5-åring uten empati?

[AnonymBruker]

Skriver på vegne av en mamma uten KG-bruker:

 

Hei. Jeg har en datter som nettopp fylte 5. Hun er på mange måter et helt normalt barn, men det er noe jeg har lagt merke til i det siste. Hun virker ikke som om hun har noe som helst empati mot meg eller andre. Hun er mitt første og eneste barn så jeg har ikke erfaring fra andre barn og ingenting å sammenligne med.

Er det normalt at hun reagerer slik i følgende situasjoner:

1. Jeg sier ''Nå er jeg sliten og trenger en liten pause i fred'' og hennes reaksjon er å rope, kaste seg over meg, skrike hun vil ha kos, være voldsom fysisk og stille 100 spørsmål som hun må ha svar her og nå ellers blir det verdens ende. Jeg gjentar at jeg er veldig sliten og trenger en liten pause, men vi kan leke litt senere og så får hun en voldsom reaksjon med hylskriking, slemme ord som at hun hater meg og at jeg aldri vil leke med henne, kan til og med bli fysisk voldelig mot meg og dytte meg. Tilstanden fortsetter uansett om jeg ignorerer eller trøster henne. Som om hun ikke bryr seg om hva jeg sier i det hele tatt og har null respekt for mine behov. Når hun selv vil ha pause i fred, får hun det, men hun gir ikke andre det samme.

2. I lek med andre barn reagerer hun overhodet ikke hvis hun forårsaker at noen gråter. Hvis det oppstår krangel om en leke og hun tar leken med makt, snur hun bare ryggen og leker med leken uten å bry seg at det andre barnet gråter og er lei seg. Hvis hun ikke får leken og får beskjed om å vente på tur er det helt krise, hylskriking, gråt med tårer og drama i minst 1t. 

3. Hvis jeg ber henne ''Kan du vær så snill hente X til meg for jeg trenger det?'' er svaret alltid nei. Hun fortsetter å leke med det hun leker eller se på barnetv og ikke avbryter for å hjelpe meg.

 

Hva feiler det datteren min? Det er da ikke normalt? Hun oppdras normalt, trøstes ved behov, skjermes ikke bort, vi setter grenser, osv. Men hun reagerer ikke normalt?

Anonymkode: 0734a...2d7

[AnonymBruker]

Barn er ikke lagd for å ta hensyn til at voksne er slitne. I stedet for å be om pause burde hun lage seg pauser ved å aktivisere barnet med noe. 

Empati utvikles gradvis, så ville ikke krisemaksimert enda. Er barnehagen bekymra?

Anonymkode: de0ff...cb8

[AnonymBruker]

Begynner med det siste og enkleste punktet først: du spør "KAN du være så snill å hente ditt og datt?" Og det svarer hun på. Hun kan ikke det for hun er jo opptatt. Du må være konkret: Jeg VIL at du skal hente ditt og datt til meg fordi jeg trenger det nå. 

Du og barnet er ikke likestilt. Det virker som om du forventer samme omsorg tilbake. 

Denne moren krisemaksimerer syntes jeg. Det er mye følelser i sving hos 5 åringer. Empati er en tillært egenskap som kommer gradvis. Først og fremst så tenker barn på seg selv og sine behov. Voksne kan påpeke hvordan det skal være. "Siri hadde den leken. Du kan ikke bare ta den fra henne. Du må spørre, så kanskje vil hun gi deg den. Ellersmå du vente til den blir ledig."

evt "du må gi den tilbake." 

Anonymkode: e3443...ad7

[AnonymBruker]

Snakker du med henne om følelser? Det er som andre sier, en tillært egenskap. Hun skjønner ikke av seg selv at andre har følelser på lik linje med det hun selv har, og det må hun få forklart mange ganger.

Anonymkode: 21fba...0bb

[AnonymBruker]

Moren (eller du, ts) må straks oppsøke proff hjelp.

Det er vi foreldre som lærer barn empati. Det lærer vi barnet først og fremst ved praktiske eksempler - helst rettet mot barnet selv. Altså - vi viser barnet respekt og empati. Og vi forklarer og eksemplifiserer hvordan vi behandler andre barn og voksne. 

1. det har ikke slått den voksne at barnet er sliten? Voksne og barn blir i like stor grad slitne. Og tidspunktet for slitenhet sammenfaller. Er mor sliten etter jobb? Barnet er utslitt etter barnehage. Er mor sliten etter en lang dag ute? Barnet er utslitt etter den samme dagen. Empati går begge veier.

