Barnslig dame her

[AnonymBruker]

Jeg er godt voksen kvinne med høyere utdanning, god jobb, barn... men jeg føler meg som en tenåring på mange måter. Jeg føler meg mer barnslig enn mine medkvinner, jeg liker å være litt barnslig finner mye livsglede i min ungdommelige lekenhet.

Jeg føler meg også mye annerledes, har vidt andre interesser og meninger ofte enn folk på min egen alder. Jeg vet ikke hva dette kommer av? Kanskje det er fordi jeg gikk glipp av ungdomstida i stor grad, kanskje det er arvelig  kanskje fordi jeg vokste opp i religiøs atmosfære. Jeg føler meg ganske alene og annerledes på grunn av dette. Jeg er også naiv i forhold til menn og har noe anspent forhold til motsatt kjønn. 

Er det noe begrep for dette? Noen andre som har det slik? Jeg finner det tidvis utrolig slitsomt å passe inn i den voksne verden og passe inn...

Anonymkode: 65ded...1a4

[AnonymBruker]

Ingen? 

Anonymkode: 65ded...1a4

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (2 timer siden):

Ingen? 

Anonymkode: 65ded...1a4

Det hadde vært enklere å svare deg om du kunne utdype nærmere hva disse barnslige interessene og ungdommelige meningene dine er.  Hva konkret er det du mener som skiller deg fra andre?

 

Anonymkode: 244fe...e01

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (21 minutter siden):

Det hadde vært enklere å svare deg om du kunne utdype nærmere hva disse barnslige interessene og ungdommelige meningene dine er.  Hva konkret er det du mener som skiller deg fra andre?

 

Anonymkode: 244fe...e01

Tenker bare on andre føler seg barnslig/ ikke like voksen, i forhold til/ i selskap med  andre voksne på sin alder, føler seg klein på grunn av det, eller er det bare meg? 

Anonymkode: 65ded...1a4

[AnonymBruker]

Jeg er litt sånn som det. Er 32 år men føles ikke sånn i det hele tatt. Ser humor i mye og tar ikke alt så voldsomt seriøs, selfølgelig tar jeg viktige ting seriøst men ja du vet hva jeg mener. Enkelte er så veldig voksne av seg at jeg syns også det blitt litt sånn, what? Tror det bare har med personlighet å gjøre og med hvordan våre egne foreldre er.. og kansje hvor i rekken man er med søsken osv. jeg syns ofte de som er eldst i søskenflokken er de som er mest voksen og seriøs av seg, naturlig nok. 
 

 

Anonymkode: c8536...3f3

[AnonymBruker]

Folk generelt er ikke så voldsomt voksne av seg, de bare spiller en rolle ute blant andre. 

Anonymkode: dc623...94a

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (5 minutter siden):

Jeg er litt sånn som det. Er 32 år men føles ikke sånn i det hele tatt. Ser humor i mye og tar ikke alt så voldsomt seriøs, selfølgelig tar jeg viktige ting seriøst men ja du vet hva jeg mener. Enkelte er så veldig voksne av seg at jeg syns også det blitt litt sånn, what? Tror det bare har med personlighet å gjøre og med hvordan våre egne foreldre er.. og kansje hvor i rekken man er med søsken osv. jeg syns ofte de som er eldst i søskenflokken er de som er mest voksen og seriøs av seg, naturlig nok. 
 

 

Anonymkode: c8536...3f3

TS her, jeg er eldst i en større søskenflokk 😮 Det er mulig det handler om å ta ting seriøst ja. Jeg liker best en lett og uformell atmosfære, kan ha med foreldre å gjøre ja. 

Anonymkode: 65ded...1a4

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (3 minutter siden):

Folk generelt er ikke så voldsomt voksne av seg, de bare spiller en rolle ute blant andre. 

Anonymkode: dc623...94a

Oh, hvis det er sant så blir jeg litt glad. Så ofte redd for at jeg fremstår som barnslig, ikke god på rollespill. 

Anonymkode: 65ded...1a4

[AnonymBruker]

Jeg føler det på akkurat samme måte! 35 år, har mann, barn, jobb. Når jeg er med andre på min alder så føler de er så voksne og seriøse og veldig pedagogisk riktige. Jeg føler at jeg tar på meg en rolle sol voksen og seriøs når jeg er med enkelte. Folk er så alvorlige rundt meg. 

