Gode fødselshistorier

[AnonymBruker]

Hei! 
noen som vil dele noen gode fødselsopplevelser? Skal føde for førstegang på sensommeren og føler jeg bare finner tråder om negative opplevelser. 
 

kjenner dette maler veldig i hodet på meg og at jeg blir veldig «preget» av alt det negative jeg leser. Jeg har forståelse for at det er grusomt smertefullt, blodig og slitsomt men kjenner jeg har fått ett behov om å lese noen positive opplevelser også. 
 

Etterhvert som det nærmer seg nå så kjenner jeg at jeg gruer meg mer og mer fordi jeg føler jeg bare leser om fødsler hvor jordmødrene er «vanskelige», smertelindring ikke fungerer, rifter herifra til månen, damer som holder på å blø ihjel og lignende. 
 

hilsen smånervøs førstegangs 

Anonymkode: 73d23...70a

[AnonymBruker]

Selv har jeg ingen gode fødselshistorier å dele, mine var vonde. Men, jeg kan fortelle om ei venninne av meg. 

Hun fikk epidural når hun var 3 cm, altså helt i begynnelsen. Hun hadde rier som var helt overkommelige, ikke spesielt vonde. Utrolig nok kjente hun heller ikke særlig smerte når babyen ble presset ut. Hun syns det var en drøm å føde! Hun hadde og hørt mye skrekkhistorier før fødsel, men for henne var det en fantastisk opplevelse. Hun følte seg sett og ivaretatt hele veien. 

Jeg håper det blir sånn for deg og 😊

Lykke til!

Anonymkode: 8ff6f...b0b

[AnonymBruker]

Hvis du bruker instagram så vil jeg anbefale kontoen evarosebirth, full av (svært grafiske!) men fine bilder fra fødsler. Jeg synes det hjalp å se på dem, jeg var ikke så redd på forhånd fordi jeg syntes de bildene så så sterke og fredelige ut. Litt vanskelig å forklare, men.

(Fødselen min ble dritt da, men skal ikke ta det her )

Anonymkode: 09a7d...b5c

[AnonymBruker]

Har hatt 3 lette og flotte fødsler! Ikke varte de lenge og ikke trodde jeg at jeg kom til å dø underveis heller. Selfølgelig var det vondt, men syns helt ærlig en skikkelig tannverk er verre. Følte meg sett, hørt og svært godt ivaretatt. Født på 2 ulike sykehus på Vestlandet. 

Anonymkode: 4ddec...e6e

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (16 minutter siden):

Hei! 
noen som vil dele noen gode fødselsopplevelser? Skal føde for førstegang på sensommeren og føler jeg bare finner tråder om negative opplevelser. 
 

kjenner dette maler veldig i hodet på meg og at jeg blir veldig «preget» av alt det negative jeg leser. Jeg har forståelse for at det er grusomt smertefullt, blodig og slitsomt men kjenner jeg har fått ett behov om å lese noen positive opplevelser også. 
 

Etterhvert som det nærmer seg nå så kjenner jeg at jeg gruer meg mer og mer fordi jeg føler jeg bare leser om fødsler hvor jordmødrene er «vanskelige», smertelindring ikke fungerer, rifter herifra til månen, damer som holder på å blø ihjel og lignende. 
 

hilsen smånervøs førstegangs 

Anonymkode: 73d23...70a

Jeg syns fødsler er lettere enn graviditeter. Epidural første gang forstyrret pressriene. Jeg var rimelig bekymret da jeg ikke rakk epidural andre gang, men det gikk lettere uten. 

Mitt beste tips er å høre på jordmor og følge kroppens signaler. Det er en første gang for alle. 

Anonymkode: bc711...b4b

[Gjest Frysepinne]

AnonymBruker skrev (1 minutt siden):

... men syns helt ærlig en skikkelig tannverk er verre.

Veldig god sammenligning 👍 Selv syns jeg det å gå gravid var så inn i hampen kjedelig, jeg er ei aktiv dame, at det å føde var bare en så utrolig stor lettelse etter en lang ventetid. 

To gode fødsler her, og det på tross at yngstemann var en stor plugg. Eller kanskje det er riktigere å omtale dem som normale?

[AnonymBruker]

Det som hjalp meg gjennom mine fødsler var et sitat av Gro nylander. Man skal gjennom et visst antall rier, noen er vondere enn andre. Men når man har hatt ei rie, så vil den ria aldri komme tilbake. 

