Synes mange oppdrar lite selvstendige barn

[youcancallmejune]

Jeg er enig med deg. Foreldrene gjør det nok av kjærlighet i den tro at de hjelper barna, men det feiler. Det er mye som tyder på at de nye generasjonene er mennesker som tåler lite motgang før de brekker. De virker bortskjemte og lite robuste. Mamma og pappa må nok pent stille opp til de stuper hvis avkommet skal fikse livet sånn noenlunde. 

[Perle]

Jeg er sjokkert over hvor barnslige/umodne tenåringer unge voksne er idag. Kan ikke fikse seg sommerjobb selv, ikke betale regninger, ikke stå opp(!), ikke ta en telefon, og må ha følge til lege og andre til andre instanser. Har også slått meg hvor tafatte mange av de unge jag møter i div jobber er. De dare står og koper når en spør om noe, eller svarer "eeeeeeh", og "vet ikke".. (MEN SÅ FINN DET UT DA, du JOBBER her nå!)

Det er vel en grunn for at "trigger-warning" og "safe space"-kulturen har vokst frem nå, og ikke for et par-tre tiår siden. Alle går rundt og er et "special snowflake", hvis konkurrerer om å være mest krenket og sårbar.

Jeg er 37 med toåring, og det som har vært et sjokk for meg som ikke har hatt noe med barn og barndom og gjøre siden åtti-nitti-tallet (da jeg var barn og ungdom selv), er at foreldrene da levde sitt voksenliv også HANG vi på med de gjorde, ellers styrte vi på selv. Nå er det voksne som lever et "barneliv" frem til ungene sovner (HVIS de sovner, da om man leser her inne), og så kan de være voksne frem til de selv legger seg. -Det var jo ingen som holdt på slik før, og det er jo ikke rart at livet med barn idag kan ta knekken på en, og bli totalt utslettende.

Søster på 15 kan ikke kan være alene hjemme og passe bror tolv en natt, og bror på tolv kan ikke koke et egg. Barn kan ikke få gjøre "ingenting", og de voksne kan ikke gjøre voksenting, som å drive på med egne hobbier i barnas våkentid, ta seg en øl eller, Gud forby, dra på fest. Den beste tiden med å være ung er jo og få være i fred fra voksne og å slenge rundt selv. Klarer ikke forestille med ungdomstid slik som mange lever idag (jada, jeg vet det er en annen tid, men jeg har venner med flotte ungdommer som har fått det til så vet det går) 

Jeg skal gjøre ALT jeg kan for at min unge skal vokse opp selvstendig og føle mestring, slik at verden blir et begripelig sted hvor det kan ta for seg, få til noe, og uten å stå "å kope" når noen henvender seg til de. La være å ringe til mamma når en ikke skjønner noe, eller ikke evner/vil/klarer finne ut av ting selv.

 

Endret 30. juni 2022 av Perle
Leifer

[AnonymBruker]

DundreMilfin skrev (2 timer siden):

Da kan du oppdra egne barn slik du ønsker? 
 

Da er jeg sikker på de blir akkurat slik du forventer  Særlig som toddlers og tenåringer. 

Heldigvis er alle mine tre tenåringsdøtre blitt selvstendige, slik jeg har oppdratt dem.

Anonymkode: be5c7...27e

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (6 timer siden):

Sånn går det når alt skal tilrettelegges for gullene. De leker jo knapt selv lenger. Foreldrene får ikke gjort husarbeid fordi lille per kjeder seg. 

Anonymkode: ee88c...524

Dette har jeg sett rundt på forumet også. At man ikke har tid til å gjøre noe fordi barnet må "aktiviseres". Som enebarn lekte jeg mye alene og utviklet fantasi og kreativitet. Foreldrene mine tok alltid lur etter jobb etter å ha hentet meg i barnehagen, og hadde tid til å lage mat og gjøre husarbeid. 

