Han er en alkoholiker

[AnonymBruker]

Klarer ikke å gå fra han. Han er en alkoholiker som alltid prioriterer alkoholen fremfor meg, våre planer og oss som kjærester. Han ser ikke at han har et problem. Jeg elsker han, men klarer ikke å leve med han. Problemet er at jeg klarer ikke å gå fra han heller. Hvordan forlate dette forholdet for godt? Har prøvd det før, men ender alltid opp med å gå tilbake til han. 

Anonymkode: e2e48...f42

[AnonymBruker]

Jeg er i samme situasjon. Han har lovet gjentatte ganger å trappe ned, men etter noen dager er det tilbake til det samme opplegget. Alkohol. Mishandling.

jeg prøver å forlate dette forholdet nå da. Vil ikke kaste bort flere år til på dette. Jeg kan ikke hjelpe han. Og det kan ikke du heller. 
dette kommer til å dra deg ned over lenger tid, og når du kommer deg ut skulle du ønske du kom deg ut fortere. Ikke kast bort tiden. Du lever en gang.

Anonymkode: 3e23e...a82

[AnonymBruker]

Du kan jo feks flytte for deg selv og ha regler når han kommer på besøk? Så kan han ha de dårlige periodene alene.

Anonymkode: 53657...2b3

[AnonymBruker]

1 minutt siden, AnonymBruker said:

Du kan jo feks flytte for deg selv og ha regler når han kommer på besøk? Så kan han ha de dårlige periodene alene.

Anonymkode: 53657...2b3

Glem det. Dette er noen av de første skrittene til en nedadgående spiral av elendighet.

Folk som opplever å sitte fast eller være fanget i slike forhold, trenger seriøst å jobbe med sine egne issues som har skapt denne medavhengigheten som slike forhold er.

Anonymkode: f15aa...587

[lillevill]

Hvorfor velger dere slike menn?

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (15 minutter siden):

Jeg er i samme situasjon. Han har lovet gjentatte ganger å trappe ned, men etter noen dager er det tilbake til det samme opplegget. Alkohol. Mishandling.

jeg prøver å forlate dette forholdet nå da. Vil ikke kaste bort flere år til på dette. Jeg kan ikke hjelpe han. Og det kan ikke du heller. 
dette kommer til å dra deg ned over lenger tid, og når du kommer deg ut skulle du ønske du kom deg ut fortere. Ikke kast bort tiden. Du lever en gang.

Anonymkode: 3e23e...a82

Da er iallefall han kommet lengere enn min kjæreste. Han påstår at han har ikke et alkoholproblem. Han lyver og benekter alt. Drikker til han blir sjuk og sier at han er sjuk, aldri at det er pga alkoholmengden som han har fått i seg de siste dagene. 

Håper for din del at du er sterk nok til forlate han. Jeg prøver også nå, igjen. Men har alltid endt opp med å ta han tilbake. Har en drøm om at han en dag oppdager at han trenger hjelp og viø gjøre det som trengs for å slutte. 

TS

Anonymkode: e2e48...f42

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (16 minutter siden):

Du kan jo feks flytte for deg selv og ha regler når han kommer på besøk? Så kan han ha de dårlige periodene alene.

Anonymkode: 53657...2b3

Vi bor faktisk ikke sammen. Han ønsker det, men jeg vet at jeg aldri klarer å bo med han når han drikker så mye. Har tenkt på det, at da kan han ha de dårlige periodene sine i fred. Det er bare det at han har alltid "dårlige perioder" når han ikke er på jobb, det vil si drikking er nr.1 prioritet når han ikke jobber. 

TS

Anonymkode: e2e48...f42

[AnonymBruker]

lillevill skrev (10 minutter siden):

Hvorfor velger dere slike menn?

