Helene Skrevet 18. juli Forfatter #501 Skrevet 18. juli Nå ringer mor fra Lofoten igjen. Hun skjønner ikke hvor mye hun har såret meg. Hun har sagt hele livet at huset et mitt. Samtidig har hun inngått avtaler med andre. Dvs, ferie handler om andre. Dette er damen som tok feil. Nå fersket jeg i hun i å lyve, igjen. Hun eier hus og noe tomt. Har alltid sagt at jeg skulle overta. Det er kun meg av mine søsken som har vært der. Men, min mor lyver hele tiden. Ok, jeg et ufør. Men at min mor lyver hele tiden er ikke ok.
Helene Skrevet 23. juli Forfatter #502 Skrevet 23. juli Dagens gode gjerning. Skulle kjøpe meg en kopp kaffe i morges. Bakeriet slet med å få startet kassasystemet. Nå hadde jeg kontanter, så fikk betalt. Mannen bak meg i køen hadde kun kort, skulle kjøpe brød, men fikk ikke betalt. Tilbydde meg å betale, så vippset han bare til meg. Ting løser seg når man er omgjengelig 😉. 1
Helene Skrevet 30. juli Forfatter #503 Skrevet 30. juli Hadde en tøff time hos psykolog i går. Jeg gråt, noe jeg vanligvis ikke gjør. Men hun åpner for ting. Trykker på rette knapper. Er ikke vant med å åpne meg. Kan snakke om alt, unntatt hvordan jeg føler meg.
SVK Skrevet 27. august #504 Skrevet 27. august (endret) Helene skrev (På 30.7.2025 den 9.24): Hadde en tøff time hos psykolog i går. Jeg gråt, noe jeg vanligvis ikke gjør. Men hun åpner for ting. Trykker på rette knapper. Er ikke vant med å åpne meg. Kan snakke om alt, unntatt hvordan jeg føler meg. Håper det at du hadde en tøff time og klarte å åpne deg også betyr at du kjenner at psykolog-timene hjelper deg og at du får det bedre. Endret 27. august av SVK
Helene Skrevet 16. september Forfatter #505 Skrevet 16. september Lenge siden sist. Etter at jeg gråt i timen, har jeg åpnet meg mere opp. Har gjort store endringer i hverdagen. Går fortsatt i behandling. Men har følt meg klar for mere. Da jeg bodde i Trondheim jobbet jeg som frivillig hos Fretex i flere år. Har valgt det samme nå. Vi har ikke Fretex her, men frelsesarmeen har bruktbutikk. Har begynt der 2 dager i uken. Jeg hadde ikke greid dette med familie og små barn hjemme. Been there, done that. I yngre dager prøvde jeg å klare alt. Jeg gjorde ikke det. Nå er jeg alene, datter er voksen. Så da velger jeg å bruke tiden min til å hjelpe. Ok, hver dag jeg har vært på jobb, sover 2 timer på sofaen. Er helt utslitt. Har stort sett migrene dagen etterpå. Det er et valg jeg tar. Jobbe og få migrene. Nå har jeg migrene uansett. Så bruker gode dager i butikken .
Helene Skrevet 26. september Forfatter #506 Skrevet 26. september Jeg får migrene uansett. 1 dag på jobb, og behandling 2 dager etterpå. Blir liggende. Har oppskriften. I teorien. Ikke påta meg mere enn jeg klarer.
Helene Skrevet 12. oktober Forfatter #507 Skrevet 12. oktober Jeg fortalte en ting til min datter hun aldri har visst om. Etter nordover i sommer skjønner hun ikke mine reaksjoner. Min far prøvde å ha sex med meg. Men var såpass gammel at jeg greide å stoppe det. Etter skaden med armen ville hun ringe familien. Jeg sa nei. Familien kan ikke hjelpe. De skader meg. Etter det jeg fortalte min datter i dag, tror hun skjønner det.
