Dagbok. En ny start

[Lur Venn]

Helene skrev (På 17.12.2025 den 21.06):

Var innom frivillige jobben forrige uke. Sjefen var sint på meg og mente jeg ikke hadde sagt ifra om min skade. Jeg hadde sagt at når gipsen forsvant skulle jeg komme tilbake. Så de trodde jeg skulle komme tilbake til en viss dato. 

For min del, jeg opplevde mere vondt etter at gipsen ble tatt. Og ergoterapeut sa, du har ikke lov til å gjøre noe annet enn det du må i hjemmet. 
Jeg sa ifra i det øyeblikket jeg visste at jeg trengte mere tid. Nå har jeg aldri brukket noe før. 
Men jeg sa ifra fra første øyeblikk. Ringte det jeg trodde var min nærmeste sjef. 
Nå viser det seg at noen andre har det overordnet over hvem som jobber. 

Som frivillig på en bedrift. Fikk da kjeft, noe jeg aldri har fått som frivillig før  . 

 

Litt rart å få kjeft som frivillig. Da hadde jeg slutta trur jeg,  sikkert andre steder som trenger frivillige 

[Helene]

For å svare på dette, ja det finnes andre bruktbutikker som trenger hjelp. Jeg trives i en bruktbutikk. Kan rydde og sortere ting i butikken. Litt kasse innimellom. 

Før jeg begynte hos frelsesarmeen tenkte jeg veldig igjennom hvilken butikk jeg ønsket å bidra til. Vi har 3 gode bruktbutikker i nær sentrum. Den ene er kaos. Den andre blir drevet av 80 års gamle damer. Den 3dje er Frelsesarmeen sin butikk. 

Jeg har kommet så langt i min terapi, er på veg til å finne mitt gamle meg. Jeg greier å heve meg over sjefer som ikke er tilstede. Jeg fikk kritikk nå, samtidig vet jeg at jeg gav beskjed. Her er ingen dårlig samvittighet. 

Jeg fortsetter fordi jeg har verdens beste kollega, men og, vet at kommunikasjon ikke alltid fungerer. 

Jeg gav beskjed til min nærmeste sjef om at jeg ble sykemeldt 1 mnd til. Hun gav ikke beskjed videre. Hva tenker kollega og butikken da?  Hva tenker de om meg da?  

Men jeg trives i butikken. Her føler jeg at jeg kan bidra. Gode arbeidskollegaer. Alltid arbeidsoppgaver. En utfordring for meg. 

Så jeg har valgt å overse kritikken jeg fikk. Jeg gjorde ikke noe galt. Jeg brakk håndleddet, derav sykemelding. 

Å komme tilbake var kjempefint. Ok, kanskje fysioterapeuten ikke er enig. Er forsiktig med armen da. Merker at den ikke har noe styrke. Jobbet hver dag med øvelser/trening fått av fysioterapeut. Styrken kommer etter hvert   

[Helene]

Leser om en person som eier eget hus, men har en kjæreste som er hos henne stadig. Har vært i samme situasjon. Unntaket er at jeg hadde lån på min bolig. Min kjæreste eide ingenting. Han leide. Han var hos meg hele tiden. Han bidro med ekstra ting. Ting jeg ikke hadde råd til. Men han bidro aldri med strøm eller låneutgifter.

Jeg tvang han nesten til å flytte til meg. Vi kjøpte hus etter hvert sammen. Det gikk ikke bra. Han var kun opptatt av garasje, ikke hus og hjem. 
Jeg burde sett det. Mannen er opptatt av bil og motor. Men jeg så det ikke. Jeg dro ifra han. 

[Helene]

Har hatt kraftig migreneanfall i 2 dager nå. I morges fikk jeg en dårlig telefon. Greide nesten ikke ta samtalen. Skjønte det var dårlige nyheter. Far til mitt barn har hatt hjerteinfarkt og har gått bort. Vet ikke hvordan jeg skal fortelle det. De var ikke nære, så vet ikke om vi reiser i begravelse. Det får bli som hun ønsker. 

[Helene]

Jeg tok begge hjem. Datter og sambo. Far til mitt barn. Han var velkommen i mitt hjem alltid.  

