Har du vært borti noen skikkelig sprø folk?

[AnonymBruker]

Tenker i situasjoner hvor man er på utkikk etter nye venner. Det finnes jo i en slik situasjon, flere ulike måter, man kan komme i kontakt med folk på. Enten via tilfeldigheter, fritidsaktiviteter, nettet, på byen, jobb, studier eller andre ting. Man stifter ikke nødvendigvis noen nære relasjon med alle likevel, da folk kan være forskjellige, og at det av den grunn ikke blir noe tett bånd. Har du derimot møtt på noen du oppfatter som rimelig sprø, eller ganske utenfor det du forventet? 

Anonymkode: a6b64...bc8

[AnonymBruker]

Tja, opplevd å blitt kalt for «gal i hodet» mitt et par ganger av menn jeg har avvist på en høflig måte som prøver seg, men som ikke kjenner meg 😅

Anonymkode: 852d3...46b

[AnonymBruker]

Nja, sprø og sprø, det var en jeg fikk kontakt med noen sånne bli kjent-greier på nettet. Hun kunne aldri møtes, hadde alltid unnskyldninger, ofte var det at hun ikke hadde penger til å ta en kaffe eller gå på kafé. Siste gang foreslo hun at hun kunne komme hjem til meg, så kunne vi lage mat der. Jeg går ut fra at det var meningen at jeg skulle sponse alt for henne i og med at hun ikke hadde penger.

Så nei. Hvis det hadde vært noen jeg kjente som hadde dårlig råd, hadde jeg selvsagt kunnet invitere på mat og sponse middag noen ganger, men et menneske jeg aldri har møtt før, og som foreslår det selv uten at jeg inviterer, nei, det gidder jeg ikke. Vil heller ikke møte folk jeg ikke kjenner første gang hjemme hos meg (eller hjemme hos dem, for den del).

Det har også vært et noen som virker hyggelige som plutselig forsvinner i løse luften når man kommer dit at man skal møtes.

Anonymkode: 86a0e...dc7

[AnonymBruker]

Ja! Æsj. 
 

skammer meg. 

Anonymkode: d76e4...121

[AnonymBruker]

Ja, absolutt. Ble kjent med en kar som venner, og etterhvert ble det litt mer enn venner. Merket etterhvert at det var noe 'off' med fyren, og hver gang jeg trakk meg unna, manipulerte han meg tilbake med selvmordssnakk/trusler, så jeg strevde med å komme meg ut av relasjonen. Fikk kommet meg vekk når han gjorde noe helt vilt, og ble sperret inne på psykiatrisk avdeling..

Hadde jeg opplevd noe lignende i dag, så hadde jeg forlatt relasjonen tvert i det øyeblikket selvmord ble brukt som et pressmiddel..

Anonymkode: b339a...e76

[AnonymBruker]

Ja, dessverre, ganske sikker de holder på med partnerbytte. Disse folka er ikke min greie, men de maser veldig på å møtes, det kan være vanskelig å si nei. De et også ganske aggressive, grove og slike som alltid vet best ikke noen å diskutere med. De har en del meninger jeg ikke liker, så best å holde seg unna for å slippe å bli irritert. 

Anonymkode: d77e7...55b

[AnonymBruker]

2 hours ago, AnonymBruker said:

Tja, opplevd å blitt kalt for «gal i hodet» mitt et par ganger av menn jeg har avvist på en høflig måte som prøver seg, men som ikke kjenner meg 😅

Anonymkode: 852d3...46b

Det høres ut som om du har en spennende personlighet.

Når man avviser noen på en høflig måte, blir dette vanligvis møtt med en høflig reaksjon, så hvis det er flere som har kalt deg "gal i hodet", lurer jeg på om du eventuelt er en vampyr, kannibal, eller kunstner. Gjetter forsiktig på det siste.

For all del - jeg har ingen fordommer mot kunstnere, men da hadde jeg satt pris på å få se kunsten din først; hvis tittelen på et maleri er "Ottars blodige hevn" og forestiller en mann kappet i småbiter med en japansk motorsag, kan det være en fordel å møte kunstneren på et mer offentlig sted, ikke i nærheten av et øde, nedlagt slakteri.

Anonymkode: 5c025...f01

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (41 minutter siden):

Ja, absolutt. Ble kjent med en kar som venner, og etterhvert ble det litt mer enn venner. Merket etterhvert at det var noe 'off' med fyren, og hver gang jeg trakk meg unna, manipulerte han meg tilbake med selvmordssnakk/trusler, så jeg strevde med å komme meg ut av relasjonen. Fikk kommet meg vekk når han gjorde noe helt vilt, og ble sperret inne på psykiatrisk avdeling..

