Sosial Fobi og bokollektiv

[AnonymBruker]

Bor i hovedstaden, begynte som student men måtte avslutte av diverse grunner. Har det bedre no. Bor i kollektiv og lurer på om andre føler på det samme: 

- Er usikker på om jeg plager de jeg bor med av å bare eksistere 

- Er det lov å si at man liker å være alene ?

- Vil flytte men føler det er så masse som må ordnes 

- Føler jeg må prestere og klarer ikke helt å slappe av som jeg ville gjort på hybel 

- Unngår mest mulig å bruke kjøkken/ bad hvis jeg hører andre er hjemme 

Det gjør det slitsomt å bo hjemme. Det føles ikke bra. Og vil ikke bli utestengt igjen. Det var mye drama i det forrige kollektivet og jeg ble utestengt. Det var litt min feil også. 

Har tenkt å spare penger, det føles utrygt å flytte nå også pga økende strømpriser. Og lurer på om jeg kan søke kommunal bolig ? 
 

Jeg vil egentlig bare få det ut, synes det er flaut å ha det sånn. Vet at det er rart å tenke som jeg gjør og mitt ansvar å flytte. Så ser ikke nødvendigvis etter råd. Er det andre som har hatt det sånn ? 

 

 

Anonymkode: 368ce...bed

[AnonymBruker]

Det kan bli bedre dersom du øver deg på å være mer i fellesarealene. Bestem deg for å være det av og til, bruk litt tid sammen med de andre og bli kjent med dem. Vis at du liker dem. Da er det lettere å få forståelse for at du trenger egentid på rommet også innimellom.

Hvis du lærer deg å bli mer sosial nå, vil du dra nytte av det senere! Kanskje viser det seg at det er ganske hyggelige folk du bor med  Det finner du først ut når du blir kjent med dem! Vær vennlig, blid og litt personlig.

 

Anonymkode: 6247c...bef

[AnonymBruker]

hadde ekstrem sosial angst da jeg bodde med andre. jeg anbefaler deg ts å få psykologtime med gruppeterapi. Du må eksponere deg. Og du må fortelle deg at du har like mye rett til å bo deg som andre.

Samt om du plager de andre litt, hvorfor skal du bry deg? Det er lov å være plagsom, det er lov å gjøre feil. Vær litt snill med deg selv ts!

Anonymkode: 2f6de...748

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (7 timer siden):

Og lurer på om jeg kan søke kommunal bolig ? 

Det kan du garantert ikke.

Anonymkode: 6a9af...f2a

[AnonymBruker]

 

AnonymBruker skrev (7 timer siden):

Bor i hovedstaden, begynte som student men måtte avslutte av diverse grunner. Har det bedre no. Bor i kollektiv og lurer på om andre føler på det samme: 

- Er usikker på om jeg plager de jeg bor med av å bare eksistere 

Ingen plager andre ved sin blotte eksistens. For å plage andre må man gjøre valg og handlinger som er plagsomme.

- Er det lov å si at man liker å være alene ?

Selvsagt. Det er lov å si «jeg har sosial angst». Dette er lov (og rasjonelt) å si «i kveld ønsker jeg å være alene på rommet ikke fordi jeg ikke liker dere men fordi jeg hviler best alene»

- Vil flytte men føler det er så masse som må ordnes 

Når noe føles uoverkommelig så bryter man det ned i deler. Alle oppgaver kan brytes ned i bittesmå, helt overkommelige oppgaver. Å flytte består av enkle oppgaver som «se på alternative bosteder» «signere kontrakt» «si opp avtale med hybel», «pakke» og «skaffe bistand til flytting»

- Føler jeg må prestere og klarer ikke helt å slappe av som jeg ville gjort på hybel 

Følelser er ikke sannheten. Følelser er oftere hjernen som bøller med deg enn de er sannheten. Så lær deg selv å stille kritiske spørsmål til følelsene dine heller enn å godta dem. Du føler deg til bry. Ok. Hvorfor velger hjernen din å skape denne følelsen? Har en noen reell, opplevd bakgrunn? Bunner den i fakta? Eller er det hodet ditt som bøller med deg? Ikke godta å bli bøllet med, ts. Særlig om du er den som bøller.

