Dårlig forhold mellom mor og datter

[AnonymBruker]

Det har vært en del kranglinger mellom meg og min datter på 6 år. 
Hva som helst kan utløse det, begynner som regel med at hun blir sint for et eller annet, etter en stund begynner jeg å få nok fordi hun slår på ting og kaster på ting, sier i fra at nok er nok og det er på tide å roe seg og bli ferdig med det. Det er da alt begynner. Når jeg setter foten ned for slikt oppførsel. Mulig jeg gjøt det på en feil måte, men jeg begynner med å fortelle henne at det er ok å være sint/lei seg, men ikke greit å slå/sparke og ødelegge ting. Sist fortsatte hun selv om hun hadde fått beskjed om å slutte. Da tok jeg henne opp og bar henne opp på rommet hennes og sa hun skulle være der og skrike/slå i fra seg før hun fikk lov å komme ut. Da ropte hun og skrek og slo meg, kastet ting på meg, sa stygge ord osv. Jeg ble så lei meg at jeg begynte å gråte. Gikk ned og hulket. Dette hørte hun. Jeg klarte ikke mer rett og slett. Og dette skjer hver gang. Jeg blir så sint og etterpå lei meg og sitter og gråter på badet, mens jenten min må være litt alene og trøste seg selv. 
Faren gjør det samme som meg, da roer hun seg. De ordner opp til slutt og alt blir bra innen 10 minutter. Vi kan holde på i en time! Uten resultat. Hun tar ikke meg seriøst heller. Alt jeg sier bryr hun seg veldig lite om. Er frekk i munnen og spydig. Gjør det motsatte av det hun får beskjed om og rett og slett helt umulig å ha med å gjøre. Det blir ofte dårlig stemning pga det. Hun sier det selv ofte at det er alltid dårlig stemning når jeg og mamma er hjemme alene. 
Jeg har begynt på ferie nå, faren har 2 uker igjen på jobb. Hvordan dette skal gå aner jeg ikke. Jeg er livredd min egen datter på 6 år! Hva skjer når hun blir eldre? Jeg har ingenting å stille opp med. Har vurdert å flytte mange ganger. At hun bare får besøke meg annenhver helg. Men kan nesten ikke gjøre det heller. Hun trenger meg. Hjelp! 

Anonymkode: f28c5...39a

[AnonymBruker]

Stakkars jente 😔

Anonymkode: 6ad74...702

[AnonymBruker]

Du må legge om foreldrerollen din helt. 
Og finne en balanse som hjelper dere begge. 

Anonymkode: 5aefc...7ff

[AnonymBruker]

Du har mistet, eller kanskje aldri hatt noen som helst autoritet. 

Ikke vanskeligere enn det. 

Den vanligste feilen mødre gjør er å være venninne med sin barn. Antar du har gjort den samme. Du er mor. Det er 1000 ganger viktigere enn å være en god venninne.

 

 

Anonymkode: 3a813...f0e

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (6 minutter siden):

Stakkars jente 😔

Anonymkode: 6ad74...702

Hva skal en gjøre? Kan du fortelle meg hva er det riktige å gjøre her?

Anonymkode: f28c5...39a

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (1 minutt siden):

Du har mistet, eller kanskje aldri hatt noen som helst autoritet. 

Ikke vanskeligere enn det. 

Den vanligste feilen mødre gjør er å være venninne med sin barn. Antar du har gjort den samme. Du er mor. Det er 1000 ganger viktigere enn å være en god venninne.

 

 

Anonymkode: 3a813...f0e

Der har du helt rett i. Jeg tror ikke jeg har hatt noe autoritet. Men hvordan skal jeg få det?

Anonymkode: f28c5...39a

[AnonymBruker]

Får helt vondt av jenta di, SKJERP DEG, du er voksen

Anonymkode: ded69...b26

[AnonymBruker]

Kos kurs. Spør på familiesenteret.

Spør henne når hun er rolig, hvordan dere kan løse det når hun blir så sint. Be henne komme med forslag selv, slik at hun selv føler hun er med på avtalen dere lager.

Send henne på leir et par dager. Acta leir, eller bli med på DNT- leir både hun og deg. Tilrettelagt for foreldre med barn.

Søk etter noen ungdommer i ditt ungdommer som vil sitte barnevakt. Det er en egen app for dette. Så får du noen sårt tiltrengte pauser innimellom.

Lykke til! Vet du gjør så godt du kan! Det er ikke alltid så lett.

Anonymkode: dc485...a8c

[AnonymBruker]

Ts her! Kan noen hjelpe meg og gi meg noen råd hva en skal gjøre i slike situasjoner? Jeg hører jo at jeg gjør en feil, og det vet jeg veldig godt selv. 

Anonymkode: f28c5...39a

[AnonymBruker]

… og KUTT UT dere prektige mennesker der ute. Moren har bare kommet inn i et vanskelig mønster. Ingen skal dø, hun bet selv om råd.

Anonymkode: dc485...a8c

[AnonymBruker]

Hvorfor sier folk "skjerp deg" og stakkars jente osv? Hva skal hun skamme seg over? 

Hun gjør jo egentlig ingenting galt, det er bare det at hun ikke har noe autoritet, og det er ingen grunn til å bli frekk i kjeften. 

Jenta mi fikk meg til å gråte i går, så skjønner hvor hardt det kan være. Jenter i den alderen kan noen ganger være utfordrende. 

Tenker at du kan søke råd hos hs, cos kurs og evt gjenvinne respekten. 

Her hjelper det å lytte. Stille spørsmål hun kan svare ja på, vise interesse for hva hun driver med der og da. Vise forståelse, selvom du ikke helt er enig. Vær rolig der hun tror du skal bli sint eller streng. Bruk tid på det og vær på. 

