Utsette dåp pga psyken, redd for hva svigers vil si

[AnonymBruker]

Skal egentlig døpe jenta vår til helgen. Jeg har blitt skikkelig dårlig psykisk og far overtar permisjonen min nå. Jeg orker nesten ikke se på baby, klarer ikke glede meg over henne og føler hun har ødelagt den familien på 3 vi var før. Bare så det er sagt så får vi god hjelp av bup spe- og småbarnsteam for å hjelpe til med tilknytning og jeg er fullstendig klar over at dette vil gå over da jeg hadde det likt med førstemann. Er uansett forferdelige tanker å i det hele tatt ha.

Jeg kommer meg knapt ut av senga og gruer meg enormt til dåpen. Det er så mye jeg må ordne og selv med hjelp så virker det helt umulig. Har ikke lyst til å gå ut av huset og jeg klarer ikke lenger holde fasaden om den lykkelige babytiden oppe lenger. Så da dukket ideen om å utsette dåpen opp. Jeg vet at min familie vil ha full forståelse da alle som kommer kjenner meg og min sykdom godt. Problemet er svigers...

Svigermor har gjort det veldig tydelig at hun ikke liker meg. Jeg liker ikke henne heller så det er greit nok. Hun prøver stadig å overtale samboer til å gå fra meg, snakker drit om meg til resten av familien og har full støtte fra 2 av samboers søstre som overser og ignorerer meg når vi er i selskaper. Ett av problemet hennes med meg er at jeg er syk. Jeg har bipolar lidelse og borderline, så de grensene vi har satt i vårt hjem syntes hun ikke noe om. Det er for eksempel å gi beskjed om de kommer på besøk og ikke bare gå inn døra uanmeldt, eller at vi drar hjem fra selskaper til en viss tid, vi ønsker ikke å sove over osv. Mye styr under pandemien når førstemann var baby og vi var forsiktige med besøk og barnevakt og fulgte råd og restriksjoner siden jeg har en nær i familien som er syk og mest sannsynlig ikke ville overlevd covid. 

Hun har nå laget styr av at samboer spurte om noen kunne bake en kake til dåpen. Hun svarte at det kunne hun ikke gjøre fordi hun baker bare toro og det er visst ikke bra nok for oss og min familie. Samboer sier det er tull fordi hun baker masse kaker ellers. Han blir mer frustrert over hennes oppførsel enn meg, men jeg blir rett og slett lei meg fordi jeg syntes det er leit hvis relasjonen vår skal gå utover det éne barnet (vært 0 interesse for baby mens storebror får masse oppmerksomhet) og jeg hadde håpet at dåpen først og fremst skulle bli en fin feiring av datteren min. Så allerede så er det sur stemning rundt svigers og dåpen..

Jeg er derfor usikker på om jeg tørr å utsette dåpen til jeg har det bedre psykisk i frykt for hva slags drama svigers vil gjøre ut av det. Jeg vet det vil bli snakket om og bli brukt mot meg senere. Men jeg vil jo heller ha en feiring senere når jeg selv kan glede meg over barnet mitt og være stolt mamma. Det eneste som vi taper på det er at lokalet er betalt og vi får ikke igjen de 600kr. Vet bare det blir helvette hvis jeg gjør det og jeg vil ikke det skal gå utover relasjonen deres til babyen noe mer enn depresjonen min allerede har gjort. (Holdt tilbake med besøk de første ukene for å fokusere på vår familie på 4 og ikke belaste psyken min unødig da jeg allerede er i høy risiko for fødselsdepresjon)

Hva burde jeg gjøre?

Anonymkode: cab74...7b0

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (8 minutter siden):

Skal egentlig døpe jenta vår til helgen. Jeg har blitt skikkelig dårlig psykisk og far overtar permisjonen min nå. Jeg orker nesten ikke se på baby, klarer ikke glede meg over henne og føler hun har ødelagt den familien på 3 vi var før. Bare så det er sagt så får vi god hjelp av bup spe- og småbarnsteam for å hjelpe til med tilknytning og jeg er fullstendig klar over at dette vil gå over da jeg hadde det likt med førstemann. Er uansett forferdelige tanker å i det hele tatt ha.