- Unngår mest mulig å bruke kjøkken/ bad hvis jeg hører andre er hjemme 

Det kan jo være helt ok. Om du opplever det som greit. Om du opplever det som ugreit bør du øve på å strekke grensene dine. 

Det gjør det slitsomt å bo hjemme. Det føles ikke bra. Og vil ikke bli utestengt igjen. Det var mye drama i det forrige kollektivet og jeg ble utestengt. Det var litt min feil også. 

Har tenkt å spare penger, det føles utrygt å flytte nå også pga økende strømpriser. Og lurer på om jeg kan søke kommunal bolig ? 
 

Jeg vil egentlig bare få det ut, synes det er flaut å ha det sånn. Vet at det er rart å tenke som jeg gjør og mitt ansvar å flytte. Så ser ikke nødvendigvis etter råd. Er det andre som har hatt det sånn ? 

 

 

Anonymkode: 368ce...bed

Og, du, ts? Husk at man ikke er modig dersom man ikke er redd.

Redsel for å gjøre noe er en forutsetning for at man er modig. Er du redd for å gå til postkassa? Da er å gå dit en modig handling. Er du ikke redd for å hoppe fallskjerm? Da er å hoppe ikke en modig handling. Vær modig til du ikke lengre er redd. For redsel er ikke farlig - bare ubehagelig.

Anonymkode: 48eed...56a

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (1 time siden):

hadde ekstrem sosial angst da jeg bodde med andre. jeg anbefaler deg ts å få psykologtime med gruppeterapi. Du må eksponere deg. Og du må fortelle deg at du har like mye rett til å bo deg som andre.

Samt om du plager de andre litt, hvorfor skal du bry deg? Det er lov å være plagsom, det er lov å gjøre feil. Vær litt snill med deg selv ts!

Anonymkode: 2f6de...748

Takk for svar. Ja jeg har bestilt legetime og skal be om psykolog hjelp. Endelig:) Sosial angst har stoppet meg fra å jobbe, sånn skal det ikke være. Har ikke prøvd gruppeterapi før, men noe eksponering/ hjelp trenger jeg. Fordi det har vert et livslangt problem, noe ligger bak det. 
Prøvde lenge å «unngå» følelsene og gikk da på en smell. Vet det er vanlig taktikk for å håndtere følelser som er sterke. Gleder meg til å komme ut på andre siden. Har veldig behov for å dele så derfor jeg svarer langt:) Takk for svar. Det er godt å vite jeg ikke er alene. Det var sikkert tøft for deg også å bo med mange andre med sterk angst. Godt gjort av deg å oppsøke terapi da. Det må jeg også gjøre   Man må nok insistere på å få hjelp. 

Anonymkode: 368ce...bed

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (1 time siden):

Det kan bli bedre dersom du øver deg på å være mer i fellesarealene. Bestem deg for å være det av og til, bruk litt tid sammen med de andre og bli kjent med dem. Vis at du liker dem. Da er det lettere å få forståelse for at du trenger egentid på rommet også innimellom.

Hvis du lærer deg å bli mer sosial nå, vil du dra nytte av det senere! Kanskje viser det seg at det er ganske hyggelige folk du bor med  Det finner du først ut når du blir kjent med dem! Vær vennlig, blid og litt personlig.

 

Anonymkode: 6247c...bef

Takk for svar  Ja jeg har tenkt tanken på det. At jeg må teste ut hvordan det er å lage mat på kjøkkenet. Kanskje sette meg små mål ? Og vet jeg kommer til å dra nytte av det senere.  På hybel så får jeg ingen sosial eksponering. 

