14 åring som plager livet av meg

[AnonymBruker]

14 åringen elsker å plage meg og har den type humor. 

Han stopper ikke, men fortsetter plagingen helt til jeg klikker totalt. Da ler han og prøver å avvæpne alt med latter, smil som om alt bare er spøk. 

Han kan holde meg fast til jeg skriker av frustrasjon og avmakt. Når jeg skriker stopp, øker han bare på til han får reaksjon, så stopper han og ler. 

Han tar krokfot når jeg går, småsparker meg mens jeg strever med noe. Står og snakker oppi fjeset og ler når jeg er i viktig samtale. Grabber ting eller slår ting ut av hendene når jeg er konsentrert med noe. Tar isen min like før jeg skal spise, mens han løper leende rundt i ring. Drar i vesken, tar hånden foran akkurat i øyeblikket jeg skal ta bilder.. 

Når vi skal reise, eller er oppi forberedelsene til større ting så løper han rundt og roper "stress, stress, STREEEEESSSS" mens jeg holder på å pakke eller gjør klar til å dra. Jeg merker det ikke med en gang, først når stressnivået mitt er helt sprengt går det opp for meg hva han holder på med - ballen som dabbes intenst i veggen, kastes over hodet mitt mens han roper "stress, stress, streeesss" -  Han ler og løper, og fortsetter.....  mens jeg prøver å fullføre det jeg skal tidsnok. 

Det siste nye er at han gjemmer mobilen min, og sitter og ler i bilen mens jeg løper rundt i panikk og leter etter mobilen i siste liten før vi skal dra. 

Det har gått så langt at jeg har vondt i magen og kjenner stress hele tiden. Det er som om jeg er i aktiveringsmodus og klarer ikke slappe av uansett hva jeg gjør.  

Jeg har forsøkt å snakke med ham, forklare, straffe - til og med forklart hva stress gjør for helsen. Det har ikke blitt bedre, men mye verre. Det er som en refleks, han MÅ bare liksom.  Det eneste han har skjerpet seg på er å holde meg fast. Jeg fikk helt panikk - gamle traumer som aktivertes så han forsto dette ikke var noen spøk for meg.

I stedet kan han stå tett inntil og stryke uten å være nær meg mens han hvisker - det går bra, ro deg ned, ikke hiss deg opp. Dette sier han uten at jeg har sagt eller gjort noe, og det er særdeles irriterende. 

Jeg har 2 jenter fra før og har aldri opplevd lignende. Han er lite sur og gretten - det skal han ha, stort sett blid og fornøyd. Er dette normale guttestreker, guttehumor som jeg bør tåle. Jeg tror jeg er tålmodig, men dette tror jeg ikke at jeg tåler mye lenger. 

Anonymkode: afd4c...f2c

[AnonymBruker]

Jeg hadde nok tatt mobil og PlayStation for lengesiden om det hadde vært min kar, nei det er ikke normalt og ikke ok. Guttter som jenter kan være lei og hormonell, men det er ingen grunn å være slem, du er voksen , du har makt, ta det tilbake og fortell hvordan du vil bli behandlet, synes han dette er ok er det slik han vil behandle en kjæreste

Anonymkode: fb45f...3b5

[AnonymBruker]

Jeg hadde søkt hjelp, for det der er ikke humor, men unormal oppførsel for en 14 åring. Bare det at han holder deg fast er jo helt hinsides! 

Anonymkode: ecb8d...1f6

[Fru Uperfekt]

Søk hjelp for både du og gutten trenger det

Det er ikke normal oppførsel han utøver

[AnonymBruker]

Jeg vil også oppfordre til å søke om hjelp. Dette er ikke normal tenåringsoppførsel, men ganske creepy i grunnen... Skjønner godt at du er stresset og i alarmberedskap. 

Anonymkode: 280da...5ca

[AnonymBruker]

Det der er ikke normalt overhodet. Virkelih, virkelig ikke normalt. Hvorfor lar du han? Straff hardt. Oppsøk lege.

Anonymkode: 444ee...d88

[AnonymBruker]

Jeg har fire gutter, og ingen av de har hatt slik oppførsel.  

