Å rydde i avdøde sine ting

[AnonymBruker]

Det er litt rart... Hva er riktig å gjøre med private ting? 

Min søster døde da hun var 16. Det er over 10 år siden, men fortsatt står en del av tingene hennes urørte. Burde rydde i dem, men det har blitt utsatt og utsatt.

Tingen er at det er en del skriverier. Dagbøker, brev og hilsener. Det er jo hennes privatliv og føles litt feil å rote i, samtidig som det er en liten bit av henne. Dagboktekstene er vel en liten bit av hennes tanker og det er nesten som om jeg kan høre henne.

Og hva skal man gjøre med det? Ta vare på det, kaste det? Hvordan har dere løst det?

Anonymkode: 12107...70f

[AnonymBruker]

Der er vi nok veldig forskjellig på hva som blir rett for en. Jeg hadde nok samlet de tingene du nevner i en eske og satt inn i et skap. Godt på en måte å vite at man har en liten bit igjen. 

Anonymkode: d42e7...6b1

[AnonymBruker]

Jeg kan ikke vite hva din søster hadde ønsket. Men for egen del har jeg skrevet et brev om at jeg ønsker at dagbøker og slike veldig private ting brennes. Jeg ønsker ikke at noen skal lese mine aller innerste tanker. Hvis noen i familien ønsker å ta vare på ting etter meg vil jeg heller at de tar vare på bilder, nips, klær e.l. 

Anonymkode: 9173e...f20

[AnonymBruker]

Det jeg anbefaler er det som min familie gjorde med bestemors og bestefars personlige brev og notater; Nærmeste generasjon tok vare på det, men leste ingenting. Vi i neste generasjon fikk lese det da vi ble voksne. 

Formålet med dette var at de som sto dem særdeles nært potensielt kunne tatt seg nær av diverse, mens neste generasjon kunne mer lese det som historier. Samt bli bedre kjent med sine besteforeldre. 

Jeg elsket å lese bestemors og bestefars kjærlighetsbrev, men det var mest som å lese en roman. Jeg hadde ikke egne minner om det som det var skrevet om. Det var ingenting som ble dumt, vondt og feil for meg. Noe deres barn kunne ha følt på. 

Anonymkode: e1f87...0b2

[AnonymBruker]

4 hours ago, AnonymBruker said:

Det jeg anbefaler er det som min familie gjorde med bestemors og bestefars personlige brev og notater; Nærmeste generasjon tok vare på det, men leste ingenting. Vi i neste generasjon fikk lese det da vi ble voksne. 

Formålet med dette var at de som sto dem særdeles nært potensielt kunne tatt seg nær av diverse, mens neste generasjon kunne mer lese det som historier. Samt bli bedre kjent med sine besteforeldre. 

Jeg elsket å lese bestemors og bestefars kjærlighetsbrev, men det var mest som å lese en roman. Jeg hadde ikke egne minner om det som det var skrevet om. Det var ingenting som ble dumt, vondt og feil for meg. Noe deres barn kunne ha følt på. 

Anonymkode: e1f87...0b2

❤️❤️❤️❤️❤️

Noe så vakkert. 

Anonymkode: 27406...406