Jeg er helt alene

[AnonymBruker]

Hei. 
Kvinne på 26 år her, som sliter veldig med ensomhet. Og da er jeg altså helt alene, ikke en eneste venninne.

Jeg hadde venner, men ble i 2017 syk etter et overgrep, da jeg fikk PTSD og depresjon valt vennene mine bort, nå er jeg så og si frisk og synes det er veldig vanskelig å vite hvordan jeg skal få venner.

Jeg har møtt mange mennesker via tilltak, alle sier at jeg er lett å kommer over ens med, at jeg er lett å like, men ingen vennskap har holdt seg av dette. 
 

Jeg prøver å invitere folk på kaffe eller ut på tur, får som regel til svar at de tar kontakt når det passer - og så blir det aldri.

Jeg skal ut i jobb igjen nå snart, og håper på å få meg noen venner da. Er det flere enn meg som har det slik?

Jeg begynner å føle at noe er galt med meg, av og til føler jeg til og med på at folk over internett ikke liker meg. Kanskje er det bare løgn at jeg er lett å like, kanskje er det min dårlige selvtilitt som snakker, ikke vet jeg, men i kveld følte jeg for å skrive litt fra meg.

Har dere noen råd til meg?

Anonymkode: 4d88b...a42

[AnonymBruker]

Først og fremst  - så bra at du har det bedre!❤️

Er det ingen mulighet for å prøve å gjenoppta kontakten med de gamle vennene dine? Sende de en melding hvor du forklarer situasjonen din og at du er på et bedre sted i livet igjen nå?

Anonymkode: ed89b...75d

[Gjest Wrightandrong]

Jeg kan kjenne meg igjen i dette. Ensomhet er ingen god følelse overhodet. Sitter man med denne følelsen over tid, blir det også en stor belastning. Tviler egentlig på at du er en som er svært vanskelig å like, det høres vertfall ikke slik ut basert på det du forteller oss her. Det er for øvrig positivt at du klarer/orker å sette ord på hvordan du har det. Om du vil eller føler behov for noen å snakke med, er du hjertelig velkommen til å sende en PM. 

[Gjest Ghostface]

Føler det samme som deg. Har foreldre og søsken, men det blir ikke bestandig det samme for er likevel mange dager etter hverandre helt alene, for jeg er venneløs jeg også. Mistet venner da jeg fikk ME og de fleste har mann og barn. Føler ikke å gjenoppta kontakt da de har et helt annet liv. Aner ikke hva jeg skal si for å gi deg tips, men føler med deg. Hadde vært enklere om jeg klarte å underholde meg selv, men det er jeg dårlig på. Ensomhet er noe dritt.

[AnonymBruker]

Jeg fikk flere venner via jobb, men det tok litt tid  Likesinnede folk. Har ellers lite venner. 

Anonymkode: 887ac...e79

[AnonymBruker]

Et råd er å være åpen til sosiale aktiviteter.
Da jeg var 20 flyttet jeg til et land der jeg ikke kjente noen. Jeg bestemte meg for å si ja til alt og også ta initiativ. Det virket på å få venner. 
Selv om ikke selve den sosiale aktiviteten sier deg noe, så si ja for det sosiale sin del. Når du møter de samme mennesker gjentatte ganger, kan det utvikle seg vennskap. 

Anonymkode: 2a0d6...690

[- Brian]

10 hours ago, AnonymBruker said:

Hei. 
Kvinne på 26 år her, som sliter veldig med ensomhet. Og da er jeg altså helt alene, ikke en eneste venninne.

Jeg hadde venner, men ble i 2017 syk etter et overgrep, da jeg fikk PTSD og depresjon valt vennene mine bort, nå er jeg så og si frisk og synes det er veldig vanskelig å vite hvordan jeg skal få venner.

Jeg har møtt mange mennesker via tilltak, alle sier at jeg er lett å kommer over ens med, at jeg er lett å like, men ingen vennskap har holdt seg av dette. 
 

Jeg prøver å invitere folk på kaffe eller ut på tur, får som regel til svar at de tar kontakt når det passer - og så blir det aldri.

Jeg skal ut i jobb igjen nå snart, og håper på å få meg noen venner da. Er det flere enn meg som har det slik?

Jeg begynner å føle at noe er galt med meg, av og til føler jeg til og med på at folk over internett ikke liker meg. Kanskje er det bare løgn at jeg er lett å like, kanskje er det min dårlige selvtilitt som snakker, ikke vet jeg, men i kveld følte jeg for å skrive litt fra meg.

Har dere noen råd til meg?