Det kan du gjerne si, skulle ønske jeg aldri møtte han!! Da vi møttes og var nyforelsket, var ikke alkohol et issue engang. Har ga selvfølgelig inntrykk av at han rørte alkohol svært, svært sjeldent. Da jeg etterhvert fant ut at alt var løgn, var det for sent. Følelsene var så sterke som jeg aldri har følt for noen andre før. Som sagt så har jeg prøvd å forlate han før, men ender alltid opp med å savne han så mye at jeg går tilbake til han. 

TS

Anonymkode: e2e48...f42

[AnonymBruker]

Fra datteren til en (snill og fungerende) alkoholiker: ikke gjør det. Avslutt forholdet. Gå. Det er ingen fremtid med en alkoholiker. Det er kun elendighet, sorg og fortvilelse ned den veien du er på vei nå.

Jeg sørger for min mor, som var medavhengig og forsøkte alt for at han skulle slutte før hun endelig gikk etter 40 år. Jeg sørger for min far, som fortsatt ikke innrømmer at alkoholen er et problem. Jeg sørger for meg selv og mine søsken, som aldri fikk et nært forhold til vår far fordi han var mer opptatt av seg selv (alkoholen ble brukt som selvmedisinering for å unngå å ta tak i egen mental helse, og da hadde han aldri kapasitet til å tenke på behovene til min mor eller oss). Jeg sørger for de neste 10 årene, hvor jeg må gå rundt med bekymringer for en far som svinner hen fordi alderdommen kommer 20 år for tidlig med kognitiv svikt og andre helseproblemer. Jeg trekkes imellom behovet for å sjekke inn med han hver dag for å passe på at han fortsatt er i live, og behovet for å kunne legge vekk bekymringene og leve livet mitt. Og jeg sørger over sinnet jeg bærer på fordi min far alltid valgte alkoholen over familien. Jeg forstår hva alkoholavhengighet gjør med en person. Jeg forstår at avhengighet tar over en person. Jeg har forståelse og sympati for det.

Men jeg er likevel sint, for jeg har selv hatt store, mentale problemer fra barndommen til godt voksen, men jeg jobbet alltid mot å ha det bra og har alltid vært bevisst på fallgruver, og jeg sliter med å forstå hvorfor han aldri har gjort det samme. Sinne har jeg også mot min mor, fordi mens min far var veldig opptatt av seg selv og alkoholen, så var min mor veldig opptatt av han og å skulle hjelpe han med å slutte, eller å unnskylde/skjule drikkingen hans. Jeg, barnet, gikk med selvmordstanker gjennom hele oppveksten og som ung voksen, og ingen la merke til det. Ingen. Jeg var alltid alene. Alltid. 

Phew. Jeg hadde ikke tenkt å forsvinne inn i en rant, men sannelig var det det som skjedde. En utblåsning.

Poenget, Ts, er at det er ingen fremtid med noen som er avhengig av alkohol. Og prøver du å skape en fremtid med denne mannen, så vil elendigheten spre seg til deg og deres barn. Det er ingenting du kan si eller gjøre som vil overbevise han om å slutte. En alkoholiker må ønske å slutte selv om det skal gå. De må ønske det selv, og de trenger som oftest hjelp i form av behandling. Selv da, så kan en alkoholiker måtte gjennom titals forsøk på å slutte før det holder, og det kan ta mange år. 

TS, om du står opp om morgenen og velger å være sammen med denne mannen hver dag, så viser du mye av det samme mønsteret som kjæresten din når det kommer til alkohol. Dere begge står opp og tar et valg som er dårlig for deres helse og velvære. 

På tide å bryte løs og begynne å ta gode valg for deg selv, Ts. 

Anonymkode: 67f32...5bf

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (13 minutter siden):

Fra datteren til en (snill og fungerende) alkoholiker: ikke gjør det. Avslutt forholdet. Gå. Det er ingen fremtid med en alkoholiker. Det er kun elendighet, sorg og fortvilelse ned den veien du er på vei nå.

