Fortelle mannen hva svigermor sa?

[AnonymBruker]

Han har ett veldig anspent forhold til sin mor om dagen. Hun er ikke typen som respekterer hva han sier og han har blitt tråkket på hele barndommen. Jeg pushet han til å begynne i terapi for engstelig og unnvikende PF og det kommer fram hvor mye som stammer fra relasjonen til moren hans. 

Hun er en dame det faktisk er umulig å snakke med fordi hun skal spille offer, prøver å manipulere og klarer ikke se lenger enn sin egen nesetipp. Mannen får derfor gjennomgå ganske heftig når han nå endelig begynner å stå opp for seg selv og si ifra når hun tråkker over grenser eller oppfører seg ufint. Jeg er selvfølgelig den slemme som manipulerer mannen og hun prøver gang på gang å overtale mannen til å gå fra meg. Hvis det ikke var for barna våre og at faren hans fortsatt er gift med moren så ville han ha kuttet all kontakt med moren sin. 

Jeg pratet i går med min egen mor som også syntes at svigermor er veldig spesiell. Hun fortalte meg at i barnedåpen til vår datter så hadde hun, svigermor og min tante pratet sammen. Svigermor hadde da sagt "jeg er så glad jeg bare fikk én sønn og resten er jenter" min tante svarte og fortalte at hun har 3 gutter. Svigermor så på henne og sa "stakkars deg"

Første barnet til meg og mannen ble en gutt. Igjennom hele svangerskapet var det mas og fjas om at det måtte bli jente, hun snakket til babyen som det var jente og når vi da fikk vite at det var en gutt i magen virket hun skuffet. Da jeg ble gravid igjen fikk jeg gang på gang beskjed om "du må lage en jente denne gangen." Det ble en jente og svigermor var fornøyd. 

Jeg har kjent en del på at jeg er redd barna vil bli behandlet såpass forskjellig at gutten vår vil merke det, at jenta får mye mer oppmerksomhet osv. Men har tenkt at det nok ikke er sånn, bare i hodet mitt. Men jeg får så vondt inni meg av å høre at hun kan si noe sånt om sin egen sønn og tenker hvordan blir det med barnebarna da? 

Jeg vet ikke om jeg skal fortelle dette til mannen. Jeg kan ikke forestille meg hvor sårt det vil være om han får høre at hun sier sånne ting, han sliter allerede med å føle at han ikke er bra nok. Samtidig så gnager det skikkelig i meg og jeg er så fly forbanna!! Vet ikke om det har no hensikt å fortelle han det engang...

Anonymkode: 2dd21...8b8

[AnonymBruker]

Hva får du ut av å fortelle det annet enn å såre han og skape konflikt? La det ligge. Svigermor er ikke en dere trenger å ha mer kontakt med enn høytider. Hvis det. 

Anonymkode: ee661...31f

[Serafina.]

Barn merker forskjellsbehandling, så du skal ikke se bort i fra at sønnen din merker eventuell forskjellsbehandling. 
 

Det er veldig bra mannen din får hjelp til å håndtere sårene sine og lære grensesetting og stå opp for seg selv. Svigermor får dere ikke endret. Kan dere holde mest mulig avstand til henne og møtene til et minimum? Svigerfar kan kanskje møte dere og ikke minst barnebarna alene. 

Jeg er usikker på hva du har å vinne på å fortelle mannen din om svigermors syn på sønner. Trenger han å vite dette nå? Særlig når han har såpass mye å jobbe med. 
 

Manipulerende og giftige folk bør man utelukke og i hvert fall redusere til et minimum i livet sitt. 

[AnonymBruker]

Barn merker forskjellsbehandling utrolig enkelt, og den minste ting kan holde ved dem for alltid. 
 