En av de er en ertekrok, men absolutt ikke på et slikt nivå som du beskriver.  Her hadde jeg nok klikket for lenge siden,  og sagt tydelig ifra.  

Hvordan er han på skolen og med venner? 

Anonymkode: d7c82...41c

[AnonymBruker]

Det du beskriver er terrorisering. Jeg ville søkt hjelp av familievernkontoret eller barnevern. Ville sjekket ut om han kan ha en diagnose. Denne gutten trenger hjelp og du trenger veiledning i hvordan håndtere han. Det siste er barnevernet ofte gode på.

Datteren min med adhd kan ha litt problemer med å forstå hvor grensene går og har noen ganger fått meg til å gråte i frustrasjon. 

Men aldri så ille som det du beskriver!

Anonymkode: ead37...983

[AnonymBruker]

Tips til mobilen. Skaff deg en smartklokke som kan finne mobilen din. På min trykker jeg bare på "find my mobile" og da skrur den automatisk på lyden på fullt og ringer til jeg finner den.

Anonymkode: ead37...983

[flusa]

Har han adhd?

[AnonymBruker]

Det er hans humor, men har eskalert noe voldsomt. 

Like før sommerferien ble jeg oppringt fra skolen om ertingen av en gutt. Læreren poengterte at han ikke sto bak, men at min sønn sitt navn var nevnt. I samme slengen fikk jeg vite at lærer syns det var rart fordi min sønn selv ble ertet på skolen. Han er liten og er blitt kastet i luften blant annet. Jeg synes det er rart at jeg ikke har fått beskjed om dette tidligere. 

Sønnen min har alltid hatt mange venner, er veldig omsorgsfull og stiller opp for vennene. Foreldre har sagt at han har vært der for deres når det har røynet på. 

Selv sier han at ingen plager han, men som mor har jeg kjent på en sterk uro en tid. Nesten så jeg er kvalm. Sist jeg hadde denne følelsen var i andre klasse og han plutselig ble så sint og aggressiv mot meg hjemme. En dag kom han hjem og sa han ikke ville gå i SFO mer. Det kom da fram at han var blitt skreket til hver dag av en ansatt og satt på gangen 3-4 dager i uken. Den dagen hadde vært ekstra ille, slik at den ansatte varslet at han hadde fått mye kjeft i dag hvis han sa noe. Dette pågikk i et halvt år. Han ble ukonsentrert på skolen. Vi fikk stoppet dette, men selv om læreren fortsatte å innrømme det (det var som det plutselig gikk et lys opp at dette skulle ikke ha skjedd) og deltok på møter, så ble det ikke nedtegnet. Jeg kjempet, fikk inn PPT, og alt som skjedde var at fokuset ble på min sønn, om han var sent oppe, foreldre er kanskje uenige osv. Alt annet enn selve årsaken. Mitt fokus var først og fremst at han fikk et trygt og godt skolemiljø og at dette aldri skjedde igjen. Siden har han hatt gode lærere og venner og alt har gått fint. 

Som liten var han veldig enkel å ha med å gjøre og født høflig. I barnehagen sa de at de kunne sette han med barn med problemer, han gikk sammen med alle. Foreldre måtte kjefte på sine barn når de tok leke fra ham, fordi han ikke brydde seg. Han tok bare noe annet. 

Denne utviklingen jeg ser bekymrer meg. Han er mye hjemme og gamer og aktiviteter gjør han sammen med oss eller trener alene. Han er lite ute med venner. Nå i sommer har han ikke hatt noen. 

 

Anonymkode: afd4c...f2c

[AnonymBruker]

Svar på siste: Han har ikke ADHD, ble utredet for det når jeg kalte inn  PPT for å følge med skolemiljøet.. 

Personlighetsmessig er han en omsorgsfull gutt som har stor empati for dyr, barn og andre som lider. Han som elsker shopping, nektet å være med i sentrum på ferie fordi han klarte ikke se alle løshundene som led. 

Så det handler ikke om å være ond, men en dum humor. Kom frem i ungdomsskolen. 