Anonymkode: d4541...df3

[Tanuki]

kjenner meg ikke igjen, heldigvis. har en 8-åring som leker selvstendig, tar initiativ og klarer seg selv . Han er vant til å gi dyrene mat, hund og skilpadde, gå tissetur med hund, henge opp  klesvask, støvsuge, kan varme egen mat i mikro etc. I vårt tilfelle så MÅ han faktisk kunne ta litt vare på seg selv, i hverdagen er han alene mellom skole og mattetimer. Han klager ikke, setter helle pris på litt alenetid med hunden og han fordyper seg i tegning eller kan bare hvile.

[AprilLudgate]

AnonymBruker skrev (1 time siden):

Heldigvis er alle mine tre tenåringsdøtre blitt selvstendige, slik jeg har oppdratt dem.

Anonymkode: be5c7...27e

Ja, foreldre har jo som kjent full innsikt i hva tenåringene gjør og hvordan de er. 

[PetterKanin]

Du har dessverre helt rett. Det er både fascinerende og urovekkende. 

[PetterKanin]

DundreMilfin skrev (9 minutter siden):

Ja, foreldre har jo som kjent full innsikt i hva tenåringene gjør og hvordan de er. 

Kan ikke se at vedkommende nevnte boe om å ha full oversikt over hva de gjør. Det trenger man jo heller ikke om de er oppdratt til å bli ansvarlige og selvstendige. 

[AnonymBruker]

Jeg er ikke enig i at dette er noe nytt, noe som gjelder dagens barn. Da en nær slektning fikk sitt første barn for nå 28 år siden, var første besøket preget av at vi måtte være stille, for mye lyd kunne gjøre barnet engstelig. Da var barnet noen uker gammel og sov som bare. Det fortsatte dessverre slik, og barnet vokste opp til å tro at alt nytt, alle lyder osv var kjempeskummelt.

Husker også en gang jeg var på felles tilstelning med barna fra mitt barn sin barnehage, ca for 20 år siden. En av mødrene måtte på toalettet, og jeg sa at jeg kunne ha et øye med datteren. Datteren gjorde ikke mine til å savne sin mor, men da moren returnerte etter noen minutter, stormet hun bort til jenta "Her er mamma lille venn. Alt i orden, nå er mamma her". 

Så overbeskyttende foreldre fantes også før, og vil vel alltid gjøre det.Vi andre får bare ta det som litt hverdagsunderholdning, og være glad vi ikke holder på slik.

Anonymkode: 37c7b...62d

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (4 timer siden):

Jeg har inntrykk av at mange foreldre i dag er lite selvstendige og lar barna styre og bestemme. Et eksempel jeg har sett er en mor med 4-åring på dagligvarebutikken:

Mor: "Skal vi ha sånn til middag?"

4-åring: "Neeei"

Mor: "Hva vil du ha til middag da?"

4-åring: mumler, virrer rundt i butikken

Mor: "Du må si hva du vil ha da, sånn at jeg kan kjøpe det. Vil du ha sånn da? Hva med denne? eller denne?"

4-åring: "Neeee..."

Og sånn holder de på. Det er som om foreldre er redde for å bestemme og å ha autoritet som voksne, og jeg tror ikke det er bra for barnas selvstendighet når andre agerer ivrige tjenere og legger til rette alt for dem.

 

Anonymkode: 930a1...496

Jeg ser det der hele tiden på jobb. Kunder som skal bestille mat med mindre barn (3-7?) som bruker ekstremt lang tid på å bestemme seg, lar dem også gjerne ombestemme seg når maten er påbegynt. Kan de ikke bare ta en avgjørelse for dem når ungene er så små? 

Og noe jeg også legger merke til er forholdet til godteri. Da jeg var liten var det godteri på lørdager, så prøvde vi barna av og til å mase oss til det ellers, men det var sjeldent det funket. Nå er det foreldrene som maser og spør de litt eldre barna (ca. 8 og oppover) om de ikke vil ha ditt og datt, har vi nok sjokolade, vil du ha en brus, skal vi ta en sånn, skal du ikke ha mer?

Anonymkode: 763de...46a

[ALB]

4 hours ago, Perle said:

Jeg er sjokkert over hvor barnslige/umodne tenåringer unge voksne er idag. Kan ikke fikse seg sommerjobb selv, ikke betale regninger, ikke stå opp(!), ikke ta en telefon, og må ha følge til lege og andre til andre instanser. 

