Stine Mari Skrevet 14. november 2005 #1 Skrevet 14. november 2005 Vel, hvordan skal man starte... Nettopp kommet hjem fra 3 mnd i spania der jeg har jobbet. hadde en "kjæreste" der nede. verdens hyggeligste fyr. skal ned der igjen i april og jobbe til november. i mellomtiden bor jeg hjemme hos foreldrene mine, 20 år, en helgejobb som ikke betaler alt for mye, ingen utdannelse enda, og som sagt en jobb som venter på meg i spania. ikke den best betalte jobben det heller, og ingen garanti for at "min" Martin er der når jeg kommer. Det er situasjonen nå. Vet ikke om jeg kan klare å ta en abort, men alle fakta sier meg at jeg bør gjøre det.Jeg har jo ikke råd til å batale en regning på 300,- eller bensin til bilen, langt mindre ta vare på ungen. og jeg vil reise. masse. men jeg vil ikke ta abort.. Kan ikke fortell emine foreldre dette her, for hvis jeg ender opp med en abort vil de bli så utrolig såret. og hvis jeg bestemmer meg for å fortsette graviditeten vil de bli utrolig skuffet... det er en kabal som ikke går opp på en måte.. så hvis noen har noen gode tips til meg, vært i samme situasjon eller bare er kloke, vær så snill å svar på dette innlegget, for jeg er helt i mørket her. aner virkelig ikke hva jeg skal gjøre... Takk. - Stine Mari
Gjest Gjest Skrevet 14. november 2005 #2 Skrevet 14. november 2005 fikk bare en inderlig lyst til å gi deg en og ønske deg lykke til... Før du eventuelt skal ta en abort må du være helt sikker. Ettervirkningene etter en abort kan være temmelig sterke.. Sett deg ned og tenk.. Hva er dine muligheter? Kan du bo hjemme med barnet mens du "kommer deg på føttene"? Har du muligheter til å ta utdanning? Hva er mulighetene for jobb der du bor nå? Hvordan er muligetene i spania med et lite barn? Bestemmer du deg for å beholde barnet må du prøve å få kontakt med barnefaren, og finne ut hvordan han står i forhold til bidrag, samvær og et eventuelt forhold... Jeg råder deg til å snakke med foreldrene dine eller en annen voksen som står deg nær... Voksne mennesker har det med å finne løsninger til det meste Lykke til....
ashera Skrevet 15. november 2005 #3 Skrevet 15. november 2005 Kontakt Amathea - de har full oversikt over alle slags støtteordninger og hva du kan vente deg av oppfølging. De er også proffe på å gi råd i forhold til den problemstillingen du står i. Det er viktig at du tar et informert valg som du kan leve med. Lykke til!
Bree Skrevet 15. november 2005 #4 Skrevet 15. november 2005 Jeg vil råde deg til å snakke med foreldre eller eventuelt en annen voksen, som kjenner det godt. Det er ikke lett for oss som ikke kjenner deg å råde deg til noe som helst. MEN; Husk at et eventuelt barn vil begrense planene dine ganske kraftig i mange år fremover!
