Gå til innhold

Anbefalte innlegg

AnonymBruker
Skrevet

Jeg takler ikke energityver og falske mennesker. 
Har blitt kjent med ei for noen måneder siden, og hun var helt «all in» i starten. Ville møtes daglig og delte det innerste privatlivet sitt. 
Nå bare dabbet hun helt ut. Hun fortalte meg bl a at mannen hennes ikke er biologiske far til sønnen hennes, men at sønnen ikke vet det. Gutten er 12 år. 
Han tror mannen er pappaen. 
Helt utrolig å buse ut med en slik betroelse til noen du så vidt kjenner? 
For meg vitner det om liten respekt for gutten, og jeg er nok ikke den eneste hun har sagt det til. Plutselig får gutten vite det av andre. 
Etter første mnd har hun fortalt at hun har blitt voldtatt, oppvokst slik og slik, diagnoser og sykdommer, barnas diagnoser, barnevern, venninne drama - ja listen er lang. Dypt private ting en ikke deler med hvem som helst. 
Bør jeg bare fade henne ut? Hadde vi kjent hverandre lenge og hatt et langt vennskap hadde det vært noe annet. Men jeg har ikke kapasitet å høre på alle voldsomme historiene. Historiene endrer seg også

Anonymkode: 7dbe4...17b

  • Liker 2
  • Hjerte 1
Videoannonse
Annonse
AnonymBruker
Skrevet

Du bør nok det, først som sist. 

Det er 100% sjanse for at hun lager en dramatisk historie om deg også. 

Hun har nok hatt det veldig vondt i oppveksten, men det er svært vanskelig å være venn med de som har slike personligheter. 

Jeg har hatt to venninner av den typen du beskriver da jeg var yngre. Jeg ble vel til slutt veldig bevisst at de ikke brydde seg noe om meg. 

Det er nok noe cluster b på gang, som burde vært behandlet. Men det er ikke ditt ansvar. 

Godt du tar vare på deg sjøl😊

 

Anonymkode: 574c8...b06

  • Liker 4
  • Hjerte 1
AnonymBruker
Skrevet

I alle dager, hvorfor skal du kutte henne ut?

Nå har du fått historiene og er ferdig med det. De hadde kommet fram før eller siden. Like greit å gjøre seg ferdig med det først som sist. Nå kan dere konsentrere dere om fremtiden.

Anonymkode: 808c8...ef8

  • Liker 2
AnonymBruker
Skrevet

Pul mannen hennes 

Anonymkode: 72fb5...ccd

AnonymBruker
Skrevet
AnonymBruker skrev (1 time siden):

I alle dager, hvorfor skal du kutte henne ut?

Nå har du fått historiene og er ferdig med det. De hadde kommet fram før eller siden. Like greit å gjøre seg ferdig med det først som sist. Nå kan dere konsentrere dere om fremtiden.

Anonymkode: 808c8...ef8

Hun var ikke tømt seg ferdig, det er alltid mer eller noe nytt. 
Jeg kjenner at jeg også er viktig i et vennskap. Jeg har innsett at jeg også trenger også bli sett, anerkjent og verdsatt. Det er vanskelig med ei som bare tar. 
En trenger ikke fortelle om hele livet sitt til noen en nettopp har møtt. Jeg har mange venninner jeg har hatt i mange år. Bare noen få av de vet veldig private ting om meg. Ingen har rett på å dykke innerst i sjelelivet til folk. 
Jeg kjenner jeg rygger litt når det blir så mye med en gang. Og når hun i tillegg sier at det er «kun» jeg som vet det da hun ser på meg som sin nærmeste venn.. (hun har mange venner) 

 

Anonymkode: 7dbe4...17b

  • Liker 1
AnonymBruker
Skrevet
AnonymBruker skrev (1 time siden):

Pul mannen hennes 

Anonymkode: 72fb5...ccd

🤮

Anonymkode: 7dbe4...17b

  • Liker 2
Skrevet
AnonymBruker skrev (2 timer siden):

Jeg takler ikke energityver og falske mennesker. 
Har blitt kjent med ei for noen måneder siden, og hun var helt «all in» i starten. Ville møtes daglig og delte det innerste privatlivet sitt. 
Nå bare dabbet hun helt ut. Hun fortalte meg bl a at mannen hennes ikke er biologiske far til sønnen hennes, men at sønnen ikke vet det. Gutten er 12 år. 
Han tror mannen er pappaen. 
Helt utrolig å buse ut med en slik betroelse til noen du så vidt kjenner? 
For meg vitner det om liten respekt for gutten, og jeg er nok ikke den eneste hun har sagt det til. Plutselig får gutten vite det av andre. 
Etter første mnd har hun fortalt at hun har blitt voldtatt, oppvokst slik og slik, diagnoser og sykdommer, barnas diagnoser, barnevern, venninne drama - ja listen er lang. Dypt private ting en ikke deler med hvem som helst. 
Bør jeg bare fade henne ut? Hadde vi kjent hverandre lenge og hatt et langt vennskap hadde det vært noe annet. Men jeg har ikke kapasitet å høre på alle voldsomme historiene. Historiene endrer seg også

Anonymkode: 7dbe4...17b

Ja, rimelig uklokt av henne....særlig nå som det har nådd KG i tillegg,med alle detaljer.....

