Gå til innhold

Fremhevede innlegg

Skrevet

Var forberedt på det verste, med fødselsplan og hvordan jeg skulle starte med naturlig smertelindring osv. 

Fødselene tok bare noen timer, og var ikke så smertefull som jeg trodde. Har opplevd verre ellers i livet. Var i fin form rett etter fødsel.

Tror det er veldig individuelt.

Videoannonse
Annonse
AnonymBruker
Skrevet

Jeg hadde en lang fødsel med mye frem og tilbake - ble sendt hjem 2 ganger underveis men syns fortsatt selve fødselen var positiv 😄 rier er vondt men for min del var de ikke så vonde som mange skal ha det til, syns det var heeelt overkommelig og greit😊 fordi fødselen tok så lang tid ble jeg overtalt til epidural selvom jeg ikke sånn følte 100% jeg trengte det og etter jeg fikk det syns jeg ikke fødsel var noe vondt😄 pressriene gikk glimrende og kjente ikke jeg fikk rift en gang (de grodde seg fint og raskt sammen vel og merke og har ikke vært en plage i etterkant)😊 

har møtt på mange snille og kosleig jordmødre gjennom flere vaktskift.

tenk positivt det hjelper mye, lykke til❤️

Anonymkode: 74cc9...e6a

AnonymBruker
Skrevet

Jeg har alltid gruet meg til å føde, men da jeg ble gravid bestemte jeg meg for å gå inn for å endre tankemønsteret mitt for å kunne mestre det. Jeg fulgte flere kontoer på instagram og YouTube og øvde på pusteteknikker.

Jeg ble i tillegg igangsatt, noe alle sa kom til å ta lang tid. Fikk ballong som var ute etter få timer, så fikk jeg modningstabletter før det var nok åpning til at de kunne ta vannet. Og fra de tok vannet gikk det to timer til jeg lå med babyen i armene :) En intens opplevelse, og jeg rakk ikke epidural som jeg hadde håpet på, men jeg satt igjen med en veldig god opplevelse. Syns det hjalp veldig å fokusere på pusteteknikken jeg hadde øvd på, og at man får litt pause mellom riene. Ikke minst å prøve å fokusere på tanken på at man snart skal få møte babyen sin!

Lykke til!

Anonymkode: 3a745...7b3

  • Liker 1
AnonymBruker
Skrevet

Hei, jeg hadde en fin fødsel. Har bare 1 barn, så ikke noe sammenligningsgrunnlag ellers, men jeg sier som min mor; de som har hatt de verste fødslene har ofte mye mer behov for å snakke, dele og fortelle om det etterpå!

Det er ikke dømming; de fortjener å få snakke ut både med helsepersonell og med de rundt seg, det er ikke nødvendigvis sånn at det er flest av de fødekvinnene som har hatt det fælt mener jeg med dette:)

Fødsel er tøft, men som en annen kommenterte her på tråden, smertene er konstruktive. Det kommer et barn ut av det! Jeg har hatt mye smerter i mange deler av livet som har vært helt ubrukelige (gallesteinsanfall f.eks), men å føde var relativt sett helt greit smertemessig, siden det kom en perfekt knert ut av det var det som forventet. Jeg var godt forberedt selv om man aldri vet helt hva som kommer. Brukte ventetiden med Jordmødrene (NRK), yogaball, Helseoversikt sine artikler, positiv fødsel-innhold og youtube-kanaler med innhold om ulike typer fødsler. 

Jeg hadde ingen smertelindring under fødsel, men synes opplevelsen var veldig stor og jeg sitter igjen med følelsen av å ha forståelse for hva mor, mormor, tanter og andre kvinner har gått gjennom. Å bære frem et liv og sette det til verden, med hjelp av fine damer (hadde ingen mannlige leger eller jordfedre til stede derfor jeg sier det sånn) på et trygt og sikkert sykehus.
Jeg håper du får en fødsel som er på -dine premisser-, det tror jeg var en av de viktigste grunnene til at jeg synes det gikk så greit.

Skriv fødebrev, selv om du aldri tar det med til jordmor- snakk med de på sykehuset om hvordan du ønsker det, skriv ned og ta med spørsmål og slapp av så godt du kan så du er så uthvilt som mulig når det store nærmer seg ❤️ 

Anonymkode: dbed5...7ee

  • Liker 2
  • Hjerte 1
AnonymBruker
Skrevet

Hatt to enkle, raske og positive fødsler. Kom inn såpass sent at jeg ikke rakk smertestillende, men det tenkte jeg ikke over en gang. Smerter ja, men minnet meg litt om smerter under tøying da jeg gikk på ballett - om det gir mening? Da ble man hele tiden presset ned for å strekke mer og dypere, det var ekstremt vondt men man holdt ut og så forsvant smerten. Så gjentok man for å komme i en enda dypere posisjon.

ble fantastisk godt ivaretatt på Ullevål begge gangene!

