Barn 9 mnd ikke skeptisk til andre. Gjort noe feil?

[AnonymBruker]

Jeg har en baby på 9 mnd. Jeg har akkurat begynt i jobb med medleverturnus og ser ikke babyen på 3-4 dager i strekk. Jeg var redd for hvordan det kom til å gå, men det har gått helt utmerket med bare pappa hjemme. 
Når vi er sammen med andre er barnet veldig tillitsfull og vi kan fint gå fra barnet med andre som barnet ikke har vært sammen mye med. 
Jeg leser at barn i den alderen er skeptiske , men ser ikke mye til det her. Har sjekket om barnet kikker etter meg/oss, om det er langt unna,  men ser lite til det. Noen har kommentert at barnet kikket litt etter oss når både jeg og pappaen gikk. Vi har ikke vært lenge borte da, men type begge går på kjøkkenet eller et par timer. En gang har jeg overnattet borte og da var barnet med pappaen. Gikk helt fint. 
Uansett det jeg bekymrer meg for er om barnet er for tillitsfullt? Har vi gjort noe feil? Er det utrygt hos oss så det føles like trygt hos noen andre? 
 

Anonymkode: f802e...e82

[AnonymBruker]

Trenger ikke være utrygg eller at dere har gjort noen feil. Barn er forskjellige. Hos noen barn kommer separasjonsangsten når de er mer 10-11 måneder. Noen har alltid separasjonsangst selv om foreldrene ikke har gjort noe feil. Kos deg med babyen din ❤

Anonymkode: 95ad3...a46

[AnonymBruker]

Men vil det ikke være noe feil når barnet søker tillit hos alle? 

Anonymkode: f802e...e82

[AnonymBruker]

Eldste min var sånn på den alderen, fantes ikke skeptisk og elsket mennesker, barn som voksne. Når hun var 11 mnd ish begynte det å snu, hun ble mer forsiktig og skeptisk men ikke veldig. I dag er hun 3 år og veldig sjenert, men når hun først åpner seg går alt bare fint. 

Anonymkode: 7d2af...aa1

[AnonymBruker]

Dere har ikke gjort noe feil. At små barn skal være redde og skeptiske til mennesker er en litt sånn nordisk/vestlig greie. I andre deler av verden er det sett på som litt rart hvis et barn er redde for mennesker, i motsetning av hva som er holdningen i Norge.

Jeg har to barn. Ett av dem var veldig tillitsfull til andre volsne, og det andre var ganske skeptisk. Barn er forskjellige. Nå er de større, og førstemann er mer skeptisk enn minstemann. 

Anonymkode: c0d52...a59

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (1 time siden):

Men vil det ikke være noe feil når barnet søker tillit hos alle? 

Anonymkode: f802e...e82

Det er forskjell på å søke tillit hos alle, og det å ha tillit til alle.

Anonymkode: f680e...54b

[AnonymBruker]

Barn er forskjellige. Såkalte barneeksperter sitter ikke på fasiten.

Anonymkode: 1168d...264

[AnonymBruker]

Sønnen min var likedan da han var på den alderen. Nå er han 1 og er like sosial, om ikke enda mer. 

Han går bort til fremmede menn på lekeplassen og vil bli løftet opp av dem.

En gang gikk han bort til en gjeng med øst-europeiske menn. Han ble løftet opp og de sang og danset med han ❤️

Han er spesielt interessert i menn og han har en veldig tilstedeværende pappa som gir han både trygghet og kjærlighet. 

 

Anonymkode: ff1f3...99a

[AnonymBruker]

Barn er forskjellige da, godt å høre andres erfaringer. Hører så mye om den skeptiske alderen så blir jo redd. Og så har jeg ikke tenkt så mye over det, bare leverer barnet til bekjente jeg stoler på og gjør det jeg skal. Om vi er på kafé og jeg skal kjøpe noe så barnet blir igjen med venninna, ja sånne ting. Og så kommenterer de det etterpå barnet var ikke mye skeptisk og jeg har bare gått uten å tenke på at det skulle vært et problem. 

Anonymkode: f802e...e82

[AnonymBruker]

Det er forskjell på barn. Mye skyldes nok personlighet. Vi har to, der eldstemann i perioder var ekstremt skeptisk, mens yngstemann er veldig tillitsfull. De er ulike personligheter, og jeg tenker ikke at vi har gjort noe galt med noen av de.

Anonymkode: 96220...680