Gå til innhold

Fremhevede innlegg

Skrevet
AnonymBruker skrev (14 timer siden):

Jeg er singel,ikke ferdig med utdannelse, og uten barn😳Ts 

Anonymkode: 7dbb9...a5d

Men du er bare 32! Slapp av! Plutselig er du ferdig med utdannelsen og sitter der med en familie og drømmer tilbake til friheten du har nå😊

  • Liker 1
  • Hjerte 1
Videoannonse
Annonse
AnonymBruker
Skrevet
AnonymBruker skrev (14 timer siden):

Jeg er singel,ikke ferdig med utdannelse, og uten barn😳Ts 

Anonymkode: 7dbb9...a5d

Jeg har samboer, ingen barn, langt ifra ferdig med utdanning. Er 29 år. Føler meg ikke gammel, men føler at tiden begynner å gå ift å bli gravid. Det er vanskelig valg siden jeg ikke er ferdig med utdanning, men tenker jeg kommer til å bli gravid før jeg er ferdig. Siden jeg vil ha barn før det er for sent :). 
 

Gjør du noe aktivt for å prøve å få nye bekjentskaper eller dates? Er du imøtekommende og interessert, eller er du likegyldig og "lei"? Er mange faktorer som spiller inn her.. 

Anonymkode: 6c504...8de

AnonymBruker
Skrevet
Ulla Ullsokk skrev (4 timer siden):

Men du er bare 32! Slapp av! Plutselig er du ferdig med utdannelsen og sitter der med en familie og drømmer tilbake til friheten du har nå😊

Er man virkelig fri? Joda jeg skjønner om man er i et dårlig ekteskap hvor uansett om det er mann eller kvinne at partneren ikke prøver å gjøre noe som helst for å holde gnisten gående. Og man har endt opp med å få en unge mer enn planlagt, og de som jeg ser ikke har vært spesielt interessert i å oppdra dem men heller prøvd å være deres venn uten å innse at den biten skal komme senere. 

Jeg var sporløs, følte ikke livet hadde noen mening. Så fikk jeg med en dame en kveld, 9 måneder senere et heldig uhell. Det var som at hele livet hadde jeg gått med svart hvit briller på, og så fikk livet plutselig farger. Det var selvfølgelig ikke uten utfordringer, jeg måtte bli kjent med en person samtidig som uansett om det kom til å gå bra med oss eller ikke så var vi bundet til sammen hele livet. Men det var bare noe med henne første kveld hvor jeg følte en unaturlig ro i kroppen bare av å være med henne. Idiot som jeg var, lot jeg være å si når jeg var blitt forelsket i henne etter 2 uker, og sa ikke noe før under første ultralyden, fordi jeg tenkt "jeg kommer til å skremme henne vekk om jeg sier det for fort." Stakkars lege måte høre på oss gråte og snakke som to tennåringer som går igjennom den første forelskelsen og tenkte sikkert til seg "stakkars unge" 😅

10 år senere og jeg har sett tilbake på meg hvor selv om jeg var 33 år gammel, så var jeg fortsatt en liten guttonge, uten noen retning tils jeg fikk dem begge i livet mitt. 

Anonymkode: ca801...b5d

Skrevet (endret)
AnonymBruker skrev (16 timer siden):

Er man virkelig fri? Joda jeg skjønner om man er i et dårlig ekteskap hvor uansett om det er mann eller kvinne at partneren ikke prøver å gjøre noe som helst for å holde gnisten gående. Og man har endt opp med å få en unge mer enn planlagt, og de som jeg ser ikke har vært spesielt interessert i å oppdra dem men heller prøvd å være deres venn uten å innse at den biten skal komme senere. 

Jeg var sporløs, følte ikke livet hadde noen mening. Så fikk jeg med en dame en kveld, 9 måneder senere et heldig uhell. Det var som at hele livet hadde jeg gått med svart hvit briller på, og så fikk livet plutselig farger. Det var selvfølgelig ikke uten utfordringer, jeg måtte bli kjent med en person samtidig som uansett om det kom til å gå bra med oss eller ikke så var vi bundet til sammen hele livet. Men det var bare noe med henne første kveld hvor jeg følte en unaturlig ro i kroppen bare av å være med henne. Idiot som jeg var, lot jeg være å si når jeg var blitt forelsket i henne etter 2 uker, og sa ikke noe før under første ultralyden, fordi jeg tenkt "jeg kommer til å skremme henne vekk om jeg sier det for fort." Stakkars lege måte høre på oss gråte og snakke som to tennåringer som går igjennom den første forelskelsen og tenkte sikkert til seg "stakkars unge" 😅

10 år senere og jeg har sett tilbake på meg hvor selv om jeg var 33 år gammel, så var jeg fortsatt en liten guttonge, uten noen retning tils jeg fikk dem begge i livet mitt. 

