Dagbok. En ny start

[Helene]

Har vært ute på tur i dag også. Gikk en liten time. Men det er glatt ute nå, så man må trå forsiktig. Er bare fornøyd med å komme meg ut døra. Når jeg først er ute, går jeg et stykke. Neste uke er målet å gå ute 3 dager. 

Endret 22. februar av Helene
Angret innlegget. Ville heller være positiv.

[Helene]

Har vært ute 2 ganger siste uke. Greide ikke 3 gang. Mål er ønsker, dette er ikke fasit. 

[Helene]

Jeg visste at X ikke var bra for meg. Jeg har alltid unnskyldt med at han er noe dum. Joda, han er dum fortsatt. Men, en tråd her inne åpnet mine øyne. Jeg trodde det var bare meg som tenkte. Som så ting. Nå har jeg fått konfirmasjon på at det er ikke meg. Andre har satt ord på det. Andre har satt ord på hva jeg har opplevd. 

Endret 2. mars av Helene

[Helene]

Denne uken så langt, 2 turer ut. I tillegg, 1 runde på walkingpad. Tidligere har jeg gått inne, men fikk streng beskjed fra behandler om at jeg måtte ut. Merker at jeg har bedre søvn. Nå har jeg sovemedisin ved behov, ikke noe som gir hangover eller avhengighetsskapende. Det er ikke melatonin. Sliter i perioder med mareritt og flere oppvåkninger pr natt. Mener dette har blitt bedre. Har startet på kurs en gang pr uke, der møter jeg likesinnede. Går fortsatt i samtaler hos Dps, og må nok det ganske lenge. Behandling er tøft og gir noen tunge dager innimellom. Vet at jeg må igjennom det for å få det bedre. Merker likevel at det går framover. Kanskje fordi sol og lys har kommet, men noe hjelper. Skal ikke påstå at jeg kommer til å forbli positiv, men trekker nå fram de små ting. 

[Helene]

Ny kursdag. Er kjempesliten. Men fortsetter mine turer ut. I dag gikk jeg både til og fra. Dvs, 45 minutter ute i frisk luft og lys i dag. Nå er jeg forberedt på å være sliten i hodet etter kursdagene. Som vanlig forebygger jeg. Hver tirsdag når jeg lager middag, sørger jeg for at jeg har middag til onsdag etter kurs. Noe jeg bare varmer opp. Planlegging er min styrke. Den første gangen var jeg ikke forberedt på hvor tøft dette skulle bli. Nå har jeg lært. Samtidig presser jeg meg. Jeg har bil, så kunne ha kjørt. Men, underveis i denne prosessen har jeg valgt å høre på fagfolk, ta imot hjelp. Behandler insisterer på at jeg må ut å gå. Jeg er ikke vant med å få hjelp eller oppfølging. Her jeg bor nå får jeg begge deler. Det tok lang tid før jeg trodde på det. Men, de gav meg ikke opp. Etter hvert har jeg fått tillit. Angrer ikke en dag på at jeg flyttet. 

[Helene]

Min behandler spurte meg om vanskelige ting. 

[Helene]

Behandler spurte, hvem stoler jeg på. Hvem slipper jeg inn. Spørsmålet var fortid og nå. I dag stoler jeg kun på datter og hennes samboer. Fortid er vanskelig. Jeg stolte på x som jeg aldri har stolt på en person før. Det var oss i mine øyne. Så snudde det. Jeg fikk sjokk. Gikk ned i kjelleren. Å komme seg opp derfra sliter jeg fortsatt med. Nå er ikke jeg vant med å stole på mennesker. Men denne personen stolte jeg på. Da ble fallhøyden stor. 

[Helene]

Leser om mennesker som leier bolig. Jeg leide bolig i 10 år før jeg kjøpte. Flyttet og flyttet. Da jeg til slutt kjøpte, eide, har alltid respektert leietaker. Dette var hans/hennes hjem. 

[Helene]

Behandler spør om vanskelige ting. Jeg må grave dypt for å svare. Men vet, skal jeg komme videre må tunge ting opp. 

Jeg gruer meg veldig til en familiebursdag. Må da møte mobberne mine. Den største mobber er min mor. I behandling har jeg satt ord på dette. Gjennom hele livet har min mor påvirket meg. Det er en grunn for at jeg bor langt unna familie. 
Nå må jeg møte alle. 

