Hunden min bjeffer på andre hunder

[AnonymBruker]

Har en hund på snart to år som utagerer og bjeffer på enkelte andre hunder. Finner ikke helt noen mønster på det, og kan være ulike typer hunder. Jeg tror kanskje det er unge hannhunder på ca egen alder hun ikke liker, men er litt usikker.

Som i dag, vi var på en badeplass. Det var 4 hunder innom samme område mens vi var der, en var løs og kom bort til oss, ikke noe problem og bare god stemning. Men til sist kom det en hund gående forbi langt unna (typ 50-100 m) og da klikket hun helt, og satte igang bjeff-og knurrorama. Kom en hund til rett etter dette skjedde, og den ville hun gjerne bort og hilse på. 

Det jeg lurer på er håndtering i disse situasjonene. Jeg prøver å skape mer avstand og rose/belønne når hun ser på den andre hunden uten å bjeffe, men det tar lang tid før hun roer seg nok ned til at jeg får kontakt. 

Noen som har tips? Hundetrener sier at vi bare skal pøse på med godbiter og få henne nærmere det som er skummelt så hun får sjekke ut. Men det føles umulig, og det blir veldig stressende for alle involverte...

Vi prøver å gå flest turer uten å måtte passere altfor mange hunder, og i 9 av 10 passeringer/møter går det fint, men plutselig finner hun ut at hun ikke liker en annen hund virker det som, eller at srressbegeret er fullt. Iallefall, veldig uforutsigbart. 

Anonymkode: 6c2b5...446

[AnonymBruker]

Noen situasjoner kan en eier kontrollere, men ikke alle.. hunder kommuniserer mye mellom hverandre, ofte mye mer enn det eierne ser 😜 Det kan være sinnstilstanden til den andre hunden (kroppsspråk, ørene, hvordan den går, hvilken side av hunden er vendt mot din hund ect)

Hunder som viser respekt ovenfor andre hunder viser ofte siden sin til den andre, samt at de ikke holder blikkkontakt. Noen hunder kan selvfølgelig komme direkte opp, men da har de ofte en veldig vennlig ‘’tone’’ og viser dette tydelig. Kanskje hunden din blir usikker bare fordi den andre hunden ikke gjør det. 
 

Det at din hund bjeffer er jo en form for kommunikasjon. Enten å fortelle deg at den hunden, den er jeg usikker på den! Eller så kan det være varsel til den andre hunden: hold deg langt unna meg!  
 

Kanskje hunden din føler at hen må ta kontroll over situasjonen selv, for hunden stoler ikke nok på deg til at du stiller opp når det trengs. Jeg skjønner godt hvorfor hundetreneren sier at positiv trening er viktig, men på andre siden kan det fort bli til at man belønner feil situasjon (bjeffingen) eller at hunden føler at du ikke får med deg faren (den andre hunden). Det kan være så mye 😅 
 

Selve bjeffet hunden din gjør er også mye informasjon. Det kan være varsel, aggresjon, usikkerhet. Man må høre på lyden samt lese kroppsspråket til hunden 

Hunden min kan snerre skikkelig til noen hunder, og det høres dramatisk ut og folk tror hunden min kommer til å bite eller er aggressiv.  Men det er bare «kom deg unna, jeg er ikke sikker eller komfortabel rundt deg! Jeg vil ha avstand!». Så da går vi litt unna og alt går bra 😅 er selvfølgelig masse tegn før det når til det punktet med snerring, hun stivner litt i kroppen, stirrer på det hun er usikker på. Men det er ikke alltid jeg får det med meg, for jeg har en hund mange vil klappe, og plutselig prøver noen å klappe før jeg legger merke til det 🤷🏼‍♀️
 

Det jeg prøver å si er at bjeffingen er en naturlig del av deres kommunikasjon og oppførsel, å bare trene det vekk med positiv avledning vil ikke alltid hjelpe, for instinktet er større. F eks med at du ikke får kontakt. Å trene på kontakt trening kan selvfølgelig gjøres, men en ‘’fare’’ kan ofte veie større enn den godbiten. Ofte kan det heller hjelpe å dekke hunden faktiske behov, men hva det er ift din hund, vet jeg ikke 😅

Anonymkode: 014c6...547

[AnonymBruker]

Lær deg motbetinging/kinderegg/sladretrening 🙂

Anonymkode: 57535...c21

[Tabris]

Signerer det over. Få større avstand til den andre hunden og gi godbiter. "Pøs på med godbiter" er noe man gjør som brannslukning, når hunden allerede har begynt å utagere. Men skal man jobbe med å få redusert problemet, så bør man jobbe litt mer systematisk.

Du kan lese mer om fremgangsmåten her: 
https://www.siddishundeskole.com/wp-content/uploads/2018/04/Kindereggøvelsen.pdf

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (7 timer siden):

Noen situasjoner kan en eier kontrollere, men ikke alle.. hunder kommuniserer mye mellom hverandre, ofte mye mer enn det eierne ser 😜 Det kan være sinnstilstanden til den andre hunden (kroppsspråk, ørene, hvordan den går, hvilken side av hunden er vendt mot din hund ect)

Hunder som viser respekt ovenfor andre hunder viser ofte siden sin til den andre, samt at de ikke holder blikkkontakt. Noen hunder kan selvfølgelig komme direkte opp, men da har de ofte en veldig vennlig ‘’tone’’ og viser dette tydelig. Kanskje hunden din blir usikker bare fordi den andre hunden ikke gjør det. 
 

Det at din hund bjeffer er jo en form for kommunikasjon. Enten å fortelle deg at den hunden, den er jeg usikker på den! Eller så kan det være varsel til den andre hunden: hold deg langt unna meg!  
 