Jeg kommer meg knapt ut av senga og gruer meg enormt til dåpen. Det er så mye jeg må ordne og selv med hjelp så virker det helt umulig. Har ikke lyst til å gå ut av huset og jeg klarer ikke lenger holde fasaden om den lykkelige babytiden oppe lenger. Så da dukket ideen om å utsette dåpen opp. Jeg vet at min familie vil ha full forståelse da alle som kommer kjenner meg og min sykdom godt. Problemet er svigers...

Svigermor har gjort det veldig tydelig at hun ikke liker meg. Jeg liker ikke henne heller så det er greit nok. Hun prøver stadig å overtale samboer til å gå fra meg, snakker drit om meg til resten av familien og har full støtte fra 2 av samboers søstre som overser og ignorerer meg når vi er i selskaper. Ett av problemet hennes med meg er at jeg er syk. Jeg har bipolar lidelse og borderline, så de grensene vi har satt i vårt hjem syntes hun ikke noe om. Det er for eksempel å gi beskjed om de kommer på besøk og ikke bare gå inn døra uanmeldt, eller at vi drar hjem fra selskaper til en viss tid, vi ønsker ikke å sove over osv. Mye styr under pandemien når førstemann var baby og vi var forsiktige med besøk og barnevakt og fulgte råd og restriksjoner siden jeg har en nær i familien som er syk og mest sannsynlig ikke ville overlevd covid. 

Hun har nå laget styr av at samboer spurte om noen kunne bake en kake til dåpen. Hun svarte at det kunne hun ikke gjøre fordi hun baker bare toro og det er visst ikke bra nok for oss og min familie. Samboer sier det er tull fordi hun baker masse kaker ellers. Han blir mer frustrert over hennes oppførsel enn meg, men jeg blir rett og slett lei meg fordi jeg syntes det er leit hvis relasjonen vår skal gå utover det éne barnet (vært 0 interesse for baby mens storebror får masse oppmerksomhet) og jeg hadde håpet at dåpen først og fremst skulle bli en fin feiring av datteren min. Så allerede så er det sur stemning rundt svigers og dåpen..

Jeg er derfor usikker på om jeg tørr å utsette dåpen til jeg har det bedre psykisk i frykt for hva slags drama svigers vil gjøre ut av det. Jeg vet det vil bli snakket om og bli brukt mot meg senere. Men jeg vil jo heller ha en feiring senere når jeg selv kan glede meg over barnet mitt og være stolt mamma. Det eneste som vi taper på det er at lokalet er betalt og vi får ikke igjen de 600kr. Vet bare det blir helvette hvis jeg gjør det og jeg vil ikke det skal gå utover relasjonen deres til babyen noe mer enn depresjonen min allerede har gjort. (Holdt tilbake med besøk de første ukene for å fokusere på vår familie på 4 og ikke belaste psyken min unødig da jeg allerede er i høy risiko for fødselsdepresjon)

Hva burde jeg gjøre?

Anonymkode: cab74...7b0

Du må tenke på din helse og datteren din. Det er deres dag og den skal dere ha glede av. Svigers kan ta seg en bolle... Alltid skal svigerforeldre ødelegge festligheter

Anonymkode: 21267...e38

[Ulven]

Kan dere feks døpe barnet og heller utsette selskapet til senere? Evnt be familien din om å ta over forberedelsene til selskapet hvis det er mulig?

Helsa går alltid før et selskap så er det ikke mulig, er det ikke mulig. Da utsetter dere med god samvittighet.

[AnonymBruker]

Jeg ville gjennomført dåpen. Det er nok mange som har lagt planer og valgt vekk andre planer. 

Så ikke vær så sikker på full forståelse her altså. 

