Dagbok. En ny start

[Helene]

Har vært ute på tur i dag også. Gikk en liten time. Men det er glatt ute nå, så man må trå forsiktig. Er bare fornøyd med å komme meg ut døra. Når jeg først er ute, går jeg et stykke. Neste uke er målet å gå ute 3 dager. 

Endret 22. februar av Helene
Angret innlegget. Ville heller være positiv.

[Helene]

Har vært ute 2 ganger siste uke. Greide ikke 3 gang. Mål er ønsker, dette er ikke fasit. 

[Helene]

Jeg visste at X ikke var bra for meg. Jeg har alltid unnskyldt med at han er noe dum. Joda, han er dum fortsatt. Men, en tråd her inne åpnet mine øyne. Jeg trodde det var bare meg som tenkte. Som så ting. Nå har jeg fått konfirmasjon på at det er ikke meg. Andre har satt ord på det. Andre har satt ord på hva jeg har opplevd. 

Endret 2. mars av Helene

[Helene]

Denne uken så langt, 2 turer ut. I tillegg, 1 runde på walkingpad. Tidligere har jeg gått inne, men fikk streng beskjed fra behandler om at jeg måtte ut. Merker at jeg har bedre søvn. Nå har jeg sovemedisin ved behov, ikke noe som gir hangover eller avhengighetsskapende. Det er ikke melatonin. Sliter i perioder med mareritt og flere oppvåkninger pr natt. Mener dette har blitt bedre. Har startet på kurs en gang pr uke, der møter jeg likesinnede. Går fortsatt i samtaler hos Dps, og må nok det ganske lenge. Behandling er tøft og gir noen tunge dager innimellom. Vet at jeg må igjennom det for å få det bedre. Merker likevel at det går framover. Kanskje fordi sol og lys har kommet, men noe hjelper. Skal ikke påstå at jeg kommer til å forbli positiv, men trekker nå fram de små ting. 

[Helene]

Ny kursdag. Er kjempesliten. Men fortsetter mine turer ut. I dag gikk jeg både til og fra. Dvs, 45 minutter ute i frisk luft og lys i dag. Nå er jeg forberedt på å være sliten i hodet etter kursdagene. Som vanlig forebygger jeg. Hver tirsdag når jeg lager middag, sørger jeg for at jeg har middag til onsdag etter kurs. Noe jeg bare varmer opp. Planlegging er min styrke. Den første gangen var jeg ikke forberedt på hvor tøft dette skulle bli. Nå har jeg lært. Samtidig presser jeg meg. Jeg har bil, så kunne ha kjørt. Men, underveis i denne prosessen har jeg valgt å høre på fagfolk, ta imot hjelp. Behandler insisterer på at jeg må ut å gå. Jeg er ikke vant med å få hjelp eller oppfølging. Her jeg bor nå får jeg begge deler. Det tok lang tid før jeg trodde på det. Men, de gav meg ikke opp. Etter hvert har jeg fått tillit. Angrer ikke en dag på at jeg flyttet. 

[Helene]

Min behandler spurte meg om vanskelige ting. 

[Helene]

Behandler spurte, hvem stoler jeg på. Hvem slipper jeg inn. Spørsmålet var fortid og nå. I dag stoler jeg kun på datter og hennes samboer. Fortid er vanskelig. Jeg stolte på x som jeg aldri har stolt på en person før. Det var oss i mine øyne. Så snudde det. Jeg fikk sjokk. Gikk ned i kjelleren. Å komme seg opp derfra sliter jeg fortsatt med. Nå er ikke jeg vant med å stole på mennesker. Men denne personen stolte jeg på. Da ble fallhøyden stor. 

[Helene]

Leser om mennesker som leier bolig. Jeg leide bolig i 10 år før jeg kjøpte. Flyttet og flyttet. Da jeg til slutt kjøpte, eide, har alltid respektert leietaker. Dette var hans/hennes hjem. 

[Helene]

Behandler spør om vanskelige ting. Jeg må grave dypt for å svare. Men vet, skal jeg komme videre må tunge ting opp. 

