Hva er vitsen med ferie når man har barn egentlig?

[AnonymBruker]

Er så glad jeg ikke har barn, så kan jeg gjøre akkurat det jeg vil i ferien 🥰

Anonymkode: 21f23...3fa

[AnonymBruker]

Vi har en fireåring og en baby på seks måneder. Har hatt ferie i halvannen uke nå, og det er helt fantastisk! Har lagt opp ferie etter ungene da, så nå er vi på hytta til svigers hvor vi er fire voksne på to barn. Helt perfekt! Vi bare leker, spiser god mat og nyter livet alle seks ❤️

Anonymkode: 1f599...5c7

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (4 timer siden):

Late dager med barn? Er ikke slik jeg husker det.

Anonymkode: 5d4ae...d7c

Ikke meg du siterer, men har 3 barn og yngste har blitt 6 år, så her kan vi ha ganske så late dager. Guttene aktiviserer seg selv, bader, trampoline, osv. Jeg må ikke følge med på dem hele tiden, de klarer seg veldig fint. De klarer også ta seg en skive eller et glass vann om de blir sultne, så det er ikke den konstante ropingen på mamma som det var før. Hvis vi finner på ting er det på mitt eller mannens initativ, ikke fordi barna på død og liv må aktiviseres. Vi har allerede vært i to land og 3 fornøyelsesparker, men det har vært veldig koselig. Så her er ferie veldig avslappende, men det var ikke sånn før da barna var mindre😅
 

Anonymkode: 4720d...995

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (5 timer siden):

Er så glad jeg ikke har barn, så kan jeg gjøre akkurat det jeg vil i ferien 🥰

Anonymkode: 21f23...3fa

Jeg er så glad jeg har barn jeg kan være med i ferien 

Anonymkode: 250d9...865

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (5 timer siden):

Late dager med barn? Er ikke slik jeg husker det.

Anonymkode: 5d4ae...d7c

Late dager ja, må ikke stresse opp om om morningen å haste ut døren

Anonymkode: 250d9...865

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (18 timer siden):

Men hvorfor krever barna så mye? Er det fordi foreldrene har lært dem opp i at det alltid skal skje noe? Eller fritiden ellers  i det daglige fullpakket med ting, slik at barna ikke vet hvordan de skal være uten at det skjer noe rundt dem?

Anonymkode: 5a285...a5e

Det er så lett å si dette, men ta deg en tur på småbarnsavdelingen i en barnehage. Det ER forskjell på barn og aktivitetsnivå, det er en del av den medfødte personligheten. 

Et enebarn som er veldig aktivt, krever sitt. 😊

Anonymkode: 00a66...753

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (3 minutter siden):

Det er så lett å si dette, men ta deg en tur på småbarnsavdelingen i en barnehage. Det ER forskjell på barn og aktivitetsnivå, det er en del av den medfødte personligheten. 

Et enebarn som er veldig aktivt, krever sitt. 😊

Anonymkode: 00a66...753

Sleng på ADHD så har man virkelig en 'koselig' ferie.

De første 8 årene var ferier ekstremt slitsomme med barnet, især etter jeg ble 100% alene med henne. Hun har ADHD og var stresset og forvirret når hverdagsrutinene ble borte. Hun nektet å både stå opp og legge seg uten meg, vi var i samme rom nesten bokstavelig talt 24/7. Det var sutring, klenging, masing og gnål. Vi ferierte hos foreldrene mine for at jeg skulle få litt avlastning, men det betydde enda mindre egentid på meg fordi de står opp så forbaska tidlig at å nyte en kaffekopp alene før ungen sto opp ikke gikk an det heller. Og jeg trenger en time eller to for meg selv i løpet av døgnet.

Nå er hun 11, jeg har ferie fra neste uke, og i år gleder jeg meg. Hun har endelig modnet til å takle at ferie er annerledes enn hverdag.

Anonymkode: 78c4f...714

[Wit]

Jeg har heldigvis alltid elsket å ha ferie sammen med barnet mitt som nå er voksen. Vi tilpasset alltid ferien til hvor gammel barnet var. Vi dro sørover og koste oss på stranda og med middager om kvelden. Barnet sov litt på dagtid for å orke å være lenger oppe. Når barnet hadde lagt seg koste vi oss ute på terrassen. Etterhvert som barnet ble større valgte vi ferier med mer aktivitet. Selvsagt er det enklere å dra på ferie/ha ferie med store barn enn med små barn, men for oss var det viktigste å tilpasse forventningene til ferien ut fra hvor mye barnet orket, og hva det hadde glede av å gjøre.