Endret 24. januar av Helene

[Helene]

Datter vil reise nedover. Hun er skikkelig lei seg. Hun tenker også på det praktiske. Hun er enearving, men hvilke utgifter hadde far?  Dette er ting vi ikke vet. 
Datter kan ikke reise alene. Ok, hun skal ha med sin samboer. Det er meg som snakker språket. Datter er dødsflink i engelsk. Franskmenn er ikke det. Tenker, det er meg som må være med på offentlige kontorer. Vi begge er forberedt på byrokrati. 

[Helene]

Vi venter fortsatt i Norge. Faren måtte obduseres, og er ennå ikke frigitt. Siste uken har gått til forberedelser. Sende riktige papirer nedover, ang farskap og sånt. Har vasket opp klær og hentet kofferten. Ordnet med kattemat og pass for 1 uke. Nå mangler vi kun dato for begravelsen. 

I påvente tok jeg en tur til Sverige i dag. Leser ofte i media at der ikke er mye å spare på sånn tur. Tenker at det kommer an på hvor nært grensen du bor. Om jeg kjører bil fyller jeg alltid tanken i Sverige. Forskjellen er ofte 5-6 kr billigere pr liter. Bare der sparer jeg. I dag tok jeg buss. Koster 120 kr tur/retur.  Skulle ikke handle mye, skulle til frisør. Bare der betaler jeg halvparten av det det koster i Norge. Så allerede der er bussbillett spart inn pluss 400 kr til. Selv om ting har blitt dyrere i Sverige, er der enkelte varer det er stor forskjell på. Eksempel; kattesand. Nå bruker jeg klumpsand og tømmer doen daglig, gjerne 2 ganger daglig ved 15-20 minus. Denne typen sand koster mellom 90-110 kr pr pose som er 5 liter. I Sverige betaler jeg 80 kr for 10 liter. Spart bussbillett en gang til. Nå skulle jeg ha noe pålegg som jeg ikke har råd til i Norge. I tillegg hadde de tilbud på ferdiggrillet kylling. I Norge, 80-90 kr pr kylling. I Sverige, 50 kr kiloen. Min kylling kom på 33 kr. Denne blir 2-3 middager med tilbehør til meg. I kjøleskapet mitt er det lettere å fortelle hva som er handlet i Norge. 

Nå bor jeg nær svenskegrensa. De som bor lenger unna handler sikkert mer enn meg når de først drar. Flere kjøper seg sikkert mat på turen også. Jeg har med matpakke, det har jeg uansett hvor jeg skal. Kjøper kanskje en kaffe på vegen. Handler ikke smågodt ofte. Handlet litt mye smågodt i oktober, ca 150 kr, har fortsatt igjen. Prøver å unngå impulskjøp og holde meg til handleliste. Å handle småting og impulskjøp gjør ikke svenskehandelen billigere. 

Men jeg er selektiv og prisbevisst. Etter jul handlet jeg julepølse til 5 kr stk på Kiwi. Selv før jul, sammenliknet mandler, som viste seg å være dyrere i Sverige. Det er viktig å følge med. 

[Helene]

Har kommet til å tenke, jeg må flytte. Har ikke råd til så stor bolig som jeg eier i dag. Trenger heller ikke så stor bolig. Pr i dag har jeg stengt av 2 rom. Da jeg kjøpte var det viktig for meg å ha rom til min datter. Hun har nå flyttet ut. Jeg trenger ikke stort hus. Husleien øker også.  Jeg trenger ikke dette.   

[Helene]

Vi venter fortsatt. Dette er vanskelig.  

[Helene]

Da nærmer begravelsen seg. Det endte med at vi reiste sørover. Mannen blir gravlagt 3 uker etter funnet, men familien og politiet tror han har ligget minst 2 uker før funn. Dette er en vanskelig tid. Tror ikke jeg har det værst, det er datteren. Ser at datteren har det tøft. Hun vet ikke hva hun skal føle.  Mannen som hun elsker som far, eller mannen som aldri var der. Det skal sies, onkel, Tante, søskenbarn, de var alltid der i oppveksten.  Far var aldri tilstede. Nå må hun forholde seg til hans ting. Jeg skjønner godt at hun er sint. 
 