lil Skrevet 15. november 2005 #5 Skrevet 15. november 2005 Ja, du bør absolutt snakke med noen som kan hjelpe deg, før du tar det ene eller andre valget. Og valget er det bare du som kan ta. Jeg har vært alenemor i et par år, og jeg vl bare si at støtteapparatet fungerer absolutt godt nok for den som vil! Da mannen min ble borte, satt jeg helt alene med to babyer, uten utdannelse eller noe. Nå har jeg endelig kommet så langt at jeg har fått studiekompetanse, og går på universitetet. Jeg er ikke rik, men vi har aldri manglet mat. Så den økonomiske delen trenger du nok ikke bekymre deg så mye over. Ville bare si deg dette. Lykke til uansett! Og ring Amathea, de vil mer enn gjerne hjelpe deg å belyse alle sider av saken, slik at du finner den løsningen som er best for deg. Ta ikke alt for lett på en abort, om ikke for annet så for som nevnt over, en abort kan ha ettervirkninger for deg. Klem Og husk kondom neste gang du skal til Spania
pinnestol Skrevet 15. november 2005 #6 Skrevet 15. november 2005 Fikk også lyst til å gi deg en Synes også du bør snakke med noen om dette, kanskje en annen voksen enn foreldrene dine i første omgang. Men, har du god kontakt med forldrene dine, synes jeg du skal fortelle dem det så snart du kan. Ikke godt for deg å gå med alle disse tankene dine alene. Kanskje reagerer de helt annerledes enn du tror, og synes det er flott et du er så åpen og ærlig med dem. Det er en veldig vanskelig avgjørelse å ta, uten å ha snakket skikkelig med noen om det. Anbefaler som flere andre her at du ta kontakt med Amadea, da vil du iallefall får alt du trenger av praktiske opplysninger, og får informasjon om hvilken hjelp du kan få. Og jo mer informasjon du får, jo lettere blir det for deg å ta en avgjørelse som er riktig. Ellers anbefaler jeg deg å virkelig kjenne etter inne i deg selv hva du ønsker, helt uavhengig av hva du tror og tenker at andre vil tro og tenke. Det er du, og ingen andre som skal leve med avgjørelsen videre enten det blir sånn eller sånn. Lykke til med ditt valg!
guttsomeranonym Skrevet 3. april 2011 #7 Skrevet 3. april 2011 jeg mener at abort bare er riktig i ekstreme tilfeller. eksempler på slike er: voldtekt, incest, fare for morens liv eller helse eller at barnet f. eks har vokst med en tvilling og er sammenvokst i hodet... ingen MÅ ta abort hvis barnet er blitt til pga voldtekt men moren ikke vil ta abort... det er heller ikke riktig å ta abort pga en lettere sykdom, psykisk eller fysisk. jeg synes også det er galt å ta abort pga "at det ikke passer så godt" for den som har fått barnet. staten har et moralsk ansvar for å forebygge aborter helt klart, derfor bør det bygges barnehjem for å gi et hjem til dem som er født av foreldre som ikke kan/vil ta vare på dem. det er det jeg mener... 1
Gjest Gjest Skrevet 3. april 2011 #8 Skrevet 3. april 2011 jeg mener at abort bare er riktig i ekstreme tilfeller. eksempler på slike er: voldtekt, incest, fare for morens liv eller helse eller at barnet f. eks har vokst med en tvilling og er sammenvokst i hodet... ingen MÅ ta abort hvis barnet er blitt til pga voldtekt men moren ikke vil ta abort... det er heller ikke riktig å ta abort pga en lettere sykdom, psykisk eller fysisk. jeg synes også det er galt å ta abort pga "at det ikke passer så godt" for den som har fått barnet. staten har et moralsk ansvar for å forebygge aborter helt klart, derfor bør det bygges barnehjem for å gi et hjem til dem som er født av foreldre som ikke kan/vil ta vare på dem. det er det jeg mener... Skal du bort på bibelgruppen din i kveld og skryte av hva du har skrevet på nett? Jeg tror TS har bruk for råd og ikke bastante meninger som du har lyst til å dytte på henne.