Anonymkode: ef6e1...161

AnonymBruker
Skrevet

Når min fødsel var ferdig tenkte jeg «det var jo ikke så gæærnt! Det er ikke noe problem å gjøre igjen» 

Er gravid igjen og gruer meg overhodet ikke til fødsel, gruer meg mer til glukosebelastningstest 😂

Anonymkode: 80555...d30

  • Hjerte 2
AnonymBruker
Skrevet

Tusentakk alle dere som hittil har delt! Kjenner det gjør skikkelig godt å lese igjennom opplevelsene deres 💜 skal selv føde på KK-Bergen og har flere styrtfødsler i tett familie (mor,søster) så er ekstremt spent på hvordan det blir. 
 

har opplevd svangerskap utenfor livmor hvor egglederen hadde vridd seg to og en halv gang før den ble operert ut så smertene tror og håper jeg at jeg skal takle. Men jeg er ekstremt bekymret over å revne skal jeg innrømme. 
 

igjen takk til dere som har tatt dere tid til å roe nervene mine. 
 

TS

Anonymkode: 73d23...70a

AnonymBruker
Skrevet

Min første fødsel var veldig fin til tross for at far hadde meldt seg ut like før (hadde ei ny ei).

Det startet tidlig på morgenen med murring. Utover dagen kom små lette rier litt mere rytmisk så jeg tok meg ett bad og sjekket fødebagen pluss ringte den som skulle være med meg på fødselen. Kl 17 var vi på vei til føden. Det ble målt 3 cm åpning. Jeg hadde med mor, bror og svigerinne så vi satt i "dagligstuen" og pratet. Jeg gikk litt frem og tilbake på gulvet. Alt ok. I 21 tiden ble det såpass kraftige rier at jeg gikk på fødestuen og ble der. Jeg vil beskrive riene som sterke, mektige men ikke smertefulle på samme måte som annen smerte jeg har kjent. Jeg fulgte riene som om de var en bølge jeg skulle surfe over og da fikk jeg fokus over på hvordan kroppen jobbet fremfor å bare kjenne på smerte. Ca kl 23 brukte jeg lystgass, da var riene i overgang til pressrier og det tok lang tid og disse riene var litt vanskeligere å følge så lystgass var godt å ha på toppene. I 01.00 tiden la jeg bort pressriene. Jeg likte ikke pressriene, det varte og rakk før babyen kom ut litt over kl 03. Men, jeg var ufattelig stolt over baby og den styrken jeg ikke visste jeg hadde. 

Ønsker alle lykke til med fødsel. Det er en opplevelse på godt og vondt men viktig å huske at kroppen jobber så man får mere igjen for å prøve å finne flyten og jobbe sammen med den mentalt enn å jobbe mot. Jeg har også født tvillinger med igangsetting, drypp, epidural og alt som var. Det er en helt annen historie som var mere brutal enn første fødsel. Men, jeg revnet ikke. Jeg ble klippet litt fordi det var regelen ved setefødsel (tv 2 var sete). Førstemann var enklere å få ut enn ved første fødsel. Den i sete skled ut, jeg kjente bare morkaken og inni der lå minstemann.

 

Anonymkode: f298f...f93

  • Hjerte 1
AnonymBruker
Skrevet

Vannet gikk grytidlig på morgenen, når riene begynte å ta seg opp så ringte jeg inn på føden, kjente at ting kom til å gå raskt så ringe for å si at jeg kom nedover.

ble sjekket og fikk ei fødestue. Hoppet i badekaret og der var jeg til fødselen var over. Smertefullt, men den enorme følelsen av endorfiner etterpå er helt sinnsyk. Det er så bra at jeg faktisk ønsker å føde igjen!

Jeg fikk ta imot mitt eget barn i vannet, følelsen av at man har vunnet krigen i etterkant og smaken av det første måltidet etterpå er mine topp 3 ting her i livet 😂.

Hadde en rask fødsel, uten smertelindring. Hadde det ikke vært for stort blodtap så hadde jeg vært i tidenes toppform etter fødsel. Mest fordi de siste ukene som gravid var tunge 

Anonymkode: 5f21f...98e

  • Liker 1
AnonymBruker
Skrevet

Opplevelsen avhenger svært mye på hva du føler for barnet etterpå. 
 

