Gå til innhold

nylig autismediagnose - rådvill


AnonymBruker

Anbefalte innlegg

AnonymBruker

For det første - så ikke ta alle sorgene på forskudd. Det ordner seg som oftest! 

Og for å ta det med videregående, man kan få kompetanse-bevis, og de kan tilrettelegge alle retninger og veier. Akkurat DET er den minste bekymringen! Det ordner seg! Min erfaring er at barneskolen er elendig på tilrettelegging, ungdomsskolen bedre og videregående best. 
 

Fokuser på det han er god på. Øv på det som mangler, som feks i norsk. Kanskje han burde ha spes.ped i norsk? 

Og samme med det sosiale - det kan øves på. 

Og det ordner seg. Pust med magen. Gi det tid.

Og ikke glem at gutten er den samme som før diagnosen. ❤️ 

Og du er den beste mammaen han kan ha! 

Anonymkode: 603af...484

  • Liker 4
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Fortsetter under...

AnonymBruker
AnonymBruker skrev (19 minutter siden):

Ts sier at barnet sliter litt på skolen. Uansett er det å klare seg greit på barneskolen ikke det samme som å klare å fullføre vgs, dvs få ståkarakter i absolutt alle fag. Uansett er det jo gjerne tiden etter vgs som er mest utfordrende for en med autisme, når det gjelder å følge samme forløp som jevnaldrende, som enten går ut i jobb, blir lærling eller tar høyere utdanning.

Statistikken over uføre taler mot sønnen til Ts. Jeg er ikke ute etter å knuse noen drømmer, men å få Ts til å flytte fokus, siden hun bekymrer seg for utdannelse og jobb. Med feil fokus fra Ts, kan hun legge et unødvendig og urealistisk press på sønnen. 

Anonymkode: e3cf4...f94

Det finnes mange veier til Rom, og mange veier til å få en jobb. 
Man kan få kompetansebevis, man kan få fritak fra forskjellige ting og videregående er gode på tilrettelegging. Akkurat DET er ikke så stort problem. Samme med ev lærlingetid, det finnes ordninger. 

Og statestikken over de som nå er voksne med autisme, og de barna som nå får diagnosen, det er ikke overførbart. Fordi spekteret har blitt mye større. 

Jeg har tre barn i hus. Alle tre på spekteret. 

Barn 1: Kommer nok ikke til å fullføre noe som helst, der blir det vernet bedrift eller tilrettelagt dagtilbud.

Barn 2: Går nok ut av videregående med kompetansebevis, tilrettelagt lærlingetid og en jobb. 

Barn 3: Sannsynligvis kan hen fullføre vanlig videregående. 

Barn 1 kommer aldri til å greie seg alene. Barn 2 tror vi kommer til å greie seg alene. Barn 3 kommer etter all sannsynligvis til å greie seg helt fint alene. 

Men pr i dag er det barn 3 som sliter mest. 

Anonymkode: 603af...484

  • Liker 1
  • Hjerte 2
Lenke til kommentar
Del på andre sider

AnonymBruker

Jeg jobber som lærer, og det er flere elever med autisme og Asperger som klarer seg helt fint på vanlig skole (såfremt de er noenlunde høytfungerende). Og strengt tatt er det ganske mange uten diagnoser som sliter vel så mye både sosialt og faglig. 

Anonymkode: 8da18...23e

  • Liker 7
Lenke til kommentar
Del på andre sider

AnonymBruker skrev (52 minutter siden):

Hvorfor er det viktig at han får jobb og utdannelse? Veldig mange med autismediagnoser blir (ung) ufør. Jeg har et søsken som høres veldig ut som sønnen din, men mitt søsken har aldri hatt språkvansker, og er mao veldig høytfungerende. Allikevel gikk det ikke å fullføre vgs (siden man må stå i alle fag) eller stå i jobb. Man kan ha et fint liv som ufør, så lenge man har noe meningsfullt å drive med. Mange steder får uføre tilrettelagt arbeid også. Jeg tror du skal legge fra deg den tanken med én gang, og så får det heller bli en fin bonus om han klarer seg i arbeidslivet. 

Anonymkode: e3cf4...f94

Hvorfor er det viktig? Fordi hvis man har forutsetningene til det, gir det en enorm mestringsfølelse og forutsigbarhet å gå til en jobb. For å ikke snakke om økonomisk frihet og bedre muligheten til å få huslån og dra på ferie. Om man ikke klarer å komme inn på det ordinære arbeidslivet,er det ingenting å skamme seg over. Får man det ikke til,er det greit, men hvis man mestrer jobb, gir det mye tilbake.