guttsomeranonym Skrevet 3. april 2011 #9 Skrevet 3. april 2011 (endret) Skal du bort på bibelgruppen din i kveld og skryte av hva du har skrevet på nett? Jeg tror TS har bruk for råd og ikke bastante meninger som du har lyst til å dytte på henne. alle som har lest hva jeg har skrevet tidligere vet at jeg ikke er med i noen kristen gruppe og jeg er pr definisjon ikke kristen. den som har det moralske overtaket her er nok meg tenker jeg fordi du med din ugjennomtenkte holdning uten å vite det selv kanskje bidrar til at noen uten å vite det selv engang foretar en kjønns-selektiv abort. kjønns-selektive aborter er slik jeg ser det umoralsk. Endret 3. april 2011 av guttsomeranonym 3
Chrizzy Skrevet 3. april 2011 #10 Skrevet 3. april 2011 (endret) Alt du bekymrer deg for nå kan la seg ordne, særlig økonomien. Jeg for min del ble ikke klar til å ta noen utdanning før etter jeg hadde fått barn, hadde rett og slett ikke ro nok til å få gjort det før det. Da reiste jeg og lot morgendagen bekymre seg for seg selv, om jeg ikke hadde blitt gravid hadde jeg kanskje enda reist og bare surfet. Jeg var ung, hadde ingen utdannelse eller jobb, et turbulent forhold til barnefaren, men jeg valgte å beholde, og jeg har aldri angret. Et barn er en velsignelse, om man har bare et barn er det så mye man enda kan gjøre, i alle fall til barnet begynner på skolen, etter det blir du ganske så stedsbundet. 20 åringer er både fysisk og mentalt klar for å ta seg av et barn, som oftest. Man blir ikke mor over natten heller, man vokser med oppgaven. Jeg skjønner at du er fortvilet og det valget du tar blir nok riktig for deg, uansett! Å ta en abort er et utrolig alvorlig valg, samtidig er det kanskje enda alvorligere å velge og få et barn, det varer resten av livet. Men jeg ville ikke vært foruten noen av mine. Lykke til :klem:Må legge til at jeg og pappan flyttet fra hverandre en uke før barnet ble født, det har jeg heller ikke angret på. Endret 3. april 2011 av Chrizzy
Gjest Lady Skrevet 3. april 2011 #11 Skrevet 3. april 2011 Vel, hvordan skal man starte... Nettopp kommet hjem fra 3 mnd i spania der jeg har jobbet. hadde en "kjæreste" der nede. verdens hyggeligste fyr. skal ned der igjen i april og jobbe til november. i mellomtiden bor jeg hjemme hos foreldrene mine, 20 år, en helgejobb som ikke betaler alt for mye, ingen utdannelse enda, og som sagt en jobb som venter på meg i spania. ikke den best betalte jobben det heller, og ingen garanti for at "min" Martin er der når jeg kommer. Det er situasjonen nå. Vet ikke om jeg kan klare å ta en abort, men alle fakta sier meg at jeg bør gjøre det.Jeg har jo ikke råd til å batale en regning på 300,- eller bensin til bilen, langt mindre ta vare på ungen. og jeg vil reise. masse. men jeg vil ikke ta abort.. Kan ikke fortell emine foreldre dette her, for hvis jeg ender opp med en abort vil de bli så utrolig såret. og hvis jeg bestemmer meg for å fortsette graviditeten vil de bli utrolig skuffet... det er en kabal som ikke går opp på en måte.. så hvis noen har noen gode tips til meg, vært i samme situasjon eller bare er kloke, vær så snill å svar på dette innlegget, for jeg er helt i mørket her. aner virkelig ikke hva jeg skal gjøre... Takk. - Stine Mari Vanskelig situasjon. Men, det finnes alltid løsninger på ting. En Venninne av meg fikk barn når hun var ett år yngre enn deg. Ingen jobb og null skole. Hun klarer seg kjempe fint. Man finner alltid en løsning på ting!! Det går jo også an å tenke på adopsjon, da! Hører om flere som tar abort enn som adopterer bort barnet...Trist 1
AnonymBruker Skrevet 3. april 2011 #12 Skrevet 3. april 2011 alle som har lest hva jeg har skrevet tidligere vet at jeg ikke er med i noen kristen gruppe og jeg er pr definisjon ikke kristen. den som har det moralske overtaket her er nok meg tenker jeg fordi du med din ugjennomtenkte holdning uten å vite det selv kanskje bidrar til at noen uten å vite det selv engang foretar en kjønns-selektiv abort. kjønns-selektive aborter er slik jeg ser det umoralsk. Wow. Hvordan kan man gjennomføre en kjønns-selektiv abort uten å vite det selv? Du blander kortene og trekker inn saker og ting som ikke er relevante i det hele tatt, men jeg kan opplyse deg om at det ikke er lov å opplyse om kjønn før uke 12 i Norge 1
Chrizzy Skrevet 3. april 2011 #14 Skrevet 3. april 2011 gammel tråd fra 2005 dette. Uff da Da får vi håpe at denne ungen er 6-7 år nå! 2
guttsomeranonym Skrevet 3. april 2011 #15 Skrevet 3. april 2011 Wow. Hvordan kan man gjennomføre en kjønns-selektiv abort uten å vite det selv? Du blander kortene og trekker inn saker og ting som ikke er relevante i det hele tatt, men jeg kan opplyse deg om at det ikke er lov å opplyse om kjønn før uke 12 i Norge du har misforstått: uten å vite det selv moralsk sett... det var det jeg mente... det er umoralsk å foreta en kjønns-selektiv abort.
