Trass treåring og sommerferie - hjelp!

[AnonymBruker]

Hei dere, jeg skriver her i håp om at jeg ikke er alene. Jeg har en gutt på snart tre år som er veldig glad i rutinene sine. Det er vår «feil» ettersom vi har vært veldig konsekvent og opptatt av å få på plass rutiner siden han var 3 mnd. Nå er det sommerferie og helt krise i heimen. Han får sammenbrudd for hver minste ting, alt som tidligere har vært enkelt (som måltid, klesskift, soving) er helt kaotisk nå. Jeg er helt utslitt og jeg føler jeg må trå ekstremt forsiktig rundt han. Vi har tillegg fått ny baby i hus, som heldigvis krever lite for vi trenger alle mann på dekk for å håndtere eldstemann. Jeg vet ikke hva jeg skal gjøre. På grunn av ny baby har vi ikke særlig mye planer i sommer, men vi gjør vårt aller aller beste for å aktivisere eldste (dette klarer vi ganske godt). Dette betyr at døgnet mitt innebærer amming og baby på natt, jobbe hardt for å aktivisere og underholde en trass treåring samtidig som jeg balanserer på glasskår for å forebygge meltdowns. Han hører ikke på oss for fem flate øre lengre, tidligere problemfrie situasjoner har som nevnt blitt ekstremt utfordrende.

Har noen tips til meg? Er det bare hos oss det er sånn? Går det seg til ila ferien? Går trass i faser, hvor lenge varer det eventuelt? Vi har hatt trøblete perioder tidligere, og dette he gått over ila dager/i verste fall 1-2 uker, men det har aldri vært i denne skala.

Anonymkode: 50265...287

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (2 minutter siden):

Det er nok bare dere, mine barn trasser aldri. 

Anonymkode: 9c2eb...c68

Ikke mine heller!

Anonymkode: ab619...21b

[AnonymBruker]

Først og fremst: har også treåring og baby og det er intenst! Man blir sliten. Men det er noen ting man kan gjøre for å lette litt på sin egen last.

Dette er litt vanskelig, men jeg tror det er veldig viktig å ikke jobbe så hardt for å unngå meltdowns. Et utbrudd letter på trykket, det er som en god gråt. Din jobb er ikke å unngå sammenbrudd, men å være tilstede og hjelpe barnet ditt med å navigere gjennom et rush av følelser. Du kan støtte og veilede, men med tydelige grenser og empati. Når du ikke lenger tenker på det som din jobb å unngå eller fikse barnets følelser, blir det enklere å holde seg rolig «i stormen». Da viser du barnet hvordan du selv håndterer følelser, og det kan lære av deg.
 

feks: dere skal ut og du ber barnet ta på sko. Barnet vil ikke og får sammenbrudd. Du møter barnet med forståelse «jeg ser at du ikke har lyst til å ha på deg skoene, vennen min» aksept «det er helt greit at du blir sint, det blir jeg også noen ganger» men også grenser på en empatisk måte «jeg ser at det ikke er lett for deg å ta på skoene selv akkurat nå, derfor skal jeg hjelpe deg. Nå setter jeg deg i vogna og tar på skoene. Så kan vi gå på butikken»

virker litt teit å si alt rett ut til barnet, men man bruker ofte litt mange ord og overforklare for barn. De trenger tydelighet. Men også forståelse. Vet man at de gjør det for å finne ut av dine og egne grenser, å lære seg å regulere følelser og ikke for å være duster er det mye enklere å håndtere på en god måte. Noen ganger kommer man til å kjefte og reagere emosjonelt  på utbruddene, da ber man om unnskyldning og går videre. ☺️

Anonymkode: 050e7...96a

[AnonymBruker]

Du trenger ikke gjøre alle disse tingene. Trass og meltdowns er ikke farlig. Det er selvsagt ikke gøy eller festlig å stå i, men noe ubehag er vi skapt for å tåle, selv fra egne barn. 

Ikke alt ubehag må fjernes, ikke alt kjedelig må fikses, ikke alle humper i veien må glattes ut. 

Anonymkode: 980b8...5cc

[AnonymBruker]

Han reagerer på det at dere har fått et barn til. Stakkars unge 😔

Anonymkode: 26a55...3a4

[AnonymBruker]

Og hvor er faren oppi alt dette? Du er vel hjemme med baby, 3-åringen kan være i barnehagen - du har tross alt permisjon pga fødsel. Så sant ikke begge foreldre har ferie enda, så trenger ikke 3-åringen ferie enda heller. Når pappaen har ferie så kan de to finne på noe, Dyreparken elns? Så får du vært hjemme å slappet av med baby. 
 

Hvis du ikke vil at 3-åringen skal være i barnehage frem til pappaen har ferie, så må isåfall pappaen ta seg av 3-åringen når han kommer hjem fra jobb. Du skal ikke sjonglere en "utagerende" 3-åring og en liten baby alene. 

Anonymkode: cbb72...993

[AnonymBruker]

Det er også viktig at du inkluderer 3-åringen når det gjelder alt med baby. Stell, mating, legging o.l - inkluder 3-åringen og ha han med på dette. Det er dødsviktig at han føler at han får en relasjon til babyen, det er tross alt lillebror/søster. Hvis du ikke gjør dette så blir 3-åringen sjalu, og da kan man også få en aggressiv og trassige adferd slik du beskriver. 

Anonymkode: cbb72...993

[Gjest WhisperingWind]

Dette er helt normalt. 

Ungen innser at den har egen vilje, stemme og kan påvirke omgivelsene. 

Vær konsekvent, ikke la deg vippe av pinnen og fokuser på positiv forsterkning. 

Det BLIR bedre 💖