Helene Skrevet 14. oktober Forfatter #508 Skrevet 14. oktober Tror jeg må forklare litt. Da jeg skrev forrige innlegg var jeg opprevet. Å dele personlige opplevelser med datteren er vanskelig. Noen ganger må det til for å få forståelse. Tidlig på sommeren var vi nordpå. Datter skjønner ikke hvorfor jeg ikke kan bo hos familie. Hun har alltid tenkt at jeg bare har et vanskelig forhold til foreldrene. Hun skjønte ikke mine reaksjoner. Etter at jeg skadet armen ville hun ringe familien. Det har ikke noe for seg. Hva skal de gjøre, 90 mil unna? Annet enn å gi meg skyldfølelse. Så tok beslutningen om å fortelle mer. Da jeg var 20 år, satt jeg i samtale med min far. Han var full som vanlig, helt vant med det. Etter hvert begynner han å snakke om sin elskerinne. Fortsatt helt normalt i min verden. Min far har hatt elskerinne i åresvis. Det jeg ikke var forberedt på, han begynte å klå på meg. Først var det nære klemmer. Så ble det klemming på pupper og rumpe. Så kom det en uttalelse om at vi burde ha sex da min mor gav han ingenting. Nå var jeg såpass gammel at jeg greide å skyve han unna, og låste meg inn på eget rom. Jeg vet at min far er syk. Men jeg hadde ikke tenkt at han skulle slippe unna med denne oppførselen. Så jeg fortalte dette til min mor ved første anledning. Sjokket var stort. Min mor kjeftet meg opp. Sa at dette var min feil, jeg hadde ledet min far inn i dette da jeg hadde snakket med han. Konklusjon, jeg kunne for det selv, det var min feil. Dette er ikke noe jeg har ønsket å dele med datteren. Men klart jeg er preget av det i tillegg lyver min mor for meg med gjentatte mellomrom. Sviket fra min mor kan jeg aldri tilgi. Min far derimot, vi har snakket om episoden, han har bedt om unnskyldning, la seg langflat. Det tok noen år før jeg tilga han, men har gjort det. Dette er noe jeg aldri opplevde i barndommen eller ettertid. Min mor har løyet til meg ved flere anledninger. Noe har jeg fersket henne på direkte. Hun tror ikke vi søstre snakker sammen. Nå er hun såpass gammel at jeg orker ikke konfrontere henne. Da kommer jeg bare til å ødelegge hennes siste år. Hun kommer aldri til å skjønne likevel hvor mye vondt hun har gjort. Men har måttet delt tunge ting med datteren. Bare for at hun skal skjønne meg. Datter satt meg i bås, og måtte bryte ut av denne.
Helene Skrevet 24. oktober Forfatter #509 Skrevet 24. oktober Etter god terapi, har bestemt meg for å dele mer med min datter. Hun er voksen i dag, ikke et barn. Vet ikke om hun er klar for mine opplevelser. Men tror det må til for at hun skal skjønne. Hun fikk sjokk da jeg fortalte om hvordan bestefar hadde behandlet meg. Hun får flere sjokk ang hvordan familien har behandlet meg gjennom år. Jeg har grunner for å ikke bo nær dem.
Helene Skrevet 12. november Forfatter #510 Skrevet 12. november Jeg prøvde å be om erfaring. Ingen respons.
Helene Skrevet 27. november Forfatter #511 Skrevet 27. november Nå har min mor vært på sånn årlig besøk. Denne gangen gikk det faktisk veldig greit. Nå var jeg psykisk forberedt, samt behandling hjelper. Heldigvis var besøket bare 3 dager. Men må le litt. Før mor kom spurte jeg om vi skulle bake sammen. Mor baker ikke lenger til jul, men tenkte at det kunne være noe vi kunne gjøre sammen. Mor var entusiastisk pr tlf, ja det gjør vi. Jeg forberedte deig til 2 julekaker. Da vi skulle bake, datter var her, vi skulle bake sammen. Datter begynte å bake ut småkakene, mor gikk att og fram foran bordet, smakte på deigen, og gikk videre i rommet. Jeg sa, du skal også bake, hvorpå svaret var, jeg vet ikke hvordan. Jeg tvang mor til å sette seg ned for å bidra. Selvfølgelig fikk hun det til bare hun prøvde. Jeg hadde laget deigen, og sto for stekingen. Noe stekes, og skal taes av brett underveis. Det morsomme er, min mor trodde vi skulle bake, og hun skulle se på. Sorry, det fungerer ikke sånn i min verden. Dette ble en skikkelig hyggelig dag. Etterpå delte vi all bakst på 3. Min mor fikk litt, datter fikk litt, og jeg fikk litt. Har hatt framskritt med det psykiske. Har mindre mareritt. Men skvetter fortsatt ved brå lyder. Greier å være i samme rom med mor over flere dager uten å bli syk, se migrene. Framskritt.
Helene Skrevet 6. desember Forfatter #512 Skrevet 6. desember Fikk fjernet gipsen i går. Falt i trappen for 2 mnd siden, brakk håndleddet. Har klart meg veldig godt i ettertid. Ble operert og har gått med gips i 8 uker. Det hele har gått veldig bra. Har hatt problemer med å skjære hvitost og å skifte dynetrekk på sengen. Det er jo bare bagateller. Fikk dusj stol, og har brødposer som jeg tredde over armen. Har bakt brød et par ganger, men slet med påkledning. Dette handler om å vri armen når man kler seg. Men egentlig har dette gått veldig greit. Har tatt noen grep. Har montert anti skli i trappen, og har handlet inn rekkverk til nederste del av trappen. Det hele har gått veldig godt. Nå er gipsen fjernet og får oppfølging av ergoterapeut. Jul har det blitt hos meg uavhengig av skaden. Svigersønn kom og hengte opp girlandere rundt omkring. Selv har jeg fått opp julegardiner og de fleste av englene mine. Julebakst er ferdig, det samme med gaver. Men å få fjernet gipsen føltes så godt. Tenk deg å få vaske armen for første gang på 8 uker. Jeg var i himmelen.
