Følelser for barna

[AnonymBruker]

Har ofte tenkt at mange gjør barna nærmest til sin religion. Kanskje i mangel av annen religion. Før var det vanligere at barn klarte seg mer selv, inne og ute, med søsken eller venner og ikke hadde helikopter- og curlingforeldre rundt seg hele tiden som kjører de overalt, ordner opp i alt for dem og planlegger hele fritiden deres. Der jeg vokste opp hadde alle sykler fra 8-10årsalderen og brukte de til alle steder man skulle. Nå ser man masse ungdom som knapt har lært å gå, man ser det av ganglaget, og mange har ikke sykler og forventer at foreldre kjører de til alle aktiviteter og vennebesøk. Jeg tror ikke det er noe galt med deg selv om du ikke oppfyller stereotypien til hvordan dagens foreldre liksom må være for å bevise at de er glade i barna og ønsker de vel.

Anonymkode: d66d1...fc0

[AnonymBruker]

Å være mor er ikke en konkurranse i å være best. Det er mye fasade ute og går. Sosiale medier som fremstiller et perfekt familieliv. Du er mer enn god nok❤️

Anonymkode: cc7b6...618

[AnonymBruker]

Svulstig og sukkersøt/tåredryppende sentimentalitet omkring dette og annet er nok i stor grad kommet gjennom populærkulturen. Nordmenn er egentlig et jordnært og pragmatisk folk, uten for stor vekt på hjerrrte og smerrrte 😊

Anonymkode: 4769f...e2d

[AnonymBruker]

Hadde du vært ei dårlig mor hadde du ikke reflektert og satt ord på slike tanker. Det sier noe om hvor god mor du faktisk er. 
ofte handler det om andre ting. Som at du er sliten, strever med noe eller andre ting. 
 

Anonymkode: 0798c...993