[Helene]

Har avtalt med barndomsvenninne å overnatte hos henne i forbindelse med denne familie tilstelningen. Dette er en nær venninne fra barneskolen. Husk, jeg har passert 50 år, og har fortsatt et nært forhold til et par venninner fra den tiden. I tillegg, hun skjønner at jeg ikke kan bo hos familien. Det sier litt om hennes instinkt. 

Annen sak, går på kurs nå. Dette handler om bekymringer. Hvordan takle dette. Flere har opplevd vanskelige ting. Men 6 uker ut i kurset føler jeg at dette blir noe feil. Jeg har hatt reelle bekymringer. Dette var ikke tanker jeg fikk ut av det blå, krisemaksimering.  

Noen tenker at barnet skal dø om de drar på sykkeltur på en trafikkert veg. Jeg tenkte, mitt barn har ikke sykkel, og jeg har ikke råd til det. 

Noe av det som har irritert meg mest er, andre tror de har svar. Eksempelvis, en søster mente jeg hadde krav på bostøtte. Joda, hun hadde rett til et visst punkt. Men hun kunne ikke reglene. Du får bostøtte om boligen din ikke koster over en viss sum. Vi var 1 og et barn. Hadde for høye boligutgifter pr mnd. orker ikke forklare detaljene. Fikk uansett 300 i bostøtte pr mnd. 

Egentlig hadde jeg ikke høye boligutgifter, problemet har hele tiden vært min inntekt. At andre tror de vet bedre enn meg irriterer meg. 

Jeg har alltid funnet en løsning. Har 1 gang fått hjelp fra det offentlige. Gikk på nav for å spørre om hjelp til en strømregning. Mannen jeg møtte var helt ufyselig. Han sa, jeg kommer fra din hjemplass, jeg vet at din far har penger. Fikk beskjed om at min far måtte betale. Det han ikke visste, jeg hadde bedt om hjelp, og svaret varm vi brukte for mye strøm. Nå henviste denne personen meg til økonomisk veiledning. 

Jeg tok imot økonomisk veiledning. Var så desperat den tiden. Tok imot alt av hjelp. Denne personen jeg snakket med var sjø klar. Du kan ikke selge boligen. Han ble sjokkert over budsjettet mitt. Men han sa også, du kan ikke finne på å selge nå. Nå snakker vi en periode som var vanskelig. 
 

 

[Helene]

Hadde en sjelden samtale med min mor i dag. God samtale. Ok, jeg svelget noen kameler. Men vi snakket om da jeg mistet min søster.   Henne miste en datter 

[Helene]

Samtalen i går var en av de sjeldne gode. Jeg svelget noen kameler underveis. Min mor er ikke min beste venn. For eksempel, min mor påstår at hun har sett blåmerker. Jeg har fått blåmerker 2 ganger. Min mor var aldri der. X var ikke av den brutale typen. Han gav meg blåmerker ved 2 anledninger, på 18 år. Nå var disse 2 anledninger nok til at jeg gikk, dette var dråpen. Jeg tok bilde av dette. Min stedatter så merkene.  

Min mor har aldri vært der. I løpet av hele mitt voksne liv, min mor har aldri sovet over hos meg. Nå har jeg flyttet langt unna, hun  har mistet en datter . Nå kommer mor til meg . Jeg er ikke mottagelig . Det er for sent. Jeg greier meg godt uten mor . 

En ting jeg har lært av min mor, hvordan ikke være mor . Jeg har et nært og godt forhold til mitt barn . Hun er ikke min beste venn, hun er datter .  Man må sette grenser .  Samtidig, jeg har et godt forhold til mitt barn.

 

 

 

 

 

[Helene]

Jeg blir rystet over å lese om enkelte sin økonomi. Ja jeg har fått pepper pga faste boutgifter/mnd utgifter for 30 år siden, men ser at flere går i fella i dag. 

