Vanskelig familie situasjon.

[AnonymBruker]

Kort fortalt har vi fordelt innboet i min foreldres hus. Dette er jo mellom oss søsken. Men svigerinnen min involverte seg veldig og forsynte seg av innboet og tok seg til rette. 
Dette synes jeg ble vanskelig og kort fortalt sa jeg fra om dette, og det ble ikke godt tatt i mot av min bror og henne. 
Vi har ikke snakket sammen på snart 3 år, og de har slettet meg fra alle sosiale medier. Barna deres har også slettes meg. 
jeg har prøvd å ta kontakt, sendt sms der jeg har beklaget måten jeg sa fra på og forklart at dette er sårt og at mye av innboet har en affeksjonsverdi for meg osv. ingen svar. Min bror ble rasende og skjelte meg ut og kalte meg mye stygt da jeg tok opp dette med min svigerinne. 
Vi møtes av og til i familieselskap og de behandler både meg og mannen min som luft. (Han har ingenting med dette å gjøre) etter x antall familieselskaper har jeg nå sagt ifra om at jeg ikke orker å dra da det ikke er noe hyggelig og god stemning. Da er det JEG som er vanskelig og «splitter» familien.. min bror og svigerinne har ikke løftet en finger for å komme i dialog og ordne opp med meg. 
Dette er jo deres valg, jeg kan jo ikke gjøre mer med dette. Dette er jo nå opp til de? 
allikevel er det jeg som er den vanskelige. Jeg forstår godt at pappa ønsker å samle alle sammen til middag, og ja, jeg har stilt opp mange ganger, men det er ikke noe hyggelig og sitte å bli ignorert. 

 

 

Anonymkode: 3e381...973

[AnonymBruker]

Din bror har vel ment at hans kone skulle være hans representant i delingen av innboet så det er han du bør snakke med. Nå er det gått tre år og kanskje på tide at du legger ned øksa. Skjønner at det var vanskelig men det ble som det ble og venner blir dere ikke så lenge du holder fast ved dette.

Anonymkode: 2a169...a29

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (4 minutter siden):

Din bror har vel ment at hans kone skulle være hans representant i delingen av innboet så det er han du bør snakke med. Nå er det gått tre år og kanskje på tide at du legger ned øksa. Skjønner at det var vanskelig men det ble som det ble og venner blir dere ikke så lenge du holder fast ved dette.

Anonymkode: 2a169...a29

Nei, det har han ikke. Vi andre søsken reagerte på dette. Uansett så tok jeg opp dette for 3 år siden men de ville ikke snakke med meg. 
i 3 år har de ikke kommet i bursdag til barna mine og slettet meg overalt. 
Jeg er ferdig med dette for 3 år siden, det er de som ikke er ferdig med det. Det er de som ikke vil snakke med meg 

Anonymkode: 3e381...973

[AnonymBruker]

Sånt har splittet mange familier, så dere er ikke alene.

Du har strukket ut en hånd, men de har avslått å bli venner igjen. Så det får være opp til dem, du har gjort ditt.

Men jeg ville gått i familiemiddag med øvrig familie, det ønsker jo faren din, og du gjør det bare verre ved å utebli. Kos deg sammen med de andre, og så blåser du i de to som er sure. Dere kan jo heller dra hjem litt tidlig, da har dere i hvert fall vært der. Hvis du avtalte med faren din på forhånd, kunne dere kanskje fått til en samling der dere snakket sammen om det som hendte den gangen? Selvsagt må du da føle at det kan komme noe ut av et sånt initiativ, ellers er det ingen vits.

Anonymkode: c5b96...4ae

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (3 minutter siden):

Sånt har splittet mange familier, så dere er ikke alene.

Du har strukket ut en hånd, men de har avslått å bli venner igjen. Så det får være opp til dem, du har gjort ditt.