Anonymkode: 368ce...bed

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (1 time siden):

 

Og, du, ts? Husk at man ikke er modig dersom man ikke er redd.

Redsel for å gjøre noe er en forutsetning for at man er modig. Er du redd for å gå til postkassa? Da er å gå dit en modig handling. Er du ikke redd for å hoppe fallskjerm? Da er å hoppe ikke en modig handling. Vær modig til du ikke lengre er redd. For redsel er ikke farlig - bare ubehagelig.

Anonymkode: 48eed...56a

Takk for oppløftende svar  liker godt at du viser at en oppgave som flytting består av små oppgaver. Det gjorde det litt enklere for meg. Vet det liksom er åpenbart men man lærer alltid noe nytt  

Skal ta flere steg mot å flytte nå, har sett på boliger men først må jeg spare litt til. Så kan jeg finne bolig. Synes det er litt flaut å spørre om hjelp. Av folk jeg kjenner. Er fordi jeg føler at jeg burde kunne dette. 🙈

Anonymkode: 368ce...bed

[Gjest AprilRyan]

Jeg hadde ekstrem sosial fobi da jeg var yngre og bodde da i kollektiv. Det var helt grusomt og ikke oppsøkte jeg hjelp heller. Følte meg konstant utrygg hjemme og rundt de andre. Unngikk de andre og gikk ikke på kjøkkenet om andre var der. Kjøpte kun rask mat som jeg kunne tilberede i mikrobølgeovn og enkelte dager spiste jeg bare på rommet hvis det var folk på kjøkkenet hele tiden. Hadde heldigvis eget bad.

Jeg flyttet tilslutt i egen leilighet for det var så slitsomt, men skulle ønske at jeg hadde oppsøkt hjelp tidligere. Mulig det da hadde blitt lettere å bo i kollektiv og at jeg kunne fått hjelp til å håndtere det.

Ved å gradvis eksponere seg så blir man tryggere på det man er redd for, men det er også mulig at det blir lettere for deg å eksponere deg om du bor for deg selv siden du ikke har det samme trykket på å måtte gjøre det hjemme. Men det kan også være enklere å eksponere seg når du bor sånn at du må gjøre det hjemme.

[AnonymBruker]

AprilRyan skrev (9 timer siden):

Jeg hadde ekstrem sosial fobi da jeg var yngre og bodde da i kollektiv. Det var helt grusomt og ikke oppsøkte jeg hjelp heller. Følte meg konstant utrygg hjemme og rundt de andre. Unngikk de andre og gikk ikke på kjøkkenet om andre var der. Kjøpte kun rask mat som jeg kunne tilberede i mikrobølgeovn og enkelte dager spiste jeg bare på rommet hvis det var folk på kjøkkenet hele tiden. Hadde heldigvis eget bad.

Jeg flyttet tilslutt i egen leilighet for det var så slitsomt, men skulle ønske at jeg hadde oppsøkt hjelp tidligere. Mulig det da hadde blitt lettere å bo i kollektiv og at jeg kunne fått hjelp til å håndtere det.

Ved å gradvis eksponere seg så blir man tryggere på det man er redd for, men det er også mulig at det blir lettere for deg å eksponere deg om du bor for deg selv siden du ikke har det samme trykket på å måtte gjøre det hjemme. Men det kan også være enklere å eksponere seg når du bor sånn at du må gjøre det hjemme.

Hei, 

ja jeg ville sagt at jeg har ekstrem angst. Føler meg også utrygg mye av tiden. Også det med mat gjør jeg, kjøper ferdig mat og spiser på rommet. Det blir jo dyrt så må slutte med det, he he. 

Det måtte være så fint å få egen leilighet   Da kan man slappe av og være helt alene. Det er synd du ikke oppsøkte hjelp når du hadde det som verst. 