Kanskje hunden din føler at hen må ta kontroll over situasjonen selv, for hunden stoler ikke nok på deg til at du stiller opp når det trengs. Jeg skjønner godt hvorfor hundetreneren sier at positiv trening er viktig, men på andre siden kan det fort bli til at man belønner feil situasjon (bjeffingen) eller at hunden føler at du ikke får med deg faren (den andre hunden). Det kan være så mye 😅 
 

Selve bjeffet hunden din gjør er også mye informasjon. Det kan være varsel, aggresjon, usikkerhet. Man må høre på lyden samt lese kroppsspråket til hunden 

Hunden min kan snerre skikkelig til noen hunder, og det høres dramatisk ut og folk tror hunden min kommer til å bite eller er aggressiv.  Men det er bare «kom deg unna, jeg er ikke sikker eller komfortabel rundt deg! Jeg vil ha avstand!». Så da går vi litt unna og alt går bra 😅 er selvfølgelig masse tegn før det når til det punktet med snerring, hun stivner litt i kroppen, stirrer på det hun er usikker på. Men det er ikke alltid jeg får det med meg, for jeg har en hund mange vil klappe, og plutselig prøver noen å klappe før jeg legger merke til det 🤷🏼‍♀️
 

Det jeg prøver å si er at bjeffingen er en naturlig del av deres kommunikasjon og oppførsel, å bare trene det vekk med positiv avledning vil ikke alltid hjelpe, for instinktet er større. F eks med at du ikke får kontakt. Å trene på kontakt trening kan selvfølgelig gjøres, men en ‘’fare’’ kan ofte veie større enn den godbiten. Ofte kan det heller hjelpe å dekke hunden faktiske behov, men hva det er ift din hund, vet jeg ikke 😅

Anonymkode: 014c6...547

Tusen takk for veldig fint svar. Jeg tror det bunner mest i usikkerhet og hun blir stresset i situasjonen selv om "faren" er på lang avstand (iallefall i mine øyne). Jeg kjenner igjen dette med stivhet/frys i kroppen, dette kommer i andre settinger også hvor hun blir litt usikker (vi jobber mye med selvtillit og arbeidstid/oppgaver). Problemet er at jeg ikke får det med meg alltid, eller for sent til at hun allerede har reagert/utagert. Andre ganger er det bare ren varsling, og da kikker hun gjerne på meg mellom bjeffene. Da roer hun seg raskt når jeg "anerkjenner" hva hun har sett.

Det med den andre hundens oppførsel er nok også et poeng, da hun misliker oppmerksomhet/stirring fra intense hunder (ikke misforstå, ikke den andre hunden det er noe galt med!).

Hun responderer veldig bra på sladretrening i andre settinger, så vi må bare fortsette med dette. Utfordringen for meg er å være tidlig nok ute og få med meg det hun observerer som ikke alltid jeg gjenkjenner som fare! 

Anonymkode: 6c2b5...446

[AnonymBruker]

Tabris skrev (1 time siden):

Signerer det over. Få større avstand til den andre hunden og gi godbiter. "Pøs på med godbiter" er noe man gjør som brannslukning, når hunden allerede har begynt å utagere. Men skal man jobbe med å få redusert problemet, så bør man jobbe litt mer systematisk.

Du kan lese mer om fremgangsmåten her: 
https://www.siddishundeskole.com/wp-content/uploads/2018/04/Kindereggøvelsen.pdf

Takk for tips!

 

Anonymkode: 6c2b5...446

[AnonymBruker]

Jeg har en hund som reagerer veldig på enkelte andre hunder. 

Det er ofte at de har et utseende eller kroppsspråk som virker litt "pågående", stirrende blikk, stående ører, veldig fokus på min hund eller andre ting. Er ikke alltid jeg selv ser hva det er som gjør at akkurat DEN hunden var noe herk og må jages unna 😅. Men hunden min plukker veldig fort opp hvem han synes er greit å ha innpå seg, og hvem han vil ha avstand til. Da tar vi bare hensyn til det og øker avstand. Ikke alltid det er så lett å gjennomføre, så klart, men siden det bare er enkelte hunder han reagerer på og ikke alle, anser vi ikke problemet som så veldig stort heller.

Anonymkode: 8ac38...a9f

[PITTY]

Hvis hunden er løs( eller veldig lang line) og man er sikker på at det blir med kun bjeffing og fokus på annet. Hvorfor ikke bare gå den andre veien, gjemme seg(,du følger selv med bak et tre etc..) Eieren vil vel uansett dens interesse i øyeblikket være den viktigste når alt kommer til alt? 

Hva skjer da? Jo, den blir kanskje forvirret og litt desperat, den vil overhode ikke miste deg. Etter slike episoder med mine hunder fikk jeg mye fokus på turene gitt, selv med forstyrrelser..  Den etter min erfaring beste måten å avslutte seansen på var å kun gi en rolig anerkjennelse, med et nøytralt hviskende bra eller noe. "dette forventet jeg av deg, og også neste gang.. Vi er et team liksom. Følte i mange forskjellige sammenhenger at jeg fikk et sterkere bånd mellom oss etter stillegående betingelser. 

Jeg vil på en måte oppnå å bli magneten i hundens liv. Er jeg aktiv, er hunden aktiv. Blir jeg rolig, blir hunden rolig. Dette var ikke i en svært tidlig læring/valpetid vel og merke. Får valp i dag. Lurer på om jeg oppnår suksess med slike enkle virkemidlene på den også etterhvert. Jaggu ikke sikkert.

Går nok et kurs tenker jeg. Vil ikke satse på å hvile på mine laurbær selv om jeg har hatt hunder i over 20 år.

Endret 1. juli 2022 av PITTY