Og det er helt greit å være streng i stemmen om hun ikke hører etter når hun slår og ødelegger ting. 

Og "jeg sitter i stua og er klar for å prate. Kom dit når du er klar. Jeg lager te". 

 

Anonymkode: dde2a...3fc

[AnonymBruker]

Dette er ikke en metode jeg ville brukt. Jeg ville da jeg merker at stemningen snur litt sagt : kan du fortelle meg hva du er sint for,så vi kan løse det sammen. 

Og for det andre så lar du henne sitte alene når henne har kjempestore følelser. Du må hjelpe barnet med å regulere seg, slik at barnet etterverdt lærer å regulere seg selv. 

Anonymkode: 211b5...c25

[AprilLudgate]

AnonymBruker skrev (54 minutter siden):

Ts her! Kan noen hjelpe meg og gi meg noen råd hva en skal gjøre i slike situasjoner? Jeg hører jo at jeg gjør en feil, og det vet jeg veldig godt selv. 

Anonymkode: f28c5...39a

Gjør du så mange feil da?

Du er et menneske, hun får fullstendig rabiat oppførsel og tilslutt blir du lei deg.

Det du kan gjøre er å ta en rolig prat når hun ikke er trøtt eller sliten. 
Så suer du det hun sier - og at hun jo har rett i det.

Dere to er kanskje veldig like, og blir lett frustrerte begge to.

Og at du har tenkt det var lurt at hun kumme få ut sterke følelser på rommet, men kanskje det føles urettferdig. 
 

Så må du gi mye ros: du elsker å være med henne, hun er en skikkelig god venn og kul å være med. 
 

Og at neste gang en av dere er trøtte eller slitne, så skal dere begge ha en avtale om å prøve å si hva man føler istedetfor sterke ord om hverandre. 
 

Og at det ikke er sikkert dere blir enige, men da kan dere ta en liten hvilepause. 
 

Men at du akkurat som hun har følelser, og det er grunnen til at du gråter avogtil når det blir krangel. Noen blir stille og vil ikke snakke, noen roper, noen gråter og noen hiver ting.

Men å hive ting, slå eller si vonde ting om andre bør man prøve å la være med. Heller forklare hva man tenker på. Kanskje ta seg en pause først. 
 

Spør hva hun tenker om det (i den alderen er staminaen ikke voldsomt høy, så mulig hun bare sier at hun vil noe annet nå). 

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (1 time siden):

Ts her! Kan noen hjelpe meg og gi meg noen råd hva en skal gjøre i slike situasjoner? Jeg hører jo at jeg gjør en feil, og det vet jeg veldig godt selv. 

Anonymkode: f28c5...39a

Du kan ta kontakt med familievernkontoret og melde deg på Cos-kurs. Jeg har selv ikke gått på det, men har hatt mye nytte av psykolog Charlotte Mjeldes nettkurs og Instagram. Søk henne opp ☺️ Foreldremestring på Instagram har også gode nettkurs og gratis tips.

Anonymkode: 36223...866

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (1 minutt siden):

Du kan ta kontakt med familievernkontoret og melde deg på Cos-kurs. Jeg har selv ikke gått på det, men har hatt mye nytte av psykolog Charlotte Mjeldes nettkurs og Instagram. Søk henne opp ☺️ Foreldremestring på Instagram har også gode nettkurs og gratis tips.

Anonymkode: 36223...866

Glemte også å si til deg at du ikke må være så streng med deg selv! Du gjør mye rett, men det er nok sikkert noen ting som må gjøres litt annerledes. Dette er nok både tøft for henne og for deg❤️
 

Ellers er det viktig å huske på at din datter er i en alder hvor hun tester om du fortsatt er glad i henne selv om hun gjør ting hun ikke skal. Hjernen hennes er ikke utviklet nok til at hun forstår at det hun gjør har en form for konsekvens i enhver situasjon. Handlingene hennes er i alle hovedsak impulsstyrt. Prøv å ha i bakhodet hvordan hjernen hennes fungerer og tenke på hvordan du ville blitt møtt om du var i hennes sko. Videre  kan du fokusere på hva hun kan få lov til å gjøre når hun er sint . For eksempel i stedet for å slå deg så kan hun slå i en bestemt pute. Vis henne og anerkjenn følelsene hennes, men unngå å bruke ordet «men». La oss si hun vil ha godteri og du sier at det kan hun ikke få. Da kan hun sikkert bli sint. Anerkjenn følelsene med å si «du har lyst på godteri. Jeg kan forstå du blir sint på mamma når hun sier nei for godteri smaker så godt». Vær der, ikke forlat henne! Hold deg i øyehøyde når du gir en beskjed om noe. Tilby klem når hun er sint/lei seg. Det er viktig å være rolig, men bestemt og gi korte og tydelige beskjeder. Det er ikke din jobb å ha et barn som er glad til enhver tid, men det er din jobb å veilede gjennom og anerkjenne barnets følelser.  
 

Noe annet dere kan gjøre er å sette dere ned i fredstid sammen og planlegge aktiviteter sammen. La hun få liv til å påvirke sin egen dag ved å gi hun to alternativer i de situasjonen du kan. «Vil du dra i skogen eller se en film med mamma i dag?» «Vil du ha på deg denne eller denne buksen?» «Skal vi løpe om kapp til bilen eller hoppe til den?» osv. Prøv å finne på litt kjekke ting bare dere to for å styrke deres forhold. 
 

Det kommer til å ordne seg, men søk gjerne hjelp slik at du blir tryggere i morsrollen og i situasjoner hvor konflikt oppstår.

Anonymkode: 36223...866