AnonymBruker Skrevet 3. juli 2022 #21 Skrevet 3. juli 2022 TS her. Takk for mange fine svar. Der er godt å vite at man ikke er alene.🙂 Jeg har en jobb der jeg omgås mange seriøse voksenmennesker det gir neg nok en del stress, og der føler jeg at jeg må spille en rolle. Jeg er så naiv, og naivitet og klønetheten min fører til at jeg lett rødmer. Jeg hat begynt ned foundation og sminke på jobb, ikke fordi jeg skal pynte meg, men jeg må skjule min rødming når jeg blir pinlig berørt. Det er kanskje litt på siden av saken, men altså sliter jeg såpass mye med å akseptere meg selv i enkelte situasjoner, rødmer lett og må dekke det. Stress. Kjenner meg igjen i det grønnnellik sier på mange måter. Jeg er selv i slutten av 40 årene, liker å leke, tulle, ha det gøy (noe som selvsagt er positivt gor sex livet i allefall😅) jeg bare hater å være formell og seriøs, syns det er vanskelig i slike settinger finne ut hvordan man skal oppføre seg, hvor man skal ha armene og hva man skal si, det skremmer meg rett og slett. Jeg er så barnslig at jeg sier jeg er forelsket, når jeg blir betatt. Betatt er et ord jeg lærte etter min første storm forelskelse i en fyr som ikke gjengjaldt mine følelser. Da sa folk, du er ikke forelsket, du er betatt. OK... Gud forby at man skulle bli betatt/forelsket, fordi da oppfører jeg meg som ei forelska jentunge på barneskolen (forelska i lærern). Jeg flyter med følelsene også kan ikke noe for dem, føler sterkt og oppfører meg deretter. Forelsket, sint, irritert, fortapt, klein whatever vsndkelug å skjule, og klarer ikke lyve... hvis jeg blir tatt i løgn føler jeg meg som en unge på skolen eller hjemme som har gjort noe galt og ser ut som en hund som har gjort noe gærli.... Med meningene mine er jeg også en misfit. Tør nesten ikke ytre meningene mine om noe lenger jeg bare later som jeg er normal. Jeg elsker mysterier, tror på spøkelser og ufo og slikt.De seriøse voksenmenneskene ville ment jeg er gal eller dum. Det mest negative aspektet med min barnslighet er at jeg bruker mye penger på barnslige hobbyer. Er ikke i gjeld, men bør absolutt skjerpe meg. Problemet er at mine barnslige hobbyer gir meg uendelig mye glede. Å ta bort mine hobbyer føles som jeg er et lite barn og noen tar fra meg godteriet. Gud så barnslig jeg er.... Anonymkode: 65ded...1a4 1
Gjest Anonymus Notarius Skrevet 3. juli 2022 #22 Skrevet 3. juli 2022 Tror de fleste kan føle seg barnslige og ikke like "flinke" som alle andre voksne noen ganger. Men ta og heng litt med noen tenåringer, så vil du kjapt oppdage at du nok er voksen likevel
GrønnNellik68 Skrevet 3. juli 2022 #23 Skrevet 3. juli 2022 AnonymBruker skrev (24 minutter siden): TS her. Takk for mange fine svar. Der er godt å vite at man ikke er alene.🙂 Jeg har en jobb der jeg omgås mange seriøse voksenmennesker det gir neg nok en del stress, og der føler jeg at jeg må spille en rolle. Jeg er så naiv, og naivitet og klønetheten min fører til at jeg lett rødmer. Jeg hat begynt ned foundation og sminke på jobb, ikke fordi jeg skal pynte meg, men jeg må skjule min rødming når jeg blir pinlig berørt. Det er kanskje litt på siden av saken, men altså sliter jeg såpass mye med å akseptere meg selv i enkelte situasjoner, rødmer lett og må dekke det. Stress. Kjenner meg igjen i det grønnnellik sier på mange måter. Jeg er selv i slutten av 40 årene, liker å leke, tulle, ha det gøy (noe som selvsagt er positivt gor sex livet i allefall😅) jeg bare hater å være formell og seriøs, syns det er vanskelig i slike settinger finne ut hvordan man skal oppføre seg, hvor man skal ha armene og hva man skal si, det skremmer meg rett og slett. Jeg er så barnslig at jeg sier jeg er forelsket, når jeg blir betatt. Betatt er et ord jeg lærte etter min første storm forelskelse i en fyr som ikke gjengjaldt mine følelser. Da sa folk, du er ikke forelsket, du er betatt. OK... Gud forby at man skulle bli betatt/forelsket, fordi da oppfører jeg meg som ei forelska jentunge på barneskolen (forelska i lærern). Jeg flyter med følelsene også kan ikke noe for