Heldigvis har jeg tenkt å søke om hjelp. Vet at kommunal bolig kanskje er å dra det litt langt. Men mange vet ikke hvor grusomt det er å ha den type sosial angst. Håper jeg kan flytte snart. Brukte alle spare pengene mine på å sitte på cafe. Da jeg ville unngå å være hjemme. 
Har på en måte blitt bedre nå. Vet ikke hvorfor, har bodd her et år. Ofte tar det lang tid før jeg er trygg et sted. 
 

Må nok bo her til jeg finner noe annet, ja ja.   Føler verden er tryggere nå en før. Så det går riktig vei men har dårlige dager. 

 

Anonymkode: 368ce...bed

[AnonymBruker]

Jeg kjenner meg igjen her. Jeg hadde også sosial angst og bodde i bokollektiv. Turte ikke bruke kjøkkenet når jeg lagde mat. Så jeg kjøpte kun brødmat jeg laget på rommet. Skulle jeg på toalett gikk jeg dit om natten. Måtte jeg tisse på dagen gjorde jeg det i vasken på rommet. Og måtte jeg bæsje så gjorde jeg det i en plastpose på rommet jeg kastet i søpla senere. 💩

Anonymkode: 04f02...cad

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (På 10.7.2022 den 11.14):

Jeg kjenner meg igjen her. Jeg hadde også sosial angst og bodde i bokollektiv. Turte ikke bruke kjøkkenet når jeg lagde mat. Så jeg kjøpte kun brødmat jeg laget på rommet. Skulle jeg på toalett gikk jeg dit om natten. Måtte jeg tisse på dagen gjorde jeg det i vasken på rommet. Og måtte jeg bæsje så gjorde jeg det i en plastpose på rommet jeg kastet i søpla senere. 💩

Anonymkode: 04f02...cad

Åh, det hørtes forferdelig slitsomt ut. Håper det gikk over tilslutt.  

Anonymkode: 368ce...bed

[AnonymBruker]

Hei. Det er ille å ha det sånn når det pågår. Fint du har tatt kontakt med lege. Vær grei å forberede deg godt til legetimen. Slik at du ikke bare sier: jeg har det vanskelig sosialt, men skriv ned ting og hva som gjør det vanskelig konkret. Spesielt hvordan du føler det, at du lurer på om du «plager de som er der» bare ved å eksistere sier jo mye om hvordan du «egentlig» har det og ser på deg selv.

Viktig at du også føler at legen tar dette på alvor. Av 5 leger jeg har snakket med dette om, har 3 tatt det på alvor, mens 2 har hatt mer holdningen «det går seg til». Håper du med en gang bytter lege om du får en av de siste..

Anonymkode: 44832...130

[AnonymBruker]

Det høres ikke ut som du har det så bra, men kanskje kollektiv er et greit sted å øve? Der kan du være sosial når du vil, og trekke deg tilbake på eget rom når du vil være alene. Du må ikke sitte og prate med de andre, og kan lett unnskylde deg med at du må lese eller noe. Smil og vær hyggelig, og rydd etter deg, så er det ingen grunn til at noen skal mislike deg. Du blir hun hyggelige som tydeligvis har det travelt og er en flittig student  

Jeg har ikke sosial fobi (så vidt jeg vet), men er sjenert og selvkritisk, og har angst på andre områder, og trodde ikke jeg ville like å bo med andre. Jeg bodde i kollektiv med folk jeg ikke kjente fra før. For meg var det veldig verdifullt å møte folk uformelt i fellesområdene, særlig på kjøkkenet. Der styrer hver med sitt og småprater underveis i matlaging og vasking. Det ble mange fine kvelder der sammen med en eller to av de andre. Siden vi ikke var venner i utgangspunktet var det ingen som forventet noe. Du ble sittende hvis du ville. 
 

Egen leilighet er sikkert bra, men kan det hende fobien blir verre av at du ikke må omgås andre? Det er min erfaring. Jeg trivdes veldig godt på hjemmekontor, og sliter nå med å komme meg tilbake på kontoret.
 

Lykke til, uansett hva du velger!

Anonymkode: d9744...888