Jeg har selv asperger og er veldig glad for å fungere i en helt vanlig jobb og utdanning,med en helt vanlig lønn. Det er ikke alle med asperger som får det til, så jeg er takknemlig for å klare det. Det er ikke umulig å ha autisme og å fungere på jobb 

Endret av Laraa
  • Liker 7
Lenke til kommentar
Del på andre sider

AnonymBruker
DundreMilfin skrev (1 time siden):

«Sliter litt», vel….for å snu på det;

Veldig, veldig mange gjør det. Sosialt og faglig. 
 

Om helsetjenesten og BUP anbefaler spesialskole søker man seg dit. Men det å sende alle med en diagnose til spesialskole høres ut som et gufs fra fortiden. 
 

Man får aldri sjansen til å fungere OK i hverdagslivet om man sendes på spesialskole. 
Men man, så må man. 

Jeg er ikke den AB som snakket om spesialskole, det har jeg ikke nevnt i det hele tatt. Jeg snakket om at det er veldig vanlig at folk med autisme blir uføre, og at Ts ikke skal være så opptatt av at sønnen må ta utdannelse og få seg jobb. Det er helt feil fokus i denne situasjonen, og kan være ødeleggende hvis Ts pusher for hardt på. Flertallet av mennesker med autisme står ikke i en vanlig jobb, svært få gjør det. 

Anonymkode: e3cf4...f94

  • Liker 1
  • Hjerte 1
  • Nyttig 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

AnonymBruker

Jeg og min beste venn er autister, men vi har et godt liv likevel 😊 

Jeg vil anbefale gruppen Asperger og autismespekteret på Facebook.

Og chloeshayden på TikTok

Og Love on the spectrum på Netflix.

 

Anonymkode: be7a3...601

  • Liker 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Annonse

AnonymBruker

Og selvfølgelig soundoftheforest , som er den beste autisme-kontoen på TikTok!😄

Anonymkode: be7a3...601

  • Liker 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Gjest WhisperingWind

Han må ikke nødvendigvis gå på spesial skole, men han kan nyte godt av spesialklasse på en vanlig skole. 

Verdt å undersøke. 

Lenke til kommentar
Del på andre sider

AnonymBruker
WhisperingWind skrev (4 minutter siden):

Han må ikke nødvendigvis gå på spesial skole, men han kan nyte godt av spesialklasse på en vanlig skole. 

Verdt å undersøke. 

barn som har det kan holde seg på spesial skoler, de ødelegger bare for andre barna i timen

Anonymkode: 8db95...312

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Gjest WhisperingWind
AnonymBruker skrev (8 minutter siden):

barn som har det kan holde seg på spesial skoler, de ødelegger bare for andre barna i timen

Anonymkode: 8db95...312

Hvordan er det å leve under en stein? 

Lenke til kommentar
Del på andre sider

AnonymBruker
AnonymBruker skrev (2 timer siden):

Ts sier at barnet sliter litt på skolen. Uansett er det å klare seg greit på barneskolen ikke det samme som å klare å fullføre vgs, dvs få ståkarakter i absolutt alle fag. Uansett er det jo gjerne tiden etter vgs som er mest utfordrende for en med autisme, når det gjelder å følge samme forløp som jevnaldrende, som enten går ut i jobb, blir lærling eller tar høyere utdanning.

Statistikken over uføre taler mot sønnen til Ts. Jeg er ikke ute etter å knuse noen drømmer, men å få Ts til å flytte fokus, siden hun bekymrer seg for utdannelse og jobb. Med feil fokus fra Ts, kan hun legge et unødvendig og urealistisk press på sønnen. 

Anonymkode: e3cf4...f94

Hun sier jo at gutten er flink på skolen. Så kan du prøve å huske at å få en slik diagnose er en knyttneve i ansiktet, som noen skrev så treffende over. La henne få ha følelsene sine, det tar tid å sørge. Det betyr ikke at hun har feil fokus. Hun må finne veien sammen med barnet, og la det ta litt tid. Hun klarer nok å google de dystre statistikkene første dagen. Hun trenger oppmuntring, tro på at dette kan også gå godt.