Anonymkode: ca801...b5d

Å, så koselig historie! Er dere lykkelige og sammen enda? Håper det! ❤️ 

Men uansett kan du vel fortsatt tenke tilbake på at du hadde det fint før, selv om du aldri ville byttet ut noe? Jeg synes det er synd at man alltid streber etter å ha noe man ikke har. Skulle ønske det var vanligere å sette pris på der man er, men likevel glede seg over det som har vært og det som skal bli.

Vi mennesker er så rare.

Selv er jeg skilt, men angrer ingenting. Hadde det så fint mens vi hadde det fint, og tenker tilbake på det med glede nå som jeg har kommet over de siste årene. Men er SÅ glad for det livet jeg har nå! Det er en egenskap jeg setter veldig pris på, faktisk.

Endret av Ulla Ullsokk
AnonymBruker
Skrevet

Når jeg var 32 lekte livet. Jeg reiste masse, hadde en spennende jobb og så ung ut. Nå er jeg en sliten tobarnsmor på 40. Følte meg ung som 32 åring. Føler meg ikke ung lengre.

Ville uansett ikke byttet liv med 32 år gamle jeg. Livet som mamma er slitsomt, men verdt det. 

Anonymkode: 0eb11...7ca

  • Liker 1
AnonymBruker
Skrevet
Ulla Ullsokk skrev (På 28.6.2022 den 9.47):

Å, så koselig historie! Er dere lykkelige og sammen enda? Håper det! ❤️ 

Men uansett kan du vel fortsatt tenke tilbake på at du hadde det fint før, selv om du aldri ville byttet ut noe? Jeg synes det er synd at man alltid streber etter å ha noe man ikke har. Skulle ønske det var vanligere å sette pris på der man er, men likevel glede seg over det som har vært og det som skal bli.

Vi mennesker er så rare.

Selv er jeg skilt, men angrer ingenting. Hadde det så fint mens vi hadde det fint, og tenker tilbake på det med glede nå som jeg har kommet over de siste årene. Men er SÅ glad for det livet jeg har nå! Det er en egenskap jeg setter veldig pris på, faktisk.

Fortsatt sammen ja og har det forsatt veldig fint. Det eneste vi er litt ikke direkte uenige om jeg bare har mine bekymringer er vi har allerede to, føler ikke vi har noen ting å klage på. Faktisk fått mye hjelp fra KG både når det gjelder å relatere seg til kvinners måter å se ting på. Og når det er ting jeg har hatt spørsmål om som forelder som jeg ikke følte trengte profesjonell hjelp har jeg ofte funnet svar her.

Er selvfølgelig ikke det at hun ikke er glad i ungene. Men hun savner det å ha en baby og nå begynner hun å bli såpass gammel at det nærmer seg tiden for at vi er på en måte nødt til å gjøre det nå. Jeg bare ser på at jeg er 43 år. Samme alder som min egen far var når han fikk meg, og han var bokstavelig talt offisielt blitt pensjonist i knappe 12 timer før han døde. Ikke at jeg forventer nøyaktig samme skjebne. Og jeg vil heller føle et press for å prestere best mulig for familien min enn slik jeg var før dem. Er bare redd for at nok en unge vil skape ubalanse. Jeg er heldig nok som har en kvinne i mitt liv som ikke har tenkt å lure det til slik at hun får viljen sin. Samtidig føler jeg meg også litt, rotten er vel kanskje et for sterkt ord, men skyldig, for at jeg holder tilbake på noe som hun virker som at hun ønsker seg. 

Jeg vil ikke at det skal komme fram som at jeg ikke hadde kommet til å være mindre glad i eller stille opp mindre for et til barn. Jeg føler bare at det er bare 24 timer i døgnet og jeg vet nøyaktig hvordan jeg skal sjonglere ting slik de er nå med både familie, jobb og også den tiden vi har for oss selv. Vi er ikke foreldre som er ute å fester hver helg eller noe slikt, ikke i nærheten en gang. Men bare det at vi nå kan ta oss noen timer i ny og ned for oss selv enten sammen, eller også litt alene tid synes jeg er bra balanse. Er redd for at jeg ikke kommer til å gjøre en like bra jobb med alt og miste den tiden vi har på å vedlikeholde forholdet vårt med en til. 

