Når mor blir syk i perm...

[AnonymBruker]

Har vært hjemme med gutten min i snart 16 mnd. Far har gjeld og hans permisjonspenger hadde blitt en bitteliten sum etter at gjeldsinnkrevere hadde tatt alt de skal ha hver måned. Jeg var derfor positiv til å ta hele fellesperioden også, siden far tjener godt i sin jobb og da kommer godt ut av det økonomisk. Så følte jeg at barnet var ikke klar for barnehage da han var 9 mnd, og far ville ikke ta perm. Så jeg tok noen måneder ekstra. Far har ikke sponset meg økonomisk med ei krone. Jeg har levd på oppsparte midler og jobbet med en freelance jobb via datamaskinen min mens barnet har sovet..det har vært hardt.

Nå fikk vi også vite at vi uansett ikke hadde fått barnehage plass før i august. Altså når ungen er 17 måneder.

Jeg har tatt hele den økonomiske byrden med ulønnet perm. Han har vært på jobb hele veien og tjent penger kun til seg selv. Han har ofte jobbet til 19-20 på kvelden, og jeg har tatt barnet alene i 12 timer. Og har vært med videre på kvelden. I helgene har jeg vært stort sett med da også. Han har sjeldent vært med barnet alene.

Nå har jeg fått korona og fungerer ikke. Men han kunne ikke ta fri. I stede engasjerte han sin mor og ba min mor komme. Hun reiste langt. For nå har han kjørt seg opp i et hjørne på jobb og har jobbet fra 7 på morgenen til 21 på kvelden. Min mor kom og jeg har høy feber, mistet stemmen og fungerer ikke. Gutten min aksepterer ikke min mor, jeg må egentlig gjøre alt pga han har seperasjonsangst fra meg. Han aksepterer far, og jeg synes Far burde vært her for barnet bare en gang gjennom disse 15-16 månedene. Jeg er skikkelig syk, ingen tvil. Jeg ble irritert på min mor og skjelte henne ut fordi ungen ikke aksepterte henne. Da ble hun sint og sa: dette er din mann sin skyld. Han burde tatt barnet denne ene gangen, og vet du er dausjuk og går her og egentlig gjør alt selv. Nesten så jeg ringer barnevernet!! 

Så i dag morges var han her på morgenen et par timer. Ventet på en kollega.  Jeg sa da at jeg var lei dette og ble ikke frisk for jeg fikk ikke hvilt meg. Sa at barnet bare skriker når min mor prøver ta han og han stopper ikke før jeg tar han. Da brølte samboer foran meg, min mor og gutten vår. Og skrek til min mor at hvordan kunne han bo med en gal dame som meg.. vi hadde en avtale, hun (min mor) skulle jo komme så han fikk jobbet ekstra disse dagene. ( men han har jo alltid jobbet, hele veien. Jeg som har 6 mnd uten lønn må jobbe inn småkroner de få stakkars timene jeg har mens jeg passer en ettåring..det driter han i) 

Vi prøvde si til han at det ble ikke som vi trodde.. at barnet ikke aksepterte min mor og at jeg var blitt sykere og sykere fordi jeg fikk ikke hvilt meg. Da tok han ungen og løp ut og sa han ville jeg skulle flytte. Nok var nok. Og min mor ble redd, for han var så sint. Etter en stund kom han tilbake og sa at han tar med barnet til sine foreldre i helgen. Så kunne jeg bare ligge her og bli frisk. 

Men jeg bare lurer på om dette her er greit? Min mor er helt sjokkert og sitter og gråter her. Jeg har feber, korona og helt omtåket og svigermor har trillet ut mitt barn som sover. Hva skal jeg gjøre med en sånn mann? Noen råd? 

 

Anonymkode: b15d0...d0f

[AnonymBruker]

Dette vet du svaret på. 

Nei, dette er ikke greit.

Anonymkode: 5a689...0b3

[AnonymBruker]

For en rævva mann du har funnet deg…

Anonymkode: 593a5...0ee

[AnonymBruker]

Herregud for en idiot!

Hadde kasta han rett på dør for mange måneder siden! Har han ikke tenkt til å stille opp?? Være en far?!

Anonymkode: 86dc5...5c0

[AnonymBruker]

Flytt og krev han for bidrag via NAV så han ikke slipper unna. Foe en dust.

Anonymkode: e0681...c2b

[AnonymBruker]

På kort sikt: han tar med barnet til sin mor, du hviler deg og blir frisk, og sier unnskyld til mammaen din for situasjonen dere har satt henne i. 

På lengre sikt: familievernkontoret vil være et naturlig stopp for dere. Jeg er nysgjerrig på hva mannen din plages av, det er mange røde flagg. Høy gjeld som påvirker valgene han tar, en arbeidssituasjon som påvirker valgene han tar. Han blir sint og oppfarende, og skjeller ut deg foran mammaen din og barnet deres? Da mangler han et par sperrer. Jeg har mange utsvevende forslag til hva denne mannen strever med: det kan være alt fra vansker med å håndtere livet sitt, til spillegjeld, narkotika og andre mørke greier. Satser på at han bare ikke er så god på å kommunisere i forhold, og at han kan vise vilje og mulighet til å skjerpe seg. Men ok oppførsel, det er det selvfølgelig ikke. 

