Hvordan jobber psykologer?

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (4 timer siden):

Men kanskje det er nettopp det, at en del psykologer ikke klarer å gjennomføre jobben sin like etter de har opplevd at en av pasientene har begått selvmord. Hadde mennesker klart å være så kalde at de ikke ble triste over selvmord så hadde man jo ikke hatt behov for psykologer. 

Anonymkode: dde2c...f1e

Selvmord handler om selvskade. Det er fortrengte følelser som ikke har blitt møtt. Noen lar disse fortrengte følelsene slå utover, altså mot å skade andre. Selvmor er innover, skade seg selv.

Psykologene ser det på denne måten. De tenker på hvordan de skal hjelpe deg å møte disse fortrengte vonde følelsene på en skånsom måte. Det er vanskelig, vi er alle forkjellige. 

Men til og syvende sist, så er det kun klienten som må jobbe med dette og gjøre det meste. Psykologen er bare en liten brikke av hjelpemidler du kan ha.

Paykologen tenker på din psykiske helse, hva som er bra for deg og ikke. Psykologer forstår mye om psykisk helse.

Legen din også, men fysisk helse. De gjør det beste for din fysiske helse. Men de sitter ikke med middagsbordet og tenker på klienten sin.

Men når de treffer deg, så er de kansje mer glad for å treffe deg enn noen andre klienter.

Jeg jobber i barnehage og når lille Per er hjemme og syk syns jeg det er dumt, men er lille Olav syk hjemme, da tenker jeg at denne dagen blir lettere. Vi har favoritter alle sammen, men det er tabu å snakke om. Vi har ikke lov til å si det, vi behandler alle likt. Men jeg blir mer glad for å se lille Per, enn lille Olav når jeg kommer på jobb. Vi er bare slik.

Jeg tenker ikke på barn i bhg på fritiden, men når jeg er på jobb er jeg 100% tilstede med dem og føler litt at jeg er glad i dem på en måte 🙂 I dag feks, så ville jeg ikke gå fordi det ene barnet var utrygg uten meg, da hadde jeg ikke samvittighet å dra. Det var kun ukjente vikarer stakkar. Hun var usikker. Derfor sørget jeg for at hun hadde det bra før jeg gikk.  Kjørte fra jobb med en god følelse, så var det fokus på mitt liv utenom jobb rett etter.

Glemmer også fritiden når jeg er på jobb, så det går begge veier på en måte da😊

Anonymkode: f8e77...73e

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (16 timer siden):

Jeg tenker ikke på barn i bhg på fritiden

Anonymkode: f8e77...73e

Men om du tok med bara i barnehagen på tur og Lille Per ble overkjørt og drept. Ville du ikke da tenkt på Lille Ole på fritiden? Blitt ekstremt lei deg over at han døde og tenkt over om du kunne fulgt bedre med slik at han ikke klarte å rote seg ut i veien og bli påkjørt. 

Anonymkode: 0ecc6...7af

[AnonymBruker]

Jeg tenker på elevene mine på fritiden innimellom. Selvsagt. Noen tenker jeg mer på enn andre. Når jeg er ferdig å være læreren deres går det en tid og så tenker jeg sjeldent på dem selv om jeg hadde dem tett på i mange år. Sånn tenker jeg det er for mange yrkesgrupper som jobber med mennesker. Også for psykologer. De tenker på pasientene sine innimellom, noen mer enn andre, og de tenker ikke på dem emosjonelt og personlig men fra et profesjonelt ståsted hvor tankene kretser rundt hva man kan gjøre for å gjøre en best mulig jobb for det aktuelle mennesket. Når pasienten ikke le gre er pasient glemmes de aller fleste, iallfall på en måte som gjør at de ikke streifer innom tankene til terapeuten. 

Anonymkode: 31ad7...b35

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (På 7.7.2022 den 14.55):

Men om du tok med bara i barnehagen på tur og Lille Per ble overkjørt og drept. Ville du ikke da tenkt på Lille Ole på fritiden? Blitt ekstremt lei deg over at han døde og tenkt over om du kunne fulgt bedre med slik at han ikke klarte å rote seg ut i veien og bli påkjørt. 

Anonymkode: 0ecc6...7af

Dette er en helt annen disuksjon. Vi kan i barnehagen styre dem fysisk ved at vi tilrettelegger for at slike ting ikke skjer. Derfor har vi sovevakt i barnehagen, for å passe på at de er i sikkerhet. På tur er vi også nåkk voksen, og vi har rutiner som gjør at barn ikke skal klare å løpe ut i trafikken. Dette er noe vi kan gjøre noe med.

Men barnas sine følelser, de kan vi ikke stoppe. Vi kan være tilstede for dem når de kjenner på følelsene, men vi kan ikke stoppe følelsene. Vi skal heller ikke distrahere dem bort fra følelsene. De skal lære å stå i det og som voksen ha lært seg å møte disse følelsene og finnet strategier til å håndtere dem. I barnehagen annerkjenner vi følelsen og lærer dem at det er greit å føle alt de føler. Det er lov å være sint og jeg forstår at du er sint. Vi lærer dem også måter å takle sinnet på, at de har lov å være sint, men ikke slå. Føleøsen er OK, men handlingen er ikke OK.

Vokser barn opp uten en trygg tilværelse for å kunne kjenne på følelsene, eller blir nektet å kjenne på følelsene osv. Da blir følelsene nektet og undertrykte, og som voksen kan de slite med følelsene sine. Da er det psykologen som kan hjelpe.

Men de har ikke en kule de kan gnikke på for å se hvordan du opplevde dette med følelser tidligere i livet, derfor må du selv se tilbake og finne disse følelsene igjen, de som ikke ble møtt.

Det er vondt å ta disse følelsene frem igjen, men det er da psykologen kan hjelpe deg og håndtere det. Derfra kan voksne bli friske og trygge i seg selv igjen. Men de må gjøre det meste alene sammen med hjelpemidler.

 

Anonymkode: f8e77...73e

[AnonymBruker]

Psykologer tenker kanskje ikke på pasientene på fritiden, men da jeg sluttet hos psykologen fordi behandlingen ble for tøff for meg så både ringte hun og sendte brev til meg og sa at hun ikke ønsket at jeg skulle fortsette i behandling og at hun skulle finne et program som var mer tilpasset meg.  Så jeg må jo ha vært i tankene hennes selv etter jeg avsluttet behandlingen.

Anonymkode: dde2c...f1e

[AnonymBruker]

21 minutter siden, AnonymBruker said:

Psykologer tenker kanskje ikke på pasientene på fritiden, men da jeg sluttet hos psykologen fordi behandlingen ble for tøff for meg så både ringte hun og sendte brev til meg og sa at hun ikke ønsket at jeg skulle slutte i behandling og at hun skulle finne et program som var mer tilpasset meg.  Så jeg må jo ha vært i tankene hennes selv etter jeg avsluttet behandlingen.

Anonymkode: dde2c...f1e

Edit: Hun ønsket ikke at jeg skulle slutte. 
 

Anonymkode: dde2c...f1e

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (9 timer siden):

Edit: Hun ønsket ikke at jeg skulle slutte. 
 

Anonymkode: dde2c...f1e

De vil jo hjelpe, og det er ikke bare en måte å hjelpe på.. det er mange framgangsmåter, og det som funket på andre trengte ikke funke på deg, men hun fant kanskje en annen framgangsmåte for å hjelpe deg? 

Anonymkode: ae4e5...8c1