Anonymkode: 8d28c...4a4

  • Hjerte 2
Lenke til kommentar
Del på andre sider

AnonymBruker
AnonymBruker skrev (13 minutter siden):

barn som har det kan holde seg på spesial skoler, de ødelegger bare for andre barna i timen

Anonymkode: 8db95...312

Ja, for alle de andre barna i klassen er helt A4 uten noe som helst utfordringer. Tosk.

Anonymkode: 8d28c...4a4

  • Liker 2
Lenke til kommentar
Del på andre sider

AnonymBruker

Hei, TS! Mitt barn er 11, og har nylig fått diagnosen Asperger. Jeg går gjennom sorg og usikkerhet mtp barnets fremtid, men egentlig strever jeg mest med å holde meg flytende i hverdagen. Barnet er svært rigid, og takler dårlig forandringer og manglende struktur. Ferie er verste tiden. Han er sint og mutt hele tiden. Følsom for lyder og slikt, alle i familien går på eggeskall for å ikke skape oppstandelse og sinne. Det eneste stedet der han trives, og mestrer alt, er skolen, pga at han har klisterhjerne og ligger foran i alle fag. 

jeg troster med at denne fasen, spesielt de tidlige tenårene og mellomtrinnet, er den vanskeligste. Har jeg hørt mange si. Det hormonelle i kroppen som gjør vanlige tenåringer uten diagnose vanskelige å hanskes med. Og så er de ikke blitt modne i tankegangen og refleksjon ennå.

jeg må også jobbe med meg selv, fremst av alt. Jobbe med å ikke forvente mye. Jobbe med å ikke bli trist og irritert og skuffet hvis han ikke vil være med og gjøre det som andre barn gjør. Prøve å ikke vise hvor leit jeg synes det er at han ikke har venner, eller avviser dem som en sjelden gang tar kontakt med ham. Man må akseptere og støtte, og gjøre hverdagen så bra som mulig og så trygg som mulig i hjemmet, for Asperger-ungdom rammes ofte av depresjon. Jeg vil IKKE bidra til at mitt barn utvikler depresjon. Selv om jeg ikke helt vet hvordan, for det følger ikke mye veiledning med en diagnose…

Lykke til til dere!

Anonymkode: bec9e...6c4

  • Hjerte 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Annonse

AnonymBruker
AnonymBruker skrev (3 minutter siden):

Hun sier jo at gutten er flink på skolen. Så kan du prøve å huske at å få en slik diagnose er en knyttneve i ansiktet, som noen skrev så treffende over. La henne få ha følelsene sine, det tar tid å sørge. Det betyr ikke at hun har feil fokus. Hun må finne veien sammen med barnet, og la det ta litt tid. Hun klarer nok å google de dystre statistikkene første dagen. Hun trenger oppmuntring, tro på at dette kan også gå godt.

Anonymkode: 8d28c...4a4

Hun bør få realistiske svar fremfor svar som gir henne rosa forhåpninger om at alt skal gå bra.

Anonymkode: 18aed...532

  • Liker 3
  • Nyttig 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Gjest WhisperingWind
AnonymBruker skrev (2 minutter siden):

Hun sier jo at gutten er flink på skolen. Så kan du prøve å huske at å få en slik diagnose er en knyttneve i ansiktet, som noen skrev så treffende over. La henne få ha følelsene sine, det tar tid å sørge. Det betyr ikke at hun har feil fokus. Hun må finne veien sammen med barnet, og la det ta litt tid. Hun klarer nok å google de dystre statistikkene første dagen. Hun trenger oppmuntring, tro på at dette kan også gå godt.

Anonymkode: 8d28c...4a4

Men barnet kan kanskje få mer ut av spesialklasse. Vanlige klasser er ofte mye prat og babbel. Spesialklasse vil spisse mer inn på barnets interesseområder i tillegg til å jobbe med spesial pedagoger som har mye mer kompetanse enn en vanlig lærer. 

Timene blir mer tilpasset barnet og de vil også jobbe med sosiale koder og andre utfordringer autisme fører med seg. 

Lenke til kommentar
Del på andre sider

AnonymBruker
WhisperingWind skrev (1 minutt siden):

Men barnet kan kanskje få mer ut av spesialklasse. Vanlige klasser er ofte mye prat og babbel. Spesialklasse vil spisse mer inn på barnets interesseområder i tillegg til å jobbe med spesial pedagoger som har mye mer kompetanse enn en vanlig lærer. 

Timene blir mer tilpasset barnet og de vil også jobbe med sosiale koder og andre utfordringer autisme fører med seg. 