Anonymkode: 92bb6...3e0

[AnonymBruker]

I tillegg tenker jeg "snart gjennomskuer de meg, at jeg bare later som jeg er voksen, egentlig er jeg 17 år i hodet"  haha, litt deilig å høre at flere har det sånn. 

Anonymkode: 92bb6...3e0

[PITTY]

AnonymBruker skrev (13 timer siden):

Oh, hvis det er sant så blir jeg litt glad. Så ofte redd for at jeg fremstår som barnslig, ikke god på rollespill. 

Anonymkode: 65ded...1a4

Ja, bare vær glad for den du er. Det er altfor få av deg!!! Og glem rollespillet.

Er brukbar på rollespill jeg. Men jeg gidder ikke å øve inn voksen-roller jeg ikke liker og kanskje ikke engang trenger. Hvem vil seg selv så vondt? Gjøre seg kjedeligere enn den man er?

Men det er samtidig ikke dumt hvis man har et par fasader på lager ved behov..

Endret 3. juli 2022 av PITTY

[Entern]

PITTY skrev (7 minutter siden):

Ja, bare vær glad for den du er. Det er altfor få av deg!!! Og glem rollespillet.

Er brukbar på rollespill jeg. Men jeg gidder ikke å øve inn voksen-roller jeg ikke liker og kanskje ikke engang trenger. Hvem vil seg selv så vondt? Gjøre seg kjedeligere enn den man er?

Men det er samtidig ikke dumt hvis man har et par fasader på lager ved behov..

Helt enig med deg 👍👍👍👍

[AnonymBruker]

Er barnslig jeg og på min måte. Kvinne 42

Anonymkode: 02e02...da9

[MyMichelle]

Jeg er helt håpløs på rollespill. Har gitt opp å prøve være «en annen» som jeg gjorde da jeg var yngre. Jeg er som jeg er. Andre synes sikkert jeg er barnslig. Føler meg utenfor med andre jevnaldrende kvinner, som Ts. Med mindre de har samme interesser som meg. Er ikke interessert i barn, småprat med fremmede, moter eller TV-serier. Mine interesser er litt mer som Nemi sine. Bortsett fra øl da.

Endret 3. juli 2022 av MyMichelle

[AnonymBruker]

Det finnes ikke voksne, vi er alle barn med varierende år med erfaring.

Anonymkode: 81e3c...750

[Helene]

Tror jeg skjønner hva ts prøver å si. Jeg er sånn type barnslig. Elsker barn, men har blitt for gammel for å ha egne små. Samtidig elsker Berg og dalbaner. Elsker familieparker. Da jeg ble 50, ville hoppe i fallskjerm, kun for opplevelsen. Elsker mine tigerguttører. Ja, fra Disneyland. 

[AnonymBruker]

5 hours ago, AnonymBruker said:

I tillegg tenker jeg "snart gjennomskuer de meg, at jeg bare later som jeg er voksen, egentlig er jeg 17 år i hodet"  haha, litt deilig å høre at flere har det sånn. 

Anonymkode: 92bb6...3e0

Sånn tenker jeg også! 😛

Anonymkode: 5f69a...041

[Entern]

MyMichelle skrev (5 timer siden):

Jeg er helt håpløs på rollespill. Har gitt opp å prøve være «en annen» som jeg gjorde da jeg var yngre. Jeg er som jeg er. Andre synes sikkert jeg er barnslig. Føler meg utenfor med andre jevnaldrende kvinner, som Ts. Med mindre de har samme interesser som meg. Er ikke interessert i barn, småprat med fremmede, moter eller TV-serier. Mine interesser er litt mer som Nemi sine. Bortsett fra øl da.

Høres egentlig kult ut.

[trustino]

Du skal bare være fornøyd med den du er. Dette kan være pga et psykososialt moratorium, som du gjerne kan lese om. Noe i deg fikk ikke den utviklingen i tenårene som er "vanlig".. Ikke ha noe uro for det, lev litet. Det å være litt barnslig, kan bare bety at du trenger å leve litt mere. Ta med positive erfaringer, la de få næring og bare forstå at du IKKE er alene med slike følelser.