Og ser noen skriver at ferien da må tilpasses barnet? Ja, selvsagt må det være tilpasset barn i en periode. Hvis ikke blir det slitsomt for alle. Senere år kunne vi dra på storbyferie, men det gjorde vi ikke før hun var ca. 13 år. Da elsket hun å besøke nye byer og se hva som var der.

Det viktigste vi gjorde var ikke å planlegge for mange aktiviteter i forkant, men heller ta det litt som det kom. Da ble det mindre stress for både små og store og vi kunne alle sammen slappe av og kose oss.

[AnonymBruker]

Tror også det er stor forskjell på å være én og å være to. To kan bytte på sovemorgener, det er lettere å være to når man skal finne på noe, dra på ferie, osv. Jeg har verken mann eller stor familie, og i ferien reiser i tillegg de få jeg har, så klart på ferie.

Synes i tillegg det er en kjempeutfordring å få fylt de ukene jeg har med aktiviteter. Og nei, man må ikke gjøre noe voldsomme greier hver dag, men noe må i hvert fall 3-åringen min gjøre hver dag. Han liker ikke sånne typiske "sitte inne og pusle"-aktiviteter heller. Å sitte inne eller bare ta en tur på lekeplassen blir for kjedelig. 3-åringer er også ofte for små for veldig mye, så det er en litt tussig alder sånn sett. 

Anonymkode: 324bc...007

[Hactar]

AnonymBruker skrev (2 timer siden):

Late dager ja, må ikke stresse opp om om morningen å haste ut døren

Anonymkode: 250d9...865

Nå er mine så store at ferie er reell avslapning, men late dager var ikke akkurat realiteten da de var små. Vi måtte riktignok ikke ut døra, men når ungene i hverdagen våkner tre timer før avgang, er ikke akkurat tidsnød om morgenen et problem.
 

Hvordan folk opplever ferien med særlig små barn, kommer nok veldig an på hvordan barna er og om de voksne har avlastning i hverandre. Vi var ofte like tidlig ute i ferien som i hverdagen, for vi hadde urolige småbarn som det var lettest å ivareta ute. Vi hadde fine ferier likevel, men det var absolutt på barnas premisser og ikke noe latmannsliv. I den grad vi fikk hvile, var det hver for oss mens den andre forelderen holdt fortet. 
 

Er man er i en situasjon der man kan ha late dager med småbarn, enten fordi barna sover om natta, er roligere av natur eller man har avlastning fra for eksempel besteforeldre, er det så klart lettere å slappe av i ferien. Men småbarnsliv er så forskjellig, og man kan gjerne ha litt medfølelse for den som har full rulle fra tidlig morgen til kveld, gjerne ispedd en del oppvåkninger om natta. Man trenger ikke være dårlig mor selv om man synes ferier med urolige småbarn er blodslit. 

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (23 timer siden):

Det er jo mye mer slitsomt med ferie enn hverdag med jobb og barnehage. Tre dager inn i ferien og jeg gleder meg allerede til den er over.

Anonymkode: 86332...4a9

Blir helt matt av slike foreldre. 

Anonymkode: 97d0b...af5

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (22 timer siden):

Enig.  hverken barn eller voksne har glede av ferie, før barna er en 10 år.

Anonymkode: 454cb...17f

Så ufattelig trist. 
Denne tråden beviser at det er mange mennesker som ikke burde vært foreldre. 

Anonymkode: 97d0b...af5

[AnonymBruker]

Her har vi en på 3 år som sover veldig urolig om natten og gjør at vi i 3 år har sovet lite, en på 10 år som sliter med nattakrekk og mareritt. Hun på 3 står opp klokken 0500 imorgen. Vi skal finne på masse nå i ferien...men må innrømme at noen dager vil bli tøffe.  Ikke alle barn er like...noen her inne kan ha late flotte dager og sove lenge...men her i huset får vi ikke til det. I tillegg har vi en 3 åringen som helst skal begynne å leke og finn9på ting 0500 om morgenen.

Folk her inne må innse at ingen er like og at ingen barn like. Ferie kan være flott, late og herlig...men ferie kan også være stressende, lang og kjedelig...og alt er like normalt 

Anonymkode: cb8ef...d85

[Hundejente]

For meg er ferien for sønnen min. Selv prøver jeg å komme meg gjennom uten å gå fra vettet, og helst kose meg litt samtidig. Det går stadig bedre, nå er han snart 10 år. 

