«Gammelt» bonusbarn ekskluderer, vanlig?

[BobbySocks]

Jeg ville ikke akseptert det. Enten hele familien eller ingen. Gir du lillefingeren i den e alderen tar de fort hele hodet ditt, og da får du problemer.

[AnonymBruker]

Hadde tenkt at hun nå er 13, les: MYE hormoner. Generelt.

Og at hun ikke alltid ønsker å ha med småsøsknene?

Gjør det noe om hun denne gangen får litt alenetid? Hadde det vært konfirmasjonen hadde det vært noe annet. 

Anonymkode: 9a733...4d0

[Entern]

BobbySocks skrev (6 minutter siden):

Jeg ville ikke akseptert det. Enten hele familien eller ingen. Gir du lillefingeren i den e alderen tar de fort hele hodet ditt, og da får du problemer.

Jepp dette her. Ikke finn deg i det TS.

[AnonymBruker]

La det gå. 

Jeg er skilsmissebarn, og i den alderen der begynte jeg for første gang å undres over hvordan det kunne vært å bare være med mamma og pappa, slik det jo aller helst skulle vært. Alltid var det andre rundt oss, og jeg følte ikke jeg fikk utløp for dette behovet for å ha dem litt for meg selv, føle litt på røttene og roen, osv. Jeg var også mye sint fordi de hadde gått fra hverandre. 

Du burde her gi barnet muligheten til å hygge seg med bare mor og far, og få full oppmerksomhet av dem. Du legger det frem som ekskludering. Men de som ekskluderes er de DU mener hører hjemme i barnets nærmeste relasjon. Barnet uttrykker derimot et behov for å ha kun sin mor og far der. Det er ikke en trussel mot deg. Det handler ikke om det. Det handler om barnet, og barnets behov for tid med og bekreftelse fra de som tross alt er barnets foreldre. 

Anonymkode: 7d1c0...be0

[AnonymBruker]

Dette er ikke ekskludering..alvorlig talt

igjen - barnet på 13 må få lov å feire sinskoleavslutning uten småsøsken. Være hovedpersonen. Uten at småsøsken stjeler oppmerksomheten.

Du tjener mye mer på å la henne få det slik enn å trumfe igjennom st du og bsrna skal være med.

Det virker jo som om alt skal skje med alle tilstede, så da forstår jeg godt at hun vil ha en dag i fokus med mor og far

Anonymkode: a6a59...0b7

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (20 minutter siden):

Syns det er trist at så mange klager på at jeg «sutrer» og lager en stor sak av dette når jeg stiller et enkelt spørsmål. 
 

Jeg har aldri sagt at det ikke er greit, men syns det er litt respektløst å ekskludere søsken. Far ble også lei seg og bemerket dette. De er IKKE stesøsken, men halvsøsken, men dette er ikke et begrep vi bruker, her er det søsken. Jeg har også biologisk sett halvsøsken, men jeg har aldri omtalt de som noe annet enn søster/bror.

 Det ble også en stor diskusjon rundt begrepet «kjernefamilien», det er også litt snodig. Biologisk er vi ikke i slekt, men jeg anser da dette barnet som like mye mitt som mine egne. De behandles på samme måte, har samme regler ut fra alder osv. Jeg anser kjernefamilien som de som bor i samme husstand. Enkelt og greit. 
 

Takk til alle som har svart, både konstruktivt og drøftet. Jeg setter pris på det
 

 

Anonymkode: 0db7a...b22

Du sier jo nettopp at det ikke er greit for deg, både i førsteinnlegget og her. Du kaller det respektløst og bevisst ekskludering, både du og faren ble lei dere, hun er sur mot deg, gir deg stygge blikk og du føler «hat». 
Samtidig er hun et bonusbarn som er hos dere i perioder, og del av kjernefamilien. Og hun er stor/«gammel». 
Det er jo i 12-13-årsalderen jenter oppfører seg litt ufordragelig, du må ikke ta det personlig, det er hormonelt.

Anonymkode: 02a30...835

[AnonymBruker]

3 hours ago, BobbySocks said:

Jeg ville ikke akseptert det. Enten hele familien eller ingen. Gir du lillefingeren i den e alderen tar de fort hele hodet ditt, og da får du problemer.

