Keisersnitt skam

[AnonymBruker]

Jeg lytter til ulike podcaster om fødsler og svangerskap/ barseltid. 
Det som forundrer meg er at så mange føler på skam når en fødsel ender opp med keisersnitt. 
eller at de må ty til epidural. 
En vet jo ikke på forhånd hvordan en fødsel blir? Dette er jo helt medisinsk. Hvis ikke babyen kommer ut, står fast, får lav puls osv er det jo fantastisk at det finnes keisersnitt som bidrar til å redde både baby og mor. 
Det viktigste med en fødsel er jo at barnet kommer ut, og at en er såpass form etter en fødsel at en klarer å få til hverdagen med baby når en kommer hjem. 
Jeg fødte vaginalt med mine barn, men takk gud for epidural. Hadde det endt i keisersnitt hadde jeg vært glad jordmor/ lege hadde tatt en avgjørelse som var best for meg og baby. 
Det er så mye glorifisering rundt det å føde, men ingen fødsler er like og i ettertid betyr det ingenting om babyen er født vaginalt eller ved keisersnitt. 
 

Anonymkode: fe99b...00c

[AnonymBruker]

Kan bare snakke for meg selv, men jeg følte veldig på det at det er større sjans for sykdom (astma, allergi etc, men til og med kreft) hos barn født ved keisersnitt. Jeg hadde hastekeisersnitt, så jeg hadde ikke noe valg, men jeg følte meg veldig mislykket fordi kroppen ikke taklet fødselen. Hormonene spiller nok også inn på hvordan man opplever dette. Det er lett for en utenforstående å si at det ikke er noe å føle skam for.

Jeg har også venninner som har hatt styrtfødsler eller veldig raske fødsler uten smertelindring, og det hjelper jo ikke akkurat på at de mener at deres fødsel var helt forferdelig vond fordi den gikk raskt, men de klarte seg allikevel uten epidural og er stolte av det, mens jeg lå i mange timer og klarte ikke å si nei takk til epiduralen jeg ble anbefalt. Jeg hadde forøvrig stormrier uten å være i nærheten av 10 cm åpning. 

Anonymkode: 098e1...46f

[AnonymBruker]

Jeg fikk hastekeisersnitt i uke 27 med #3, og om jeg ikke føler skam rundt det, så føler jeg iallefall skuffelse. Over at kroppen min ikke klarte å fullføre svangerskapet. Over at barnet ble født prematurt og at det lenge var ukjent hvilke senvirkninger det ville få. 

Og så føler jeg et slags sinne mot det utrolig stygge arret som ødela en kropp som jeg fra før bare var sånn halvveis OK med, så å vise meg naken nå er helt uaktuelt. 

Men jeg VALGTE ikke keisersnitt, det var eneste mulighet, så det er vel derfor jeg ikke føler noen skam. 

Anonymkode: 3c792...d9b

[AnonymBruker]

Jeg har to barn født med keisersnitt og føler like lite skam for det som jeg føler over at jeg en gang knakk armen i en sykkelulykke eller at jeg fikk kreft. Null skam, med andre ord. Det er utrolig trist og ganske absurd at kvinner føler skam over at "kroppen ikke klarer", og jeg mener man bør gjøre et tankeeksperiment der man prøver å overføre dette til andre situasjoner. Burde jeg føle skam over at jeg ikke klarte å holde sykkelen oppreist og derfor veltet? Eller over at beina i kroppen min ikke var sterke nok til å holde seg hele når jeg deiset i asfalten? Burde jeg føle skam over at kroppen min ikke klarte å bekjempe kreftcellene uten medisinsk hjelp? Denne skammen som skal knyttes til fødsel og svangerskap er systematisk misogynisme og virkelig noe kvinner må stå opp mot.

Anonymkode: e6862...1e5

[AnonymBruker]

Jeg har begge deler. En vanlig fødsel med epidural, og kjenner ikke skam en plass på kroppen. Har en med keisersnitt, og uten det hadde hverken jeg eller barn levd i dag. Ingen skam, men glad jeg lever her jeg gjør og i tiden jeg er i. 

De som skal fremheve seg med å føde uten ditt og datt har nok enkle fødsler, og det er også fint.

Skam er noe du velger selv å påføre deg, og for meg er det unødvendig bruk av tid. 

Anonymkode: 5f9f6...3a8

[AnonymBruker]

Det er nok påvirket av at mange glorifiserer vaginal fødsel og mener at keisersnitt ikke er en fullverdig fødsel. At man da liksom har mislyktes som fødekvinne, at kroppen ikke klarte jobben. I samme gate som skam knyttet til å mislykkes med amming og velge erstatning i stedet.