Anonymkode: afd4c...f2c

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (8 timer siden):

14 åringen elsker å plage meg og har den type humor. 

Han stopper ikke, men fortsetter plagingen helt til jeg klikker totalt. Da ler han og prøver å avvæpne alt med latter, smil som om alt bare er spøk. 

Han kan holde meg fast til jeg skriker av frustrasjon og avmakt. Når jeg skriker stopp, øker han bare på til han får reaksjon, så stopper han og ler. 

Han tar krokfot når jeg går, småsparker meg mens jeg strever med noe. Står og snakker oppi fjeset og ler når jeg er i viktig samtale. Grabber ting eller slår ting ut av hendene når jeg er konsentrert med noe. Tar isen min like før jeg skal spise, mens han løper leende rundt i ring. Drar i vesken, tar hånden foran akkurat i øyeblikket jeg skal ta bilder.. 

Når vi skal reise, eller er oppi forberedelsene til større ting så løper han rundt og roper "stress, stress, STREEEEESSSS" mens jeg holder på å pakke eller gjør klar til å dra. Jeg merker det ikke med en gang, først når stressnivået mitt er helt sprengt går det opp for meg hva han holder på med - ballen som dabbes intenst i veggen, kastes over hodet mitt mens han roper "stress, stress, streeesss" -  Han ler og løper, og fortsetter.....  mens jeg prøver å fullføre det jeg skal tidsnok. 

Det siste nye er at han gjemmer mobilen min, og sitter og ler i bilen mens jeg løper rundt i panikk og leter etter mobilen i siste liten før vi skal dra. 

Det har gått så langt at jeg har vondt i magen og kjenner stress hele tiden. Det er som om jeg er i aktiveringsmodus og klarer ikke slappe av uansett hva jeg gjør.  

Jeg har forsøkt å snakke med ham, forklare, straffe - til og med forklart hva stress gjør for helsen. Det har ikke blitt bedre, men mye verre. Det er som en refleks, han MÅ bare liksom.  Det eneste han har skjerpet seg på er å holde meg fast. Jeg fikk helt panikk - gamle traumer som aktivertes så han forsto dette ikke var noen spøk for meg.

I stedet kan han stå tett inntil og stryke uten å være nær meg mens han hvisker - det går bra, ro deg ned, ikke hiss deg opp. Dette sier han uten at jeg har sagt eller gjort noe, og det er særdeles irriterende. 

Jeg har 2 jenter fra før og har aldri opplevd lignende. Han er lite sur og gretten - det skal han ha, stort sett blid og fornøyd. Er dette normale guttestreker, guttehumor som jeg bør tåle. Jeg tror jeg er tålmodig, men dette tror jeg ikke at jeg tåler mye lenger. 

Anonymkode: afd4c...f2c

For en psykopat. Stakkars framtidige kjærester.

Anonymkode: d99f4...4fd

[AnonymBruker]

Kan du slutte å kalle grenseoverskridende atferd for «humor»?! Ærlig talt. Lær barnet ditt om grenser og å respektere andres grenser. At han holder deg fast er bare sjukt. 
 

Mange barn finner humor og glede i å torturere dyr også. Slutt å forgude barnet ditt og begynn å oppdra han! Han er SLEM, det er ikke «humor». Han kommer til å behandle kjærestene sine helt grusomt og grenseoverskridende om du ikke tar tak!

Anonymkode: d99f4...4fd

[AnonymBruker]

Dette er jo sykt. Ennå sykere at du som mor ikke har fått kontroll før det utviklet seg så langt. Hvordan er han på skolen og med andre voksne? Terroriserer han de også? Her snakker vi jo alvorlig skjevutvikling.

Anonymkode: bfbcc...602

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (31 minutter siden):

Jeg kjempet, fikk inn PPT, og alt som skjedde var at fokuset ble på min sønn, om han var sent oppe, foreldre er kanskje uenige osv. Alt annet enn selve årsaken.

Heisann, skylapper

Anonymkode: d99f4...4fd

[AnonymBruker]

Barnevern/familievern/helsestasjon ASAP!

Anonymkode: 2f35b...ceb

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (30 minutter siden):

Det er hans humor, men har eskalert noe voldsomt. 