Men jeg ville gått i familiemiddag med øvrig familie, det ønsker jo faren din, og du gjør det bare verre ved å utebli. Kos deg sammen med de andre, og så blåser du i de to som er sure. Dere kan jo heller dra hjem litt tidlig, da har dere i hvert fall vært der. Hvis du avtalte med faren din på forhånd, kunne dere kanskje fått til en samling der dere snakket sammen om det som hendte den gangen? Selvsagt må du da føle at det kan komme noe ut av et sånt initiativ, ellers er det ingen vits.

Anonymkode: c5b96...4ae

Jeg har gått i mange middager, og uteblitt i noen. Pappa inviterer oss av og til hver for seg da han ser det er kjipt for meg. 
min bror og svigerinne tar mye plass og samtalene sirkulerer rundt de stort sett, og da får ikke jeg tatt del i samtalen da de ikke snakker med meg/ oss. Så blir sittende stille og bare spise. Prøvd å delta i samtalene, enten svarer de ikke, snur seg bort eller enstavelsesord tilbake. Da trekker jeg meg litt inn i meg selv og føler meg veldig utilpass og trist. 
tar flere dager før jeg får ristet av meg følelsen. 
Jeg kunne gjerne tenkt meg å prate med de, og renset lufta og gått videre, men svigerinnen min er veldig lunefull som person og ser ikke for meg at det blir enkelt. Redd det blir verre. Når hun i tillegg har blandet barna sine inn i dette, og de har slettet meg kjenner jeg det er vanskelig. 
Bror er nok mellom barken og veden. 
Arv er roten til familiekonflikter. Min svigerinne tenkte seg helt sikkert ikke om. Jeg ble såret og sa fra, hun tålte ikke det. 
Alle kan drite seg ut eller trå over andres grenser og ikke være klar over det selv, men alt er jo tilgivelig. Livet går jo videre. Det er bare trist at en ikke skal være på talefot og det rammer jo barna i aller høyeste grad. Jeg er ferdig med dette, det er jo flere år siden. Men hun er sår enda. 

Anonymkode: 3e381...973

[AnonymBruker]

Det er bare ting. Ikke verdt å ødelegge forholdet til sin bror.

Anonymkode: f4273...939

[AnonymBruker]

Jeg forstår deg og her må din far forstå. Hvis du prøver å snakke med de når  han er der så ser han jo at du vil men ikke di. Faren din burde si det samme til han. Helt sykt og kutte ut onkelbarn over noen ting. 
Hvis din bror ikke tar råd/hører på deg og fin far så hadde jeg sagt at jeg ble lei meg og ikke kom i felles mer 

Anonymkode: f2758...095

[AnonymBruker]

5 hours ago, AnonymBruker said:

Vi møtes av og til i familieselskap og de behandler både meg og mannen min som luft. (Han har ingenting med dette å gjøre) etter x antall familieselskaper har jeg nå sagt ifra om at jeg ikke orker å dra da det ikke er noe hyggelig og god stemning. Da er det JEG som er vanskelig og «splitter» familien.. min bror og svigerinne har ikke løftet en finger for å komme i dialog og ordne opp med meg. 

Hva er det for familieselskap det er snakk om? Hvem inviterer, hvor mange gjester, osv.? 

Hvem har du sagt fra til? 

Og hvem beskylder deg for å splitte familien? 

 

2 hours ago, AnonymBruker said:

min bror og svigerinne tar mye plass og samtalene sirkulerer rundt de stort sett, og da får ikke jeg tatt del i samtalen da de ikke snakker med meg/ oss. Så blir sittende stille og bare spise. Prøvd å delta i samtalene, enten svarer de ikke, snur seg bort eller enstavelsesord tilbake. Da trekker jeg meg litt inn i meg selv og føler meg veldig utilpass og trist. 
tar flere dager før jeg får ristet av meg følelsen. 