Anonymkode: e62c2...4f0

[AnonymBruker]

I alle dager! Skam?? Altså skamfølelse over å ikke ha kunnet føde naturlig? 

Det som er viktig er at barna kommer ut mest mulig uten fødselskader, både hos barn og mor. 

Om flere av de som har født ved keisersnitt ikke hadde fått det så hadde dødsstatistikken rundt fødsel vært skyhøy. 

Om muligheten for å få tatt keisersnitt ikke hadde vært der så ville mange forblitt barnløse, eller kun fått ett barn. 

Jeg har født to barn naturlig, med komplikasjoner, og dropper den tredje fordi jeg er redd for å ikke få keisersnitt. 

Jeg kunne aldri tenkt meg å mindregjør en annens kvinnes fødsel pga av at hun måtte/eller fikk barnet ut ved keisersnitt. 

 

Anonymkode: 06c72...41a

[AnonymBruker]

Kanskje det er mer en sorgfølelse? Som ammesorg? Et ønske om en vaginal fødsel som ble noe helt annet. Det kan jeg skjønne i hvertfall. Har født to ganger, en med og en uten epidural. Siste fødsel gikk så raskt at jeg ikke rakk epidural, og den gjorde ikke mer vondt enn den fødselen med epidural. Så hvor lenge man er i fødsel vil jeg si absolutt henger sammen med hvor vondt det er, så de som skryter av smertefulle styrtfødsler uten epidural vet ikke nødvendigvis hvor smertefullt det er å ligge med åpningsrier i mange timer. Bedre å ha det fort unnagjort.

Anonymkode: 223a5...50f

[AnonymBruker]

Jeg tror det ligger en liten genetisk greie bak. Vi er skapt for å føde barn naturlig og det er det kroppen og hodet innerst inne er beredt på. Når det da kommer ting i veien for at kroppen kan gjøre det den er programmert til å gjøre gir det grobunn for skam. I tillegg kommer alle disse bedreviterne som stikker nesa oppi om vi var berettiget det keisersnittet eller ikke og da kommer skammen opp og frem for enkelte.

Anonymkode: 6de66...b83

[AnonymBruker]

Kan folk bare gi faen i å mene så veldig mye om andre sine fødsler? Om jeg har hatt planlagt KS av hvilken som helst grunn, hatt hastekeisersnitt, vaginal fødsel med eller uten epidural er da for svarte ingen andre sin business enn min egen og helsepersonalet som tar hånd om det. Jeg skjønner ikke poenget med å legge seg oppi det.

Anonymkode: bff41...896

[snurk]

Jeg har født både vaginalt og med keisersnitt. Etter 12 timer i aktiv fødsel hadde jeg full åpning presset i flere timer før det ble klart at baby satt bom fast. Det endte derfor med hastekeisersnitt.

For min del handlet det mest om sorg. Jeg hadde forberedt meg i månedsvis på fødsel og følte at jeg stod rett forran målstreken før jeg måtte gi meg. Personlig synes jeg det er noe magisk med å få barnet opp på brystet og høre den første barnegråten, og det føltes litt sårt å skulle gå glipp av det. For det andre er det en rekke komplikasjoner og riskio forbundet med keisersnitt, og ikke minst lengre restitusjonstid etter fødsel. 

Jeg er selvfølgelig mest av alt glad for at alt gikk bra med baby, men jeg kjenner noen ganger at det føles litt bittert at det gikk som det gikk. Det er allikevel ikke noe jeg går rundt å henger meg veldig opp i. Jeg er takknemlig for å ha to friske barn og for å minst ha fått oppleve en  vaginal fødsel 🙂

[AnonymBruker]

Vi kvinner må bli mye flinkere til å støtte våre medsøstre! Dette med skam over det ene og andre er det kun kvinner som driver med,menn kunne ikke brydd seg mindre. 

Anonymkode: 4711d...63f

[AnonymBruker]

Jeg har fått et barn med hastekeisersnitt og født to vaginalt. 

Det som er ved keisersnittfødsel er at man (ofte) ikke får de samme hormonene i etterkant som ved vaginal fødsel. 

Etter vaginal fødsel er man utslitt, men samt blir (de fleste) fulle av hormoner som gjør at man føler seg som et overmenneske. 

 

Dermed får man en større rus ved vaginal fødsel enn ved keisersnitt. Og dermed er det lett at de som jar tatt keisersnitt føler seg mer nedfor enn de som har født vaginalt.

