Fortell om din verste svigermor

[rundtfingern]

Ref tittelen.

Jeg hadde en helt OK svigermor. Det var stemoren til eksen jeg hadde store problemer med å like.

Enkelte situasjoner som har vært helt bisarre:

Dama mente hun ikke kunne lage ekstra gulrøtter til meg fordi jeg ikke spiser potet og dermed måtte jeg ta med egen mat. Eller så måtte jeg bare være sulten.

Jeg er vestlending og feiret jul der et år. Sa det var uvant med ribbe og det tok hun som at jeg ikke likte maten. Førte til at hun baksnakket meg i halvannet år.

Vi tullet med at kniven lå feil vei (med taggene ut) og visste hun ikke likte det. Hun reagerte med å gå inn på kjøkkenet og gråte. Mente det var mobbing.

Feiret som sagt jul der. Endte i tårer for min del. Også julebildene. De skulle ta bilder av søskenflokken. Jeg tenkte kanskje jeg ble spurt på noen, men ikke alle. Ble bare blankt oversett.

Hun mente også at jeg trengte psykolog😅

 

Jeg har sikkert mer, men jeg vil høre deres verste historie!

[AnonymBruker]

Svigerinne som mente jeg ikke kunne nekte folk å røyke i mitt hjem på fest, da de lot folk røyke inne hos dem på fest, og de hadde tilogmed barn!
Svigerinne som mente at hun kjente min søster bedre enn meg, når hun hadde vært i familien i ca ett halvt år og min søster ikke engang likte henne.
Har mange flere historier men da blir det for gjenkjennbart.

Anonymkode: 42c5a...f14

[AnonymBruker]

Litt trøtt, leste svigerinne, aner ikke hvorfor. Sorry!

Anonymkode: 42c5a...f14

[rundtfingern]

AnonymBruker skrev (Akkurat nå):

Svigerinne som mente jeg ikke kunne nekte folk å røyke i mitt hjem på fest, da de lot folk røyke inne hos dem på fest, og de hadde tilogmed barn!
Svigerinne som mente at hun kjente min søster bedre enn meg, når hun hadde vært i familien i ca ett halvt år og min søster ikke engang likte henne.
Har mange flere historier men da blir det for gjenkjennbart.

Anonymkode: 42c5a...f14

Hjelpes… høres ut som en morsom svigerinne.

Kan også relatere til vanskelige svigerinner.

[AnonymBruker]

Svigermor sa høyt i familieselskap at barnebarnet, en jente på 11 år da, måtte få vekk det valpefettet om det skulle bli noen kjæreste på henne (onkelen hadde spurt på tull om hun hadde kjæreste). Alle bare måpte, og jeg sa "sånt sier man faktisk ikke til noen". Datteren min brydde seg minst av alle, heldigvis. 

Anonymkode: 1e2be...4ce

[rundtfingern]

AnonymBruker skrev (2 minutter siden):

Svigermor sa høyt i familieselskap at barnebarnet, en jente på 11 år da, måtte få vekk det valpefettet om det skulle bli noen kjæreste på henne (onkelen hadde spurt på tull om hun hadde kjæreste). Alle bare måpte, og jeg sa "sånt sier man faktisk ikke til noen". Datteren min brydde seg minst av alle, heldigvis. 

Anonymkode: 1e2be...4ce

Herregud… det er jo så lite greit å si til noen. Har hatt noen kommentarer på vekta mi i juleselskap. Er festlig, men heldigvis av eldre demente og ikke en oppegående person. Jeg misunner deg ikke.

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (41 minutter siden):

Svigermor sa høyt i familieselskap at barnebarnet, en jente på 11 år da, måtte få vekk det valpefettet om det skulle bli noen kjæreste på henne (onkelen hadde spurt på tull om hun hadde kjæreste). Alle bare måpte, og jeg sa "sånt sier man faktisk ikke til noen". Datteren min brydde seg minst av alle, heldigvis. 

Anonymkode: 1e2be...4ce

Det er så mange tankeløse mennesker.. og dette er typisk mennesker som hadde begynt å hylgrine om de selv fikk en lignende kommentar 

Anonymkode: c29d3...4db

[AnonymBruker]

Min eks svigermor tok seg vaskejobb på føden i den perioden jeg ventet yngste. Så hun sto klar i fødestuen da jeg ble trillet inn. 
 

etterpå måtte hun jo få se babyen… endre med at hun og barnefar forsvant med babyen i tre timer.. 

hun satte jevnlig min eksmann opp mot meg, skapte masse intriger og lyver om hun tror hun vinner på det 🙄 

en masse annet og, minimal kontakt i dag. 