God bedring! 

Anonymkode: 61a86...77d

[AnonymBruker]

Hva for en jobb er det mannen din har da siden han jobber 24/7? Statsminister?

Denne mannen høres ut som en egoistisk drittsekk, og du får det mye bedre alene uten han.

 

Anonymkode: 22290...810

[AnonymBruker]

Kunne ikke ta fri? Dersom arbeidsmiljøloven gjelder for han har han rett på fri. Jeg trenger ikke å lese mer for å skjønne at dette er en udugelig type. 

Anonymkode: 3c364...b99

[AnonymBruker]

Hvis du blir enslig så får du enslig forsørger bidrag, barnebidrag fastsettes uten hensyn til hans lønn og har prioriter foran hans kreditorer. Du blir også prioritert i barnehagekøen. På sikt får du noen frikvelder/helger for deg selv mens barnet har samvær.
 

Sannsynligvis vil du klare deg like greit alene. Siden han er såpass gjeldstynget så støtter han deg sannsynligvis ikke mye uansett.

Anonymkode: 3c364...b99

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (På 15.7.2022 den 14.49):

Har vært hjemme med gutten min i snart 16 mnd. Far har gjeld og hans permisjonspenger hadde blitt en bitteliten sum etter at gjeldsinnkrevere hadde tatt alt de skal ha hver måned. Jeg var derfor positiv til å ta hele fellesperioden også, siden far tjener godt i sin jobb og da kommer godt ut av det økonomisk. Så følte jeg at barnet var ikke klar for barnehage da han var 9 mnd, og far ville ikke ta perm. Så jeg tok noen måneder ekstra. Far har ikke sponset meg økonomisk med ei krone. Jeg har levd på oppsparte midler og jobbet med en freelance jobb via datamaskinen min mens barnet har sovet..det har vært hardt.

Nå fikk vi også vite at vi uansett ikke hadde fått barnehage plass før i august. Altså når ungen er 17 måneder.

Jeg har tatt hele den økonomiske byrden med ulønnet perm. Han har vært på jobb hele veien og tjent penger kun til seg selv. Han har ofte jobbet til 19-20 på kvelden, og jeg har tatt barnet alene i 12 timer. Og har vært med videre på kvelden. I helgene har jeg vært stort sett med da også. Han har sjeldent vært med barnet alene.

Nå har jeg fått korona og fungerer ikke. Men han kunne ikke ta fri. I stede engasjerte han sin mor og ba min mor komme. Hun reiste langt. For nå har han kjørt seg opp i et hjørne på jobb og har jobbet fra 7 på morgenen til 21 på kvelden. Min mor kom og jeg har høy feber, mistet stemmen og fungerer ikke. Gutten min aksepterer ikke min mor, jeg må egentlig gjøre alt pga han har seperasjonsangst fra meg. Han aksepterer far, og jeg synes Far burde vært her for barnet bare en gang gjennom disse 15-16 månedene. Jeg er skikkelig syk, ingen tvil. Jeg ble irritert på min mor og skjelte henne ut fordi ungen ikke aksepterte henne. Da ble hun sint og sa: dette er din mann sin skyld. Han burde tatt barnet denne ene gangen, og vet du er dausjuk og går her og egentlig gjør alt selv. Nesten så jeg ringer barnevernet!! 

Så i dag morges var han her på morgenen et par timer. Ventet på en kollega.  Jeg sa da at jeg var lei dette og ble ikke frisk for jeg fikk ikke hvilt meg. Sa at barnet bare skriker når min mor prøver ta han og han stopper ikke før jeg tar han. Da brølte samboer foran meg, min mor og gutten vår. Og skrek til min mor at hvordan kunne han bo med en gal dame som meg.. vi hadde en avtale, hun (min mor) skulle jo komme så han fikk jobbet ekstra disse dagene. ( men han har jo alltid jobbet, hele veien. Jeg som har 6 mnd uten lønn må jobbe inn småkroner de få stakkars timene jeg har mens jeg passer en ettåring..det driter han i) 

Vi prøvde si til han at det ble ikke som vi trodde.. at barnet ikke aksepterte min mor og at jeg var blitt sykere og sykere fordi jeg fikk ikke hvilt meg. Da tok han ungen og løp ut og sa han ville jeg skulle flytte. Nok var nok. Og min mor ble redd, for han var så sint. Etter en stund kom han tilbake og sa at han tar med barnet til sine foreldre i helgen. Så kunne jeg bare ligge her og bli frisk. 

Men jeg bare lurer på om dette her er greit? Min mor er helt sjokkert og sitter og gråter her. Jeg har feber, korona og helt omtåket og svigermor har trillet ut mitt barn som sover. Hva skal jeg gjøre med en sånn mann? Noen råd? 

 

Anonymkode: b15d0...d0f

for en bortskjemt unge... sånn blir det når barnet kun er hjemme hos mor

Anonymkode: a8fcf...e3f

[AnonymBruker]

Man har krav på sykt barn dager ved barnepassers sykdom 

Anonymkode: 44256...d10