Anonymkode: 4d88b...a42

Det er ikke deg det er noe i veien med, men akkurat som enkelte er blitt veldig kravstore med tanke på partnere, og tror det bare er å velge og vrake på Tinder - på samme vis kan man også få inntrykk av at folk også blir mer kravstore når det gjelder vennskap etter hvert som årene går; i begynnelsen av 20-årene er det studietid og full feststemning, men når man blir ferdig med utdanningen, finner en fast partner, og satser på å få barn, virker det som om folk blir mer selektive og "voksne" - da foretrekker de gjerne etablerte vennskap med mennesker som er i samme fase i livet som de selv befinner seg i. Det er tydeligvis det som "passer dem" best.

Så hvis jeg skulle gi deg et forsiktig råd, ville jeg råde deg eller andre som har passert 25 og som føler seg ensomme, om å forsøke å bli kjent med folk som ikke er i de typiske A4-miljøene; der er det enklere å finne mennesker som betrakter livet i et annet og mer åpent perspektiv. Slik at dersom du har interesse for musikkspilling, foto, teater, film, eller kunst generelt, tror jeg at sjansen for å finne noen som ser mer av det levende mennesker du er, er større der enn når det er snakk om en kaffekopp med overfladisk tomprat på en utekafé.

For min del er jeg ikke et A4-menneske, og det samme gjelder menneskene jeg kjenner; bestevenninnen min ble jeg kjent med ved å dele ut oppmuntringslapper på gaten i Oslo, bassisten i rockegruppen jeg spilte i, møtte jeg på en Esperanto-festival i Tyskland, en gitarist vi spilte med en stund og som jeg fortsatt sender fødselsdagshilsener til, ble jeg kjent med på en Natur&Ungdom-tur der han med langt hår og skjegg minnet om en kjent bibelsk personlighet, en annen venninne ble jeg kjent med på en måte der andre i min situasjon ville ha løpt av sted, og N. som jeg fortsatt skriver med, ble jeg kjent med i pingvintråden. Fantastiske mennesker som ikke er helt som "alle andre".

Verden er et stort sted med mange interessante mennesker, og man burde ikke være redd for å utvide perspektivet sitt og prøve ut nye ting; tidligere tenkte jeg at man kanskje kunne lage en laiv av Kvinneguiden, men det er jeg usikker på om det kan bli noe av; muligens kan man finne på noe annet - som en sjakkturnering med pingviner som tema ...?

Ønsker deg uansett lykke til videre på alle måter, og håper at du etter hvert blir kjent med mange nye venner; det finnes utrolig flotte mennesker der ute; man må bare bli kjent med dem.

Endret 4. juli 2022 av - Brian

[AnonymBruker]

Ta. Jeg fikk stilt samme diagnose som deg etter et overgrep og kan relatere ekstremt mye til hva du skriver. Det er ensomt og særlig nå på sommeren, med ferie og lange dager. Skriv gjerne pm om du vil prate

Anonymkode: 9d01f...1cb

[tasmus82]

Hei. Nå er jeg en mann på 39 år men jeg har med meg en noe lignende erfaring jeg også. Dessverre så har jeg vært så knekt at jeg ikke maktet å være med folk, og med tiden så sluttet de også å spørre - noe som er fullt forståelig da de har hatt egne liv å fokusere på de også. Jeg føler fortsatt at vi er venner, for når vi møtes så prater vi som før, men mine erfaringer i livet er nå blitt så forskjellige at det føles nesten som om vi ikke har noe til felles. Jeg fikk i fjor en diagnose jeg også, som var en dissosiativ lidelse, som da er en kompleks traumelidelse - og ofte er det sånn at jeg føler meg alene i verden eller ensom når jeg er sammen med folk også, for det er så få som klarer å sette seg inn i hva det vil si at jeg ender opp med å prøve å smile og bare være til stede.

Og disse egenskapene jeg har gjør at jeg blir ganske så godt likt av folk, men det er sjelden de er så kontaktsøkende i retur - sånn at det som oftest blir jeg som holder kontakten, men det er jo greit nok det sikkert. Jeg spurte en venninne om hva hun trodde dette kom av, og hun trodde at alle andre var redde for intellektet mitt for hun følte jeg var intellektuelt overlegen de fleste - men jeg vet ikke helt om det er riktig - så jeg får vel bare fortsette å jobbe for å holde kontakten med de jeg møter, selv om det kan være utfordrende. 

Må forresten si meg enig med det noen andre her sa om å si ja til de tilbudene du får, for det er ganske så viktig. De må få muligheten til å møte deg og bli kjent med deg alle de der ute i verden også, før du finner de du har best kjemi med.

Endret 4. juli 2022 av tasmus82
La til mer informasjon