Anonymkode: 8efe8...da8

[AnonymBruker]

hmm, til å begynne med var hun helt i ekstase over meg. ville nærmest ha meg som bestevenninne, ville prate på telefonen, høre hvordan det gikk med meg og alt mulig. jeg gikk gjenom ting som jeg ville fordøye selv men min samboer sa jo mer enn han burde til henne så ble liksom hennes oppgave å "hjelpe meg", noe jeg ikke ønsket. skrøt mye av seg selv og man slapp aldri til. super happy og blid dame.. på utsiden, innsiden derimot, stikk motsatt.. så drypp av dt etter hvert. blikk som sa mer enn tusen ord. var i en evig konkurranse med meg og jeg ble hennes største trussel.. det ble for mye for meg, jeg var kommet i ett forhold med to personer plutselig og prøvde jeg å lufte noe med min samboer så ble jeg ikke hørt. jeg klarte ikke mer. nå har han ny kjæreste og er spent på om det samme vil gjenta seg...  

Anonymkode: 818d8...fe9

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (9 timer siden):

Svigermor sa høyt i familieselskap at barnebarnet, en jente på 11 år da, måtte få vekk det valpefettet om det skulle bli noen kjæreste på henne (onkelen hadde spurt på tull om hun hadde kjæreste). Alle bare måpte, og jeg sa "sånt sier man faktisk ikke til noen". Datteren min brydde seg minst av alle, heldigvis. 

Anonymkode: 1e2be...4ce

kanskje hun egentlig tok seg veldig nær av dette, men forsøkte å late som ingenting ovenfor familien? 

det er selvfølgelig veldig mange i den alderen der som ikke ønsker å fortelle deres foreldre om noe som helst. 

Anonymkode: b1156...232

[AnonymBruker]

Tja, hun var veldig pågående, første møtet med svigermor var ikke sånn som det pleier å bli. En dag så jeg noen utenfor stuevinduet til kjæresten, forsvant rett etterpå, kjæresten gikk ut på fremsiden og kom tilbake med moren sin. Hun hadde vært å lusket i vinduene, så sto hun brått på kjøkkenet for å møte meg.

De neste månedene ringte hun meg hver gang hun ikke fikk tak i sønnen sin. Hun fortalte meg de villeste tingene om sønnen sin og fikk meg til å tvile på at ved han. Jeg har også en gal mor så jeg sto i det som andre ikke ville ha gjort. 

Spoler frem 1 år så forteller hun om psykisk vold fra sin mann. Hun legger ut i det vide og det breie hvor utrygg hun føler seg på mannen sin. Hun forteller de dårlige erfaringene med min kjæreste sin pappa. Hun forteller om hvordan farmor til sønnen hennes styrte alt da hun var gift i den familien. Hun legger ut alle negative sider til alle vi må omgås. 

Jeg erfarte de samme tingene med hennes mann som hun gjorde. Med tiden så ble mannen hennes like stygg mit meg som mot henne. Hver gang sa hun at jeg ikke skulle ta det opp med han. Hun ville gjøre det selv og skulle gi meg beskjed om når jeg kunne si noe om det. 

Et år til går og da er alt negativt mot meg. Jeg begynner å bli utestengt av familien hans. Jeg blir oversett, snakket ned til, snakket stygt om, ikke invitert med. Så ble jeg gravid og ingen gratulerte oss med det. Stefaren til kjæresten var verre enn noen gang. Babyen kommer til verden og jeg blir tråkket på konstant av svigermor og hennes mann. Jeg er uviktig og får høre om det hele tiden. Hun har blitt farmor, hennes sønn har blitt far - det var viktig. Sønnen min er vist bare lik på hennes familie og hun presser seg inn døra hos meg daglig de første 14 dagene. Jeg får ikke lov til å mene noe, si noe, ta noe plass før jeg blir tråkket ned. 

Så når ingen hører på en gang så får jeg den linja av kjærestens stefar om hvor motbydelig og slitsom jeg er. Da ga jeg klar beskjed om at jeg ikke vil ha besøk av han mer. Svigermor reagerer med å skjelle ut meg for det er synd på han, han vet jo ikke noe om at jeg ikke liker hans væremåte for jeg har ikke sagt noe. Jeg forsøker å forsvare meg med at her har jeg lytter og gitt råd til henne gjennom flere år og at hun var den som nektet meg å si noe. Da svarer hun at hun er sjokkert over måten jeg tillater meg å svare henne.

