Slutte kontakt med min far

[AnonymBruker]

Hei,

jeg skal prøve å holde det kort. 
Fra jeg var barn har jeg blitt missbrukt både hos mor og far. Mor har jeg kuttet kontakt med for lenge siden.
Min stemor har i alle år vært generelt slem mot meg og min far har latt det holde på som er "greit", men det som gjorde at alt ble ødelagt var at han misbrukte meg sexuelt ikke noe ordentlig fysisk, men han har blant annet sett på meg naken gjennom dør sprekk/overvåkningskamera på badet, dusjet sammen med meg fordi han skulle hjelpe meg med å barbere meg nedentil, mast om at jeg skulle begynne å bruke g-streng, ville at jeg skulle ligge i samme seng når stemor ikke var hjemme osv. 

Min far skjønner ikke/vil ikke tilstå hva han har gjort og leker dum når jeg har tatt det opp med han som gjør meg enda mer sint. Jeg har flere ganger ikke pratet med han på flere mnd/år pga. dette.

Men etter at jeg fikk barn så kjenner jeg at jeg ikke orker å forholde meg til han lengre, det gjør vondt og jeg blir sint hver gang han kontakter meg eller at vi planlegger å møtes. Vi hadde en ordentlig stor krangel mens jeg var gravid også som endte i at jeg måtte komme meg vekk fra huset (farmors hus). 

Jeg har etter den krangelen møtt han to ganger, men etter siste gangen jeg møtte han så har jeg kuttet kontakt uten å si i fra.
Jeg ønsker heller ikke å si i fra om at vi aldri kommer til å møtes mer fordi jeg vet det kommer til å gjøre vondt for meg, men i lengden så er det det beste for min familie.

Vet ikke hvor jeg vil med dette, men han prøver å kontakte meg i blant og hver gang jeg ser nummeret hans eller noe så blir jeg igjen minnet på hva jeg måtte gå gjennom som ung...

Anonymkode: 9e83d...e5c

[AnonymBruker]

Du må iallefall skjerme barna dine mot han. 

Anonymkode: 95676...749

[AnonymBruker]

Har vært i lignende situasjon selv med min far. Kutta han ut for 6-7 år siden,og selv om det var vanskelig(og fortsatt til tider er), så er det virkelig en av de beste og mest riktige beslutningene jeg har tatt i mitt liv. 
Etter hva jeg leser er det både riktig og viktig for deg å gjøre det samme.

Anonymkode: d5487...bd2

[AnonymBruker]

Hvorfor i all verden har du  fremdeles kontakt med faren din som er pedofil ? 

Anonymkode: 5ea39...d31

[SnartMammaLykke]

Hva i helvete? 
 

Fy faen! Skulle faren din hjelpe deg å barbere deg nedentil?😱 Og hadde han overvåkningskamera på badet?
 

Hva i helvete.. Du vet at faren din er alvorlig syk og han har alle tegn på å være pedofil!!!!! 
 

Kutt kontakten, og hadde jeg vært deg hadde jeg anmeldt han i tillegg! Søkt erstatning for tapt barndom! Eventuelt hadde jeg byttet bosted og ordnet med hemmelig adresse. For all del ikke la barna dine bli et offer for denne alvorlig psykisk syke mannen!!! 
 

Hvordan og hva gjorde moren din imot deg?

Endret 22. juni 2022 av SnartMammaLykke

[Gjest Athena Catalina]

Hvorfor har du ikke kuttet kontakten og anmeldt ham for lenge siden?  Jeg forstår ikke.

 

[AnonymBruker]

Athena Catalina skrev (3 timer siden):

Hvorfor har du ikke kuttet kontakten og anmeldt ham for lenge siden?  Jeg forstår ikke.

 

Godt spørsmål. Dette bør TS ta et oppgjør med. Slike ting skal ikke et barn oppleve. 

Anonymkode: fe319...e62

[AnonymBruker]

For dere som ikke forstår anbefaler jeg å lese boka "Mors svik" fra en av barna i Alvdal/Gjerdrum saken - om hvor dårlig en forelder kan behandle barna sine, og barna fortsatt ønsker å bli annerkjent, akseptert og elsket av sine foreldre. 

 

Anonymkode: 2da0b...a1e

[Gjest Adobyen]

Jeg synes i mange tilfeller på KG at voksne barn tar for lett på å bryte med foreldrene sine, spesielt døtre og mødre.  Men det går en absolutt grense ved overgrep. Både fysisk og psykisk. Det er bare så fryktelig feil og ødeleggende for offeret til evig tid. Problemet er at så mange går og lider altfor lenge og tør ikke å si ifra og søke hjelp.  Overgripere bør straffes hardt, men ofte blir det ord mot ord og koker bort i kålen.

Jeg håper virkelig at du får gjort noe med din situasjon ❤️

Endret 22. juni 2022 av Adobyen

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (34 minutter siden):

For dere som ikke forstår anbefaler jeg å lese boka "Mors svik" fra en av barna i Alvdal/Gjerdrum saken - om hvor dårlig en forelder kan behandle barna sine, og barna fortsatt ønsker å bli annerkjent, akseptert og elsket av sine foreldre. 

 

Anonymkode: 2da0b...a1e

Joda, det er ikke bare i forhold mellom barn og foreldre en finner en sånn selvutslettende og nedbrytende søken etter å bli anerkjent og godtatt som verd å bli elsket. 
Det finner en også i forhold der fysisk eller psykisk mishandling foregår. 
En vil bare bli godtatt og funnet verdifull av noen som står deg nær. 
En tilpasser seg og tilpasser seg helt til at det ikke er noe igjen av seg sjøl, og allikevel så er en ikke bra nok eller har gjort nok.
Da må en ha terapi og behandling  helt til at en forstår at det ikke er din egen feil og at en finner et nytt holdepunkt for sin egen verdi. 
 
