Dere som har hatt spredt barna over år!

[AnonymBruker]

Dere som har fått barn i både 20, 30 og 40 årene sånn ca, hvordan er det å leve hele sitt voksne liv med barn? Er det ikke tøft å starte småbarnsfasen på nytt når man er ferdig med den?

Bare lurer😊

Anonymkode: 23062...779

[AnonymBruker]

Jeg har fått barn i 20, 30 og 40 åra. 

Greia er at vi har valgt å gjøre det sånn fordi vi digger barn.  Vi elsker å være sammen med dem,  leke med dem, oppdra dem  ja alt som hører til. Og jeg elsker alle aldre,  fra nyfødt til voksen. 

Småbarnsfasen er ikke noe jeg ønsker å bli ferdig med og synes det er stas å starte på nytt. 

Nå som jeg ikke selv skal få flere, cså gleder jeg meg sinnsykt til dagen kommer hvor jeg skal bli bestemor 🤩🤩

Anonymkode: c96d6...812

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (2 timer siden):

Jeg har fått barn i 20, 30 og 40 åra. 

Greia er at vi har valgt å gjøre det sånn fordi vi digger barn.  Vi elsker å være sammen med dem,  leke med dem, oppdra dem  ja alt som hører til. Og jeg elsker alle aldre,  fra nyfødt til voksen. 

Småbarnsfasen er ikke noe jeg ønsker å bli ferdig med og synes det er stas å starte på nytt. 

Nå som jeg ikke selv skal få flere, cså gleder jeg meg sinnsykt til dagen kommer hvor jeg skal bli bestemor 🤩🤩

Anonymkode: c96d6...812

Blir det tid til å pleie parforholdet da?

Anonymkode: 23062...779

[AnonymBruker]

Jeg har fått barn i 20- 30- og 40-års alderen, men ikke frivillig. Det er fordeler og ulemper som det også er å ha en hektisk småbarnstid. Sistemann er en ufrivillig attpåklatt, men det var ikke tøft å begynne på an igjen. Det ble faktisk den fineste barseltiden jeg har hatt, og ungene holder nå «gamlemor» ung. Klart hadde det vært deilig å ha mer frihet nå, men det var jammen deilig underveis å ha barn som kunne hjelpe yngre søsken når jeg var mye alene med dem også! Sånn ble det nå, og attpåklatten var siste puslespillbrikke som gjorde familien komplett.

Anonymkode: 01f12...722

[AnonymBruker]

Småbarnstiden gjør meg ingenting, den er den beste syns jeg.

Men jeg ser litt mørkere på å ha ungdom/tenåringer i hus over mange år, det er for meg langt mer utfordrende. Og absolutt mer belastende for parforholdet enn småbarnstiden.

Anonymkode: 2a9a9...9ef

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (1 time siden):

Blir det tid til å pleie parforholdet da?

Anonymkode: 23062...779

Jada, masse med tid.  Vi er gode på å både bruke de "lommene" av tid som oppstår i hverdagen og til å reise bort en helg i ny og ne. Vi er så heldige at vi har oppegående besteforeldre til ungene som mer enn gjerne passer dem. Nå er også eldste så voksen at han noen ganger kommer hjem og passer søsknene sine så vi kan ta litt tid for oss selv.

Anonymkode: c96d6...812

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (7 timer siden):

Dere som har fått barn i både 20, 30 og 40 årene sånn ca, hvordan er det å leve hele sitt voksne liv med barn? Er det ikke tøft å starte småbarnsfasen på nytt når man er ferdig med den?

Bare lurer😊

Anonymkode: 23062...779

Ja, det er tøft....blir aldri ferdig, liksom....men man nyter tiden med de med de, da en vet at plutselig er de 13 år....

Anonymkode: bc64a...8a4

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (8 minutter siden):

Småbarnstiden gjør meg ingenting, den er den beste syns jeg.

Men jeg ser litt mørkere på å ha ungdom/tenåringer i hus over mange år, det er for meg langt mer utfordrende. Og absolutt mer belastende for parforholdet enn småbarnstiden.

Anonymkode: 2a9a9...9ef

Nei, omvendt synes jeg....