2. ok. Hva gjør mor da? Tar mor barnet ut av leken, leder det ut av høyrevridde for de andre barna og forklarer hva som nå gikk galt? Lekes det med dukker, bamser eller klosser på å dele med imaginære venner? Oppmuntrer man barnet til deling uten å utvise tvang?

3. hvorfor skal barnet avbryte det barnet driver med for å utføre en oppgave? Er ikke barnets gjøremål viktige? Og om mor forventer at barnet avbryter - har mor vist eksempler på dette? Der barnet bed om noe, mor avbryter sitt gjøremål og så gjenopptar? 
 

Ofte tenker jeg at foreldre i hverdagen bør stille seg selv dette enkle kontrollspørsmålet før de gjør eller sier noe tin ungene sine. Det er: «ville jeg ha sagt eller gjort dette til Per på jobben?» Er svart nei? Da er handlingen trolig respektløs, også ovenfor et barn.

 

Anonymkode: 74d7d...897

[AnonymBruker]

Det høres ikke unormalt ut. 

Anonymkode: 37dfe...df1

[AnonymBruker]

Dette er helt normal oppførsel for en 5-åring. En 5-åring har ikke evne til å forstå at noen er slitne. Og jeg skjønner godt at hun ikke gidder å hente ting for mora, hvorfor skal hun det?

Anonymkode: a786a...b8d

[AnonymBruker]

Be henne lese seg opp på Hoffmanns modell for empatiutvikling. Empati er noe som må læres og utvikles. 

Anonymkode: 9dec8...4a5

[AnonymBruker]

Empati utvikles i 12 årsalderen., of man kan forvente forståelse og konsekvenstenkinkng i større grad. Frem til da er jeg-et rådende. 

Kan mer høres ut som seprasjonsangst det største eksemplet, eller frykten for avvisningen.

Anonymkode: 8a8fb...380

[AnonymBruker]

Hun er alt for liten til å forstå. Barn reagerer ofte med å bli nettopp som det du beskriver når mor som er tryggheten i livet vil ha en pause fra hennes behov. 
Det er en helt normal 5 åring. 
Ikke forvent at et så lite barn skal forstå at mamma er sliten, det gjør henne bare usikker og hun maser for å forsikre seg om at mamma fremdeles er mamma og der for henne.  Noen voksne tenker på barn som om de var voksne, de til og med snakker med dem som om de var voksne. 

Hun vil mest sannsynlig lære seg empati når hun gror til. Til og med tenåringer har forbausende lite empati av og til.

Anonymkode: b6d9a...540

[AnonymBruker]

Barn trenger oppdragelse. Barn klarer ikke ta stilling til alle mulige spørsmål om å gjøre sånn og sånn, på et voksent vis. De vil kun tenke på seg selv, og får de spørsmål om å rydde, vil de fleste svare nei.

Får de beskjed om å rydde, derimot, så vil de fleste (i hvert fall de som er vant til å få beskjeder) rydde. 

Det handler litt om å ikke spørre barnet om å gjøre noe der det egentlig bare er ett akseptabelt svar. Da forteller man heller at barnet skal gjøre det.

Jeg vet mange ikke tror eller praksiserer det, men barn trenger oppdragelse. Barn kan ikke få bestemme alt selv. For å sette det på spissen, et barn som bestemmer alt selv spiser godteri til alle måltider, dropper skolen, gir faen i "folkeskikk" og stort sett alt barnet selv ikke vil være med på.

Sånn kan man ikke holde på. Vi voksene har et ansvar for å oppdra barna våre.

Anonymkode: 1a826...42e

[Gjest WhisperingWind]

Nei. Mamma vil ikke leke akkurat nå. Lek litt alene så kommer jeg litt etterpå. 

Nei, man tar ikke leker fra andre. 

Å forvente at ungen henter ting til deg høres merkelig ut. Om du trenger noe kan du vel hente det selv? 

