Dagbok. En ny start

[Helene]

Alt vi så var esker. Dette er arven til min datter. Cd plater. Vinyl, dvd. , tegneserier.  Jeg hadde aldri lagt dette som min arv.   Men jeg tenker og. Jeg har ryddet. Men ikke nok. Jeg har ikke mengder av esker. For meg er dette unormalt. 

[Helene]

Jeg ser hva faren til min datter har étterlot henne. Og jeg tenker ´ jeg skal brenne personlige brev.  Men jeg prøvde å skrive gjennom Å r. 

[Helene]

Datter fikk se hva jeg har prøvd å gjort. Ha kontakt med sin franske side av familien.  Nå er datter voksen, og hun ser det. Det varmer hjertet. Hun ser omsider hvordan den franske familien har stilt opp for meg, for oss. Far har aldri vært tilstede. Men familien hans har alltid vært der for oss. Husk, jeg var utlending der. Likevel, familien, slekten adopterte meg. De ser meg bedre enn min egen familie. Er nok fransk i mitt hjerte. 

Men i etterkant, jeg er sint. Han har kjøpt over 2000 cd, men aldri betalt en krone for sin datter. Å få dette mitt i fleisen var tøft. Jeg visste at mannen var syk, skjønte ikke hvor syk. Hàn forlot meg får år siden. Har alltid prøvd å beskytte datter. Har ikke snakket stygt om faren. Men mine følelser har vært vanskelig. Min egen familie har aldri skjønt hvordan dette har gått inn på meg., hvor vanskelig det var. Alt kom rett i trynet nå. Hele fortiden. Ting jeg egentlig har lagt bak meg. Nå må jeg forholde meg til fortiden. Men den den franske familien. Helt fantastisk.  

[Helene]

Siste ukene har vært krevende og vanskelig. Først fikk vi beskjed om at mannen var funnet død. Så måtte vi vente 2,5 uker på obduksjonsrapport. Deretter kunne begravelsen planlegges. Først da reiste vi nedover. 

Du går i beredskap i en sånn periode. Du venter, men vet ingenting. Det eneste vi kunne gjøre var å sende over papirer på at min datter er enearving, at hun var datter til avdøde. Nå har jeg papirer på alt. Underskrift på farskap, fransk fødselsattest og statsborgerskap. Så dette er bare en papirmølle når noen dør. Takk og lov for onkel og tante. De har tatt seg av alt der nede. 

Men jeg fikk en psykisk reaksjon i etterkant. Jeg kollapset. Sov i 5 dager i strekk, med mareritt til enhver tid. Like trøtt hver morgen som da jeg la meg. Og dette inkluderer 2 timer ettermiddagshvil. Det eneste jeg gjorde første uken etter hjemkomst, mate kattene og litt meg selv, deretter sove. Nå har det gått noen flere dager. Har greid å tømme kofferten og rydde unna denne. Vasket alt av klær, og fått de inn i klesskapet. Har brukt noe tid på matlaging. Dette handler om å gjøre ting jeg liker, og slippe å tenke. 

For meg er dette et nytt traume. Da datter vokste opp, vi hadde 200 kr pr uke til mat. Nå er datter voksen men kom i en vanskelig situasjon da hun jobbet i utlandet i flere år. Ved retur til Norge hadde hun ingen rettigheter. Måtte, ønsket å ta vare på henne. Her snakker vi avslag om sosial hjelp. Begrunnelsen, din mor kan betale for deg. Men meg som mor lever på en alminnelig inntekt, kr 160 000. Brukte alt av sparepenger. 

Så kommer jeg inn til disse oppbevaringsboksene til datters far. Jeg fikk sjokk. Her har jeg trodd i alle år at han levde som oss, ting gikk rundt, men ikke rom for utskeielser. Igjen, jeg fikk sjokk. Fikk dette mitt i fleisen. Faren har alltid tatt vare på seg selv. Han har verdier for mange penger, men ikke 1 krone har gått til sitt barn. 

Jeg er bare sint. 

[Helene]

Lærte en ting. Tenk over hva du etterlater. Jeg har noen private brev. Kommer til å brenne dem. Ellers er det bare ting og tang. Selg eller kast. Det er bare ting. 

[Helene]

Nå har det gått et par uker siden denne opplevelsen. Jeg har landet litt. Er fortsatt sint, men personen er død, så det hjelper ikke å være sint. Nå må jeg bare godta dette og handle deretter. Situasjonen ble veldig intens. En ting at mennesket er død, men arven han etterlot er under enhver kritikk. 

Jeg følte ikke tristhet da jeg fikk beskjed om hans bortgang. Har vært ferdig med han i 25 år. Han fulgte aldri opp sin datter og betalte aldri en krone for henne heller. Jeg valgte etter hvert å kutte ut han, men har hele tiden hatt god kontakt med hans familie. Det er min andre familie. Der far ikke stilte opp, der var onkel, tante, søskenbarn. De har alltid vært der for oss. 

Nå venter opprydding. Onkel sa, vi tar disse ting hjem. Min datter sa, nei. Hun tar ansvar. Du kan ikke selge ting fra landsbygda, du må være på i en større by. Her snakker vi om verdier. Min datter er fornuftig. Om hele samlingen blir flyttet til bygda, det tar en evighet å få solgt dette. I en større by, kan få solgt dette til en samler eller en butikk. 

Her snakker vi om 3000 cd plater. Tegneserier med hardperm. Serier. DVD, har ikke oversikt. 

Dette er arven etter far.