Anonymkode: bc64a...8a4

[AnonymBruker]

28 på nr 1 og 36 på nr 2... Og ja må innrømme at det var er tøft. Når vi fikk nr 2 var sønnen vår 6 år...bleie fri lenge, sove hjerte og en stille og rolig gutt. Og det var 1 gutt delt på 1 besteforeldre.

Når vår datter kom ble det alt på nytt igjen...med stille refluks og motsatt av alt i forhold til bror ble denne tiden hardere. Og i tillegg skulle vi passe på at vår sønn fikk samme oppmerksomhet som før.

Nå var det 1 gutt og 1 jente...med 6 års forskjell...hun blir snart 4 og sover forsatt dårlig... Så ja det var tøft ...og parforhold er det lite av he he da vi er slitne 

Anonymkode: f8835...3af

[Fjaselina]

AnonymBruker skrev (7 minutter siden):

Småbarnstiden gjør meg ingenting, den er den beste syns jeg.

Men jeg ser litt mørkere på å ha ungdom/tenåringer i hus over mange år, det er for meg langt mer utfordrende. Og absolutt mer belastende for parforholdet enn småbarnstiden.

Anonymkode: 2a9a9...9ef

Dette er heilt sant! Alle snakkar om at det er så slitsomt med småbarn. Det er jammen ikkjr lett å ha tenåringar i huset heller! Og det gir våkenetter i den enden også. Alltid vere klar til å hente ein eller annen plass, seint på kvelden, det er ekstremt sjelden eg tek eit glas no. For med jenter i rette alderen vil eg vere i stand til å hente når det er behov, heller enn at dei skal ta sjanser. 

Det er også mykje å følge opp med fritidsaktiviteter i ein del år. I alle fall har vi brukt mykje tid på det... Men det er jo sjølvsagt ikkje alle som tek på seg trenarjobb, styreverv og anna. Det har vi gjort.

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (8 timer siden):

Dere som har fått barn i både 20, 30 og 40 årene sånn ca, hvordan er det å leve hele sitt voksne liv med barn? Er det ikke tøft å starte småbarnsfasen på nytt når man er ferdig med den?

Bare lurer😊

Anonymkode: 23062...779

Jeg fikk mine første 2 når jeg var 21 og 23, mine 3 kom når jeg var 31, og tvillingene mine kom når jeg var 41. Aldri angret på noen av de, samme pappa og vi har fortsatt et godt liv sammen Nå er jeg 51 og mannen 52, barna våre er 30,28, 20 og 10 år, har også 3 flotte barnebarn ❤️

Anonymkode: b75b3...d95

[AnonymBruker]

Fikk min første som 25-åring og fjerde og sistemann som 37-åring, så føler det har gått litt sånn jevnt og trutt i småbarnsmodus helt siden jeg var 25 egentlig. Nå er jeg snart 40, og såå glad for at jeg fortsatt skal ha de to minste boende hos meg i mange år til, nå som hun største nærmer seg 14 og snart «voksen»😅 Jeg elsker at det er litt liv og røre i huset, er veldig sosial av meg og per nå enslig-  så veldig glad det er lenge til den der «nå har alle barna flyttet ut»-tomheten/ stillheten jeg hører mange rapporterer om.

Anonymkode: 5886f...7ac

[AnonymBruker]

Jeg har ikke gjort det selv, men jeg har 4 yngre søsken hvor den yngste er 20 år yngre enn meg. Mamma elsker barn og påstår det er det livet hun ville ha og at hun alltid har trivdes med det. Hun ber stadig om å få låne barnebarna selv om mine to yngste søsken fortsatt bor hjemme og har spesielle behov.

Men jeg ser at hun er sliten. Det kan nok også ha en sammenheng med at hun alltid har hatt litt problemer med helsen. Så jeg tenker man i alle fall bør være frisk og i god form i utgangspunktet hvis man skal gjøre dette. (Og ha en deltagende partner, pappa er litt lat...)

Jeg begrenser hvor mye barna mine er hos henne uten meg, og prøver å avlaste henne med søsknene mine sånn at hun skal ha overskudd til barnebarna siden hun så gjerne vil. Jeg vil jo også gjerne at de skal ha et godt forhold til sin fantastiske bestemor, men vil ikke slite henne ut. ❤️

Anonymkode: c8794...888