[GrønnNellik68]

AnonymBruker skrev (På 25.6.2022 den 15.11):

Jeg er godt voksen kvinne med høyere utdanning, god jobb, barn... men jeg føler meg som en tenåring på mange måter. Jeg føler meg mer barnslig enn mine medkvinner, jeg liker å være litt barnslig finner mye livsglede i min ungdommelige lekenhet.

Jeg føler meg også mye annerledes, har vidt andre interesser og meninger ofte enn folk på min egen alder. Jeg vet ikke hva dette kommer av? Kanskje det er fordi jeg gikk glipp av ungdomstida i stor grad, kanskje det er arvelig  kanskje fordi jeg vokste opp i religiøs atmosfære. Jeg føler meg ganske alene og annerledes på grunn av dette. Jeg er også naiv i forhold til menn og har noe anspent forhold til motsatt kjønn. 

Er det noe begrep for dette? Noen andre som har det slik? Jeg finner det tidvis utrolig slitsomt å passe inn i den voksne verden og passe inn...

Anonymkode: 65ded...1a4

Hei jeg er like dan var noen her inne som beskrev meg som moden dame med oppførsel som en tenåring. Det stemmer bra på meg. Jeg er 54 men oppfører meg ikke som en. Ser nok enklere på livet enn mange. Jeg lekte mye for meg selv da jeg vokste opp ute i naturen og har hele mitt liv trivdes alene. Men denne enkle tankegangen har påført meg noen smeller opp igjennom og har måttet ta konsekvensene av det. Mulig jeg burde forutse at ting ville skje men jeg trodde jeg skulle fikse det. 
 

Nå har jeg funnet ut at jeg har det bra med lite materialistiske ting. Kan fort flytte hvis jeg må. Ingen hus å vedlikeholde som mange på min alder har. Har mange hus, båt og hytte etc som koster å ha og må brukes masse tid på. Jeg glad jeg slipper alt det.

Jeg er impulsiv av meg og kan finne på mye rart. 

I helgen skulle jeg hjem til mor og har pleid å ligge i garasjen pga allergi mot katt men i helgen ble det telt i Hagen og det minner meg på hvor digg jeg syns det var som liten og ligge ute i telt. Får samme følelse nå.

Eller dra på et bestemt fiskested ved sjøen fordi jeg har gode minner der i fra som barn.

Nesten hele min familie er blitt borte. Pappa og onkel døde i fjor og det var en helt ny opplevelse for meg og en erfaring rikere.

jeg drømmer fortsatt om den store kjærligheten selv om jeg er samtidig klar på at det ikke sikkert det vil skje. Men håpet lever😂😂. Med disse drivstoff prisene kommer han vel snart på hvit hest.

Folk jeg har hatt sterke følelser som ikke har følt det samme tilbake. Jeg kommer aldri til å forstå hvordan det er mulig å ha sånn kjemi med noen og jeg betyr ingen verdens ting. Et stort mysteri for meg. En modem reflektert person hadde hevet seg over det og gitt faan.

Der kom ei feit svær holme inn i teltet😩.

jeg gjør fortsatt det meste i livet alene og prøver å finne ting å gjøre som gir meg glede. Og som jeg føler meg trygg på å gjøre alene. Samtidig liker jeg følelsen av å mestre noe nytt. 
 

Jeg har og som regel andre meninger enn folk flest så er vel en misfit som ikke driver å skifte rammer på fb for hver nyhet som kommer. Det betyr ikke at jeg bryr meg. Jeg sender stort sett penger til diverse spleis hvis det er noe jeg føler noe for. En kan ikke hjelpe alle uansett.

Jeg trives bedre med yngre folk enn folk på egen alder fordi jeg tror jeg mentalt er litt tenåring i hodet enda.

Ja det var litt om ts du er ikke alene men ja en blir ikke så lett godtatt av de rundt hvis man er litt anderledes.

standard svaret på kg tror jeg kanskje til slike som oss er:

Er du 14 år eller??  
 

ikke så langt fra sannheten for meg i hvertfall😂😂