Jeg så for meg en sekk med rier, og så ble sekken gradvis tom. Når en ille rier var over, så tenkte jeg hardt på at akkurat den ria var jeg ferdig med for alltid. 

 

Smerten ved fødsler er ofte en mer konstruktiv smerte enn annen smerte, man er på vei en plass  mot et barn. 

Anonymkode: 0ed66...43c

[AnonymBruker]

Det er vondt. Bare å belage seg på det. Husker jeg satt tittet ut av vinduet mens jeg hadde rier og tenkte på hvordan folk kunne bare gå der og la livet suse avgårde som normalt når jeg hadde så vondt at jeg trodde jeg skulle dø??! Men det kan jo være så fint likevel. Plutselig går man inn i litt "urkvinne" modus og da er ofte pressriene rett rundt hjørnet. Et par press for min del og verdens fineste gutt kom ut. Og alt var bare lykke ❤️

Anonymkode: 8b84f...f60

[Småkaker]

31 minutter siden, AnonymBruker said:

Hei! 
noen som vil dele noen gode fødselsopplevelser? Skal føde for førstegang på sensommeren og føler jeg bare finner tråder om negative opplevelser. 
 

kjenner dette maler veldig i hodet på meg og at jeg blir veldig «preget» av alt det negative jeg leser. Jeg har forståelse for at det er grusomt smertefullt, blodig og slitsomt men kjenner jeg har fått ett behov om å lese noen positive opplevelser også. 
 

Etterhvert som det nærmer seg nå så kjenner jeg at jeg gruer meg mer og mer fordi jeg føler jeg bare leser om fødsler hvor jordmødrene er «vanskelige», smertelindring ikke fungerer, rifter herifra til månen, damer som holder på å blø ihjel og lignende. 
 

hilsen smånervøs førstegangs 

Anonymkode: 73d23...70a

Jeg er så enig med deg. Jeg føler jeg leser bare om skrekkhistorier her på KG. Men jeg merker at de fleste historier har en ting til felles - alle som opplevde det vondt og forferdelig har som oftest hatt en form for frykt for fødsel og smerter. Det har veldig myeå gjøre med hvilken innstilling til fødsel man har. 

Jeg skal også føde i slutten av august og har prøvd å overbevise meg selv at det skal gå bra. Har spurt om opplevelser fra folk som fødte uten smertestillende og de fleste sa at det gikk fint så lenge man prøver å finne ro og puste dypt. 

Nå holder jeg på å høre på lydboken fra Sophie Fletcher "Mindful hypnobirthing" og prøver å programmere hjernen til å oppfatte fødsel som noe naturlig. 

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (42 minutter siden):

Hei! 
noen som vil dele noen gode fødselsopplevelser? Skal føde for førstegang på sensommeren og føler jeg bare finner tråder om negative opplevelser. 
 

kjenner dette maler veldig i hodet på meg og at jeg blir veldig «preget» av alt det negative jeg leser. Jeg har forståelse for at det er grusomt smertefullt, blodig og slitsomt men kjenner jeg har fått ett behov om å lese noen positive opplevelser også. 
 

Etterhvert som det nærmer seg nå så kjenner jeg at jeg gruer meg mer og mer fordi jeg føler jeg bare leser om fødsler hvor jordmødrene er «vanskelige», smertelindring ikke fungerer, rifter herifra til månen, damer som holder på å blø ihjel og lignende. 
 

hilsen smånervøs førstegangs 

Anonymkode: 73d23...70a

Hei! Meld deg på kurset til positiv fødsel eller følg henne på Instagram ❤️ IKKE les på KG

Anonymkode: e1bae...97f

[AnonymBruker]

Småkaker skrev (3 minutter siden):

Jeg er så enig med deg. Jeg føler jeg leser bare om skrekkhistorier her på KG. Men jeg merker at de fleste historier har en ting til felles - alle som opplevde det vondt og forferdelig har som oftest hatt en form for frykt for fødsel og smerter. Det har veldig myeå gjøre med hvilken innstilling til fødsel man har. 

Jeg skal også føde i slutten av august og har prøvd å overbevise meg selv at det skal gå bra. Har spurt om opplevelser fra folk som fødte uten smertestillende og de fleste sa at det gikk fint så lenge man prøver å finne ro og puste dypt. 

Nå holder jeg på å høre på lydboken fra Sophie Fletcher "Mindful hypnobirthing" og prøver å programmere hjernen til å oppfatte fødsel som noe naturlig. 