  • Liker 1
  • Nyttig 1
AnonymBruker
Skrevet
Havspeil skrev (På 15.7.2022 den 1.55):

Ja, rimelig uklokt av henne....særlig nå som det har nådd KG i tillegg,med alle detaljer.....

Tror du detaljene er helt lik som virkeligheten? 

Anonymkode: 7dbe4...17b

  • Liker 1
Skrevet
AnonymBruker skrev (På 14.7.2022 den 23.42):

Jeg takler ikke energityver og falske mennesker. 
Har blitt kjent med ei for noen måneder siden, og hun var helt «all in» i starten. Ville møtes daglig og delte det innerste privatlivet sitt. 
Nå bare dabbet hun helt ut. Hun fortalte meg bl a at mannen hennes ikke er biologiske far til sønnen hennes, men at sønnen ikke vet det. Gutten er 12 år. 
Han tror mannen er pappaen. 
Helt utrolig å buse ut med en slik betroelse til noen du så vidt kjenner? 
For meg vitner det om liten respekt for gutten, og jeg er nok ikke den eneste hun har sagt det til. Plutselig får gutten vite det av andre. 
Etter første mnd har hun fortalt at hun har blitt voldtatt, oppvokst slik og slik, diagnoser og sykdommer, barnas diagnoser, barnevern, venninne drama - ja listen er lang. Dypt private ting en ikke deler med hvem som helst. 
Bør jeg bare fade henne ut? Hadde vi kjent hverandre lenge og hatt et langt vennskap hadde det vært noe annet. Men jeg har ikke kapasitet å høre på alle voldsomme historiene. Historiene endrer seg også

Anonymkode: 7dbe4...17b

Nå er jeg slem - høres ut som en borderline personlighetsforstyrrelse. Vanskelig å ha et tosidig vennskap når dette tar over hos den andre. 

Man kan være redd for å være uhøflig om man avslutter venneforhold - men det er jo igrunn verre å fortsette, å late som man vil være venn... Vanskelig, for man synes jo synd på enkelte, men det nytter ikke om det blir ensidig.

  • Liker 3
Skrevet
AnonymBruker skrev (8 timer siden):

Tror du detaljene er helt lik som virkeligheten? 

Anonymkode: 7dbe4...17b

Ja, det tror jeg. Muligens med unntak av barnets alder. 

Uansett mange detaljer...

AnonymBruker
Skrevet

Hva gjør hun når du sier noe om dine problemer?

Anonymkode: 84b90...02a

  • Liker 2
AnonymBruker
Skrevet
AnonymBruker skrev (1 time siden):

Hva gjør hun når du sier noe om dine problemer?

Anonymkode: 84b90...02a

Jeg snakker ikke så mye om meg og mine ting, da jeg ikke kjenner henne så godt. Og utifra hvor grenseløst hun deler er ikke hun en person jeg har lyst å betro meg til. 
 

Anonymkode: 7dbe4...17b

  • Liker 1
AnonymBruker
Skrevet
klarinetta skrev (22 timer siden):

Nå er jeg slem - høres ut som en borderline personlighetsforstyrrelse. Vanskelig å ha et tosidig vennskap når dette tar over hos den andre. 

Man kan være redd for å være uhøflig om man avslutter venneforhold - men det er jo igrunn verre å fortsette, å late som man vil være venn... Vanskelig, for man synes jo synd på enkelte, men det nytter ikke om det blir ensidig.

Hun sier selv hun alltid har hatt problemer med vennskap og relasjoner og har mistet mange venner. Når hun har såpass selvinnsikt å forteller dette synes jeg synd på henne, og vil vise henne at jeg ikke stikker men blir. 
men dette var tidlig i vennskapet, nå er jeg mer usikker 

Anonymkode: 7dbe4...17b

  • Liker 1
AnonymBruker
Skrevet

Får hun deg til å føle deg dårlig etter møte med henne, da trenger du ikke henne. Du skal ha venner for at du skal ha en glede av det. Vi har ikke venner for en annens glede, det er for oss selv faktisk.

Men vennskap er gi/ta forhold, begge skal ha glede av det. Er det kun den ene som har glede av det, sløser den andre sin energi på tull.