Jeg sørger for min mor, som var medavhengig og forsøkte alt for at han skulle slutte før hun endelig gikk etter 40 år. Jeg sørger for min far, som fortsatt ikke innrømmer at alkoholen er et problem. Jeg sørger for meg selv og mine søsken, som aldri fikk et nært forhold til vår far fordi han var mer opptatt av seg selv (alkoholen ble brukt som selvmedisinering for å unngå å ta tak i egen mental helse, og da hadde han aldri kapasitet til å tenke på behovene til min mor eller oss). Jeg sørger for de neste 10 årene, hvor jeg må gå rundt med bekymringer for en far som svinner hen fordi alderdommen kommer 20 år for tidlig med kognitiv svikt og andre helseproblemer. Jeg trekkes imellom behovet for å sjekke inn med han hver dag for å passe på at han fortsatt er i live, og behovet for å kunne legge vekk bekymringene og leve livet mitt. Og jeg sørger over sinnet jeg bærer på fordi min far alltid valgte alkoholen over familien. Jeg forstår hva alkoholavhengighet gjør med en person. Jeg forstår at avhengighet tar over en person. Jeg har forståelse og sympati for det.

Men jeg er likevel sint, for jeg har selv hatt store, mentale problemer fra barndommen til godt voksen, men jeg jobbet alltid mot å ha det bra og har alltid vært bevisst på fallgruver, og jeg sliter med å forstå hvorfor han aldri har gjort det samme. Sinne har jeg også mot min mor, fordi mens min far var veldig opptatt av seg selv og alkoholen, så var min mor veldig opptatt av han og å skulle hjelpe han med å slutte, eller å unnskylde/skjule drikkingen hans. Jeg, barnet, gikk med selvmordstanker gjennom hele oppveksten og som ung voksen, og ingen la merke til det. Ingen. Jeg var alltid alene. Alltid. 

Phew. Jeg hadde ikke tenkt å forsvinne inn i en rant, men sannelig var det det som skjedde. En utblåsning.

Poenget, Ts, er at det er ingen fremtid med noen som er avhengig av alkohol. Og prøver du å skape en fremtid med denne mannen, så vil elendigheten spre seg til deg og deres barn. Det er ingenting du kan si eller gjøre som vil overbevise han om å slutte. En alkoholiker må ønske å slutte selv om det skal gå. De må ønske det selv, og de trenger som oftest hjelp i form av behandling. Selv da, så kan en alkoholiker måtte gjennom titals forsøk på å slutte før det holder, og det kan ta mange år. 

TS, om du står opp om morgenen og velger å være sammen med denne mannen hver dag, så viser du mye av det samme mønsteret som kjæresten din når det kommer til alkohol. Dere begge står opp og tar et valg som er dårlig for deres helse og velvære. 

På tide å bryte løs og begynne å ta gode valg for deg selv, Ts. 

Anonymkode: 67f32...5bf

Forferdelig at du har hatt det slik og har det slik ♥️ Og takk for at du deler dine erfaringer.

Kjæresten min har ingenting med sitt barn å gjøre. Tror det har en sammenheng med alkoholen å gjøre. Han påstår at det er på grunn av mammaen til barnet, at hun fyller hjernen til hen med løgn som gjør at barnet holder seg unna. 

Ja, jeg føler meg dårlig som medavhengig. Jeg lever i denne driten fordi jeg elsker han så høyt, men han går utover psyken min. Jeg er så sliten og bekymret til tider, at jeg får fysiske smerter. Liveredd for at han en dag drikker seg ihjel eller sovner også begynner det å brenne. Bekymret over alle pengene som han drikker bort. Lei av skuffelsene, alle planene som det aldri blir noe av. Planer som han legger når han er edru, men som han aldri  følger opp. 

Skal seriøst komme meg ut av dette, denne gangen. Jeg må se han for den lystløgneren og alkoholikeren som han virkelig er. 

Anonymkode: e2e48...f42

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (3 minutter siden):

Forferdelig at du har hatt det slik og har det slik ♥️ Og takk for at du deler dine erfaringer.