Jeg er enig, men uenig i dette om at det handler om innstilling. Det handler om FORBEREDELSE. Jeg var fullstendig uredd på vei inn i første fødsel, tenkte at smerten er overkommelig og alt ordner seg! Fordi jeg med denne innstillingen også var fullstendig uforberedt, så ble jeg overkjørt av helsepersonell og uforberedt på hva som skjedde med meg (i tillegg til rift fra helvete, tang, grusom jordmor osv).

Med fødsel nummer to forberedte jeg meg, var klar over mine pasientrettigheter, visste hva og hvordan jeg ville ha det, stilte krav og krevde samarbeid med helsepersonellet. Enda en rift fra helvete, men et HELT annet fødselsforløp. Nettopp fordi jeg var FORBEREDT. 

Anonymkode: e1bae...97f

[AnonymBruker]

Småkaker skrev (1 minutt siden):

Jeg er så enig med deg. Jeg føler jeg leser bare om skrekkhistorier her på KG. Men jeg merker at de fleste historier har en ting til felles - alle som opplevde det vondt og forferdelig har som oftest hatt en form for frykt for fødsel og smerter. Det har veldig myeå gjøre med hvilken innstilling til fødsel man har. 

Jeg skal også føde i slutten av august og har prøvd å overbevise meg selv at det skal gå bra. Har spurt om opplevelser fra folk som fødte uten smertestillende og de fleste sa at det gikk fint så lenge man prøver å finne ro og puste dypt. 

Nå holder jeg på å høre på lydboken fra Sophie Fletcher "Mindful hypnobirthing" og prøver å programmere hjernen til å oppfatte fødsel som noe naturlig. 

Jeg hadde ikke fødselsangst. Gikk inn i fødsel med et åpent sinn. Fikk angst etter fødselen. 

Jeg tenker det er lurt å søke opp gode fødselsopplevelser, for de finnes de og. Det beste tror jeg må være å prøve å beholde roen og godta at en mister litt kontroll. Vi kan ikke på forhånd bestemme hvordan fødselen skal bli. Er en full i angst kan fødselen faktisk stoppe opp.

Anonymkode: 8ff6f...b0b

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (Akkurat nå):

Jeg hadde ikke fødselsangst. Gikk inn i fødsel med et åpent sinn. Fikk angst etter fødselen. 

Jeg tenker det er lurt å søke opp gode fødselsopplevelser, for de finnes de og. Det beste tror jeg må være å prøve å beholde roen og godta at en mister litt kontroll. Vi kan ikke på forhånd bestemme hvordan fødselen skal bli. Er en full i angst kan fødselen faktisk stoppe opp.

Anonymkode: 8ff6f...b0b

Samme her. Men kurset til Positiv Fødsel hjalp meg enormt.

 

Anonymkode: e1bae...97f

[AnonymBruker]

Jeg har hatt to raske og veldig fine fødsler.

Mot slutten av begge fødselene var jeg så sliten og lei at smertene ved fødselene var en lettelse. Det er liksom siste innspurten før du får "kroppen tilbake" og før du får møte denne nydelige lille skapningen.

Jeg ble veldig godt ivaretatt både før og etter barna kom til verden.

Nå var mine såpass raske at smertene varte veldig kort og var helt overlevbare. Det er vondt, men jeg har hatt det værre ved andre skader før og senere. 

Har født ved Ullevål og Ahus.

Anonymkode: 403d5...c55

[AnonymBruker]

Har født to ganger. Aktiv fødsel var under to timer på begge. Riene var veldig vonde, men håndterlige. Fødte uten smertestillende og revnet andre grad begge gangene. Revningen var ikke spesielt vond. Lykke til!!

Anonymkode: 960e6...f2e

[AnonymBruker]

Jeg hadde forberedt meg godt før fødsel nr. 2. Ønsket ikke epidural, da jeg hadde det første gangen og det førte til små komplikasjoner (feber, fødsel stoppet opp, drypp, kjente ikke pressriene). Fikk en nydelig fødsel, der jeg var tilstede mentalt hele veien, ingen smertestillende og babyen var ute på under 2 timer. Heftig, men helt rått!