[AnonymBruker]

Svar fra moren:

 

Takk alle for svar og tanker. Jeg vil understreke at vi fokuserer på å lære henne å ta hensyn og å hjelpe til. Hun vil selv hjelpe til noen ganger og spør om jeg trenger hjelp når jeg lager mat. Det er ikke alltid jeg kan hente noe jeg trenger selv og da er det fint å få litt hjelp. Hun er ingen baby, så hun kan hjelpe meg. Det betyr ikke at hun er voksen eller behandles som voksen. Vi prøver også lære henne om følelser, når noen er lei seg og skal trøstes, de har mye fokus på følelser i barnehagen også og merker at hun ikke responderer på samme måte som de andre barna. De få gangene hun hjelper til får hun ros og takk. Hun liker også å sammenligne seg med jevnaldrende venninner og nevner ofte at de har hjulpet mor å lage syltetøy eller hjulpet å rydde rommet sitt. For meg er det verste dette med å ikke skjønne at også jeg trenger noen minutter for meg selv uten at hun er klistret på meg med sine jeg-jeg behov hele tiden. Likevel godt å lese at noen mener det er normalt for en 5-åring. Takk igjen.

Anonymkode: 0734a...2d7

[AnonymBruker]

Hvordan har du møtt datteren din? Et tips er å forklare barnet hvorfor du eller andre barn blir lei seg. « Mamma får vondt når du slår meg, eller « Når du tar leken hans får han vondt inne i seg». Hvis hun ikke lærer seg å sette seg inn i andres følelser vil til slutt ingen leke med henne dessverre. 
 

Barn skal egentlig lære å sette seg inn i andres perspektiv fra 3-årsalderen, og når de begynner i 1.klasse er det forventet at de klarer å vente på tur, ikke klikke hvis de taper i spill, og generelt ta hensyn til andre.

Anonymkode: 154a6...cec

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (5 timer siden):

Skriver på vegne av en mamma uten KG-bruker:

 

Hei. Jeg har en datter som nettopp fylte 5. Hun er på mange måter et helt normalt barn, men det er noe jeg har lagt merke til i det siste. Hun virker ikke som om hun har noe som helst empati mot meg eller andre. Hun er mitt første og eneste barn så jeg har ikke erfaring fra andre barn og ingenting å sammenligne med.

Er det normalt at hun reagerer slik i følgende situasjoner:

1. Jeg sier ''Nå er jeg sliten og trenger en liten pause i fred'' og hennes reaksjon er å rope, kaste seg over meg, skrike hun vil ha kos, være voldsom fysisk og stille 100 spørsmål som hun må ha svar her og nå ellers blir det verdens ende. Jeg gjentar at jeg er veldig sliten og trenger en liten pause, men vi kan leke litt senere og så får hun en voldsom reaksjon med hylskriking, slemme ord som at hun hater meg og at jeg aldri vil leke med henne, kan til og med bli fysisk voldelig mot meg og dytte meg. Tilstanden fortsetter uansett om jeg ignorerer eller trøster henne. Som om hun ikke bryr seg om hva jeg sier i det hele tatt og har null respekt for mine behov. Når hun selv vil ha pause i fred, får hun det, men hun gir ikke andre det samme.

2. I lek med andre barn reagerer hun overhodet ikke hvis hun forårsaker at noen gråter. Hvis det oppstår krangel om en leke og hun tar leken med makt, snur hun bare ryggen og leker med leken uten å bry seg at det andre barnet gråter og er lei seg. Hvis hun ikke får leken og får beskjed om å vente på tur er det helt krise, hylskriking, gråt med tårer og drama i minst 1t. 

3. Hvis jeg ber henne ''Kan du vær så snill hente X til meg for jeg trenger det?'' er svaret alltid nei. Hun fortsetter å leke med det hun leker eller se på barnetv og ikke avbryter for å hjelpe meg.

 

Hva feiler det datteren min? Det er da ikke normalt? Hun oppdras normalt, trøstes ved behov, skjermes ikke bort, vi setter grenser, osv. Men hun reagerer ikke normalt?

Anonymkode: 0734a...2d7

Denne dama trenger et COS-kurs. Selvfølgelig skriker og skråler hun når du avviser henne. Så små barn er programmert til det. Du truer jo tilknytningen. 2: Helt åpenbart at hun stenger seg av. Hvordan reagerer du når hun har sterke følelser? Blir du sint?

3. du avbryter henne i en lek for å få henne til å hente noe for deg? Hva forventer du?

her er det noe feil med mor, ikke barnet 

Anonymkode: 9b7cd...bc6

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (1 minutt siden):

Denne dama trenger et COS-kurs. Selvfølgelig skriker og skråler hun når du avviser henne. Så små barn er programmert til det. Du truer jo tilknytningen. 2: Helt åpenbart at hun stenger seg av. Hvordan reagerer du når hun har sterke følelser? Blir du sint?