Gjest Lady Skrevet 3. april 2011 #16 Skrevet 3. april 2011 Vel, hvordan skal man starte... Nettopp kommet hjem fra 3 mnd i spania der jeg har jobbet. hadde en "kjæreste" der nede. verdens hyggeligste fyr. skal ned der igjen i april og jobbe til november. i mellomtiden bor jeg hjemme hos foreldrene mine, 20 år, en helgejobb som ikke betaler alt for mye, ingen utdannelse enda, og som sagt en jobb som venter på meg i spania. ikke den best betalte jobben det heller, og ingen garanti for at "min" Martin er der når jeg kommer. Det er situasjonen nå. Vet ikke om jeg kan klare å ta en abort, men alle fakta sier meg at jeg bør gjøre det.Jeg har jo ikke råd til å batale en regning på 300,- eller bensin til bilen, langt mindre ta vare på ungen. og jeg vil reise. masse. men jeg vil ikke ta abort.. Kan ikke fortell emine foreldre dette her, for hvis jeg ender opp med en abort vil de bli så utrolig såret. og hvis jeg bestemmer meg for å fortsette graviditeten vil de bli utrolig skuffet... det er en kabal som ikke går opp på en måte.. så hvis noen har noen gode tips til meg, vært i samme situasjon eller bare er kloke, vær så snill å svar på dette innlegget, for jeg er helt i mørket her. aner virkelig ikke hva jeg skal gjøre... Takk. - Stine Mari Vanskelig situasjon. Men, det finnes alltid løsninger på ting. En Venninne av meg fikk barn når hun var ett år yngre enn deg. Ingen jobb og null skole. Hun klarer seg kjempe fint. Man finner alltid en løsning på ting!! Det går jo også an å tenke på adopsjon, da! Hører om flere som tar abort enn som adopterer bort barnet...Trist
AnonymBruker Skrevet 3. april 2011 #17 Skrevet 3. april 2011 du har misforstått: uten å vite det selv moralsk sett... det var det jeg mente... det er umoralsk å foreta en kjønns-selektiv abort. Spørsmålet om å ta abort på bakgrunn av embryoets kjønn er vel litt irrelevant? 1
guttsomeranonym Skrevet 3. april 2011 #18 Skrevet 3. april 2011 Spørsmålet om å ta abort på bakgrunn av embryoets kjønn er vel litt irrelevant? jeg snakker om prinsipper... og dette er jo en gammel tråd, så det må være lov det.
AnonymBruker Skrevet 3. april 2011 #19 Skrevet 3. april 2011 jeg snakker om prinsipper... og dette er jo en gammel tråd, så det må være lov det. Jeg tror du vil ha vanskelig for å finne noen som er uenige i at å velge bort et barn på bakgrunn av kjønn er forkastelig.
guttsomeranonym Skrevet 3. april 2011 #20 Skrevet 3. april 2011 Jeg tror du vil ha vanskelig for å finne noen som er uenige i at å velge bort et barn på bakgrunn av kjønn er forkastelig. hvorfor gjemmer du deg bak Anonymbruker??? å velge bort et barn pga lettsindige grunner er forkastelig eller??
Anbefalte innlegg
Opprett en konto eller logg inn for å kommentere
Du må være et medlem for å kunne skrive en kommentar
Opprett konto
Det er enkelt å melde seg inn for å starte en ny konto!
Opprett en kontoLogg inn
Har du allerede en konto? Logg inn her.
Logg inn nå