Så kommer det frem at min kjæreste har baksnakket meg til sin familie hele veien. Jeg gjør det faktisk slutt for jeg orker ikke å forholde meg til noen av de mer. 

Anonymkode: a5899...13d

[AnonymBruker]

Svigermor fikk akutt raserianfall fordi min mor (som var tilstede på føden tilfeldig da det ble hastesnitt kort tid etter igangsettelse) og min mann var sammen med babyen mens jeg ble sydd. 

At min mor hadde fått holde før henne, og fått vite navnet først. Det var så krise det. Hun snakket om det i to år etterpå. Jeg hadde som hobby og skyte inn 'Men babyen overlevde mavlestengen rundt hodet, da' for å vise hvor usaklig dette opphenget er, men det har hun glemt. Det var ikke så farlig, at babyen nesten døde det betyr ikke noe. Men at mormoren fikk holde først... Håååå. 

Jeg hadde faktisk forstått at hun hadde vært såret hvis det var planlagt at min mor fikk besøke først, være med på fødsel eller hva som helst. Men situasjonen her var at svigermor og svigerfar kom innom sykehuset og var med på kafé og besøkte oss på rommet, så reiste de. Mine foreldre kom med samme intensjoner og på vei for å gå tur ute så skulle jeg få nok en pille for igangsetting og lå med rutine CTG i en halvtime, og der forsvant barnets puls. Plutselig gikk alle alarmer og barnet ble tatt med hastesnitt og moren min og mannen min befant seg på rommet med nyfødt mens min far satt på venterommet utenfor operasjonsstua der jeg ble sydd. 

Det er som å bli sur fordi noen andre ble førstemann til en bilulykke. 

Det som er verst er at det ser ut til å ødelegge mellom farmor og barnebarn. Hun har tatt hevn ved å holde avstand og 'Det kan sikkert din mor gjøre', så hun trekker seg unna alt med såret mine. 

Anonymkode: 67273...65c

[Hengebuksvinet]

Var vel ikke akkurat svigermor, da det var en ungdomskjæreste. Men hun inviterte på middag med fiskeboller, selv om kjæresten sa det var det eneste jeg ikke spiser. Og ba sønnen heller bli sammen med en normal jente, som en veldig rar jente som han vokste opp sammen med. (Føles ille å si det, men hun var virkelig spesiell. Jeg var en av få jevnaldrende som klarte å omgås henne).

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (2 timer siden):

hmm, til å begynne med var hun helt i ekstase over meg. ville nærmest ha meg som bestevenninne, ville prate på telefonen, høre hvordan det gikk med meg og alt mulig. jeg gikk gjenom ting som jeg ville fordøye selv men min samboer sa jo mer enn han burde til henne så ble liksom hennes oppgave å "hjelpe meg", noe jeg ikke ønsket. skrøt mye av seg selv og man slapp aldri til. super happy og blid dame.. på utsiden, innsiden derimot, stikk motsatt.. så drypp av dt etter hvert. blikk som sa mer enn tusen ord. var i en evig konkurranse med meg og jeg ble hennes største trussel.. det ble for mye for meg, jeg var kommet i ett forhold med to personer plutselig og prøvde jeg å lufte noe med min samboer så ble jeg ikke hørt. jeg klarte ikke mer. nå har han ny kjæreste og er spent på om det samme vil gjenta seg...  

Anonymkode: 818d8...fe9

Shit det høres intenst ut. Virker som hun ville nesten lure deg inn for å få all info hun kunne fra deg og så dømme og tygge deg opp. 

 

Anonymkode: c61d2...30a

[AnonymBruker]

Mor til min første kjæreste, da jeg var 17. 

Hun behandlet meg som luft.

Anonymkode: 9d850...d07

[AnonymBruker]

Min eks svigermor nærmest brøytet seg fram og skulle holde den førstefødte babye  før alle andre. Jeg fikk holde først!!! Ropte hun. 😂

Hun er helt ekstremt spesiell. Hun misliker alle partnere som barna hennes finner seg. Bare barna hennes er gode nok. 