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (20 timer siden):

Når man har barn så må man neste tilrettelegge livet etter det. Du kan ikke forvente å kunne prioritere egenaktiviteter når man har ferie med småbarn. Da må eventuelt få en ordning hvor du deler opp dagen med mannen for å frigjøre luker med egentid.

 

Jeg mener dette har mye med innstilling å gjøre. Hvis man klarer å tenke at sånn er det når barna er små og heller gjøre meningsfulle ting ut av det, så blir man lykkligere enn de som konstant irriterer seg over manglende egentid i ferie.

Anonymkode: aa355...984

Noen tilrettelegger nok mer enn nødvendig. Det er kanskje populært, men det er absolutt ikke påkrevd å utslette seg selv fullstendig bare fordi man får barn.

Jeg tenker det skal være ferie for alle sammen, og dess yngre de er, dess mer må de tåle å "være med" foreldrene på voksenferie (vel, minus alkoholen ev.). Jeg ville ikke tilpasset ferien til en 1-åring utover basale behov som søvnrutiner, unngå aktiviteter som ikke tåler at ungen gråter litt innimellom, osv.  Så blir de større og man må gradvis kompromisse mer så alle får noe de blir fornøyd med. Ser ingen grunn til at foreldre ikke også kan få noe ut av ferien, den må ikke oppfylle barnas ønsker 100% av tiden. Barn har godt av å lære av at verden ikke kun kretser rundt dem, og de kan gjerne se voksne få være voksne også.

Anonymkode: ff736...7d3

[AnonymBruker]

Prøv å være høygravid, og ha bare et barn som er relativt aktivt 😅 blir spennende når ferien begynner neste uke!

Anonymkode: 9f97f...284

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (22 minutter siden):

Prøv å være høygravid, og ha bare et barn som er relativt aktivt 😅 blir spennende når ferien begynner neste uke!

Anonymkode: 9f97f...284

dette har du jo selv valgt da

Anonymkode: 723ee...7cd

[AnonymBruker]

Jeg har et veldig aktivt barn på litt under 2 år, så nei, jeg har jo ikke ferie på samme måte. "Vitsen" med ferie er å gi barnet fine opplevelser. Jeg setter selvfølgelig barnet først nå som jeg har barn. Jeg får bare vente med avslappende ferier til barnet er mer selvstendig og er kvitt den "småbarns ADHD-en", i mangel av et bedre ord.

Anonymkode: b00bf...195

[AnonymBruker]

Tenker ikke på disse ukene som ferie i tradisjonell forstand. Med små barn hjemme flere uker er jeg ofte mer sliten enn i en normal hverdag. Men dette er investering, og en fin måte å fylle opp familiekontoen på. Vi har god tid til å se på den flua, hoppe tre minutter til på trampolina eller spise kveldsmaten på pledd ute i hagen. Vi har tid til å balansere på steinene, prøve å klatre i treet og å skifte klær 20 ganger fordi vannlek er så gøy. Barna ler mer og det gjør jeg også. Blir hver dag overrasket over hvor stor de faktisk er blitt.

Den timen med skjermtid de har bruker jeg på sofaen, helt i ro med øynene igjen. Det må jeg for å klare å balansere dagene på en god måte. Ser at krangling og dårlig stemning ofte starter når jeg blir sliten og lei,  Og jeg må legge meg tidligere enn vanlig, og står fortsatt opp før natta er over selv om det er ferie, men det er helt greit. Det er en periode i livet jeg aldri får tilbake. 

Anonymkode: 2a874...2f9

[Snedig]

AnonymBruker skrev (På 7.7.2022 den 1.26):

Vi har en fireåring og en baby på seks måneder. Har hatt ferie i halvannen uke nå, og det er helt fantastisk! Har lagt opp ferie etter ungene da, så nå er vi på hytta til svigers hvor vi er fire voksne på to barn. Helt perfekt! Vi bare leker, spiser god mat og nyter livet alle seks ❤️

Anonymkode: 1f599...5c7

Ja det er dette som er trikset faktisk. Prøv å legge opp ferien så man er flere voksne. Før jeg fikk barn husker jeg at å feriere med mine foreldre eller svigers var helt grusomt, men nå er er bare magisk 😇

Endret 8. juli 2022 av Snedig