Da ville jeg heller avlyst selskapet. Døpe kan dere når som helst hvis det religiøse er viktig 

Anonymkode: 5f8ea...0b4

[AnonymBruker]

Når det er så nærme som til helgen, da ville jeg funnet en løsning for å gjennomføre. 

Anonymkode: 7728a...394

[AnonymBruker]

Drit i svigers.

Anonymkode: cdcc5...f9d

[AnonymBruker]

Jeg ville også forsøkt å gjennomføre dåpen. Det er bare noen timer. I morgen er det onsdag, så det er fortsatt mye tid å ordne ting på. Onsdag, torsdag, fredag, lørdag og søndag morgen. Hav av tid. 

Anonymkode: 00df1...b05

[AprilLudgate]

Jøsses for et hespetre!

Hadde dratt en hvit løgn om omgangssyke.

Og kuttet ut denne kjipe kjerringa. 
En annen mulighet kan jo være å gjennomføre, og alliere deg med din familie. Du har plutselig migrene og må bli hjemme eller noe sånt. 

Det er bare dåp, ungen husker ikke er kvekk av dette 🤷‍♀️

Ryddet for sitat av slettet innhold og svar til dette. Perelandra, mod. 

Endret 22. juni 2022 av Perelandra

[Lill3My]

Lyv på deg noe fysisk hvis det blir bedre mottatt enn psykiske problemer. Tenker det er innafor i denne situasjonen. Hva med litt covid? Eller magevirus?  Du vil jo ikke risikere å smitte noen!

Datteren din vil uansett ikke huske noe fra dåpen sin, og av alle slike markeringer, er dåp -sånn helt ærlig - det aller kjedeligste å delta i 😛

[AnonymBruker]

Tungt ja, men jeg ville bare tynt meg gjennom det, med hjelp fra familien din. Tenk så godt når det er over, og om du utsetter det så har du det å grue deg til.. Angående svigers så bør samboeren din ta dritten med dem, uten å belaste deg med det. 

Anonymkode: a68b9...0a9

[AnonymBruker]

Ts er syk uansett hvilke sykdommer det er, og det burde folk ha forståelse for. 

Selv har jeg bla ulcerøs kolitt, en kronisk tarmsykdom. Denne kan slå ut når som helst, også når det ikke passer, og det har hendt at jeg har måtte avlyse/utsette planer. Alle viser forståelse for dette.

Jeg har også en psykisk diagnose, c-ptsd, en sykdom - eller egentlig en skade, som også styrer livet mitt endel, egentlig mer enn uc'en. De nærmeste vet at jeg har denne diagnosen, og vet hvor sliten og angstfull jeg til tider er. De viser like mye forståelse for denne, noe jeg er takknemlig for. Men, samtidig skammer jeg meg for at jeg har denne diagnosen, pga stigmaene som er rundt om, om psykisk sykdom. Tenk på det, det er jo egentlig helt sjukt å skamme seg over å være syk, for min del er det skader som er påført meg av andre. Det er andre som bør skamme seg, ikke meg, men slik er det for veldig mange med psykisk lidelser. Uansett, når jeg har planer/avtaler og ptsd'en slår inn for fullt, så gjør jeg alt jeg kan for å gjennomføre, fordi jeg føler at det ikke er greit å ikke gjennomføre pga psyken. Det er jo egentlig helt idiotisk, for jeg blir fullstendig ødelagt både i forkant og lenge etterpå. 

Så vær så snill og jobb litt med fordommene dine, det er svært vanskelig og vondt å være syk på den måten. Og dette svaret ditt hjelper ikke ts i det hele tatt, hun blir kun påminnet at hun ikke er "god nok". For hva vet du om hvordan ts fungerer i hverdagen?

Ts, jeg forstår deg godt, og jeg ville utsatt dåpen. Mannen din får ta det med svigermor. Og jeg ville skjermet meg mest mulig for svigermor og svigerinnene som er negative til deg, altså holdt kontakten på et minimum. Spesielt om hun allerede forskjellsbehandler barna dine. 

