Dagbok. En ny start

[Lur Venn]

Helene skrev (På 17.12.2025 den 21.06):

Var innom frivillige jobben forrige uke. Sjefen var sint på meg og mente jeg ikke hadde sagt ifra om min skade. Jeg hadde sagt at når gipsen forsvant skulle jeg komme tilbake. Så de trodde jeg skulle komme tilbake til en viss dato. 

For min del, jeg opplevde mere vondt etter at gipsen ble tatt. Og ergoterapeut sa, du har ikke lov til å gjøre noe annet enn det du må i hjemmet. 
Jeg sa ifra i det øyeblikket jeg visste at jeg trengte mere tid. Nå har jeg aldri brukket noe før. 
Men jeg sa ifra fra første øyeblikk. Ringte det jeg trodde var min nærmeste sjef. 
Nå viser det seg at noen andre har det overordnet over hvem som jobber. 

Som frivillig på en bedrift. Fikk da kjeft, noe jeg aldri har fått som frivillig før  . 

 

Litt rart å få kjeft som frivillig. Da hadde jeg slutta trur jeg,  sikkert andre steder som trenger frivillige 

[Helene]

For å svare på dette, ja det finnes andre bruktbutikker som trenger hjelp. Jeg trives i en bruktbutikk. Kan rydde og sortere ting i butikken. Litt kasse innimellom. 

Før jeg begynte hos frelsesarmeen tenkte jeg veldig igjennom hvilken butikk jeg ønsket å bidra til. Vi har 3 gode bruktbutikker i nær sentrum. Den ene er kaos. Den andre blir drevet av 80 års gamle damer. Den 3dje er Frelsesarmeen sin butikk. 

Jeg har kommet så langt i min terapi, er på veg til å finne mitt gamle meg. Jeg greier å heve meg over sjefer som ikke er tilstede. Jeg fikk kritikk nå, samtidig vet jeg at jeg gav beskjed. Her er ingen dårlig samvittighet. 

Jeg fortsetter fordi jeg har verdens beste kollega, men og, vet at kommunikasjon ikke alltid fungerer. 

Jeg gav beskjed til min nærmeste sjef om at jeg ble sykemeldt 1 mnd til. Hun gav ikke beskjed videre. Hva tenker kollega og butikken da?  Hva tenker de om meg da?  

Men jeg trives i butikken. Her føler jeg at jeg kan bidra. Gode arbeidskollegaer. Alltid arbeidsoppgaver. En utfordring for meg. 

Så jeg har valgt å overse kritikken jeg fikk. Jeg gjorde ikke noe galt. Jeg brakk håndleddet, derav sykemelding. 

Å komme tilbake var kjempefint. Ok, kanskje fysioterapeuten ikke er enig. Er forsiktig med armen da. Merker at den ikke har noe styrke. Jobbet hver dag med øvelser/trening fått av fysioterapeut. Styrken kommer etter hvert   

[Helene]

Leser om en person som eier eget hus, men har en kjæreste som er hos henne stadig. Har vært i samme situasjon. Unntaket er at jeg hadde lån på min bolig. Min kjæreste eide ingenting. Han leide. Han var hos meg hele tiden. Han bidro med ekstra ting. Ting jeg ikke hadde råd til. Men han bidro aldri med strøm eller låneutgifter.

Jeg tvang han nesten til å flytte til meg. Vi kjøpte hus etter hvert sammen. Det gikk ikke bra. Han var kun opptatt av garasje, ikke hus og hjem. 
Jeg burde sett det. Mannen er opptatt av bil og motor. Men jeg så det ikke. Jeg dro ifra han. 

[Helene]

Har hatt kraftig migreneanfall i 2 dager nå. I morges fikk jeg en dårlig telefon. Greide nesten ikke ta samtalen. Skjønte det var dårlige nyheter. Far til mitt barn har hatt hjerteinfarkt og har gått bort. Vet ikke hvordan jeg skal fortelle det. De var ikke nære, så vet ikke om vi reiser i begravelse. Det får bli som hun ønsker. 

[Helene]

Jeg tok begge hjem. Datter og sambo. Far til mitt barn. Han var velkommen i mitt hjem alltid.  

Endret lørdag kl. 21:01 av Helene

[Helene]

Datter vil reise nedover. Hun er skikkelig lei seg. Hun tenker også på det praktiske. Hun er enearving, men hvilke utgifter hadde far?  Dette er ting vi ikke vet. 
Datter kan ikke reise alene. Ok, hun skal ha med sin samboer. Det er meg som snakker språket. Datter er dødsflink i engelsk. Franskmenn er ikke det. Tenker, det er meg som må være med på offentlige kontorer. Vi begge er forberedt på byrokrati.