Like før sommerferien ble jeg oppringt fra skolen om ertingen av en gutt. Læreren poengterte at han ikke sto bak, men at min sønn sitt navn var nevnt. I samme slengen fikk jeg vite at lærer syns det var rart fordi min sønn selv ble ertet på skolen. Han er liten og er blitt kastet i luften blant annet. Jeg synes det er rart at jeg ikke har fått beskjed om dette tidligere. 

Sønnen min har alltid hatt mange venner, er veldig omsorgsfull og stiller opp for vennene. Foreldre har sagt at han har vært der for deres når det har røynet på. 

Selv sier han at ingen plager han, men som mor har jeg kjent på en sterk uro en tid. Nesten så jeg er kvalm. Sist jeg hadde denne følelsen var i andre klasse og han plutselig ble så sint og aggressiv mot meg hjemme. En dag kom han hjem og sa han ikke ville gå i SFO mer. Det kom da fram at han var blitt skreket til hver dag av en ansatt og satt på gangen 3-4 dager i uken. Den dagen hadde vært ekstra ille, slik at den ansatte varslet at han hadde fått mye kjeft i dag hvis han sa noe. Dette pågikk i et halvt år. Han ble ukonsentrert på skolen. Vi fikk stoppet dette, men selv om læreren fortsatte å innrømme det (det var som det plutselig gikk et lys opp at dette skulle ikke ha skjedd) og deltok på møter, så ble det ikke nedtegnet. Jeg kjempet, fikk inn PPT, og alt som skjedde var at fokuset ble på min sønn, om han var sent oppe, foreldre er kanskje uenige osv. Alt annet enn selve årsaken. Mitt fokus var først og fremst at han fikk et trygt og godt skolemiljø og at dette aldri skjedde igjen. Siden har han hatt gode lærere og venner og alt har gått fint. 

Som liten var han veldig enkel å ha med å gjøre og født høflig. I barnehagen sa de at de kunne sette han med barn med problemer, han gikk sammen med alle. Foreldre måtte kjefte på sine barn når de tok leke fra ham, fordi han ikke brydde seg. Han tok bare noe annet. 

Denne utviklingen jeg ser bekymrer meg. Han er mye hjemme og gamer og aktiviteter gjør han sammen med oss eller trener alene. Han er lite ute med venner. Nå i sommer har han ikke hatt noen. 

 

Anonymkode: afd4c...f2c

Jeg tenker at denne gutten trenger noen å snakke med. Helsesjukepleier eller psykolog eller noen fra barnevernet eller familievernkontoret.

Det er tydelig at han ikke har det bra. Og at han tar det utover deg. Han må få inn med teskje at det han gjør er skadelig for deg og de han utsetter for sånn behandling!

Går det an å snakke med han i rolige stunder eller blir alt bare fjaset bort av han?

Selv om han har det vondt så er det ikke lov å terrorisere andre folk. Han kommer til å gi deg varige mén og psykiske plager om dette pågår over tid!

Anonymkode: ead37...983

[AnonymBruker]

Det du beskriver er jo både fysisk og psykisk vold/terror. Ikke normalt i det hele tatt. Jeg har en 13-åring som nå er fysisk større enn meg, og jeg kan ikke i min villeste fantasi se for meg at han skulle holdt på slik. Det høre ut som han mangler empati, når han er villig til å gå så langt selv om han ser hva det gjør med deg. Selv om han kanskje betegner deg som humor, ville en «normal» tenåring skjønt at det ikke oppleves slik for andre når han ser hvordan du reagerer - og dermed stoppe! Er han kun slik med andre også (søsken, far?), eller kun med deg? Du må søke hjelp før dette eskalerer!!! Denne gutten må få verktøy til å håndtere «humoren» sin - før han får mulighet til å oppføre seg slik overfor fremtidige kjærester!

Anonymkode: 74197...91f

[AnonymBruker]

Hva i helvete? Sett drittungen på plass, én gang for alle. Han er i store problemer om dette får fortsette. Er du alenemor?

Anonymkode: 0a142...a20