sittet litt på kaffe - mens jeg er hjemme og vasker, rydder og ordner med aktiviteter til ungene... sønnen/min samboer er forresten 42 - og orker ikke mye kontakt med henne fordi det er mest syting - han prioriterer ungene og ble bare med på "opplegget" hennes 2 dager av 14.)

Samboer mener jeg overreagerer og sier hun mener det vel selv om det er litt mye. Vil jo gjerne at ungene skal ha gode besteforeldre, men føler hun ikke er bra for ungene.

Anonymkode: 2e4a4...87a

[AnonymBruker]

Høres ut som min svigermor. Hun er også mer opptatt av at sønnen skal få hvile enn å tilbringe tid med barnebarnet, og syns enten barnebarnet (2,5 år) blir bortskjemt, eller at dette må jeg fint klare selv, når jeg påpeker konsekvensene av at far skal ligge og dra seg hele dagen. Jeg skal selvfølgelig ikke ha fri, for han har en fysisk jobb (ikke veldig tung) mens jeg ikke har det (men derimot har en mye mer stressende jobb). 

Sånne mennesker har jeg minst mulig med å gjøre. Vi sees minimalt og har aldri dype samtaler.

Anonymkode: e2420...ed2

[AnonymBruker]

Jeg er enig med din samboer. Og jeg skjønner ikke hvorfor du skal legge deg opp i hvordan hun skal gjøre tingene når barna er med henne? Du har ingen rett til å diktere sånt. Personlig synes jeg det høres kontrollerende ut.

Jeg har aldri lagt meg opp i hva min sønns besteforeldre har gjort, enten de har latt ham få se altfor mye på TV, har gitt ham masse godteri, har nektet ham godteri, har vært altfor mye inne, eller hva det enn er.

Barn har ikke vondt av å lære at mennesker er forskjellige og at ulike regler gjelder i ulike hjem. Din svigermor må selv bestemme hvordan hun vil ha det. 

Du kommer til å få det veldig vanskelig dersom du fortsetter med en sånn holdning. Hva når barna er på overnatting hos andre? På ferie med andre? På klassetur? Skal dine regler gjelde der også?

Jeg vokste opp med foreldre som krevde at jeg skulle følge deres regler også i andres hjem. Det ga meg angst og jeg var alltid redd for å komme hjem og bli frittet ut om hva jeg hadde spist og gjort hos andre. Hvis mine foreldre mislikte det de fikk høre, fikk jeg kjeft.

Jeg har derfor lært mitt barn at i vårt hus har vi det sånn, mens hos bestemor er det annerledes og hos naboen er det helt annerledes igjen.

Du lager problemer ut av noe som ikke hadde trengt å være et problem. Vær litt raus overfor din svigermor og gå ut i fra at hun har en god vilje. Med mindre det er snakk om vold eller mishandling, så klart.

Anonymkode: 1bf50...fe8

[AnonymBruker]

5 minutter siden, AnonymBruker said:

Jeg er enig med din samboer. Og jeg skjønner ikke hvorfor du skal legge deg opp i hvordan hun skal gjøre tingene når barna er med henne? Du har ingen rett til å diktere sånt. Personlig synes jeg det høres kontrollerende ut.

Selvfølgelig har vi rett til det, vi er foreldrene og om vi sier at de ikke skal gjøre ting som vi synes er farlige, må det respekteres. Dette handler ikke om mat, godteri, skjermtid eller slike ting - der er det helt greit om farmor ønsker å skjemme de bort - men om jeg sier at nei, 2-åringen ikke skal spise peanøtter, tvinges i middag, eller at vi vil at de skal ha på solkrem ute selv om hun ikke brukte det som liten, ja da må det respekteres ellers får hun ikke passe ungene.

7 minutter siden, AnonymBruker said:

Barn har ikke vondt av å lære at mennesker er forskjellige og at ulike regler gjelder i ulike hjem. Din svigermor må selv bestemme hvordan hun vil ha det. 

Du kommer til å få det veldig vanskelig dersom du fortsetter med en sånn holdning. Hva når barna er på overnatting hos andre? På ferie med andre? På klassetur? Skal dine regler gjelde der også?

Helt enig, kjempeviktig å lære det - og det får de også lært hos våre venner, mine foreldre, i barnehagen og etterhvert på skolen - men de er normale folk som ikke er utdaterte. Om de er på overnatting hos andre forventer jeg at de er høflige, pusser tenner og oppfører seg som folk...  får jeg høre at de får herje fritt, spise bare godteri og har null grenser hos "Morten", så blir det ikke noe mer overnatting der - da får "Morten" heller komme til oss.

9 minutter siden, AnonymBruker said:

Jeg vokste opp med foreldre som krevde at jeg skulle følge deres regler også i andres hjem. Det ga meg angst og jeg var alltid redd for å komme hjem og bli frittet ut om hva jeg hadde spist og gjort hos andre. Hvis mine foreldre mislikte det de fikk høre, fikk jeg kjeft.

Jeg har derfor lært mitt barn at i vårt hus har vi det sånn, mens hos bestemor er det annerledes og hos naboen er det helt annerledes igjen.

Dårlig gjort av dine foreldre, de burde ha snakket med de i det andre hjemmet hva de forventer på forhånd og ikke skylde på et barn - trist å høre at det ble slik Jeg ønsker også å lære mine barn at i andres hjem er det deres regler - men det er mitt ansvar å vite om det er trygt og akseptabelt før jeg sender ungene dit. Min pappa, han har ikke særlig med grenser, det blir sene kvelder, mye herjing og usunn mat - det er ikke slike ting jeg sikter til her.

Synes spesielt dette med å gi barn dårlig samvittighet med vilje er en uting - et eksmpel var at vi var ute og handlet, og hun spurte eldste om han ikke ville gå med henne, og han sa nei han vil gå med mamma og kjøre egen vogn. Da sier hun "Se så lei seg farmor blir nå, nå begynner hun å gråte fordi du ikke vil handle med henne"... slike ting, jeg bare føler det er så ubehagelig (og hun fikk høre det ja).

Anonymkode: 2e4a4...87a

[Gjest rabrabara]

Hun skal jo ikke oppdra barna dine, så jeg synes du virker litt vrang. Så lenge hun er glad i de, vil bidra og ikke skader noen mener jeg du bør slippe kontrollen litt. Min mor er notorisk, hun gir de godis, tar de i forsvar, lar de slippe unna med alt. Og jeg tenker faktisk at det er helt okei. Ungene har ikke tatt noe skade av det og min stolthet har også overlevd 😅

[AnonymBruker]

Min svigermor bare sier at mannen skal slutte å syte når han ringer for trøst.... hadde vært sjeleglad hvis hun hadde vært interessert å passe på barnebarn og la ham sove ut...vi bor 15min med bil unna. Hun kommer innom for å besøke barnebarn maks 4 ganger i året....

Anonymkode: 1282f...089

[Gjest Kerrs Pink]

Siden det ikke handler om maten eller skjermtiden, og hun ikke passer barna mens din mann får sove, så skjønner jeg deg godt. Sånn "guilt-tripping" er fullstendig idiotisk, kan du le det bort eller må du bli irritert for at hun skal skjønne det ikke er ok? 

Det må være drit slitsomt. Siden mannen din er enig med deg i at hun kan bli litt mye, kan dere ikke sammen si fra at det ikke passer med besøk allerede til uka igjen? For dere må jo si fra, hvorfor skal hele ferien deres legges etter hennes plan.? Sett noen grenser og vær konsekvent.