Kjæresten min har ingenting med sitt barn å gjøre. Tror det har en sammenheng med alkoholen å gjøre. Han påstår at det er på grunn av mammaen til barnet, at hun fyller hjernen til hen med løgn som gjør at barnet holder seg unna. 

Ja, jeg føler meg dårlig som medavhengig. Jeg lever i denne driten fordi jeg elsker han så høyt, men han går utover psyken min. Jeg er så sliten og bekymret til tider, at jeg får fysiske smerter. Liveredd for at han en dag drikker seg ihjel eller sovner også begynner det å brenne. Bekymret over alle pengene som han drikker bort. Lei av skuffelsene, alle planene som det aldri blir noe av. Planer som han legger når han er edru, men som han aldri  følger opp. 

Skal seriøst komme meg ut av dette, denne gangen. Jeg må se han for den lystløgneren og alkoholikeren som han virkelig er. 

Anonymkode: e2e48...f42

Bra. Velg deg selv. Velg livet. Velg lykken. Du vil ikke få noe av dette om du holder sammen med en alkoholiker. 

Anonymkode: 67f32...5bf

[AnonymBruker]

Noen kriminelle, alkoholikere etc klarer å stoppe plutselig. Mange forklarer det med at de ble frelst, møtte Jesus etc.

Fantastisk om dette faktisk fungerer, uavhengig av om Jesus skulle finnes eller ikke. Kunne dette vært noe?

Felles for dem alle er vel at de ikke var typisk religiøse i forkant heller.

Anonymkode: faa7a...673

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (1 time siden):

Noen kriminelle, alkoholikere etc klarer å stoppe plutselig. Mange forklarer det med at de ble frelst, møtte Jesus etc.

Fantastisk om dette faktisk fungerer, uavhengig av om Jesus skulle finnes eller ikke. Kunne dette vært noe?

Felles for dem alle er vel at de ikke var typisk religiøse i forkant heller.

Anonymkode: faa7a...673

Ja, det har jeg også hørt om. De som nesten har mistet livet pga rusen, har byttet ut rusen med trening, Jesus eller andre ting. Jeg har god kontakt med familien hans, de har vært ærlig fra dag en om at slik er han og det beste jeg kan gjøre for min egen del, er å gå fra han. Tror også at han er en helt lost case. Har holdt fast i håpet så lenge, altfor lenge. 

Anonymkode: e2e48...f42

[Pingvinen]

AnonymBruker skrev (9 timer siden):

Jeg er i samme situasjon. Han har lovet gjentatte ganger å trappe ned, men etter noen dager er det tilbake til det samme opplegget. Alkohol. Mishandling.

jeg prøver å forlate dette forholdet nå da. Vil ikke kaste bort flere år til på dette. Jeg kan ikke hjelpe han. Og det kan ikke du heller. 
dette kommer til å dra deg ned over lenger tid, og når du kommer deg ut skulle du ønske du kom deg ut fortere. Ikke kast bort tiden. Du lever en gang.

Anonymkode: 3e23e...a82

En alkoholiker kan ikke trappe ned. De må slutte helt. Og så holde seg unna alkohol og andre rusmidler 

[Pingvinen]

Jeg gikk fra min eks. Året rundt drakk han seg full 3 faste dager i uka. Om sommeren drakk han hver dag. Prøvde å si noe, men da gikk han rett i forsvar. Mente at det ikke var noe galt i å kose seg. Var forferdelig. Han ble ufin og stygg i kommentarene når han ble beruset. Og skulle absolutt ha sex selv om han ikke fikk det til når han var full. Ble sur og fornærmet. Var sammen til og fra i nesten 3 år. Er så glad jeg gikk. Kan ikke fordra fulle mennesker. Spesielt godt voksne. De er svært ofte ufyselige 

[AnonymBruker]

Gjør det slutt og kutt kontakten helt. Du kan ikke være venner med han uten at han sjarmerer seg tilbake med smiger og tomme løfter. Ingen meldinger, telefoner eller sosiale media. Null.  