 

[Helene]

Nå er begravelsen unnagjort. En enkel affære, men mange følelser. Sermonien gikk på fransk, måtte oversette til datter etterpå. Men, er så stolt av min datter. Hun holdte tale. Foran masse mennesker. Vi forventet ikke så mange, men der var flere kolleger. Sikkert 40 stk i tillegg til familie. Datter så at pappaen var godt ansett. Talen min datter holdt ble på engelsk, hun er ikke stødig i fransk. 

Mange gråt. Normalt i en begravelse. Datter tok dette tungt. 

Jeg greide ikke gråte. Jeg er sint på mannen. Kanskje jeg har unormale følelser. Dette er et menneske jeg gikk ifra av gode grunner.  Han svarte med å ikke ta eller ta kontakt med sitt barn. Sånn var det gjennom 20 år. 

Gjennom alle disse år, ville ikke la han slippe unna. Jeg tok med meg datteren til familien hans, annet hvert år. I mitt hode, jeg tar din datter med, annet hvert år må du stå for kontakt. 

Resultat i dag. Vi kjenner slekta bedre enn far. Bror, onkel og tante, barna deres og barnas dere igjen. Dette er takket være min iherdighet. Barnet skal kjenne begge familier. 

[Helene]

Jeg er så sint. 

[Helene]

Jeg kan ikke forklare hvordan dagen har vært. Jeg er så sint. Til og med mitt tantebarn sa, jeg skjønner hvorfor du ikke kunne leve med han. Og han var ikke så ille dengang. Men jeg så tegningen. For meg er dette vanskelig. Han har leid 3 bokser, sånn oppbevaring som du ser på tv. Horders. Vi fant 3 bokser. Vi har prøvd å organisere ting. Her snakker vi om bokser som er stablet under taket. 

Han hadde ca 2000 Cd. Han elsket musikk. DVD, har ikke oversikt. Jeg blir sint. Musikken betydde mer enn datter. 

Dette er en person som aldri har betalt bidrag. Aldri har hjulpet sin datter. Gav 3 lagre for henne å gå igjennom. 

Men jeg er så stolt av min datter. Hun gir beskjed til familien, det er hun som bestemmer, og hun trenger tid. 

Endret onsdag kl. 23:25 av Helene

[Helene]

Jeg er så sliten. Psykisk. Har måttet støtte min datter i denne prosessen. Jeg ble med pga 2 ting. Jeg kan språket, og dette er min andre familie. Jeg driter egentlig i far. Han har aldri vært der for mitt barn. Men resten av hans familie har alltid vært der for oss. Nå snakker jeg onkel, tante, barna deres. Søskenbarn av mitt barn. De er faktisk nærmere meg enn min egen slekt. Jeg kan snakke med dem om alt. Jeg har snakket med tanten om alt gjennom oppveksten. Selv om vi ikke har møtt hverandre fysisk, vi har hatt kontakt pr telefon, etter hvert FaceTime. 

Jeg er glad i min familie, men de har aldri skjønt meg. Den franske familien ser meg. De har inkludert meg og min datter i alt. 

Gjennom disse dager.  Jeg måtte la datter gå. Dvs språkmessig. Datter snakket ikke mye fransk men hun forstår mye. Det viser seg at hennes samboer kan noe fransk.  Han har blomstret. Når du er i et miljø, du lærer. 

For meg er dette vanskelig. 

[Helene]

Dette har vært en vanskelig tur for meg. Men har lært, min datter kan kommunisere uten meg. Jeg har alltid vært oversetter. Trenger ikke være det i dag. 

[Helene]

Jeg er sint. Her sitter jeg og er alene. Har alltid vært alene om min datter. Nå har far gått bort. Han etterlater seg lagerrommet. Jeg  greier ikke å være trist. Det viser seg at han har 3 lagre. Over 2000 cd og filmer. Jeg blir så sint. Kunne ikke han ha brukt noen penger på sitt barn. 