Riktig det du skriver her. De som tar det som en fornærmelse at man anbefaler Spesialskolen er gjerne folk som har nok med egne fordommer, og ikke helt vet hva det går ut på.

Anonymkode: 18aed...532

  • Liker 2
  • Nyttig 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Annonse
AnonymBruker
AnonymBruker skrev (7 minutter siden):

Hun bør få realistiske svar fremfor svar som gir henne rosa forhåpninger om at alt skal gå bra.

Anonymkode: 18aed...532

Etterhvert ja, men ikke dag 1! La henne få litt tid til å la det synke. Bearbeide, snu rundt på rutiner, mer struktur, mer planmessighet, kutte det meste av spontanitet. Det er ikke rosa forhåpninger å holde fast i at man ønsker barnet skal få et godt liv. Man må bare finne ut hva det er for akkurat sitt barn.

Anonymkode: 8d28c...4a4

  • Liker 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Både jeg og samboer er autister, begge ville nok fått Asperger-diagnosen men nå er det ASF (autismespekterforstyrrelse) som gjelder uansett «grad».

Samboer er i 100% jobb, jeg er ufør men ikke pga ASF alene.

Vi har både venner og bekjente med diagnosen, flere er høyt utdanna, en er arkitekt så den der dommedagsprofesien trenger du ikke ta innover deg riktig ennå.

Det stemmer at mange autister er uføre men det handler også om at man intill for få år siden ofte ikke fikk diagnosen med mindre man var helt stereotyp autist med veldig store behov for hjelp så mange autister har slitt seg ut på veien i mangel av støttesystem vi har mer av i dag.

NAV har for eksempel egne guider til å hjelpe autister i jobbsøkinga, autismeforeninga har samlinger, kontakter og kan gi mye god informasjon til individet selv og pårørende.

Det er også en helt ny verden å

kunne snakke med andre autister verden over som forstår og opplever de samme utfordringene. 

Dette finner dere utav og du trenger ikke endre personlighet, dere må bare lære hverandres behov og kommunisere.

  • Liker 5
Lenke til kommentar
Del på andre sider

AnonymBruker

Skulle gjerne sendt min med Aspergers på spesialskole hvis dette var en skole for barn med høyt faglig nivå, der det knapt var friminutt (det er det verste med skolen) og heller ingen turdager og «kosedager» uten innhold. Der barn fikk karakterer fra første trinn, og det var mange prøver. Der det var faste sitteplasser, og ingen samarbeidsprosjekter, kun individuell jobbing, i total stillhet. Det ville vært optimalt for min sønn.  😃 

Anonymkode: bec9e...6c4

  • Liker 1
  • Nyttig 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

AnonymBruker
Nevrosererroser skrev (1 minutt siden):

Både jeg og samboer er autister, begge ville nok fått Asperger-diagnosen men nå er det ASF (autismespekterforstyrrelse) som gjelder uansett «grad».

Samboer er i 100% jobb, jeg er ufør men ikke pga ASF alene.

Vi har både venner og bekjente med diagnosen, flere er høyt utdanna, en er arkitekt så den der dommedagsprofesien trenger du ikke ta innover deg riktig ennå.

Det stemmer at mange autister er uføre men det handler også om at man intill for få år siden ofte ikke fikk diagnosen med mindre man var helt stereotyp autist med veldig store behov for hjelp så mange autister har slitt seg ut på veien i mangel av støttesystem vi har mer av i dag.

NAV har for eksempel egne guider til å hjelpe autister i jobbsøkinga, autismeforeninga har samlinger, kontakter og kan gi mye god informasjon til individet selv og pårørende.

Det er også en helt ny verden å

kunne snakke med andre autister verden over som forstår og opplever de samme utfordringene. 

Dette finner dere utav og du trenger ikke endre personlighet, dere må bare lære hverandres behov og kommunisere.

Det har vel ikke komt helt i gang enda? Har nylig fått diagnose på ungen vår. Og det er Asperger. Fikk beskjed om at etterhvert blir alt kalt ASF, men enn så lenge så blir dem diagnosert med Asperger, Barneautisme osv

Anonymkode: 5dde8...7ed

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Opprett en konto eller logg inn for å kommentere

Du må være et medlem for å kunne skrive en kommentar

Opprett konto

Det er enkelt å melde seg inn for å starte en ny konto!

Opprett en konto

Logg inn

Har du allerede en konto? Logg inn her.

Logg inn nå
×
×
  • Opprett ny...