Helene Skrevet 7. desember Forfatter #513 Skrevet 7. desember Etter sykehuset fredag var jeg så sliten at jeg sovnet. Har snudd døgnet. Vet at jeg må snu det tilbake. Hva gjør man midt i natten når man våkner ? Nå er jeg optimist. Setter på en film eller jobber med hjernen. Har puslespill på over 1000 brikker liggende. Akkurat nå har jeg adventskalender liggende. Noen brikker pr dag. Men ligger litt foran da man blir hektet.
Helene Skrevet 11. desember Forfatter #514 Skrevet 11. desember Å få fjernet gipsen trodde jeg at jeg var klar til å jobbe igjen. Jeg var ikke det. Ble mere sårbar uten gipsen. Gipsen gav meg stabilitet. Mere vondt i arm og håndledd. Stabilitet forsvant. Nå har jeg aldri brukket eller skadet meg alvorlig i hele mitt liv. Dette er ukjent for meg.
Helene Skrevet 14. desember Forfatter #515 Skrevet 14. desember Jeg er en person som klarer meg selv. Det har vært tøft, og jeg har bedt om hjelp. I begynnelsen greide jeg ikke å vaske selv. Ettehvert tok jeg på bødpose. Hengte armen opp. Jeg kan jo ikke dusje 1 gang pr uke. Hjemmetjenesten har vært kjempefin. Fredag fikk jeg hjelp. Men hadde så migrene avise.
Helene Skrevet 17. desember Forfatter #516 Skrevet 17. desember (endret) Var innom frivillige jobben forrige uke. Sjefen var sint på meg og mente jeg ikke hadde sagt ifra om min skade. Jeg hadde sagt at når gipsen forsvant skulle jeg komme tilbake. Så de trodde jeg skulle komme tilbake til en viss dato. For min del, jeg opplevde mere vondt etter at gipsen ble tatt. Og ergoterapeut sa, du har ikke lov til å gjøre noe annet enn det du må i hjemmet. Jeg sa ifra i det øyeblikket jeg visste at jeg trengte mere tid. Nå har jeg aldri brukket noe før. Men jeg sa ifra fra første øyeblikk. Ringte det jeg trodde var min nærmeste sjef. Nå viser det seg at noen andre har det overordnet over hvem som jobber. Som frivillig på en bedrift. Fikk da kjeft, noe jeg aldri har fått som frivillig før . Endret 18. desember av Helene
Helene Skrevet 18. desember Forfatter #517 Skrevet 18. desember Neste uke skal jeg være med på lunsj med min onkel. Jeg er klar til å fortelle. Min onkel har hjulpet sine barn. Min far har ikke gjort det. Er klar til å fortelle. Har en nær venninne, som er ærlig. Hun trodde alltid at jeg fikk hjelp av familien. Jeg fikk aldri hjelp fra noen. Alt jeg eier har jeg betalt for selv. Er stolt av det.
Helene Skrevet søndag kl. 12:26 Forfatter #519 Skrevet søndag kl. 12:26 SVK skrev (18 timer siden): God jul! Takk og takk. God jul til deg også 🎄
Helene Skrevet søndag kl. 12:45 Forfatter #520 Skrevet søndag kl. 12:45 Julen så langt har vært fin. Både lillejulaften og julaften ble etter tradisjon. Det ble laget litt nye tradisjoner etter at jeg flyttet sørover, og det er kjempehyggelig. Så har jeg vært hos en nær venninne noen dager. Rolig og fredelig. Var på middag hos min onkel, vi fikk snakket masse sammen. Det var godt. Nå skal jeg i samtale igjen på tirsdag, og onsdag blir bare rolig. Da jeg har katter foretrekker jeg å være hjemme i fred og ro, og gi dem trygghet når rakettene begynner å smelle. Joda, jeg har tatt julen tilbake. Har en forhistorie som barn med full far og dritsur og sliten mor hver jul. Jeg greide egentlig tidlig å kvitte meg med den i voksen alder. Men min siste x utfordret alt jeg ønsket for advent og jul. Han pushet grensene hele tiden. Nå har jeg igjen tatt julen tilbake. De siste 3 årene i julen har vært helt i min ånd. Samarbeid, forberedelser, plass til alle rundt bordet. For å forklare litt , feirer jul med en sykepleier familie. Noen må jobbe i julen. Et år var nabobarna til julemiddagen. Foreldrene hadde vakt. I år jobbet mor i huset dagvakt den 24. Far i huset ordnet middag, og jeg bakte dessert. Der i huset er det hjerterom for alle, helt i min ånd. Da jeg bodde i Trondheim åpnet jeg også døra. Vi skulle egentlig være 4 til julemiddag, men vi var aldri færre enn 8. Der var en arbeidskollega som var alene, eller en venn eller venninne, eller noen med julebesøk. Alle var velkommen hos meg. På min nye plass kjenner ikke jeg så mange, men denne familien tenker akkurat som meg. Alle er inkludert. Det er så godt å kjenne sånne varme mennesker 🥰.
Fremhevede innlegg
Opprett en konto eller logg inn for å kommentere
Du må være et medlem for å kunne skrive en kommentar
Opprett konto
Det er enkelt å melde seg inn for å starte en ny konto!
Opprett en kontoLogg inn
Har du allerede en konto? Logg inn her.
Logg inn nå