Hadde jeg opplevd noe lignende i dag, så hadde jeg forlatt relasjonen tvert i det øyeblikket selvmord ble brukt som et pressmiddel..

Anonymkode: b339a...e76

Kom meg nettopp unna en sånn en selv. Voksen mann som truet med å ta livet av seg når jeg begynte å bli usikker på relasjonen. Det er den feigeste form for pressmiddel, og alle som bruker denne måten for å få det som de vil, for å få kjæresten til å bli osv - burde få både 113 og 112 på døra sånn at de lærer seg en lekse og forstår at sånne ting tuller man faktisk ikke med. 

Anonymkode: cdd1e...77b

[AnonymBruker]

En jeg studerte sammen med. Hun var spesiell, for å si det litt forsiktig.

Da jeg møtte henne, hadde hun studert absolutt alle språk dette universitetet tilbød på grunnnivå, og så gikk hun aldri videre med det. Så hun gikk rundt med minimalt med kunnskap i alt fra polsk og russisk, til arabisk og hebraisk. Men første gang jeg virkelig bla klar over at hun var merkelig, var under en forelesning hvor hun satt og laget invitasjoner til bursdagsselskap til kjæresten sin. Det var et slags gjør det selv-prosjekt, og resultatet så ut som noe et barnehagebarn kunne gjort bedre. Hun la ikke skjul på at hun holdt på med dette under forelesningen, og blikket til foreleseren sa alt.

Under en annen forelesning forsvant hun plutselig. Hun bare reiste seg opp, løp ut døren og ble borte en god stund. Foreleseren ble bekymret for om alt sto bra til. Etter en halvtime til tre kvarter kom hun tilbake med favnen full av sjokolade, og forklarte at hun bare måtte ha det akkurat da. Hun tok seg dog tid til å unnskylde at det hadde tatt litt tid å finne en automat som solgte akkurat den sjokoladen hun ville ha.

En venninne spurte henne en gang hva hennes planer var videre, hva hun ville bruke studiene til, og fikk til svar at hun skulle bli skuespiller i Russland. Jeg spurte om det samme litt senere, og fikk til svar at hun skulle bli jazzsanger i Polen. Hun hadde en nettside, der hun prøvde å selge seg selv som sanger. Der hadde hun lagt ut lydspor av seg selv som sang med en sangstemme hun ikke hadde, mens hun klimpret litt på et keyboard. I tillegg hadde hun krydret siden med diverse bilder av seg selv, i alt fra undertøy til lakk og lær.

Ja, jeg har av og til lurt på hva det ble av henne i livet. Jeg tviler på at hun var i stand til å fullføre et studium og holde ut i en jobb.

Anonymkode: fbdc2...0f7

[AnonymBruker]

Da jeg studerte siste året, og vi var i siste eksamensinnspurt, ble jeg oppringt av ei jeg gikk i parallellklasse med. Vi hadde et felles fag noen få timer i uka, men jeg kjente henne egentlig ikke. Hun var superseriøs student med topp karakterer i alt. Tilsynelatende full kontroll, og alltid tilstede, munning aktiv og oppdatert, perfekt kledd og sminket. Den dagen hun ringte meg var det knallfint vær, og rett før eksamen i det felles faget vi hadde. Hun lurte på om jeg kunne komme en tur til hybelen hennes, for hun trengte å snakke med noen. Jeg fikk sjokk. Vinduer og gardiner igjen, lufta var helt forferdelig. Hun satt i pysjen i senga, utrangla og ustelt, og så ut som hun ikke hadde spist eller sovet på dagevis. Boka hadde hun åpen i fanget, og hun hadde fargelagt hvert eneste ord på sidene med gul merketusj. Hun skalv og var helt ute av seg av nerver for å ikke prestere. Jeg fikk i henne noe mat, luftet ut og dro henne med ut på tur. Fulgte ikke noe mer opp enn det, og det har jeg litt dårlig samvittighet for. Hun møtte til eksamen, perfekt som vanlig, men jeg aner ikke hvordan det gikk, eller hva hun gjør i dag. Tenker på det innimellom; at vi vet lite om hverandre. Ting er ikke alltid som det ser ut fra utsida... 