Jeg gruer meg veldig til en familiebursdag. Må da møte mobberne mine. Den største mobber er min mor. I behandling har jeg satt ord på dette. Gjennom hele livet har min mor påvirket meg. Det er en grunn for at jeg bor langt unna familie. 
Nå må jeg møte alle. 

[Helene]

Har avtalt med barndomsvenninne å overnatte hos henne i forbindelse med denne familie tilstelningen. Dette er en nær venninne fra barneskolen. Husk, jeg har passert 50 år, og har fortsatt et nært forhold til et par venninner fra den tiden. I tillegg, hun skjønner at jeg ikke kan bo hos familien. Det sier litt om hennes instinkt. 

Annen sak, går på kurs nå. Dette handler om bekymringer. Hvordan takle dette. Flere har opplevd vanskelige ting. Men 6 uker ut i kurset føler jeg at dette blir noe feil. Jeg har hatt reelle bekymringer. Dette var ikke tanker jeg fikk ut av det blå, krisemaksimering.  

Noen tenker at barnet skal dø om de drar på sykkeltur på en trafikkert veg. Jeg tenkte, mitt barn har ikke sykkel, og jeg har ikke råd til det. 

Noe av det som har irritert meg mest er, andre tror de har svar. Eksempelvis, en søster mente jeg hadde krav på bostøtte. Joda, hun hadde rett til et visst punkt. Men hun kunne ikke reglene. Du får bostøtte om boligen din ikke koster over en viss sum. Vi var 1 og et barn. Hadde for høye boligutgifter pr mnd. orker ikke forklare detaljene. Fikk uansett 300 i bostøtte pr mnd. 

Egentlig hadde jeg ikke høye boligutgifter, problemet har hele tiden vært min inntekt. At andre tror de vet bedre enn meg irriterer meg. 

Jeg har alltid funnet en løsning. Har 1 gang fått hjelp fra det offentlige. Gikk på nav for å spørre om hjelp til en strømregning. Mannen jeg møtte var helt ufyselig. Han sa, jeg kommer fra din hjemplass, jeg vet at din far har penger. Fikk beskjed om at min far måtte betale. Det han ikke visste, jeg hadde bedt om hjelp, og svaret varm vi brukte for mye strøm. Nå henviste denne personen meg til økonomisk veiledning. 

Jeg tok imot økonomisk veiledning. Var så desperat den tiden. Tok imot alt av hjelp. Denne personen jeg snakket med var sjø klar. Du kan ikke selge boligen. Han ble sjokkert over budsjettet mitt. Men han sa også, du kan ikke finne på å selge nå. Nå snakker vi en periode som var vanskelig. 
 

 

[Helene]

Hadde en sjelden samtale med min mor i dag. God samtale. Ok, jeg svelget noen kameler. Men vi snakket om da jeg mistet min søster.   Henne miste en datter 

[Helene]

Samtalen i går var en av de sjeldne gode. Jeg svelget noen kameler underveis. Min mor er ikke min beste venn. For eksempel, min mor påstår at hun har sett blåmerker. Jeg har fått blåmerker 2 ganger. Min mor var aldri der. X var ikke av den brutale typen. Han gav meg blåmerker ved 2 anledninger, på 18 år. Nå var disse 2 anledninger nok til at jeg gikk, dette var dråpen. Jeg tok bilde av dette. Min stedatter så merkene.  

Min mor har aldri vært der. I løpet av hele mitt voksne liv, min mor har aldri sovet over hos meg. Nå har jeg flyttet langt unna, hun  har mistet en datter . Nå kommer mor til meg . Jeg er ikke mottagelig . Det er for sent. Jeg greier meg godt uten mor . 

En ting jeg har lært av min mor, hvordan ikke være mor . Jeg har et nært og godt forhold til mitt barn . Hun er ikke min beste venn, hun er datter .  Man må sette grenser .  Samtidig, jeg har et godt forhold til mitt barn.