dem, føler sterkt og oppfører meg deretter. Forelsket, sint, irritert, fortapt, klein whatever vsndkelug å skjule, og klarer ikke lyve... hvis jeg blir tatt i løgn føler jeg meg som en unge på skolen eller hjemme som har gjort noe galt og ser ut som en hund som har gjort noe gærli.... Med meningene mine er jeg også en misfit. Tør nesten ikke ytre meningene mine om noe lenger jeg bare later som jeg er normal. Jeg elsker mysterier, tror på spøkelser og ufo og slikt.De seriøse voksenmenneskene ville ment jeg er gal eller dum. Det mest negative aspektet med min barnslighet er at jeg bruker mye penger på barnslige hobbyer. Er ikke i gjeld, men bør absolutt skjerpe meg. Problemet er at mine barnslige hobbyer gir meg uendelig mye glede. Å ta bort mine hobbyer føles som jeg er et lite barn og noen tar fra meg godteriet. Gud så barnslig jeg er.... Anonymkode: 65ded...1a4 Ha ha jeg ler av hva du skriver kjenner meg igjen. Jeg og liker tull og fjas og liker heller ikke formelle greier. regner med du som meg syns byråkratiske ting som eiendomsoverdragelser, skattemeldingen etc. ser kjempevanskelig ut og ikke minst veldig kjedelige saker. Naiv er jeg og. Tror det beste om folk og brent meg mange ganger. Tror jeg har blitt litt bedre med åra. bra og se vi er flere😉👍🏻👍🏻
AnonymBruker Skrevet 3. juli 2022 #24 Skrevet 3. juli 2022 GrønnNellik68 skrev (49 minutter siden): Ha ha jeg ler av hva du skriver kjenner meg igjen. Jeg og liker tull og fjas og liker heller ikke formelle greier. regner med du som meg syns byråkratiske ting som eiendomsoverdragelser, skattemeldingen etc. ser kjempevanskelig ut og ikke minst veldig kjedelige saker. Naiv er jeg og. Tror det beste om folk og brent meg mange ganger. Tror jeg har blitt litt bedre med åra. bra og se vi er flere😉👍🏻👍🏻 😅 ja jeg ville nok ha skjønt byråkratiske greier om jeg gadd, men syns det er så kjedelig at jeg får tanker om å "skyte meg selv, i tegneserie form" om jeg prøver og gidder derfor ikke sette meg inn i slikt. Anonymkode: 65ded...1a4
AnonymBruker Skrevet 4. juli 2022 #25 Skrevet 4. juli 2022 Jeg er kanskje litt for seriøs og alvorlig, men jeg har ei venninne som er veldig barnslig. 46 år. kan hyle og le av en tegneserie kommentar og jeg klarer ikke late som det er morsomt. Jeg blir bare sliten av henne Anonymkode: fedcf...03e
GrønnNellik68 Skrevet 4. juli 2022 #26 Skrevet 4. juli 2022 (endret) AnonymBruker skrev (6 timer siden): Jeg er kanskje litt for seriøs og alvorlig, men jeg har ei venninne som er veldig barnslig. 46 år. kan hyle og le av en tegneserie kommentar og jeg klarer ikke late som det er morsomt. Jeg blir bare sliten av henne Anonymkode: fedcf...03e Jepp det er nok sånn vi er men har det morsomt mye av tiden da. Jeg ser det komiske i det meste så ler av det meste og. Ingenting som hverdagshumor for min del. hvorfor er du venninne med henne da hvis hun er så slitsom?? Endret 4. juli 2022 av GrønnNellik68 1
flusa Skrevet 4. juli 2022 #27 Skrevet 4. juli 2022 Jeg er 41 år,men føler meg ikke så gammel🤪 Er ganske barnslig av meg jeg og, adhd preget/vanskelig oppvekst. Dette har gjort meg til den jeg er i dag. Jeg har lært å akseptere meg selv som jeg er, folk liker meg for den jeg er. Kommer godt overens med godt voksne på min alder og eldre,men også yngre. Tuller og tøyser mye. Tenåringene våre syns jeg er både morsom og barnslig,og setter pris på som jeg er. Jeg syns altfor mange mennesker virker for 'voksne',men når man blir kjent med de,er vi egentlig ganske like. Vær stolt av den du er, du er god nok som du er❤️ 1
lillevill Skrevet 4. juli 2022 #28 Skrevet 4. juli 2022 Det er mange som er spirituelle verden over da ts, det er jo ikke barnslig. Har adhd, og er dermed litt hipsomhapp når jeg snakker, og har mange spontane tanker og ideer. Ting som dette føler jeg gjør meg ungdommelig. Men har også dette voksne / moderlige preget og vil passe på. Kansje du har slike trekk også som gjør deg mer moden enn du selv merker. 1