Anonymkode: 560c3...821

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (53 minutter siden):

Da jeg studerte siste året, og vi var i siste eksamensinnspurt, ble jeg oppringt av ei jeg gikk i parallellklasse med. Vi hadde et felles fag noen få timer i uka, men jeg kjente henne egentlig ikke. Hun var superseriøs student med topp karakterer i alt. Tilsynelatende full kontroll, og alltid tilstede, munning aktiv og oppdatert, perfekt kledd og sminket. Den dagen hun ringte meg var det knallfint vær, og rett før eksamen i det felles faget vi hadde. Hun lurte på om jeg kunne komme en tur til hybelen hennes, for hun trengte å snakke med noen. Jeg fikk sjokk. Vinduer og gardiner igjen, lufta var helt forferdelig. Hun satt i pysjen i senga, utrangla og ustelt, og så ut som hun ikke hadde spist eller sovet på dagevis. Boka hadde hun åpen i fanget, og hun hadde fargelagt hvert eneste ord på sidene med gul merketusj. Hun skalv og var helt ute av seg av nerver for å ikke prestere. Jeg fikk i henne noe mat, luftet ut og dro henne med ut på tur. Fulgte ikke noe mer opp enn det, og det har jeg litt dårlig samvittighet for. Hun møtte til eksamen, perfekt som vanlig, men jeg aner ikke hvordan det gikk, eller hva hun gjør i dag. Tenker på det innimellom; at vi vet lite om hverandre. Ting er ikke alltid som det ser ut fra utsida... 

Anonymkode: 560c3...821

Oi, denne var trist🥲håper hun har det bedre i dag!

Anonymkode: c9c75...ce2

[Million]

Ja, jeg var kjæreste med en som var en livs levende lystløgner. Man tror ikke det er mulig at noen faktisk kan gå rundt og servere løgner om absolutt alt til folk, men de finnes. Denne fyren var en av dem. Det tok meg imidlertid 4-5 måneder å innse det hele og fulle ved ham. Jeg kunne sitte og høre på når han besvarte en telefon, f.eks. fra foreldrene, og hvordan han umiddelbart satte i gang å lyve for dem. Serverte løgn på løgn. Helt ufattelig.

Meg løy han til om hva han hadde jobbet med før jeg traff han. Jeg vil ikke si hva det var her, men det var et presitsjeyrke. Han hadde aldri jobbet i noe prestisjeyrke...  

Orker ikke ramse opp alt han løy om, det kan bli gjenkjennelig, men det han bl.a. kom med, var selvfølgelig også "de vanlige" løgnene folk ofte sprer om eksene sine. "Hun var helt sprø, og krever meg nå for penger uten grunn!" osv fortalte han. Det viste seg til sist at det var HAN som hadde tappet henne for penger under det korte forholdet deres, og gjort akkurat som han gjorde med meg; levde på henne og betalte ALDRI noen ting selv. Jeg betalte for eksempel for alt av matvarer når vi var i butikken og handlet, og jeg måtte alltid handle for oss når jeg skulle til han og sove over der. Da kunne han ringe på forhånd og si "du, det er visst litt tomt i kjøleskapet og sånn her, kan du stikke innom butikken og kjøpe mat? Og ta med en seks-pakning med øl til meg også". 

Dum som jeg var, gjorde jeg det, selv om jeg ganske raskt begynte å stusse veldig... skulle han virkelig aldri betale for maten sin? Alltid bare jeg? Når vi var i butikken sammen, lempet han oppi vogna ting som øl og herresokker og alt mulig til seg selv. Når vi så kom med vognen til kassen, gikk han bare rett forbi kassen og stilte seg opp ved enden av rullebåndet for å pakke varene, og overlot til meg å stå ved kassen og betale. Alltid. Ingen spleising. Ingen betaling fra hans side noen gang.

AAArgh! Jeg hater sånn at jeg lot meg utnytte på den måten, og at jeg hele tiden lot han få nye sjanser til å forbedre seg. Han sverget dyrt og hellig at for MEG løy han ikke, å nei! Bare andre. (ja, han innrømmet glatt det at han løy for å gjøre seg selv mer interessant og for å unngå problemer). 

Det endte med at det ble slutt under en utenlandstur, da han var i utlandet for å jobbe med firmaet han jobbet for. Dro ned for å besøke han en uke der, og da hadde de vært der et par uker eller mer allerede. Det kom frem på kvelden da, via kollegaene hans på en pub vi var på, at kjæresten min hadde vært på bordell og overnattet der, og kom tilbake til kollegaenes hotell på morgenkvisten, uten en krone. Kortet hans var helt tappet og tomt for penger etter en hel kveld og natt på horehus....