Anonymkode: 3e381...973

Jeg forstår ikke hvorfor det er så stor påkjenning å bare sitte og spise? Det er ikke nytt at de ikke vil snakke med deg, så hvorfor forsøker du likevel? Hvis din far insisterer på du skal komme, vel vitende om hvordan broren og svigerinne oppfører seg, så bare kom, spis, og ikke si ett ord. La dem være så føkkings uhøflige som de selv synes de kan være bekjent, det reflekterer jo utelukkende på dem. Hvis din far har bare litt ryggrad så påtaler han vel det. 

 

Anonymkode: b3da4...daf

[AnonymBruker]

Hva sier faren din til situasjonen? Pg de andre søskenene dine? Her burde du og bror først snakke ut. Kan faren din invitere dere begge og ingen andre) slik at dere må snakke sammen? Under påskudd om at han behøver hjelp til noe?

Anonymkode: 35fde...f63

[AnonymBruker]

Hadde vært artig og  hørt de andres versjon

Anonymkode: 6c0e7...bd2

[AnonymBruker]

Arv og oppgjør er en av de vanligste grunnene til at familie ikke lenger er "familie.

Sånn som du skriver det, så er ballen i dems hjørne ja.

Enten kan du la dette spise deg opp, eller så ville jeg ignorert dem på samme måte. Du kan jo møte opp i disse familieselskapene og behandle dem som luft / snu det andre kinnet til som man pleier å si. 

Anonymkode: 21e76...65e

[AnonymBruker]

Det er ikke første gangen jeg hører om grådige svigerinner. 
Hva er det som feller folk? 
Tror det er bra om en tidlig i løypa fordeler enkelte eiendeler før en tar kvelden. 
Etterlater er et dokument gir ingen grunn til tvil 

Anonymkode: 0948a...a6e

[AnonymBruker]

Jeg lurer også på om det er en annen side av saken. Hva med de andre søsknene, da? Det var flere, som reagerte på svigerinnen din? Det virker som du står alene nå? Allier deg med de andre søsknene litt mer, så du har noen å henge med i familieselskapene, og prøv å snu en kald skulder til svigerinnen og broren din.

Jeg synes også det er utrolig leit og frekt av din svigerinne. Men først og fremst hjelpesløst av din bror å la HENNE, en inngift person, ha noen som helst påvirkning på fordeling av arv. Og i ettertid ikke prøve å løse saken.

Anonymkode: 4853e...681

[AnonymBruker]

Jeg står i en lignende situasjon. Svigerinna styrer arvfordeling etter foreldrene mine. Hun styrer broren min også. Det er sånn det er. De snakker ikke med deg og jeg synes broren min har organisert livet på en feil måte. Jeg ville aldri latt mannen min styre ting som har med foreldrene mine å gjøre. Broren min har blokkert meg,mannen min og barna mine. Det er ganske trist for meg men jeg har ikke gjort noe spesielt til å fortjene det. Svigerinna styrer hele showet og det eneste jeg kan gjøre, er å leve mitt liv.

Anonymkode: d7b79...8aa

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (13 minutter siden):

Jeg står i en lignende situasjon. Svigerinna styrer arvfordeling etter foreldrene mine. Hun styrer broren min også. Det er sånn det er. De snakker ikke med deg og jeg synes broren min har organisert livet på en feil måte. Jeg ville aldri latt mannen min styre ting som har med foreldrene mine å gjøre. Broren min har blokkert meg,mannen min og barna mine. Det er ganske trist for meg men jeg har ikke gjort noe spesielt til å fortjene det. Svigerinna styrer hele showet og det eneste jeg kan gjøre, er å leve mitt liv.