AnonymBruker Skrevet 4. juli 2022 #29 Skrevet 4. juli 2022 Jeg er også sånn. Og hele mitt liv har jeg ikke møtt noen tror jeg, kvinner på min alder som er lik meg på det. Er 38. Jeg er den som legger meg på gulvet og leker med barna når jeg besøker noen med barn, jeg liker å klatre i trær, hoppe over gjerder, leke når jeg bader. Jeg spiser mat som faller på bakken, jeg får flekker på klærne fordi jeg er aktiv og uforsiktig, jeg liker å snike inn i forlatte hus, jeg står opp midt på natten og spiser mat eller drar og bader eller går en tur, jeg er alltid den siste som drar hjem fra festen, jeg sykler uten å holde på styret, jeg elsker å ake og leke i snøen, jeg balanserer på bryggekanten, jeg spiser gjerne andres rester, jeg er ikke redd for noe hverken edderkopper, veps, skogen om natta, å reise alene. Mange sånne små ting, føler ingen andre voksne følger meg i dette, vet ikke hva jeg skal kalle det, men en slags ekstrovert kropp. Jeg tror mange ser meg som barnslig, sånn jaja hun får holde på hun er bare sånn. Og det er litt trist Anonymkode: 2ef38...eb5 1
AnonymBruker Skrevet 5. juli 2022 #30 Skrevet 5. juli 2022 Fordi jeg er slik jeg er, er jeg nok en lett person å komme i kontakt med uavhengig av alder. Jeg jobber som hjelpepleier. Koselig arbeid, men også tungt og trist til tider. Har bred interessefelt - min familie, kaniner, fantasy. Favoritten på TV er Hobbiten, eller Sherlock Holmes. Butikken jeg stadig må innom er Outland. For å få tiden til å gå, er det pod om spøkelseshistorier eller strikking. For å lyse opp en kjedelig hverdag, fikk jeg søte øretelefoner av mann og barn. Har passert 44 år. Mine beste venner er noen fra barneskolen, men ellers er de enten 15 år yngre eller 15 år eldre. Og ikke minst - jeg har en vilter fantasi, så kan begynne å fnise av mye rart. Anonymkode: 03427...bc4
AnonymBruker Skrevet 5. juli 2022 #31 Skrevet 5. juli 2022 Jeg er noe lik. Er ikke barnslig, men rett og slett umoden til tider, føler jeg sitter fast som 19 åring😂 Er 37 år, 2 barn. Men mine guilty plesures er bla klein russemusikk. Syns det er kjedelig og sitte og snakke med jevngamle og jatte om familie/barn. Liker heller og gå ut og danse med 10 år yngre venner🙈 Hater når ting blir seriøst og politisk korrekt, da kan jeg komme med fjåsete kommentarer for å løsne stemningen. Tror nok jeg har udiagnostisert adhd i tillegg, kan være det spiller inn🙄 Anonymkode: f98c1...8f3 1
AnonymBruker Skrevet 5. juli 2022 #32 Skrevet 5. juli 2022 AnonymBruker skrev (7 timer siden): Fordi jeg er slik jeg er, er jeg nok en lett person å komme i kontakt med uavhengig av alder. Jeg jobber som hjelpepleier. Koselig arbeid, men også tungt og trist til tider. Har bred interessefelt - min familie, kaniner, fantasy. Favoritten på TV er Hobbiten, eller Sherlock Holmes. Butikken jeg stadig må innom er Outland. For å få tiden til å gå, er det pod om spøkelseshistorier eller strikking. For å lyse opp en kjedelig hverdag, fikk jeg søte øretelefoner av mann og barn. Har passert 44 år. Mine beste venner er noen fra barneskolen, men ellers er de enten 15 år yngre eller 15 år eldre. Og ikke minst - jeg har en vilter fantasi, så kan begynne å fnise av mye rart. Anonymkode: 03427...bc4 Jeg skulle ønske jeg lettere fant damer litt som meg selv, jeg har fått det til utfordring, å skaffe venner som passer til mine interesser og omgangskrets, men finner det så å si aldri, virker nærmest umulig.... men her er det tydeligvis flere som kunne passet inn i min rare verden🦄 💛💚💙🧡 Ts Anonymkode: 65ded...1a4 1
AnonymBruker Skrevet 5. juli 2022 #33 Skrevet 5. juli 2022 Jeg og føler meg sånn. Blir straks 40 år, men føler meg som en tenåring, eller en liten jente for det meste. Eneste jeg merker endrer seg litt med årene er at jeg får mindre respekt for voksne, siden mange er yngre enn meg. Det er deilig 😁 Anonymkode: 0a2b9...504
Fremhevede innlegg
Opprett en konto eller logg inn for å kommentere
Du må være et medlem for å kunne skrive en kommentar
Opprett konto
Det er enkelt å melde seg inn for å starte en ny konto!
Opprett en kontoLogg inn
Har du allerede en konto? Logg inn her.
Logg inn nå