En fødsel som i utgangspunktet ville vært traumatisk kan oppleves som fin fordi mor får en eksplosjon av endorfiner når hun får barnet på brystet. 

Så selv om fødselen kan trenge litt hjelp, så kan den likevel være magisk og fin :)

 

Anonymkode: 747b8...dda

AnonymBruker
Skrevet

I tiden etterpå vil man bare snakke om fødselen om og om igjen, kjenne gleden over babyen og det unike kroppen klarte å gjøre flomme over. Og det kjente jeg etter begge fødslene mine, både den relativt lette og den beintøffe.

Anonymkode: f298f...f93

  • Liker 1
  • 3 uker senere...
AnonymBruker
Skrevet

*bumper denne opp* ☺️

Anonymkode: 73d23...70a

AnonymBruker
Skrevet

Har 3 gode fødeopplevelser bak meg :) Uten smertelindring, så vondt var det jo. To av dem var også premature. Men alt gikk raskt og helt uten komplikasjoner! Fikk de opp på brystet med en gang, og jeg kunne ha født 100 ganger til bare for det øyeblikket 🥰

Anonymkode: 65ee2...aa8

Skrevet

Hei:) jeg har født en gang og opplevelsen jeg sitter igjen med er god. Det var selvfølgelig smertefullt, men ikke en eneste gang var jeg redd eller usikker på om jeg skulle få det til. For meg var det ikke viktig å forbedre meg mye i forkant, men jeg hadde nok gjort det hvis jeg var redd eller tenkte mye på det. Det eneste jeg ønsket/plana i forkant var å ligge i badekar, og prøve å føde uten epidural hvis mulig. Badekar fikk jeg ikke lov til, og jeg endte med å be om epidural (da sovnet jeg mellom riene). 

For meg hjalp det å tenke at kvinner har gjort dette i alle år før meg, så dette kan kroppen min. Fødselen min varte i ca 10t, hvor aktiv fødsel var 5t. 

Skal også sies at det var rolig på føden da vi var der, og vi ble fulgt opp kjempegodt hele veien. 
 

Masse lykke til:) you got this!

AnonymBruker
Skrevet
AnonymBruker skrev (På 10.7.2022 den 18.35):

Jeg er enig, men uenig i dette om at det handler om innstilling. Det handler om FORBEREDELSE. Jeg var fullstendig uredd på vei inn i første fødsel, tenkte at smerten er overkommelig og alt ordner seg! Fordi jeg med denne innstillingen også var fullstendig uforberedt, så ble jeg overkjørt av helsepersonell og uforberedt på hva som skjedde med meg (i tillegg til rift fra helvete, tang, grusom jordmor osv).

Med fødsel nummer to forberedte jeg meg, var klar over mine pasientrettigheter, visste hva og hvordan jeg ville ha det, stilte krav og krevde samarbeid med helsepersonellet. Enda en rift fra helvete, men et HELT annet fødselsforløp. Nettopp fordi jeg var FORBEREDT. 

Anonymkode: e1bae...97f

Dette!

SÅ enig med deg! Har akkurat samme opplevelse som du beskriver med mine to fødsler. Forberedelser er nøkkelen til en god fødsel. 

Anonymkode: 8260d...157

AnonymBruker
Skrevet
AnonymBruker skrev (På 10.7.2022 den 22.39):

Tusentakk alle dere som hittil har delt! Kjenner det gjør skikkelig godt å lese igjennom opplevelsene deres 💜 skal selv føde på KK-Bergen og har flere styrtfødsler i tett familie (mor,søster) så er ekstremt spent på hvordan det blir. 
 

har opplevd svangerskap utenfor livmor hvor egglederen hadde vridd seg to og en halv gang før den ble operert ut så smertene tror og håper jeg at jeg skal takle. Men jeg er ekstremt bekymret over å revne skal jeg innrømme. 
 

igjen takk til dere som har tatt dere tid til å roe nervene mine. 
 

TS

Anonymkode: 73d23...70a

Vil bare si at å revne var det minst vonde med mine fødsler, så å revne betyr ikke nødvendigvis store smerter ❤️ 

Anonymkode: 8260d...157

Opprett en konto eller logg inn for å kommentere

Du må være et medlem for å kunne skrive en kommentar

Opprett konto

Det er enkelt å melde seg inn for å starte en ny konto!

Opprett en konto

Logg inn

Har du allerede en konto? Logg inn her.

Logg inn nå
×
×
  • Opprett ny...