Har også slått meg hvor tafatte mange av de unge jag møter i div jobber er. De dare står og koper når en spør om noe, eller svarer "eeeeeeh", og "vet ikke".. (SÅ FINN DET UT DA, du JOBBER her nå, ikke bare stå der å glo) Det er vel en grunn for at "trigger warning"-kulturen er vokst frem nå, og ikke for et par tre tiår siden. Alle går rundt og er et "special snowflake" som konkurrerer om å være mest krenket.

Jeg er 37 med toåring, og det som har vært et sjokk for meg som ikke har hatt noe med barn og barndom og gjøre siden åtti-nitti-tallet (da jeg var barn og ungdom selv), er at foreldrene da levde sitt voksenliv også HANG vi på med de gjorde, ellers styrete vi på selv. Nå er det voksne som lever et "barneliv" frem til ungene sovner (HVIS de sovner, om man leser her inne), og så kan de være vokse frem til de selv legger seg. -Det var jo ingen som holdt på slik før, og det er jo ikke rart at livet med barn idag kan ta knekken på en totalt og bli utplanernde. Søster på 15 ikke kan være alene hjemme og passe bror tolv, og bror tolv kan ikke koke et egg.

Barn kan ikke få gjøre "ingenting", og de voksne kan ikke gjøre voksenting, som å drive på med egne hobbier i barnas våkentid, ta seg en øl og Gud forby, dra på fest.Den beste tiden med å være ung er jo og få være i fred fra voksne og slenge rundt selv. Klarer ikke forestille med ungdomstid slik som mange lever idag (jada, jeg vet det er en annen tid, men jeg har venner med flotte ungdommer som har fått det til så vet det går) 

Jeg skal gjøre ALT jeg kan for at min unge skal vokse opp selvstendig og føle mestring slik at verden ikke blir et begripelig sted hvor det kan ta for seg, få til noe, og uten å stå "å kope" når noen henvender seg til de, og ringe til mamma når en ikke skjønner noe, eller evner eller vil klare å finne ut av det selv.

 

Er nok tilbøyelig til å være enig her. Er 40 år og har en 4-åring, og når jeg sammenligner den småbarnstilværelsen jeg nå står i som voksen med det livet jeg husker fra jeg selv var barn er det til å grine av. Alt fra utstyr til matpakker til COS-kurs til organiserte fritidsaktiviteter... Det er til å bli utslitt av. Jeg prøver å tenke selv, og velge meg ut det jeg synes er verdt å ta med seg av moderne oppdragelse, men kjenner på presset fra omgivelser.... For to uker siden kom sønnen min bort og avbrøt meg midt i en samtale med annen mamma. Jeg sa at jeg var opptatt, og at han måtte vente. Fikk beskjed av den andre mammaen at jeg måtte jo gi respons når sønnen min henvendte seg... Atte hæ? Jeg har faktisk lyst til å si til ungen min at vet du hva, jeg har ikke tid eller lyst til å hjelpe deg med det der, det får du klare selv. Jeg synes også det må være greit å gi klar beskjed om at ungens atferd ikke er akseptabel når den faktisk ikke er det. Men det virker som om det er litt avleggs?

Synes foreldrelivet føles litt som å bli dratt mellom to måter å tenke på som ikke er helt forenelig, og opplever at vi har det ganske tøft som foreldre i dag også. Vi møter noen vanvittige krav fra samfunnet, som vi påtar oss, og også legger på hverandre. Så jeg synes ikke vi skal kjefte på hverandre som foreldre heller. Vi gjør så godt vi kan! Kanskje vi heller kan prøve å støtte hverandre litt mer i å følge egen magefølelse og sette de grensene som innerst inne nok kjennes naturlig for oss å sette? For om vi kjenner etter har vi nok alle innerst inne lyst til å si at "nå skal jeg slappe av på sofaen med en kopp te, så nå får du pusle det puslespillet i fred". Jeg slår i alle fall et slag for at i kveld legger vi oss tidlig fremfor å bake quinoa-og gresskarfrøknekkebrø på speltmel!! Evt tar et glass vin og en runde nettflix

Endret 29. juni 2022 av ALB

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (5 timer siden):

Følte du at dette traff deg på noe vis?😁

Anonymkode: d6ef8...4bd

Nope

Anonymkode: 014ae...821

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (5 timer siden):

Jeg har inntrykk av at mange foreldre i dag er lite selvstendige og lar barna styre og bestemme. Et eksempel jeg har sett er en mor med 4-åring på dagligvarebutikken:

Mor: "Skal vi ha sånn til middag?"