Anonymkode: c2164...b62

Ryddet for sitat av slettet innhold ogsvar til dette. Perelandra, mod.

Endret 22. juni 2022 av Perelandra

[AnonymBruker]

Var usikker på om jeg skulle nevne borderline. Er forsåvidt friskmeldt fra det, terapeuten min avsluttet behandlingen fordi hun mente det ikke var noe mer behov. Jeg har faktisk aldri vist den siden av meg til svigers, annet enn at de har sett meg "sliten". Bipolar slår ut noen uker i året.

Anonymkode: cab74...7b0

Ryddet for sitat av slettet innhold. Perelandra, mod. 

Endret 22. juni 2022 av Perelandra

[Gjest Kerrs Pink]

Ojojoj så utrolig slitsomt... 

Du er din datters mor først, din mann er enig med deg og skal overta permen din. Kjære vakre vene, du er helt på randen.

Jeg har borderline selv og hvis jeg hadde hatt det så ille som deg hadde jeg ikke tvilt et sekund.. jeg håper du snakker med din familie og forteller ståa. De virker utfra det du skriver, som støttende. Gå i dåpen i kirka hvis det er viktig for deg og din mann, men å droppe selskapet hadde jeg ikke vært i tvil om. 

[AnonymBruker]

Alle kan få en fødselsdepresjon🤦‍♀️ De andre diagnosene trenger ikke å bety noe for ens evne til å være en forelder, man må regne med at vedkommende kjenner seg selv best og vet hva hn klarer. Diagnosene betyr ikke automatisk at man ikke evner å ta vare på barn. Dessuten har babyen en far.

Hvorfor ikke holde fordommene for deg selv? De tilfører ikke tråden, eller temaet noe nyttig.

Anonymkode: c2164...b62

Ryddet for sitat av slettet innhold. Perelandra, mod. 

Endret 22. juni 2022 av Perelandra

[AnonymBruker]

Tenk på deg selv og din helse. Dåpen kan dere ta igjen senere når du føler deg bedre. Dette er dere foreldre som styrer og ikke svigermor. 
vet svigermor at du er syk? 
Du kan fint si at du er syk for tiden, og denne dåpen er utsatt inntil videre. 
 

Anonymkode: 1b394...382

[AnonymBruker]

Fullfør kirken og selve dåpen. Avlys festen etterpå og bry deg 0 om hva andre tenker om det. Dere kan evt ta igjen festen på et senere tidspunkt om du ønsker. Men ikke et must. God bedring. 

Anonymkode: 43322...b62

[Fru Uperfekt]

AnonymBruker skrev (3 timer siden):

Skal egentlig døpe jenta vår til helgen. Jeg har blitt skikkelig dårlig psykisk og far overtar permisjonen min nå. Jeg orker nesten ikke se på baby, klarer ikke glede meg over henne og føler hun har ødelagt den familien på 3 vi var før. Bare så det er sagt så får vi god hjelp av bup spe- og småbarnsteam for å hjelpe til med tilknytning og jeg er fullstendig klar over at dette vil gå over da jeg hadde det likt med førstemann. Er uansett forferdelige tanker å i det hele tatt ha.

Jeg kommer meg knapt ut av senga og gruer meg enormt til dåpen. Det er så mye jeg må ordne og selv med hjelp så virker det helt umulig. Har ikke lyst til å gå ut av huset og jeg klarer ikke lenger holde fasaden om den lykkelige babytiden oppe lenger. Så da dukket ideen om å utsette dåpen opp. Jeg vet at min familie vil ha full forståelse da alle som kommer kjenner meg og min sykdom godt. Problemet er svigers...