Les om 

-Adrenalin og oxytocin. Er kroppen full av adrenalin (man er redd, spenner seg) så hemmer dette oxytocin. Jeg fikk rush av adrenalin en gang under fødselen, gjenkjente det ved at jeg ble veldig kvalm (rett før full åpning). Men siden jeg visste hvorfor jeg følte jeg måtte kaste opp, klarte jeg å puste og roe meg så det gikk over

-Hva som fremmer produksjon av oxytocin: f.eks. berøring, dempet belysning, rolige omgivelser, at du føler deg trygg og ivaretatt

-tenk godt over hva som er viktig for at du har det trygt og godt

-vit dine rettigheter, f.eks. at du blir informert og involvert i beslutninger om deg og din kropp

-ønsker du å sjekkes vaginalt? Jeg ønsket minst mulig av dette og ble kun sjekket ved innkomst og rett før pressing. Men viktig å vite at man kan påvirke dette, og at mange inngrep kan påvirke produksjon av oxytocin

-Øv på pusten (oppoverpust, nedoverpust)

-Øv på visualisering

-Aksepter at du ikke kan kontrollere fødselen men du kan kontrollere dine tanker og din innstilling

-Husk at hver rie er et steg nærmere å møte babyen

-For meg fungerte det å tenke at smerte ikke er farlig, det går over, den er konstruktiv og viktig for at babyen skal komme ut

-Les om fear, tension, pain. En ond sirkel

-Kjeve og underliv henger sammen, spenner du kjeven så vil dette gjøre det vanskeligere for babyen å komme nedover. Husk på dette under rier og øv på å ha munnen litt åpen mens du puster. Åpne håndflater er også viktig

-Avspenning, avspenning, avspenning

-Be jordmor om å foreslå underveis hva du skal gjøre, og hvordan åpne bekkenet mest mulig. Endre stilling, endre bevegelse

-Forbered partner på hva du trenger av vedkommende

-Tro på kroppen din! Tro på at den klarer det. Du klarer det! 

Fødsel er fint og kroppen er skapt for dette ❤️ 

 

 

Anonymkode: 48dfd...05a

[AnonymBruker]

Jeg hadde en drømmefødsel!

Jeg ble igangsatt pga. svangerskapsforgiftning. Det var også setefødsel. På grunn av de to tingene ble jeg på forhånd anbefalt epidural av legene.

Jeg var positiv til fødselen. Jeg visste at det ville gjøre vondt, men jeg visste jo ikke helt hva jeg gikk til. Og det at jeg var bevisst at jeg ikke visste hvordan det ville bli tror jeg var viktig for at det ble en god opplevelse for meg. Man kan ikke planlegge en fødsel. Det som skjer, det skjer. Jordmor/lege kan fødsler - de har gjort dette hundrevis av ganger. De bruker sin erfaring for å hjelpe deg gjennom fødselen.

De tok vannet, og jeg merket raskt at riene tok seg opp. Jeg gikk veldig inn i meg selv med smertene. Da de skulle sjekke åpningen viste det seg at jeg ikke ville rekke epiduralen, så jeg fikk spinal istedet. Den tok bort all smerte, og jeg kjente heller ikke pressriene. Men det gikk allikevel greit å presse.

For min del gikk det vel 5-6 timer fra de tok vannet til babyen var ute. Jeg tror nok ikke at jordmor forventet at det skulle gå så raskt, så derfor sjekket de ikke åpningen de første timene etter at de tok vannet.

Vi er alle forskjellige, så hva man har behov for i føde-situasjonen er personavhengig. Forbered deg på det du kan forberede deg på, men gå til fødselen med et åpent sinn. «Flyt» med kroppen, og ta ting som de kommer. Tror også at du kommer langt med å stole på helsepersonalet. Føler du deg ivaretatt så kan kroppen konsentrere seg om fødselen.

Lykke til! ❤️

Anonymkode: 3d5cb...708

[AnonymBruker]

Jeg har hatt 2 drømmefødsler😊 Første tok ca 4 timer fra første rie til ute, 2. fødsel tok litt under 2 timer. Hatt korte, svært effektive rier på begge 2, «overlevde» helt fint😊 Første måtte jeg dog presse i en time før hun endelig kom ut, men det hele var helt udramatisk og mindre vondt enn jeg forventet. Nr 2 sklei ut av seg selv med et lite trykk. Ingen smertestillende på noen av de. 

Jeg har egentlig vært mer redd for å revne og bli skadet der nede, og vært veldig spent på det frem til jordmor har sjekket og sagt alt ser bra ut. Kun hatt en liten overfladisk rift hver av fødslene. Ingen smerter i ettertid, i super form😊 

Anonymkode: dc631...3a1

[AnonymBruker]

Har hatt 3 totalt forskjellige fødsler. Tenker kunnskap rundt forløp, smertelindring og fødekroppen i dagene etterpå er gull. Du kan kanskje føle deg tryggere når du er godt forberedt. Pass på kilder her,synes selv Helseoversikt-appen er god. 