Anonymkode: ca801...b5d

  • Liker 1
  • Hjerte 1
Skrevet

Nei du er ikke gammel. Jeg føler meg veldig gammal, 36 år, trassbarn og baby i hus, sliten, dårlig søvn og blå ringer under øynene. Tror jeg ser ut som en zombie, kan umulig ha blitt så jævla gammal siden vi begynte å prøve på babyen i fjor vinter, da følte jeg meg jo så fresh og ung! Det må nødt til å være søvnen, jeg håper jeg blir normal igjen ellers så kommer jeg jo til å se død ut innen jeg er 50.

AnonymBruker
Skrevet
AnonymBruker skrev (På 28.6.2022 den 9.51):

Når jeg var 32 lekte livet. Jeg reiste masse, hadde en spennende jobb og så ung ut. Nå er jeg en sliten tobarnsmor på 40. Følte meg ung som 32 åring. Føler meg ikke ung lengre.

Ville uansett ikke byttet liv med 32 år gamle jeg. Livet som mamma er slitsomt, men verdt det. 

Anonymkode: 0eb11...7ca

Men det er jo ikke så stor aldersforskjell egentlig. Har vanskelig for å se at du har forandret deg så drastisk på 8 år. Du er sikkert like flott 🙂

Anonymkode: 7d409...9f8

Skrevet
AnonymBruker skrev (På 30.6.2022 den 20.29):

Fortsatt sammen ja og har det forsatt veldig fint. Det eneste vi er litt ikke direkte uenige om jeg bare har mine bekymringer er vi har allerede to, føler ikke vi har noen ting å klage på. Faktisk fått mye hjelp fra KG både når det gjelder å relatere seg til kvinners måter å se ting på. Og når det er ting jeg har hatt spørsmål om som forelder som jeg ikke følte trengte profesjonell hjelp har jeg ofte funnet svar her.

Er selvfølgelig ikke det at hun ikke er glad i ungene. Men hun savner det å ha en baby og nå begynner hun å bli såpass gammel at det nærmer seg tiden for at vi er på en måte nødt til å gjøre det nå. Jeg bare ser på at jeg er 43 år. Samme alder som min egen far var når han fikk meg, og han var bokstavelig talt offisielt blitt pensjonist i knappe 12 timer før han døde. Ikke at jeg forventer nøyaktig samme skjebne. Og jeg vil heller føle et press for å prestere best mulig for familien min enn slik jeg var før dem. Er bare redd for at nok en unge vil skape ubalanse. Jeg er heldig nok som har en kvinne i mitt liv som ikke har tenkt å lure det til slik at hun får viljen sin. Samtidig føler jeg meg også litt, rotten er vel kanskje et for sterkt ord, men skyldig, for at jeg holder tilbake på noe som hun virker som at hun ønsker seg. 

Jeg vil ikke at det skal komme fram som at jeg ikke hadde kommet til å være mindre glad i eller stille opp mindre for et til barn. Jeg føler bare at det er bare 24 timer i døgnet og jeg vet nøyaktig hvordan jeg skal sjonglere ting slik de er nå med både familie, jobb og også den tiden vi har for oss selv. Vi er ikke foreldre som er ute å fester hver helg eller noe slikt, ikke i nærheten en gang. Men bare det at vi nå kan ta oss noen timer i ny og ned for oss selv enten sammen, eller også litt alene tid synes jeg er bra balanse. Er redd for at jeg ikke kommer til å gjøre en like bra jobb med alt og miste den tiden vi har på å vedlikeholde forholdet vårt med en til. 

Anonymkode: ca801...b5d

Skjønner deg godt. 😊

AnonymBruker
Skrevet
AnonymBruker skrev (På 26.6.2022 den 20.21):

Kommer an på øyet som ser det. For en på 13 år, så er det steingammelt. For en på 70 år er det ungt. 

Anonymkode: 96561...5eb

Stemmer IKKE. Min datter på 13 synes jeg er en ung mamma, sammenlignet med andre mødre i klassen🤣 

Føler 30 årene er midt på treet:-)

-33 år-

Anonymkode: db5eb...da4

AnonymBruker
Skrevet
AnonymBruker skrev (På 26.6.2022 den 19.48):

Jeg er 32 år...  

Anonymkode: 7dbb9...a5d

Nei. Men hadde du spurt meg som barn: haugammel

Anonymkode: f600f...38e

Opprett en konto eller logg inn for å kommentere

Du må være et medlem for å kunne skrive en kommentar

Opprett konto

Det er enkelt å melde seg inn for å starte en ny konto!

Opprett en konto

Logg inn

Har du allerede en konto? Logg inn her.

Logg inn nå
×
×
  • Opprett ny...