Hun er også veldig emosjonell og sint, og slår med dører og plutselig kjefter på julaften fordi hun er stresset. Men vi får ikke hjelpe, og hun kommer løpende bare noen går inn på kjøkkenet og skal noe. Mat får man bare når hun har planlagt det, den som våkner klokka 5 pga baby må pent vente til alle har stått opp. Ventet i 6 timer på frokost og trodde jeg skulle bli dårlig 😂

Anonymkode: c61d2...30a

[Laraa]

AnonymBruker skrev (11 timer siden):

Svigermor sa høyt i familieselskap at barnebarnet, en jente på 11 år da, måtte få vekk det valpefettet om det skulle bli noen kjæreste på henne (onkelen hadde spurt på tull om hun hadde kjæreste). Alle bare måpte, og jeg sa "sånt sier man faktisk ikke til noen". Datteren min brydde seg minst av alle, heldigvis. 

Anonymkode: 1e2be...4ce

Bestemødre kan være skikkelig fæle. 👎🤬 Min bestemor sa  at jeg må gå med i vekt høyt i omtrent hvert eneste familieselskap, sa (idet jeg skulle til å forsyne meg)  *navnet mitt* sier nei takk til kake fordi hun slanker seg , og hvis vi gikk tur kunne hun finne på å si: nå går vi tur. Jeg mot min beinskjørhet og du mot din overvekt (jeg var ikke engang overvektig) 

[AnonymBruker]

Min eks svigermor ville ikke akseptere at det var slutt mellom hennes sønn og hans tidligere kjæreste.

De var sammen i to år, hadde ingen barn og hun var utro mot han hele veien.

Hun tok ikke ned bildet av de to på stueveggen, selv om jeg hadde vært sammen med hennes sønn i 6 måneder og vært flere ganger på besøk.

Til slutt sa hennes sønn at hun måtte fjerne bildet av han og exama, og da gjorde hun det etter mye om og men🤔

Har mange verre historier om henne, men gidder ikke å utbrodere om det nå.

Anonymkode: e26c9...803

[rundtfingern]

Herregud for noen svigermødre folk har😅 er god underholdning, men dere har min dypeste medfølelse.

Jeg følte meg også som luft. Eksen bodde hjemme hos dem en liten periode og jeg bodde en annen plass. Så skulle jeg komme på overnatting en helg og fikk beskjed om at stemorens sønn kom på besøk. Det var ikke plass til meg. Jeg visste at vi hadde sovet fire der før og nå ville vi bli tre. Grunnen: jeg tok for mye oppmerksomhet. Endte med at ingen hadde plass til oss og moren (altså, min egentlige svigermor) booka hotellrom. Den kvelden skulle vi feiret svigerfars bursdag. Den droppet vi blankt etter oppførselen deres. Han måtte jo få ha besøk av kjæresten sin. Brorens dame slo i bordet og sa at «sånn behandler dere ikke *mitt navn*». Det ble gråting og vi ble til slutt invitert på middag på søndagen. Etter jeg hadde dratt🙃 

Måtte jo skvære opp med dama og da foreslo hun psykolog. Og det der med at jeg måtte ta med egen mat. Neste og siste gang jeg så henne var i et familieselskap der vi ble fortalt at «Vi måtte bare komme!!» Det gikk to dager etter vi takket ja til «ja men dere kan ikke sove her. Sov hos moren hans i stedet». Som var 40 min borte. 
 

Det var dråpen min. Hun var fæl. 

[AnonymBruker]

Min svigermor er på mange måter en hyggelig dame, ikke som noen av dem det fortelles om her. Men hun har likevel en del merkelige sider. 

Hun bor på en annen kant av landet, så vi ses ikke så ofte. Men når hun kommer hit, forventer hun full oppvartning. Hun bare sitter der, det er ikke snakk om å hjelpe til med noe som helst. Og hun har alltid med seg en flaske sprit som alltid forsvinner i løpet av oppholdet... 

Hun har aldri spurt meg et eneste personlig spørsmål eller vist noen interesse for meg. Første gang vi møttes var det bare hei, hyggelig å møte deg, og resten av kvelden satt hun og snakka med sønnen sin om folk jeg ikke kjente.

Hun bruker sønnen sin (altså mannen min) som klagemur for alt mulig, og blir hun fornærma, kan hun kutte kontakten i månedsvis. Hun forventer at han skal ordne opp i alle familieproblemer, også økonomiske.

Jeg vet ikke om det er normalt, mulig jeg bare er heldig med min egen mor?

Anonymkode: a6047...128