Fødsel 1 startet med svake rier som bygde seg opp. De varte lenge, men med fine pauser innimellom. Kom aldri dit at jeg tenkte at dette klarer jeg ikke, før vannet gikk og pressriene plutselig var i gang. Fikk akutt nå-må-jeg-på-do følelse rett før. Hadde ei flott jordmor som lot meg jobbe med riene i ferd. Sto for det meste lent over skulderen på mannen,da dette føltes best. Gikk litt lang tid mellom pressriene og lille kom ut som Supermann, så mistet litt blod, men dette fant jeg ikke ut før etterpå så det påvirket ikke opplevelsen i det hele tatt. Det hele var over på 5,5 timer. 

Fødsel 2 startet med murring i ryggen. Hadde ingen kynnere og ingen rier, men var ubehagelig å ligge. Dro til kommunal jordmor for sjekk, siden vi har reisevei til sykehuset. 6 cm åpning og ambulanse ble rekvirert. Ankom sykehuset to timer etterpå, i gangen fikk jeg min første og eneste rie, vannet gikk og pressriene startet. To pressriene og baby var ute. Hadde ikke sjans til å stå oppreist da det pågikk. Baby var helt lilla på grunn av det gikk så fort, men gråt med en gang og alt var bra. 

Fødsel 3 startet med kynnere som gradvis ble sterkere. (Før denne fødselen så jeg alle episoder av Fødeavdelingen på riks tv eller noe 😅)  Kom litt blødning og de ville ha meg inn på sjekk og ble lagt inn på hotellet. Det gikk 1 døgn sånn, med kynnere av og på før de ble effektive. Sov, spiste og gikk turer med mannen. På ene turen vi var på kjente jeg at kynnere ble annerledes og gjorde vondt i ryggen,magen og lårene. Vi gikk tilbake til sykehuset og mannen overtalte meg med ned på føden. En sjekk og det var 7 cm åpning.  Jordmor skulle sette på ctg registrering, men da gikk vannet. Det ble heftige stormrier og 7 minutter etter det, var lille født.

Skal har nummer 4 nå, og er fortsatt like spent. Men jeg føler meg trygg på at dette kan jeg. Jordmor og lege vil gjøre det de kan best, å skape en finest og tryggest mulig opplevelse av det.

Kroppen din vil i stor grad vite hva den skal gjøre. Vi har nok noe instinkt i oss medfødt. For meg hjalp det å telle gjennom riene. Ingen kan fortelle deg på forhånd hvordan du skal håndtere din fødsel, det må du ta underveis når du er i gang. Som du ser ut fra mine forløp kan fødsler være veldig forskjellig, men jeg ble aldri redd eller følte at jeg mistet kontrollen. Alle jordmødrene gjorde sitt beste hele veien for at jeg skulle føle meg trygg. Pressriene var en gave. Da jobber man med riene og kan aktivt bidra selv. Husk lypsyl, nok å drikke og hårstrikk hvis du har langt hår. Masse lykke til 😊

 

Anonymkode: 08cc4...855

[AnonymBruker]

Jeg har hatt to gode fødselsopplevelser. Den første gangen var det litt komplikasjoner, som jeg opplevde som skremmende. Jeg var redd det skulle skje noe med babyen. Men takket være en nydelig, rolig jordmor, kjentes det likevel trygt. Det vondeste var den siste tiden med åpningsrier. Jeg husker jeg tenkte at dette er bare helt latterlig vondt, jeg trodde ikke det gikk an. Men det var ikke uutholdelig. Det hadde betydning for meg at fødselssmerter ikke betyr skade og sykdom, men fremgang i fødselen, altså at det er en bra smerte. Jeg prøvde lystgass, men det var bare plagsomt. Epidural ble ikke et tema, jeg var så opptatt av babyens tilstand og å holde ut smertene at jeg ikke kom på at det var et alternativ. Jeg revnet en del, det kjente jeg ikke. Da de sa på fødestua sa at nå skulle de sy en del, trodde jeg de tullet. 

Andre fødsel var helt uten komplikasjoner. Da visste jeg at jeg ønsket å ligge på siden i fødesengen og være i fred så lenge alt var bra med babyen, og at jeg ikke ønsket smertelindring så lenge det ikke ble verre enn sist. Jeg fikk ta imot babyen selv. Den fødselen vil sitte i minnet som en sterk, fantastisk opplevelse resten av livet. Den første husker jeg egentlig ikke så mye av. 

Lykke til med fødsel!

Anonymkode: 6b298...d79