Svigermor har gjort det veldig tydelig at hun ikke liker meg. Jeg liker ikke henne heller så det er greit nok. Hun prøver stadig å overtale samboer til å gå fra meg, snakker drit om meg til resten av familien og har full støtte fra 2 av samboers søstre som overser og ignorerer meg når vi er i selskaper. Ett av problemet hennes med meg er at jeg er syk. Jeg har bipolar lidelse og borderline, så de grensene vi har satt i vårt hjem syntes hun ikke noe om. Det er for eksempel å gi beskjed om de kommer på besøk og ikke bare gå inn døra uanmeldt, eller at vi drar hjem fra selskaper til en viss tid, vi ønsker ikke å sove over osv. Mye styr under pandemien når førstemann var baby og vi var forsiktige med besøk og barnevakt og fulgte råd og restriksjoner siden jeg har en nær i familien som er syk og mest sannsynlig ikke ville overlevd covid. 

Hun har nå laget styr av at samboer spurte om noen kunne bake en kake til dåpen. Hun svarte at det kunne hun ikke gjøre fordi hun baker bare toro og det er visst ikke bra nok for oss og min familie. Samboer sier det er tull fordi hun baker masse kaker ellers. Han blir mer frustrert over hennes oppførsel enn meg, men jeg blir rett og slett lei meg fordi jeg syntes det er leit hvis relasjonen vår skal gå utover det éne barnet (vært 0 interesse for baby mens storebror får masse oppmerksomhet) og jeg hadde håpet at dåpen først og fremst skulle bli en fin feiring av datteren min. Så allerede så er det sur stemning rundt svigers og dåpen..

Jeg er derfor usikker på om jeg tørr å utsette dåpen til jeg har det bedre psykisk i frykt for hva slags drama svigers vil gjøre ut av det. Jeg vet det vil bli snakket om og bli brukt mot meg senere. Men jeg vil jo heller ha en feiring senere når jeg selv kan glede meg over barnet mitt og være stolt mamma. Det eneste som vi taper på det er at lokalet er betalt og vi får ikke igjen de 600kr. Vet bare det blir helvette hvis jeg gjør det og jeg vil ikke det skal gå utover relasjonen deres til babyen noe mer enn depresjonen min allerede har gjort. (Holdt tilbake med besøk de første ukene for å fokusere på vår familie på 4 og ikke belaste psyken min unødig da jeg allerede er i høy risiko for fødselsdepresjon)

Hva burde jeg gjøre?

Anonymkode: cab74...7b0

Utsett dåpen

[AnonymBruker]

Jeg synes du skal øve deg på å ikke ta hensyn til svigerforeldrene dine. De liker deg ikke, de motarbeider deg, ikke la de få særlig rom i ditt liv. Ikke forklar mer enn du må, bare gi beskjed hvordan det blir.

Anonymkode: e4144...421

[AnonymBruker]

Er det helt krise for deg, ville jeg nok utsatt. Tror at det kan gå greit, gjennomfør som planlagt. 

Anonymkode: 82ef2...aaf

[AnonymBruker]

Dåpen gjennomføres uten deg. Det skal ikke gå utover barnet at du har født et barn men ikke har helse nok til å stille opp for barnet. Det er barnets dag, om du er syk så får du være syk. 

Så kan man undres, hvordan blir de neste 20 årene til dette barnet. Kommer mor til å stille opp på første dag på barnehagen, første skoledag, kommer hun til å ha mental helse nok til å følge opp barnet på fritidsaktiviteter, ha et åpent hjem for barnets venner, stille opp for barnets venner slik at barnet blir inkludert i vennekretsen m.m. 

Det er trist, det er frustrerende og det er for jævlig at enkelte personer bare må ha barn - uten å tenke på at barnet skal komme først. 

Hadde det vært mitt barnebarn så hadde jeg presset gjennom at dåpen skal gjennomføres - barnets liv skal ikke stå på vent bare fordi moren føler seg dårlig. Mor må erkjenne at hun ikke har noe å si i denne sammenhengen og følgelig vike for barnet. 

TS, du har ingen garanti for at dåpen blir gjennomført neste gang heller. Lær deg å lev med at når du er syk så får du være syk, men det skal ikke gå på bekostning av barnet. 

Anonymkode: f9fe6...2f9