Føler det er viktig å si at det er ikke noe galt med mannen din, det er moren hans som har store problemer med seg selv - hun oppfører seg slik hun gjør, hun kan sikkert ikke noe for det, men det er ikke han det er noe galt med. Noen skulle bare aldri hatt barn. Jeg ville også prøvd å holde kontakten med svigermor til et minimum, jeg hadde holdt ungene mine langt unna hun for å være ærlig. Noen besøk her og der, ja - men ingen overnatting. Nada niks! 
 

Jeg er oppvokst med en mor som har gitt meg mange traumer, hun har drevet med grov omsorgssvikt - for å si det kort. Jeg har kuttet all kontakt med hun, har nok kommet flere steg på veien enn mannen din ift til tilknyttingen til mor, men det er anbefalt å avslutte relasjoner med mennesker som ikke tilføyer en noe positivt. Man skal ikke ha mennesker i nær relasjon som prøver å dra en ned hele tiden, det er ødeleggende og man risikerer svært mye. Blod er ikke alltid tykkere enn vann, og jeg råder dere til å holde kontakten til et minimum. Mannen din kommer nok også til å merke en stor forskjell med seg selv, det gjør ihvertfall jeg etter all manipulering og sverting fra moren min. 

Anonymkode: 4078e...f51

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (5 timer siden):

Han har ett veldig anspent forhold til sin mor om dagen. Hun er ikke typen som respekterer hva han sier og han har blitt tråkket på hele barndommen. Jeg pushet han til å begynne i terapi for engstelig og unnvikende PF og det kommer fram hvor mye som stammer fra relasjonen til moren hans. 

Hun er en dame det faktisk er umulig å snakke med fordi hun skal spille offer, prøver å manipulere og klarer ikke se lenger enn sin egen nesetipp. Mannen får derfor gjennomgå ganske heftig når han nå endelig begynner å stå opp for seg selv og si ifra når hun tråkker over grenser eller oppfører seg ufint. Jeg er selvfølgelig den slemme som manipulerer mannen og hun prøver gang på gang å overtale mannen til å gå fra meg. Hvis det ikke var for barna våre og at faren hans fortsatt er gift med moren så ville han ha kuttet all kontakt med moren sin. 

Jeg pratet i går med min egen mor som også syntes at svigermor er veldig spesiell. Hun fortalte meg at i barnedåpen til vår datter så hadde hun, svigermor og min tante pratet sammen. Svigermor hadde da sagt "jeg er så glad jeg bare fikk én sønn og resten er jenter" min tante svarte og fortalte at hun har 3 gutter. Svigermor så på henne og sa "stakkars deg"

Første barnet til meg og mannen ble en gutt. Igjennom hele svangerskapet var det mas og fjas om at det måtte bli jente, hun snakket til babyen som det var jente og når vi da fikk vite at det var en gutt i magen virket hun skuffet. Da jeg ble gravid igjen fikk jeg gang på gang beskjed om "du må lage en jente denne gangen." Det ble en jente og svigermor var fornøyd. 

Jeg har kjent en del på at jeg er redd barna vil bli behandlet såpass forskjellig at gutten vår vil merke det, at jenta får mye mer oppmerksomhet osv. Men har tenkt at det nok ikke er sånn, bare i hodet mitt. Men jeg får så vondt inni meg av å høre at hun kan si noe sånt om sin egen sønn og tenker hvordan blir det med barnebarna da? 

Jeg vet ikke om jeg skal fortelle dette til mannen. Jeg kan ikke forestille meg hvor sårt det vil være om han får høre at hun sier sånne ting, han sliter allerede med å føle at han ikke er bra nok. Samtidig så gnager det skikkelig i meg og jeg er så fly forbanna!! Vet ikke om det har no hensikt å fortelle han det engang...

Anonymkode: 2dd21...8b8

Snakk med mannen din, han har godt av å vite det. Det merkes no av barna dine. Barna til svigerinne blir bortskjemt , våre blir glemt.. Barna merker det. Holdt på i mange år.. Ikke godt for noen.. 

Anonymkode: ca18e...415