Anonymkode: d7b79...8aa

Ikke lenge siden jeg såg serien arveoppgjøret på nrk. Der er det foreldre og barn som snakker og blir enige. Ingen svigerinner eller svogere er involvert. 
Jeg er gift, og når mannen min kommer i en situasjon med arv er det han og søstrene hans som skal ordne med dette. Jeg vil gjerne stille opp og rydde, vaske eller gjøre det jeg får beskjed om. Utover det er det de. Ja han er mannen min, men i arv er ikke er vi ikke et «vi» da er det han og hans familie ene og alene. 
Broren din forsvarer konen sin, og du er den «slemme» hva hadde han sagt hvis mannen din tok over showet og styrte? Da hadde nok pipa fått en annen lyd 

Anonymkode: 3e381...973

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (2 timer siden):

Jeg lurer også på om det er en annen side av saken. Hva med de andre søsknene, da? Det var flere, som reagerte på svigerinnen din? Det virker som du står alene nå? Allier deg med de andre søsknene litt mer, så du har noen å henge med i familieselskapene, og prøv å snu en kald skulder til svigerinnen og broren din.

Jeg synes også det er utrolig leit og frekt av din svigerinne. Men først og fremst hjelpesløst av din bror å la HENNE, en inngift person, ha noen som helst påvirkning på fordeling av arv. Og i ettertid ikke prøve å løse saken.

Anonymkode: 4853e...681

Mine andre søsken er enig, og synes det er ugreit. Men siden det var jeg som sa fra om dette er det jeg som er den «slemme» 

Anonymkode: 3e381...973

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (4 timer siden):

Hadde vært artig og  hørt de andres versjon

Anonymkode: 6c0e7...bd2

Den andre versjonen er nok at jeg lager drama. Jeg såret min svigerinne ved å si fra, og at det meste i huset var jo likevel «ræl» og mye ble kastet. 
 

Anonymkode: 3e381...973

[AnonymBruker]

Hva med å få faren din med på å støtte deg da? Han burde vel kunne skjære igjennnom og snakke litt vett til sin egen sønn? Du får prøve å ignorere litt tilbake, ikke la det gå så mye innpå deg.

Anonymkode: e5d66...9c6

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (8 timer siden):

Hva er det for familieselskap det er snakk om? Hvem inviterer, hvor mange gjester, osv.? 

Hvem har du sagt fra til? 

Og hvem beskylder deg for å splitte familien? 

 

Jeg forstår ikke hvorfor det er så stor påkjenning å bare sitte og spise? Det er ikke nytt at de ikke vil snakke med deg, så hvorfor forsøker du likevel? Hvis din far insisterer på du skal komme, vel vitende om hvordan broren og svigerinne oppfører seg, så bare kom, spis, og ikke si ett ord. La dem være så føkkings uhøflige som de selv synes de kan være bekjent, det reflekterer jo utelukkende på dem. Hvis din far har bare litt ryggrad så påtaler han vel det. 

 

Anonymkode: b3da4...daf

Pappa er irritert for at jeg noen ganger lar være å komme i selskap. Han merker det jo, men han er jo like glad i alle barna sine og vil at vi skal være samlet som familie. Og det forstår jeg 💙 Vi er alle forskjellig, men jeg takler ikke sitte å «kose» meg rundt et middagsbord der det er isfront og ubehag. Blir dårlig av det. 
pappa ser at svigerinnen min er urimelig og har reagert på mye 

 

Anonymkode: 3e381...973

[AnonymBruker]

Enkelte folk er bunnslam. Vi ble heldigvis kvitt vår svigerinne fra helvete, de ble skilt for to år siden - AMEN! Hun også kontrollerte samtalen, og holdt ute den hun hadde bestemt seg for å mislike den dagen. En gang satt hun og proklamerte i mine foreldres hytte nøyaktig hvordan hun skulle forandre interiøret når de en gang arvet hytten. Foreldrene mine var 58 og 62...

Jeg synes det er helt innafor å si ifra! Jeg fikk aldri lov til å si ifra, da min mor var livredd for at jeg skulle starte et drama som den kvinnen kom til å eskalere til himmelens høyder. Jeg synes du skal fortsette å delta i alle familiesammenkomster, selv om du synes det er ubehagelig. De har ingen rett til å skvise deg ut. Og så tenker jeg at flere må uttrykke at de oppfører urimelig, evt. involvere deg mer. Snakk med faren din og andre søsken.

Anonymkode: f3c37...c39