3. du avbryter henne i en lek for å få henne til å hente noe for deg? Hva forventer du?

her er det noe feil med mor, ikke barnet 

Anonymkode: 9b7cd...bc6

Ja, støtter ideen om cos kurs.

 

Til moren: Du burde se serien om cos kursene fra folkom. Fin serie som gir en liten innsikt i cos. https://www.folkom.no/a-vaere-forelder

Anonymkode: 70e80...a13

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (49 minutter siden):

Hvordan har du møtt datteren din? Et tips er å forklare barnet hvorfor du eller andre barn blir lei seg. « Mamma får vondt når du slår meg, eller « Når du tar leken hans får han vondt inne i seg». Hvis hun ikke lærer seg å sette seg inn i andres følelser vil til slutt ingen leke med henne dessverre. 
 

Barn skal egentlig lære å sette seg inn i andres perspektiv fra 3-årsalderen, og når de begynner i 1.klasse er det forventet at de klarer å vente på tur, ikke klikke hvis de taper i spill, og generelt ta hensyn til andre.

Anonymkode: 154a6...cec

Det første er helt feil, man har ikke ansvar for andres følelser 

Anonymkode: 9b7cd...bc6

[AnonymBruker]

Jeg kjenner et barn som melder seg helt ut emosjonelt når andre barn blir skadet av henne (ved et uhell) eller stenger seg av rundt sterke følelser. Dette barnet har en mor med veldig av-og-på tilknytning og som også kan bli veldig sint fordi hun er «sliten». Jeg mistenker TS har samme tilknytningsmønster mtp. barnets reaksjon på avvisning. 

Hadde du bedt en gutt hente ting til deg og hjelpe deg hele tiden?

Anonymkode: 9b7cd...bc6

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (1 time siden):

Det første er helt feil, man har ikke ansvar for andres følelser 

Anonymkode: 9b7cd...bc6

Det er det ikke, hilsen pedagog

Anonymkode: 154a6...cec

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (7 timer siden):

Skriver på vegne av en mamma uten KG-bruker:

 

Hei. Jeg har en datter som nettopp fylte 5. Hun er på mange måter et helt normalt barn, men det er noe jeg har lagt merke til i det siste. Hun virker ikke som om hun har noe som helst empati mot meg eller andre. Hun er mitt første og eneste barn så jeg har ikke erfaring fra andre barn og ingenting å sammenligne med.

Er det normalt at hun reagerer slik i følgende situasjoner:

1. Jeg sier ''Nå er jeg sliten og trenger en liten pause i fred'' og hennes reaksjon er å rope, kaste seg over meg, skrike hun vil ha kos, være voldsom fysisk og stille 100 spørsmål som hun må ha svar her og nå ellers blir det verdens ende. Jeg gjentar at jeg er veldig sliten og trenger en liten pause, men vi kan leke litt senere og så får hun en voldsom reaksjon med hylskriking, slemme ord som at hun hater meg og at jeg aldri vil leke med henne, kan til og med bli fysisk voldelig mot meg og dytte meg. Tilstanden fortsetter uansett om jeg ignorerer eller trøster henne. Som om hun ikke bryr seg om hva jeg sier i det hele tatt og har null respekt for mine behov. Når hun selv vil ha pause i fred, får hun det, men hun gir ikke andre det samme.

2. I lek med andre barn reagerer hun overhodet ikke hvis hun forårsaker at noen gråter. Hvis det oppstår krangel om en leke og hun tar leken med makt, snur hun bare ryggen og leker med leken uten å bry seg at det andre barnet gråter og er lei seg. Hvis hun ikke får leken og får beskjed om å vente på tur er det helt krise, hylskriking, gråt med tårer og drama i minst 1t. 

3. Hvis jeg ber henne ''Kan du vær så snill hente X til meg for jeg trenger det?'' er svaret alltid nei. Hun fortsetter å leke med det hun leker eller se på barnetv og ikke avbryter for å hjelpe meg.

 

Hva feiler det datteren min? Det er da ikke normalt? Hun oppdras normalt, trøstes ved behov, skjermes ikke bort, vi setter grenser, osv. Men hun reagerer ikke normalt?

Anonymkode: 0734a...2d7

Barn er egosentriske. Helt normalt. 
En 5 åring forstår ikke alltid konseptet sliten

Anonymkode: 1d382...b13