Anonymkode: 825e7...d7a

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (13 timer siden):

Vi bor faktisk ikke sammen. Han ønsker det, men jeg vet at jeg aldri klarer å bo med han når han drikker så mye. Har tenkt på det, at da kan han ha de dårlige periodene sine i fred. Det er bare det at han har alltid "dårlige perioder" når han ikke er på jobb, det vil si drikking er nr.1 prioritet når han ikke jobber. 

TS

Anonymkode: e2e48...f42

Aller først vil si at jeg føler sterkt med deg og du skal være uendelig glad dere ikke bor sammen! 
 Du er ikke alene og noe av det farligste er å unnskylde eller bli medavhengig.. Aldri drikk alkohol sammen med han!

Du er heldigvis ikke « låst» i en familiesituasjon med han som ofte er mye vanskeligere å komme ut av. 
Har selv opplevd familie med alkoholisme på et såkalt fungerende plan. Min far jobbet i en flott stilling og utad så man ikke dette problemet, men fungerende innad i familien var vi alle skadelidende av problemet hans. Alkoholisme blir en sykdom som preger hele familien selv om man er såkalt fungerende. Hans sykdom gjorde ikke at han så problemet. For det var jo bare noen øl. Alle tar seg jo noen hver da g mente han. Så oppdaget vi at han begynte å gjemme unna og mengdene var pr dag noe man maks bør drikke på en uke. Han var verken voldelig eller ufin mot oss barna, men mor hadde diskusjoner, krangler så og si daglig.Han forsto ikke selv at alkoholen ikke gjorde han rasjonell. Kunne gå til personangrep  mot henne for den minste ting og etter hvert hadde han så lite energi at han knapt orket noe annet enn å drikke foran tv eller sove. Min mor har blitt et skall og fått store psykiske problemer av å leve med han. Med oss barna var han bare snill og god men hva hjelper vel det når vi så hvor skadelidende mor ble.  Etter mange års misbruk har han nå også fått fysiske skader av alkoholen. Han har fått nerveskader, mulig flere ting men han nekter legehjelp. Vi har forsøkt bekymringsmelding til legen hans og andre tiltak men han stiller ikke opp. Vi barna har i voksen alder gått i på grupper for pårørende. For din egen del nå så ta første skritt med å ta kontakt på tlf. Pårørende tlf har råd til deg hvordan du skal gå fram og du trenger tydelig hjelp til å forstå at du kan ikke hjelpe han. Dette Er noe han må ønske selv og flere møter bunnen før de innser og tar i mot hjelp. Flere vil aldri ta til seg hjelpen de trenger. Løgn blir en del av hverdagen til og med trivielle ting som ikke en gang dreier seg om alkohol. Hjernen vil endres etter hvert alkoholen får overtaket. Elsker du han så setter du er ultimatum. Forholdet eller gå. Vær så snill og ikke bli dratt ned i hans sykdom før det alt for vanskelig å snu. Hans sykdom vil bli ditt problem og din empati og kjærlighet kan rett og slett hindre han til videre hjelp. 
 

Anonymkode: d4f1a...320

[AnonymBruker]

Er i samme situasjon. Må forlate en alkoholiker. Han vil nok aldri innrømme at han er det. Men kan ikke leve slik. Øl hver dag og fyll hver helg. 

Er bare å få det gjort. Si de setningene jeg må si.. Det er en barriere der. En stor. Jeg må rive den ned. Være ansvarlig, klok.. Må finne mot. 

Anonymkode: 4910c...cb9

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (4 timer siden):

Aller først vil si at jeg føler sterkt med deg og du skal være uendelig glad dere ikke bor sammen! 
 Du er ikke alene og noe av det farligste er å unnskylde eller bli medavhengig.. Aldri drikk alkohol sammen med han!