De synes synd på meg som satt der og ikke ante noe om hva han hadde gjort, så de fortalte meg det. Jeg gjorde det slutt på flekken. Faen, for et liv det ble. Krangelen fortsatte på hotellrommet, da jeg dro dit for å pakke. Eks-kjæresten tok da en full ølboks og kastet rett mot hodet mitt. Jeg dukket unna, og rømte ut på balkongen. Samtidig kom de andre kollegaene hans (tre menn) gående rett nedenfor, og kikket opp og spurte åssen det gikk. Jeg sa som sant var at nå har han begynt å hive ølbokser på meg. Da snudde de og kom rett opp.

Det endte med at jeg pakket sakene mine, og sov på sofaen på deres rom i ferien. Det var umulig å få et tidligere fly hjem, i alle fall til en pris jeg hadde råd til, så jeg måtte bare bli værende ut uka. For et mareritt. Dustehuet av en eks begynte i tillegg å sultestreike så alle skulle synes synd på han på jobben, og ikke hate han for bordellbesøket. Lot som han nesten besvimte av sult osv for å få omsorg. Jævla dritt.

Har aldri skammet meg så fælt over å vært involvert med noen som med den fyren der. Lystløgneren.

Han hadde det jo helt fett. Levde gratis og fikk all mat og drikke betalt i fem måneder av enda et dumt nek av en jente som lot seg lure...! 

 

Endret 28. juni 2022 av Million

[Laraa]

AnonymBruker skrev (36 minutter siden):

En jeg studerte sammen med. Hun var spesiell, for å si det litt forsiktig.

Da jeg møtte henne, hadde hun studert absolutt alle språk dette universitetet tilbød på grunnnivå, og så gikk hun aldri videre med det. Så hun gikk rundt med minimalt med kunnskap i alt fra polsk og russisk, til arabisk og hebraisk. Men første gang jeg virkelig bla klar over at hun var merkelig, var under en forelesning hvor hun satt og laget invitasjoner til bursdagsselskap til kjæresten sin. Det var et slags gjør det selv-prosjekt, og resultatet så ut som noe et barnehagebarn kunne gjort bedre. Hun la ikke skjul på at hun holdt på med dette under forelesningen, og blikket til foreleseren sa alt.

Under en annen forelesning forsvant hun plutselig. Hun bare reiste seg opp, løp ut døren og ble borte en god stund. Foreleseren ble bekymret for om alt sto bra til. Etter en halvtime til tre kvarter kom hun tilbake med favnen full av sjokolade, og forklarte at hun bare måtte ha det akkurat da. Hun tok seg dog tid til å unnskylde at det hadde tatt litt tid å finne en automat som solgte akkurat den sjokoladen hun ville ha.

En venninne spurte henne en gang hva hennes planer var videre, hva hun ville bruke studiene til, og fikk til svar at hun skulle bli skuespiller i Russland. Jeg spurte om det samme litt senere, og fikk til svar at hun skulle bli jazzsanger i Polen. Hun hadde en nettside, der hun prøvde å selge seg selv som sanger. Der hadde hun lagt ut lydspor av seg selv som sang med en sangstemme hun ikke hadde, mens hun klimpret litt på et keyboard. I tillegg hadde hun krydret siden med diverse bilder av seg selv, i alt fra undertøy til lakk og lær.

Ja, jeg har av og til lurt på hva det ble av henne i livet. Jeg tviler på at hun var i stand til å fullføre et studium og holde ut i en jobb.

Anonymkode: fbdc2...0f7

Jeg tenker Asperger. Vanligvis hater jeg tråder med generaliseringer og har mang en gang korrigert folk som mener at asperger er det samme som uempatisk, kverulant, rigid, hensynsløs og arbeidsløs. Jeg synes absolutt ingenting om sette merkelapper på mennesker, men akkurat i denne tråden kjenner jeg meg veldig igjen i som ung og ser endel trekk.  Vimsete, drømmende, tusen særinteresser du ikke har kapasitet til å fullføre, fikse og merkelige ideer uten å ense at andre synes at det tar litt av, avbryter deg selv eller andre for å gjøre noe midt opp i noe annet, fargerik, spesiell. Som om du er i et evigvarende folkehøgskoleår. 