4-åring: "Neeei"

Mor: "Hva vil du ha til middag da?"

4-åring: mumler, virrer rundt i butikken

Mor: "Du må si hva du vil ha da, sånn at jeg kan kjøpe det. Vil du ha sånn da? Hva med denne? eller denne?"

4-åring: "Neeee..."

Og sånn holder de på. Det er som om foreldre er redde for å bestemme og å ha autoritet som voksne, og jeg tror ikke det er bra for barnas selvstendighet når andre agerer ivrige tjenere og legger til rette alt for dem.

 

Anonymkode: 930a1...496

Hvorfor i all verden er det et problem for deg at enkelte barn dår bestemme middag en gang i blant??

Anonymkode: 014ae...821

[AnonymBruker]

7 åringen min fikk besøk av klassekompisen hans rett etter skolen, ikke planlagt besøk.
Vi bor kun 300m fra skolen og kan se skolen.
Guttene syklet til skolen og lekte på lekeplassen. 
Mammaen til denne gutten kom til meg og spurte hvor sønnen henens var, han hadde sagt at han skulle hit. 
Jeg sa at guttene syklet til skolen og leker på lekeplassen.
HUN FIKK HELT SJOKK. Begynte å hyle og rope om at gutten hennes var for liten og at hun ikke likte det. Dama fikk panikk og var helt fra seg.
Vi bor i en ganske safe og hvit strøk...... 

Hva faen skal var hun redd for?
Er det ikke vanlig at barn på 7 år leker alene eller med en venn lenger? wtf??? Hva har skjedd med denne myke verdenen?

Anonymkode: 5231f...81a

[AnonymBruker]

alt for mange foreldre som aldri gidder å lære ungene  sine for eksempel hvordan de burde lage middag, bruke oppvask-maskin (eller vaskemaskin for klær) eller betale regninger og skatt, og andre utgifter. 

men når barna deres er godt voksne, så blir de samme foreldrene sannsynligvis temmelig irriterte på ungene sine fordi de ikke har lært seg alle sånne ting som foreldrene deres plutselig mener at ungene burde ha lært seg for veldig lenge siden. 

Anonymkode: cd56e...e6c

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (17 minutter siden):

7 åringen min fikk besøk av klassekompisen hans rett etter skolen, ikke planlagt besøk.
Vi bor kun 300m fra skolen og kan se skolen.
Guttene syklet til skolen og lekte på lekeplassen. 
Mammaen til denne gutten kom til meg og spurte hvor sønnen henens var, han hadde sagt at han skulle hit. 
Jeg sa at guttene syklet til skolen og leker på lekeplassen.
HUN FIKK HELT SJOKK. Begynte å hyle og rope om at gutten hennes var for liten og at hun ikke likte det. Dama fikk panikk og var helt fra seg.
Vi bor i en ganske safe og hvit strøk...... 

Hva faen skal var hun redd for?
Er det ikke vanlig at barn på 7 år leker alene eller med en venn lenger? wtf??? Hva har skjedd med denne myke verdenen?

Anonymkode: 5231f...81a

Det er status med panikk. 

Anonymkode: b9c46...a08

[AnonymBruker]

DundreMilfin skrev (1 time siden):

Ja, foreldre har jo som kjent full innsikt i hva tenåringene gjør og hvordan de er. 