For 30 år siden var rentene enda høyere enn i dag, og hadde mindre EK. Likevel, jeg betalte 5700 kr i lån, og 1800 kr i fellesutgifter til sameiet. Dette gav en «husleie» på 7500 kr. Høres ikke så mye ut i en storby. Mange glemmer at boutgifter består av mer. Strøm og forsikring. Mobilen var ikke allemannseie, fasttelefon kostet. Skulle man på internett måtte man betale pr tellerskritt   I tillegg hadde/har jeg utgifter til faste medisiner. Har aldri hatt unødvendige utgifter, som for eksempel strømmetjenester, dyre mobilabonnementer eller forbrukslån. 

Når et par som tjener over 1 mill i året ikke greier å spare til Ek er det noe fundamentalt galt med hverdags økonomien. Jeg vet at jeg sitter i glasshus og kaster stein når jeg sier dette. Jeg har aldri vært i stand til å spare pga liten inntekt. Pr i dag er denne på 318 000 brutto pr år. Min EK kommer kun fra kjøp og salg av bolig gjennom år. Men, jeg kjøpte alltid bolig hvor jeg hadde noe å leie ut. Selv hadde jeg for liten inntekt til å betjene daglige utgifter generelt. Om jeg skulle leid hadde de månedlige kostnader blitt det samme. 

Glem dyre kremer fra parfymeri, feriereiser, frisør annen hver mnd, bli bevisst på matpriser, mm. Der er mye å spare i hverdagen. 

[Helene]

Vi har en familiekrise. Dvs, dette er ifølge min mor, 80 år. Min x svoger vil selge huset min søster bygde. Min søster og meg er enige, dette er for det beste. Vår x svoger velger å selge boligen min søster bygde helt alene i sin tid. Nå er ikke min søster her lengre. Krise er min mors reaksjoner. Både min søster og meg er enige. La mannen selge. 

[Helene]

Noe utrivelig. Ser på gammel episode av blålys. Der kræsjet noen med elgen. Jeg har kræsjet med elgen. Dette var skremmende, men også positivt. Elgen kom ut av det blå. Kjørte ikke over fartsgrensen. Natt morgen, dis. Kjørte pappas bil. Nå gikk dette bra, en varebil. Hadde jeg kjørt en bil med panser hadde vi fått elgen over oss. Elgen døde visstnok momentant. Dette var før mobilen sin tid. Men, en trailersjåfør kom, de har radio, så han fikk rapportert dette.  Politiet kom, sjekket førerkort. Tilkalte viltnemnda. Jeg var redd for pappas bil. Da vi ringte han, det første spørsmålet var, er dere skadet?  Han brydde seg katta i bilen, bare vi var uten skader.

 

[Helene]

Nå er det påske igjen. Gjennom år har jeg sendt gullet nordover, til familien. Nå er hun her. Kan ikke sende henne nordover. 

[Helene]

Snakket med en mann i går. Han var klar på at om han hadde fått milioner gjennom lotto.  Han skulle kjøpe hus. Leie inn hjelp til det han trengte. 

Det er mulig at jeg er rar. Hadde jeg vunnet millioner så hadde jeg ikke flyttet. Jeg trenger ikke større bolig. Jeg hadde hjulpet datter inn på boligmarkedet og kanskje reist litt. 

Jeg er realist. Dvs, ikke negativ, men ser hverdagen som den er. 

[Helene]

Datter var her i påsken. Har en tøff tid foran meg. Familietreff som jeg ikke setter pris på. Datter vet ikke halvparten av min opplevelse med nærmeste familie. Har prøvd å skåne henne for dette. Litt etter litt har jeg måttet sluppet henne inn. Vær klar, min datter er ikke min beste venn. Har alltid prøvd å skille. Datter. Barn, du skal ikke dele alt med dine barn. 

Når det gjelder min mor har jeg problemer. Min far er enkel, enten jobbet han, eller så drakk han. Han jobbet for det meste. 

Mye ansvar falt på min mor. Jeg prøver å unnskylde henne alltid. Hun har alltid vært alene. Dette unnskylder ikke latterliggjøring, manipulering, løgner, mangel for respekt. Dere vet ikke hvor stygg min mor har vært gjennom år. Dette er fra barndommen fram til jeg har passert 50. Nå er det mange år siden jeg satte grenser.

Dette prøver jeg å bearbeide i dag. Jeg er skikkelig flau over å passert 50 år, og har problemer med oppvekst. Det var min siste x som åpnet for dette. Sviktet en siste gang.