37 år med Asperger har gitt meg nok livserfaring til å fungere i en helt vanlig jobb med relevant yrkesrettet utdanning , lappen, hus og hjem, kjedelige rutiner og lite sprell. Jeg har blitt A4 så det holder. Men jeg har i løpet av årene sett flere kvinnelige aspergere som mitt yngre meg med cosplay klær til hverdagsbruk, tømt butikken for en spesiell type veganerost og fremtidsdrømmer som garantert forblir nettopp drømmer 

Det må lov å være spesiell. Det er bare herlig 😍 Problemet begynner hvis det går utover andre. 

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (47 minutter siden):

Oi, denne var trist🥲håper hun har det bedre i dag!

Anonymkode: c9c75...ce2

Det håper jeg også 💗 Det er også ganske trist at hun tydeligvis hadde så få nære seg at hun ringte meg, som hun nesten ikke kjente... Den gangen ble jeg helt overrumplet, og etter eksamen så jeg henne aldri mer. Skulle nok ha kontaktet henne i ettertid, men det ble aldri. 

Anonymkode: 560c3...821

[AnonymBruker]

Ja, ble kjent med ei som hadde drept barnet sitt. Ble kjent via jobb. 
ingen fortalte meg hvem hun var, å for meg ringte det ingen bjeller før rettsaken begynte… 

hun fikk 7? År… dette var i 2007…

Anonymkode: 943cb...918

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (1 minutt siden):

Ja, ble kjent med ei som hadde drept barnet sitt. Ble kjent via jobb. 
ingen fortalte meg hvem hun var, å for meg ringte det ingen bjeller før rettsaken begynte… 

hun fikk 7? År… dette var i 2007…

Anonymkode: 943cb...918

 

Anonymkode: 943cb...918

[AnonymBruker]

Anonym over

Anonymkode: 943cb...918

[AnonymBruker]

Flere enn jeg kan telle, personlige opplevelser samt reist i flere i områder hvor det er mer "normalt å være sprø". Jeg har nok også selv blitt sett på som ganske sprø opp igjennom for noen. Min sprøhet har kommet av dårlige opplevelser med andre hvorav jeg har reagert på dem i frykt og angst stort sett, men like fullt vil jo andre frememde igjen tenke "shit, hun er sprø!" Jeg har blitt veldig liberal av meg ifh. å godta veldig mye av folks forskjelligheter i personligheter, jeg vil bare at folk skal være snille og gode, kardemommeloven står høyere for meg enn noen gang!

Anonymkode: 554fa...2c9

[AnonymBruker]

Ja, hundetrenere. De er sprø de. Særlig de som ikke har barn.

Anonymkode: 40fb7...28b

[AnonymBruker]

Vi fikk en ny kollega ved sykehjemmet jeg jobber på. Hun var veldig hyggelig, sjarmerende, morsom og tilstede. Ønsket virkelig å bli kjent og baket kake og inviterte. Følte jeg hadde fått ei ny venninne jeg klikket godt med.. etterhvert fikk jeg en uggen magefølelse,  hun hadde mange historier og de forandret seg hele tiden. 
hun var 22 år og hadde to barn på 2 og 4 år. 
først fortalte hun at hun var utdannet sexolog, så vant hun norgesmesterskap i frisørfaget, dette hadde hun også fagbrev på. I tillegg hadde hun fullført 3 år med studiespes med over 6 i snitt. Hun kom inn på medisinstudiet men takket nei. 
Hun var også norgesmester i hest og hadde bodd i utlandet og drevet aktivt. 
I en alder av 22 år med to barn, så hadde hun rukket alt dette? 
jeg googlet henne og fant ingenting om dette. En kollega Søkte henne opp på skattelistene, og hun hadde null i inntekt  de årene hun påstå hun var lærling. 
Det var også mye annet med henne. 
hun var tilkallingsvikar på sykehjemmet, ufaglært. Hun gikk rundt å sa at sjefen hadde tilbudt henne 100% fast stilling etter første uka, fordi hun endelig så noen som kunne jobben sin og som hun ville ha. 
da gikk det dyktige helsefagarbeidere der på kontrakt på 8 året som enda ikke hadde fått fast. 
Hun var lystløgner. Da vi avslørte løgnene hennes forsvant hun fra jobben og flyttet til et nytt sted. 
kjempetrist da jenta hadde masse ressurser. Men hun var nok syk og forstyrret 
 

Anonymkode: 98ada...ac5