 

Dårlig etter møte ned henne - dropp henne

Anonymkode: 84b90...02a

  • Liker 1
AnonymBruker
Skrevet
AnonymBruker skrev (26 minutter siden):

Får hun deg til å føle deg dårlig etter møte med henne, da trenger du ikke henne. Du skal ha venner for at du skal ha en glede av det. Vi har ikke venner for en annens glede, det er for oss selv faktisk.

Men vennskap er gi/ta forhold, begge skal ha glede av det. Er det kun den ene som har glede av det, sløser den andre sin energi på tull.

 

Dårlig etter møte ned henne - dropp henne

Anonymkode: 84b90...02a

Vel, jeg er skeptisk da slike folk ofte blir veldig intens, og jeg har ikke behov for et intens vennskap som 40 åring. Jeg er ikke 17 og vil henge sammen daglig. 
slike intense vennskap kan fort nå et klimaks og det kan bli drama, da den ene forventer mer enn den andre.. 

min erfaring 

Anonymkode: 7dbe4...17b

  • Liker 1
Skrevet

Falske mennesker har jeg opplevd på min vei og det er noe ordentlig dritt folk som hele tiden kommer med planer som aldri blir noe av husker min bekjente vi skulle jakte og fiske sammen 🙄

  • Liker 1
AnonymBruker
Skrevet
AnonymBruker skrev (14 timer siden):

Jeg snakker ikke så mye om meg og mine ting, da jeg ikke kjenner henne så godt. Og utifra hvor grenseløst hun deler er ikke hun en person jeg har lyst å betro meg til. 
 

Anonymkode: 7dbe4...17b

Kansje du burde dele litt mer da? Se hva hun gjør?  Kansje hun er usikker på hva hun skal fortelle, fordi du sier så lite? Hvis det kun er henne som holder samtaler i gang, så kan hun bli stresset og ivrig i hva hun forteller.

Hun tenker at hun er intresant når hun deler masse med deg. Hun ønsker å være din venn og det er vanskelig for henne. Å skaffe venner som voksen er utfordrende, og det er ikke noe man lærer. Det kan hende hun roer seg med tiden. 

Spør henne om barndommen, da lærer du mye om henne. Hun vil ikke fortelle om faren til sønnen, kansje han var psykopat? Kansje hun er redd? 

 

Anonymkode: 84b90...02a

Skrevet

Føler du dere har et gjensidig og godt vennskap? Har du det gøy sammen med henne? 

Om svaret er nei ser jeg ikke poenget med å fortsette relasjonen. 

  • Hjerte 1
AnonymBruker
Skrevet

Glad jeg ikke søker vennskap....høres utrolig slitsomt ut.

Skal passe på hva man roter seg borti...

Anonymkode: 16a3c...a9e

AnonymBruker
Skrevet
AnonymBruker skrev (På 18.7.2022 den 11.37):

Kansje du burde dele litt mer da? Se hva hun gjør?  Kansje hun er usikker på hva hun skal fortelle, fordi du sier så lite? Hvis det kun er henne som holder samtaler i gang, så kan hun bli stresset og ivrig i hva hun forteller.

Hun tenker at hun er intresant når hun deler masse med deg. Hun ønsker å være din venn og det er vanskelig for henne. Å skaffe venner som voksen er utfordrende, og det er ikke noe man lærer. Det kan hende hun roer seg med tiden. 

Spør henne om barndommen, da lærer du mye om henne. Hun vil ikke fortelle om faren til sønnen, kansje han var psykopat? Kansje hun er redd? 

 

Anonymkode: 84b90...02a

Jeg deler ting jeg også, men ikke dype ting til ei jeg knapt kjenner. 
Hun sliter nok litt sosialt, det er ikke vanskelig å se. 
Da jeg var 18-20 kunne venninner sitte å tømme seg over de verste tingene, gråte i fylla osv. mye drama da dette var normalen den gangen. Men jeg er voksen, og orker ikke så mye drama. 
Fikk kontakt med ei venninne jeg hadde på videregående for et par år siden. 
Hun ringte meg flere ganger om dagen. Kunne prate i timesvis.. Livet var jævlig, og jeg ble brukt som søppelkasse.. over lang tid så faser jeg henne ut. 
Tidligere erfaringer gjør at jeg ikke takler folk som kommer busende inn i livet mitt og spiser meg opp. 
jeg trenger folk som er mer lik meg, som gir meg noe, som jeg kan stole på, som holder avtaler og som ikke blir en belastning 
 

Anonymkode: 7dbe4...17b

Opprett en konto eller logg inn for å kommentere

Du må være et medlem for å kunne skrive en kommentar

Opprett konto

Det er enkelt å melde seg inn for å starte en ny konto!

Opprett en konto

Logg inn

Har du allerede en konto? Logg inn her.

Logg inn nå
×
×
  • Opprett ny...