Anonymkode: 4a7fc...703

[AnonymBruker]

Fikk høre fra ei venninne med to barn at alle bør prøve å føde uten smertestillende, for det er liksom ikke en skikkelig fødsel hvis man bruker det 🙄 idiotiske uttalelser som det… hun mente også at kraftig fødselsangst bare var en unnskyldning for å slippe å risikere rifter osv. folk har så mye rart for seg, og meninger om andre som er fullstendig unødvendig og unyttig 

Anonymkode: 0e81a...27d

[AnonymBruker]

Ts her. 
da jeg gikk gravid fikk jeg hele tiden høre at å føde vaginalt er best, å amme er best, å ha den og den vogna var best.. 

Set er samfunnet som legger opp til alt dette. 
Det er helt tullete! 
Ja, amming er bra.. men ikke alle har melk eller får det til. Men det finnes erstatning. 
Ikke rart mange nybakte mødre får fødselsdepresjon. Det er jo så skyhøye forventninger. 
jeg ammet førstemann til han var over året. Jeg fikk ikke til ammingen med andremann, og helsesøster pushet veldig på. Jeg tok valget selv om å slutte, og det er det beste valget jeg tok for meg selv og babyen. Men ingen støtte fra helsesøster. 
Gikk konstant sår, og gruet meg til å amme, fikk feber og brystbetennelse gjentatte ganger og hele relasjon til babyen ble et mareritt. God følelsen kom når jeg sluttet å amme. 
kropper er forskjellig. Å føde er dritvondt, og en er like mye kvinne om han tar keisersnitt. 

Anonymkode: fe99b...00c

[AnonymBruker]

De eneste som burde skamme seg er de som ønsker keisersnitt for å ikke ødelegge høna, eller som ikke ønsker å amme fordi de vil ikke ødelegge puppene eller bare ser for seg på forhånd at det blir for slitsomt så det gidder jeg ikke. Ingen andre! Ikke alle får til ammingen, ikke alle får født vaginalt, da er det supert at vi har alternativ som gjør det trygt og bra for både mor og baby likevel ❤️

Anonymkode: 1940f...de0

[AnonymBruker]

Dette handler vel om at mange føler at det å føde vaginalt er den riktige måten å sette et barn til verden på, med all smerte og ubehag som det medfører både under fødsel og etterpå med et maltraktert underliv.

 Når man tar keisersnitt så merker man ingenting før man våkner opp og barnet er ute, selv om man selvfølgelig må ta det rolig en stund etterpå.

Jeg har tre venninner som alle har tatt keisersnitt og alle de var i fin form allerede første uken, og hadde ikke problemer med å verken løfte babyen eller ta seg av seg selv, med vet jo at det er store forskjeller.

Anonymkode: 46f04...b27

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (11 minutter siden):

Vi kvinner må bli mye flinkere til å støtte våre medsøstre! Dette med skam over det ene og andre er det kun kvinner som driver med,menn kunne ikke brydd seg mindre. 

Anonymkode: 4711d...63f

100% enig. Kvinner er så mye mer etter hverandre enn menn. Dessuten må mange kvinner skaffe seg mer ryggrad og selvtillit. Har man det bra med seg selv og hviler i seg selv, så har man hverken behov for å rakke ned på andre kvinners valg eller klandre seg selv for keisersnitt eller ikke, epidural eller ikke, amming eller ikke... osv osv…

Anonymkode: f7b07...7a2

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (5 minutter siden):

Når man tar keisersnitt så merker man ingenting før man våkner opp og barnet er ute, selv om man selvfølgelig må ta det rolig en stund etterpå.

Anonymkode: 46f04...b27

De fleste er våkne under et keisersnitt og man merker ganske mye av det, jo.

Anonymkode: e6862...1e5

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (3 minutter siden):

Dette handler vel om at mange føler at det å føde vaginalt er den riktige måten å sette et barn til verden på, med all smerte og ubehag som det medfører både under fødsel og etterpå med et maltraktert underliv.

 Når man tar keisersnitt så merker man ingenting før man våkner opp og barnet er ute, selv om man selvfølgelig må ta det rolig en stund etterpå.

Jeg har tre venninner som alle har tatt keisersnitt og alle de var i fin form allerede første uken, og hadde ikke problemer med å verken løfte babyen eller ta seg av seg selv, med vet jo at det er store forskjeller.

Anonymkode: 46f04...b27

De aller fleste keisersnitt gjøres med mor våken, med mindre det er katastrofesnitt og de må ha ut barnet på sekunder så man ikke rekker noe annet enn narkose. Og da har gjerne mot allerede vært i fødsel lenge først.  Mange sliter med smerter etter KS, jeg vet om de som har prøvd begge deler som sier KS var verst pga langvarige smerter og dårlig form etterpå. Så det er veldig individuelt. 

Anonymkode: 429be...b4c