Du er heldigvis ikke « låst» i en familiesituasjon med han som ofte er mye vanskeligere å komme ut av. 
Har selv opplevd familie med alkoholisme på et såkalt fungerende plan. Min far jobbet i en flott stilling og utad så man ikke dette problemet, men fungerende innad i familien var vi alle skadelidende av problemet hans. Alkoholisme blir en sykdom som preger hele familien selv om man er såkalt fungerende. Hans sykdom gjorde ikke at han så problemet. For det var jo bare noen øl. Alle tar seg jo noen hver da g mente han. Så oppdaget vi at han begynte å gjemme unna og mengdene var pr dag noe man maks bør drikke på en uke. Han var verken voldelig eller ufin mot oss barna, men mor hadde diskusjoner, krangler så og si daglig.Han forsto ikke selv at alkoholen ikke gjorde han rasjonell. Kunne gå til personangrep  mot henne for den minste ting og etter hvert hadde han så lite energi at han knapt orket noe annet enn å drikke foran tv eller sove. Min mor har blitt et skall og fått store psykiske problemer av å leve med han. Med oss barna var han bare snill og god men hva hjelper vel det når vi så hvor skadelidende mor ble.  Etter mange års misbruk har han nå også fått fysiske skader av alkoholen. Han har fått nerveskader, mulig flere ting men han nekter legehjelp. Vi har forsøkt bekymringsmelding til legen hans og andre tiltak men han stiller ikke opp. Vi barna har i voksen alder gått i på grupper for pårørende. For din egen del nå så ta første skritt med å ta kontakt på tlf. Pårørende tlf har råd til deg hvordan du skal gå fram og du trenger tydelig hjelp til å forstå at du kan ikke hjelpe han. Dette Er noe han må ønske selv og flere møter bunnen før de innser og tar i mot hjelp. Flere vil aldri ta til seg hjelpen de trenger. Løgn blir en del av hverdagen til og med trivielle ting som ikke en gang dreier seg om alkohol. Hjernen vil endres etter hvert alkoholen får overtaket. Elsker du han så setter du er ultimatum. Forholdet eller gå. Vær så snill og ikke bli dratt ned i hans sykdom før det alt for vanskelig å snu. Hans sykdom vil bli ditt problem og din empati og kjærlighet kan rett og slett hindre han til videre hjelp. 
 

Anonymkode: d4f1a...320

Jeg drikker ikke derfor kommer det aldri til å skje at jeg drikker sammen med han. 

Hans sykdom er mitt problem allerede. Det er det slutt på nå. Jeg går ikke tilbake til han. Det er over nå. 

Han er en velfungerende alkoholiker som faktisk har en bra karriere, tjener meeeget godt. Det trasige er at han eier absolutt ingenting. Han drikker og sløser bort hvert eneste øre. Han leier en dårlig leilighet. Jeg klarer aldri å være der fordi det er så dårlig energi der. Den er ødelagt, det er så synlig at det pågår ting der som det ikke bør gjøre. Han har hatt x antall fester og nach der, all mulig slags folk har vandret inn og ut der. Bare forferdelig tragisk. Jeg har ikke klart å være der siden i fjor høst. Sist jeg var hos han, lå det tomme brennvinsflasker på kjøkkengulvet. Det var så skittent og fælt der at jeg tok ikke av meg skoene engang. 

Anonymkode: e2e48...f42

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (3 timer siden):

Er i samme situasjon. Må forlate en alkoholiker. Han vil nok aldri innrømme at han er det. Men kan ikke leve slik. Øl hver dag og fyll hver helg. 

Er bare å få det gjort. Si de setningene jeg må si.. Det er en barriere der. En stor. Jeg må rive den ned. Være ansvarlig, klok.. Må finne mot. 

Anonymkode: 4910c...cb9

Håper at du finner motet. Jeg forstår veldig godt hvordan du har det. 

Anonymkode: e2e48...f42