Sliten av trusler og terroriserer i eget hjem.

[AnonymBruker]

Har to stebarn. Den yngste klager ofte på at vi aldri finner på noe sammen med han (hvilket ikke er sant) eller at vi ikke har like "gøye" ting som moren har. Feks trampoline, eller Pc, playstation osv for å spille på. Han kaller oss en drittfamilie som ikke har råd til noe (Hvilket ikke er sant det heller, men moren kjøper dem alt de vil ha).

Den eldste har en diagnose og har ofte raserianfall (ADHD) og kan forsøke true til seg viljen sin (hvis ikke vi gjør sånt og sånn skal han knuse ting, ødelegge ting, eller flytte til moren). Den yngste blir sint/sur for absolutt alt og når vi setter grenser for begge sammen eller separat er helvete virkelig løs. Disse barna krangler også ofte seg imellom. 

Har tidligere gått i terapi i familievernkontoret og nå er jeg sliten! Faren også. 

Noen med lignende erfaringer?

Anonymkode: 8321d...8ad

[AnonymBruker]

Nei, har ingenting av erfaringer å dele. Må ungene komme til dere? Hvis alt er så himla dårlig, kan de vel bare bli hos mor? Altså, alle parter lider jo slik situasjonen er 

Anonymkode: 7dafe...c85

[Gjest WhisperingWind]

Hva gjør far? 

[AnonymBruker]

WhisperingWind skrev (1 time siden):

Hva gjør far? 

Irettesetter. Forklarer regler hos oss. 

Men igjen, dette er jo for lite...Jeg mener jo feks at den eldste burde vært forsøkt medisinert daglig. Han tar kun medisin ifb med skole. I tillegg til betydelig konsekvent grensesetting, hvilket behøves. 

Far er ofte for inkonsekvent. Sier en ting først, gjør stikk motsatt. Som et eksempel greide den eldste å hyle seg til nye klær for rundt en mnd siden. Han kalte faren en "helvetes fattig dritt". Far ga etter tilslutt og dro i butikken med han. Han belønnet da DÅRLIG oppførsel. 

Å touche bort i barneoppdragelse er ikke så godt mottatt her i huset. Barnet har diagnose og kanskje begge to har det. Og oppdragelsen?🙄🙄

 

Anonymkode: 8321d...8ad

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (4 minutter siden):

Irettesetter. Forklarer regler hos oss. 

Men igjen, dette er jo for lite...Jeg mener jo feks at den eldste burde vært forsøkt medisinert daglig. Han tar kun medisin ifb med skole. I tillegg til betydelig konsekvent grensesetting, hvilket behøves. 

Far er ofte for inkonsekvent. Sier en ting først, gjør stikk motsatt. Som et eksempel greide den eldste å hyle seg til nye klær for rundt en mnd siden. Han kalte faren en "helvetes fattig dritt". Far ga etter tilslutt og dro i butikken med han. Han belønnet da DÅRLIG oppførsel. 

Å touche bort i barneoppdragelse er ikke så godt mottatt her i huset. Barnet har diagnose og kanskje begge to har det. Og oppdragelsen?🙄🙄

 

Anonymkode: 8321d...8ad

Og hvorfor bor du sammen med denne mannen? 

Anonymkode: b5c30...7df

[Tatja]

AnonymBruker skrev (1 time siden):

Og hvorfor bor du sammen med denne mannen? 

Anonymkode: b5c30...7df

Han kan utmerket godt være en snill mann, men å oppdra et barn med adhd, er utrolig krevende. Ikke alltid man klarer å være konsekvent, man er nemlig ofte sliten.

 

[AnonymBruker]

Cos-kurs? Tenker måten dere snakker om barna på er nr 1 å begynne med. De merker at dere er misfornøyde med dem

Anonymkode: 17227...899

[AnonymBruker]

Du omtaler barna veldig negativt. Har de ikke Play station, pc eller noe hos dere? Det bør dere fikse. Barn og ungdom trenger dette for å holde kontakt med venner. Å hyle til seg klær er ikke en fin måte å snakke om barna på. Det er mer normalt at dere tilbyr de shopping eller gøye ting, istedefor at de må mase seg til det. 
Du omtaler mor negativt som bare kjøper alt de peker på. Det tror jeg nemlig ikke på, jeg tror de har en mor som sørger for at de både har pc spill, kule klær, trampoline og ting barn trenger. Dette burde dere gjøre også. De synes sikkert det er dritkjedelig å være hos dere. Ingenting å finne på. Ikke gøy å komme til pappa som har en kjæreste som ikke liker de engang. 
Les deg opp på adhd. For å få ei god helg må dere gjøre gode avtaler med de om hva dere kan gjøre, hva som skal skje, spørre de om hva de har lyst å finne på. Slik at de ikke går å maser hele helga mens dere sier nei til alt. 

Anonymkode: f0aca...36a

[AnonymBruker]

Ja, det er faktisk vanlig at ungene har Playstation, pc osv. Ellers blir de helt utenfor i dagens samfunn. Og jeg kan heller ikke skjønne at det skal være noe spesielt å kjøpe dem nye klær, det er også vanlig. Det er et ansvar å få unger, har man ikke råd til det, bør man holde seg til ett barn (eller ingen).