[Helene]

Vi har kommet hjem. Prøver å lande. Dette har ikke vært ferietur, mere arbeidsferie. Selve begravelsen var en kort affære. Men, arbeidet etterpå var tungt. Vi brukte 12 timer bare for å få en liten oversikt over lagrene til faren. Misforstå meg rett, dette var veldig vanskelig for min datter. Hun har tross alt mistet sin far. For min del, jeg tok farvel med han for mange år siden. Han valgte bort sin datter da hun var 4 år, her snakker vi om at det kom ikke en julekort eller bursdagshilsen gjennom hele barndommen. Dog, de siste 6-7 årene har han prøvd å ta kontakt med datter. Nå er hun voksen og kan velge selv hvilken kontakt hun vil ha. Dvs, nå er det for sent. Mannen er borte.  

For meg var dette skikkelig vanskelig. Vi ryddet i lagrene. Sorterte. Fant ting som jeg kjøpte for 30 år siden. Fikk fortiden rett i ansiktet. Må forholde meg til det. Jeg var der for min datter, men, har også egen historie med denne mannen. Ting jeg har ikke tenk på gjennom år, alt kommer tilbake nå. 

Jeg vet ikke hvor jeg har vært uten den franske siden av familien. Glem alt dere tror franskmenn er. Her er en jordnær familie. De har alltid inkludert min datter, og de har adoptert meg. Min egen familie i Norge har aldri stilt opp som dem. Selv om vi ikke møtes så ofte lengre, vi snakkes på tlf. Hele tiden. Ene søskenbarn er bare 1 år eldre enn min datter. De er faktisk veldig nær. Det varmer meg veldig. 

Gjennom oppveksten til min datter, jeg reiste nedover annen hvert år. Tenkte, datter trengte å kjenne sin familie. For meg var dette tøft. Levde dengang på midlertidig inntekt, å reise nedover kostet meg mye. Datter fikk ikke frukt eller godis annen en lørdag. Levde på liten inntekt. Her i Norge var fokusert, ha en stabil bolig. Vi hadde alltid mat. Der var ikke rom til brus eller bursdagsgaver. Satt alltid av 200 kr hver mnd. bestille reise 6 mnd på forhånd. Så bodde vi gratis da vi kom fram. Dette var e tøff tid. 
Men høster av min jobb i dag. I dag, vi kjenner hele familien til faren. Vi er nærmere dem enn far. De er så inkluderende. Egentlig tenker jeg, jeg må flytte til dem. Er fransk i hjertet. 

Selv min egen familie har aldri stilt opp som dem. Dengang datter ble konfirmert, halve familien valgte å feire bursdag , jeg trengte hjelp til praktiske ting. Ok, min søster ba om unnskyldning etterpå. Gjort er gjort. Poenget mitt er, den franske familien er her for oss. Alltid. 

[Helene]

Jeg har så mye jeg vil si, men på fransk.  Alt er i hodet mitt. Tenker alt på fransk. 

[Helene]

Har tenkt mye de siste dagene. Har kommet fram til at mine foreldre gjorde sitt beste. De har gjort feile valg innimellom. Det er menneskelig. Jeg fikk reisegleden fra mine foreldre. Første reise jeg kan huske, var 5 år. Dette var en reise gjennom jobben til far. Husker alt. Vi var på et cruiseskip. Mor lå stort sett i lugaren, hun var sjøsyk. Hele turen var et eventyr for oss. Vi skjønte ikke dengang hva vi var med på. Dette gav meg reiselysten. Mine foreldre viste meg at verden er større enn Norge. Ok, de skjønner ikke meg som person i dag. Men, de har gitt meg mye underveis. Jeg prøver å snu hodet mitt. Fra å være negativ til å se det positive. Tro meg, kan fortelle negative ting. I dag velger jeg å fokusere på positive ting. Å miste datters far har gitt meg et nytt perspektiv. Prøver nå å fokusere på positive ting. 

[Helene]

Vet dere. Se på tv, horders. Mannen prøvde å rydde opp.  Men her snakker vi om flere hundre esker. Tusen esker og. Vi ventet noen hundre esker. Det vi så var utenfor alt  i så for oss.