Jeg har ikke blitt utsatt for mishandling eller misbruk, men jeg har brutt kontakten med min far. 
Det har gitt meg en ny personlig frihet der jeg slipper å føle at jeg ikke er bra nok. 
 

Anonymkode: 5ea39...d31

[AnonymBruker]

TS her.
Jeg har ikke turt å annmelde.. og grunnen jeg har er egentlig at jeg er redd for å "tape" saken. Jeg har ingen bevis kun mine ord mot hans. Jeg ønsker heller ikke å bruke masse tid med advokater og gjenta historien tusen ganger fordi det er vondt å "gjennoppleve" det. Det startet i barneskole alder frem til siste år på vgs. og nå er jeg 30 år...

Jeg ønsker egentlig bare foreldre som elsker meg, men det er noe jeg ikke kan få.

Anonymkode: 9e83d...e5c

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (På 22.6.2022 den 13.25):

Joda, det er ikke bare i forhold mellom barn og foreldre en finner en sånn selvutslettende og nedbrytende søken etter å bli anerkjent og godtatt som verd å bli elsket. 
Det finner en også i forhold der fysisk eller psykisk mishandling foregår. 
En vil bare bli godtatt og funnet verdifull av noen som står deg nær. 
En tilpasser seg og tilpasser seg helt til at det ikke er noe igjen av seg sjøl, og allikevel så er en ikke bra nok eller har gjort nok.
Da må en ha terapi og behandling  helt til at en forstår at det ikke er din egen feil og at en finner et nytt holdepunkt for sin egen verdi. 
 
Jeg har ikke blitt utsatt for mishandling eller misbruk, men jeg har brutt kontakten med min far. 
Det har gitt meg en ny personlig frihet der jeg slipper å føle at jeg ikke er bra nok. 
 

Anonymkode: 5ea39...d31

Hvordan kuttet du kontakten? Eller hvordan kutter MAN kontakten? 

Anonymkode: 59c22...ed5

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (1 minutt siden):

Hvordan kuttet du kontakten? Eller hvordan kutter MAN kontakten? 

Anonymkode: 59c22...ed5

Jeg begynte i terapi, og under den tiden så kom det opp såpass mye grums som gjorde at jeg forstod hva jeg egentlig slet med. 
Der var i forbindelse med et besøk hos far der han atter en gang begynte å kritisere meg og min familie . 
Da rant begeret over, og jeg fortalte han alt jeg hadde på hjertet. 
En lettelse ble det, og jeg har aldri angret på det. Jeg slipper å høre ett eneste ord fra den kanten, og det føles bra. 
For meg ble det riktig 

Anonymkode: 5ea39...d31

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (På 20.6.2022 den 16.41):

Hei,

jeg skal prøve å holde det kort. 
Fra jeg var barn har jeg blitt missbrukt både hos mor og far. Mor har jeg kuttet kontakt med for lenge siden.
Min stemor har i alle år vært generelt slem mot meg og min far har latt det holde på som er "greit", men det som gjorde at alt ble ødelagt var at han misbrukte meg sexuelt ikke noe ordentlig fysisk, men han har blant annet sett på meg naken gjennom dør sprekk/overvåkningskamera på badet, dusjet sammen med meg fordi han skulle hjelpe meg med å barbere meg nedentil, mast om at jeg skulle begynne å bruke g-streng, ville at jeg skulle ligge i samme seng når stemor ikke var hjemme osv. 

Min far skjønner ikke/vil ikke tilstå hva han har gjort og leker dum når jeg har tatt det opp med han som gjør meg enda mer sint. Jeg har flere ganger ikke pratet med han på flere mnd/år pga. dette.

Men etter at jeg fikk barn så kjenner jeg at jeg ikke orker å forholde meg til han lengre, det gjør vondt og jeg blir sint hver gang han kontakter meg eller at vi planlegger å møtes. Vi hadde en ordentlig stor krangel mens jeg var gravid også som endte i at jeg måtte komme meg vekk fra huset (farmors hus). 

Jeg har etter den krangelen møtt han to ganger, men etter siste gangen jeg møtte han så har jeg kuttet kontakt uten å si i fra.
Jeg ønsker heller ikke å si i fra om at vi aldri kommer til å møtes mer fordi jeg vet det kommer til å gjøre vondt for meg, men i lengden så er det det beste for min familie.

Vet ikke hvor jeg vil med dette, men han prøver å kontakte meg i blant og hver gang jeg ser nummeret hans eller noe så blir jeg igjen minnet på hva jeg måtte gå gjennom som ung...

Anonymkode: 9e83d...e5c

Vel, du har barn nå og du må skjerme dem fra faren og moren din. Du burde nesten skifte telefonnummer eller gi streng beskjed til din far, at han ikke skal kontakte deg lengre. 
 

Hvis du ikke vil ha kontakt med han og han ikke respekterer det, så må du selv ta ansvar ovenfor deg selv og dine følelser. Blir du sint når du ser nummeret hans? Da skifter du telefonnummer og gir ikke det nye nr til han eller noen i familien. Ikke ha nr ditt i telefonkatalogen etc etc… 

Går du til terapi for disse tingene? Håper du skjermer barna godt, når man sliter med slike ting kan det bli vanskelig å sette barnas behov før en selv. 

Anonymkode: 9c73a...450