Her ser man konsekvensene av splittede hjem, og unger som har det vanskelig i denne situasjonen. Det kan hende det handler om mye mer enn materielle ting. Du ser tydeligvis bare problemer med ungene, men det er de voksne som først og fremst må begynne å oppføre seg som voksne. Prøve å skape et hyggelig hjem for alle, og i stedet for å kritisere mor som nå står på sidelinjen og prøver å gjøre sitt beste, så får du ta tak i deg selv og dine egne holdninger. Barn med diagnoser har rett på hjelp og tilpasning, men det er selvsagt krevende for foreldrene.

Anonymkode: 9cea6...2b5

[AnonymBruker]

Greia med adhd er at å kjøre hardere på sterke konsekvenser bare kan gjøre ting verre.

Det er tilrettelegging, planlegging og være i forkant som stort sett gjør livet lettere for adhd-barn. Rutiner. Faste mønstre. Fjerne mest mulig som skaper uro for barnet.

Og ærlig talt - det høres veldig merkelig ut at dere ikke engang har ei trampoline og en PlayStation til guttene. Det er ansett som nærmest standardutrustning her.

Med adhd-barn, og mistenkt adhd, kan en så enkel ting som trampoline være til stor hjelp for ungene, som får en sunnere utløp for energi og indre uro. Samme med spill, det kan for adhd-barn virke beroligende å få spille noe de kan hyoerfokusere på, så blir heller adhd’n til ei superkraft.

Har dere vært på foreldrekurs for adhd? Vil på det varmeste anbefale det. Sjekk helseregionen deres, sykehus som utreder har vanligvis mestringskurs. Fastlegen henviser.

 

Anonymkode: 177d1...fca

[AnonymBruker]

Tatja skrev (7 timer siden):

Han kan utmerket godt være en snill mann, men å oppdra et barn med adhd, er utrolig krevende. Ikke alltid man klarer å være konsekvent, man er nemlig ofte sliten.

 

Absolutt - men med disse holdningene og forventningene som ts har behøver hun kanskje ikke bo sammen med ham? Ungene var der først og har ikke valgt situasjonen … 

Anonymkode: b5c30...7df

[Tatja]

AnonymBruker skrev (4 timer siden):

Absolutt - men med disse holdningene og forventningene som ts har behøver hun kanskje ikke bo sammen med ham? Ungene var der først og har ikke valgt situasjonen … 

Anonymkode: b5c30...7df

Nei ingen trenger å bo med noen. Personlig hadde jeg aldri orket det der, men hun er vel glad i mannen og vil prøve. 

[AnonymBruker]

Hvor gamle er disse barna?

 

Tenker at en kan forvente litt andre ting av en 16 åring VS en 7 åring

Anonymkode: 8f398...b48

[AnonymBruker]

Hva gjør mor? Og hvordan snakker mor om dere med barna?

Anonymkode: 62356...30e

[Carrot]

Du kan ikke endre familiedynamikken, du kan ikke endre diagnosene og du kan ikke endre far og mor og samspillet med barna. Det du kan endre er hvordan du lar ting påvirke deg og hva du ønsker leve med. 

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (20 timer siden):

Har to stebarn. Den yngste klager ofte på at vi aldri finner på noe sammen med han (hvilket ikke er sant) eller at vi ikke har like "gøye" ting som moren har. Feks trampoline, eller Pc, playstation osv for å spille på. Han kaller oss en drittfamilie som ikke har råd til noe (Hvilket ikke er sant det heller, men moren kjøper dem alt de vil ha).

Den eldste har en diagnose og har ofte raserianfall (ADHD) og kan forsøke true til seg viljen sin (hvis ikke vi gjør sånt og sånn skal han knuse ting, ødelegge ting, eller flytte til moren). Den yngste blir sint/sur for absolutt alt og når vi setter grenser for begge sammen eller separat er helvete virkelig løs. Disse barna krangler også ofte seg imellom. 

Har tidligere gått i terapi i familievernkontoret og nå er jeg sliten! Faren også. 

Noen med lignende erfaringer?

Anonymkode: 8321d...8ad

Men hva gjør dere for at ungene skal få utløp for all den indre uroen og uendelige energien som adhd-barn har?

For adhd-barn så må det skje noe nesten ustoppelig, det er bare sånn det er. Det er ikke ungenes feil, og de kan ikke noe for at de blir masete, sutrete, krangler og styrer.

Seriøst fatter ikke hvorfor dere ikke har trampoline.

Er jo verdens enkleste ‘livsforsikring’ med gutter med adhd. Da kan de ta seg en tur ut og hoppe, når uroen blir for stor inni dem.

De guttene trenger å være i jevnlig fysisk aktivitet. Hver eneste dag.

Om de ikke blir møtt på og får hjelp med å takle indre uro, rastløshet og oppdemt energi - vel - da blir det krangling, bråk og ufred i heimen. Tenk på masing om at ‘dere gjør aldri noe sammen med meg’ som signal på at barnet trenger hjelp for å takle og regulere indre stress og uro.

Og for himmelens skyld - skaff nå de guttene en PlayStation! Hvorfor i all verden har dere ikke det?? Selv mine friske gutter ville gått på veggen av å bli avskåret fra kompisene og gå glipp av ei uke med bygging på minecraft-verdenen deres. 
 

Om dere ikke har disse tingene pga en eller annen kjepphest dere kjører, så er det på tide å ta til vett.

 

 

Anonymkode: 177d1...fca