Har jeg ikke behov for å ha heller. De er selvstendige, drar til tannlege, lege, kjøretimer osv stort sett aleine fordi vi er på jobb, bidrar i huset uten å bli pisket, og gjør det dritbra på skolen, ikke fordi jeg krever det og pisker dem til det, men fordi de forstår at det er lurt å jobbe med skolen. De har laget matpakker selv siden 4. klasse, har selvfølgelig ansvar for å stå opp og komme seg på skolen selv osv. De bytter på å lage middag innimellom,  da bestemmer de selvsagt menyen. Av og til spør de selvsagt også om min og farens mening om alt fra små og store ting og da sier vi hva vi tenker, hva konsekvensene kan bli og så tar de valget selv. De har innetider og forbud mot mobilbruk etter kl 23 på kvelden på hverdager, utover det detaljstyrer vi ikke så mye og følges de få reglene vi har, har vi heller ikke stort behov for å kontrollere dem. Om 17-åringen skulle ha behov for å drikke en lørdag, vet hun at vi ikke ønsker det, men at hun ikke må nøle med å ringe om hun skulle havne i trøbbel, uavhengigom gun er skyld i det selv eller ei. Foreløbig har vi ikke fått hjem fulle barn og de blir blir ofte hentet av oss om de er noe sted eller så er vi oppe når de kommer. Vi gir overhode ikke faen, men de får frihet under ansvar. Kan ikke si de har skuffet. Jeg tror ikke de har så stort behov for å prøve ut ting i det skjulte heller, siden det ikke er så mye å opponere mot. Uten at jeg har sagt det til barna, synes jeg heller ikke det er noen krise om de hadde delt ei flaske vin med ei venninne når de er nesten voksne heller. Og skulle de gå på en smell der, lærer de nok noe av det og.

Ellers backer vi opp der vi kan, stiller opp på kamper o l, inkluderer venner og kjærester av dem og føler vi kjenner de de omgås.

Anonymkode: be5c7...27e

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (38 minutter siden):

alt for mange foreldre som aldri gidder å lære ungene  sine for eksempel hvordan de burde lage middag, bruke oppvask-maskin (eller vaskemaskin for klær) eller betale regninger og skatt, og andre utgifter. 

men når barna deres er godt voksne, så blir de samme foreldrene sannsynligvis temmelig irriterte på ungene sine fordi de ikke har lært seg alle sånne ting som foreldrene deres plutselig mener at ungene burde ha lært seg for veldig lenge siden. 

Anonymkode: cd56e...e6c

Enig, man må forberede barna på voksenlivet. 

Anonymkode: be5c7...27e

[AnonymBruker]

Helt enig. Tror usikker foreldregenerasjon og massivt påtrykk fra diverse offentlige instanser av typen barnehage, cos-kurs, helsestasjoner og dill er mye av årsaken. Og nei, jeg snakker ikke om å slå eller forsømme barn, men at det er riktig og klokt av voksne å være konsekvente og å stille klare krav til barna. Alt trenger heller ikke å belønnes, og ungen tåler godt at foreldrene styrer f.eks. skjermtid.

Mye dårlige råd, og en nokså psjuk generasjon. 

Er tenåringsmor og ungdomsskolelærer, vet hva jeg snakker om.

Anonymkode: 1fde4...ccf

[AnonymBruker]

7 minutter siden, AnonymBruker said:

Helt enig. Tror usikker foreldregenerasjon og massivt påtrykk fra diverse offentlige instanser av typen barnehage, cos-kurs, helsestasjoner og dill er mye av årsaken. Og nei, jeg snakker ikke om å slå eller forsømme barn, men at det er riktig og klokt av voksne å være konsekvente og å stille klare krav til barna. Alt trenger heller ikke å belønnes, og ungen tåler godt at foreldrene styrer f.eks. skjermtid.

Mye dårlige råd, og en nokså psjuk generasjon. 

Er tenåringsmor og ungdomsskolelærer, vet hva jeg snakker om.

Anonymkode: 1fde4...ccf

Enig. Tok COS-kurs, leste sikkert ti bøker, gjorde alt jeg kunne for å være pedagogisk riktig, men synes oppførselen til sønnen min ble verre og verre. Valgte å legge det litt vekk og følge egen magefølelse og tørre å si mye mer tydelig i fra - sikkert ikke "riktig", men opplever at både sønnen min og meg har det bedre nå. 😛 

Anonymkode: f585b...a52