Tøv

Anonymkode: f8c85...8d1

[AnonymBruker]

Det kan godt hende det er normalt i forhold til alder, men det betyr ikke at man skal få viljen sin. Det er uhørt å si at man ikke vil ha med alle som er invitert. Barnet kan ytre ønske om å være sammen med mamma og pappa alene, men det kan ikke få bestemme akkurat når, når noe annet er planlagt. Ingen barn som bor med mamma og pappa får lov til å oppføre seg sånn. Det er viktig å la barnet få alenetid, men det er lite og må fremdeles veiledes. Det er godt og sunt for barnet å se at samme regler gjelder seg selv som de andre, for hadde de fått lov til å si de bare ville ha med mamma og pappa? Kanskje bare mamma, pappa og helsøsken? Man trenger oppdragelse selv om man har skilte foreldre. Alt kan man ikke bestemme selv. 

Anonymkode: f169b...9ca

[AnonymBruker]

Det er respektløst å «ekskludere» søsken? 
Det er respektløst å ikke akseptere 13-åringens ønske akkurat denne dagen. Tipper de småsøskene tar mye plass (må være med på alt) .

Flott at hun tør si i fra. Det er hennes dag. Ikke din eller halvsøsken sin. 
 

Jo mer jeg hører deg her nå så skjønner jeg at hun antakelig aldri har fått ha far for seg selv…la henne få denne dagen - uten at du drar det med deg videre og bruker det mot henne

Anonymkode: a6a59...0b7

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (3 minutter siden):

Det kan godt hende det er normalt i forhold til alder, men det betyr ikke at man skal få viljen sin. Det er uhørt å si at man ikke vil ha med alle som er invitert. Barnet kan ytre ønske om å være sammen med mamma og pappa alene, men det kan ikke få bestemme akkurat når, når noe annet er planlagt. Ingen barn som bor med mamma og pappa får lov til å oppføre seg sånn. Det er viktig å la barnet få alenetid, men det er lite og må fremdeles veiledes. Det er godt og sunt for barnet å se at samme regler gjelder seg selv som de andre, for hadde de fått lov til å si de bare ville ha med mamma og pappa? Kanskje bare mamma, pappa og helsøsken? Man trenger oppdragelse selv om man har skilte foreldre. Alt kan man ikke bestemme selv. 

Anonymkode: f169b...9ca

Oppdragelse, samme regler? Lite barn som må veilede? Hun skal begynne på ungdomsskolen. Hun bestemmer dessuten tydeligvis ikke noe selv, det gjør stemor som krever at halvsøsken alltid skal være med og ha oppmerksomhet. Hvis ikke føler de seg ekskludert.. Halvsøsken tåler også å lære at det ikke alltid er likt og at et barn kan ha tid med mor og far, uten dem. Det bør faktisk stemor være så voksen og raus at hun aksepterer. 

Anonymkode: a6a59...0b7

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (2 minutter siden):

Oppdragelse, samme regler? Lite barn som må veilede? Hun skal begynne på ungdomsskolen. Hun bestemmer dessuten tydeligvis ikke noe selv, det gjør stemor som krever at halvsøsken alltid skal være med og ha oppmerksomhet. Hvis ikke føler de seg ekskludert.. Halvsøsken tåler også å lære at det ikke alltid er likt og at et barn kan ha tid med mor og far, uten dem. Det bør faktisk stemor være så voksen og raus at hun aksepterer. 

Anonymkode: a6a59...0b7

Hvor står det at stemor alltid er med? Hun skriver at de alltid feirer store begivenheter sammen, ikke at de alltid er sammen mor, far, barn og stemor. Det er helt normalt med lik oppdragelse og like regler i et hjem med flere barn. Hun er fremdeles et barn. Om hun er liten kan sikkert diskuteres, men hun trenger veiledning. Når det er avtalt en familiemiddag; kan man ikke si man ikke vil ha med alle. Dette kan hun få gjøre en annen gang. 

Anonymkode: f169b...9ca

[AnonymBruker]

Jeg synes dette høres rart ut, det må jo være noe som gjør at hun ikke vil ha med deg og søsknene plutselig? Hva sier hun når dere spør? Synes pappaen burde snakke med henne og nøste opp i hva som foregår, i motsetning til alle andre her i tråden synes jeg ikke dette høres greit ut. Kanskje hun kan finne på noe med bare mor og far en annen gang, men at hele familien er med på markeringen sånn som dere pleier? Hun hadde sikkert ikke vært så høy i hatten om det var hun som ikke fikk være med, man må lære barn (og spesielt tenåringer) å ta hensyn til andres følelser også. 

Anonymkode: 8cf1f...97e

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (På 16.6.2022 den 23.44):

Nei. De er halvsøsken. 
Kjernefamilie er helsøsken og adoptivsøsken 

Anonymkode: e6099...d63

Dummeste jeg har hørt…. Biologisk sett er de halvsøsken, men de har bodd sammen på samme måte et adoptivsøsken er. Hel-halv-adoptiv-= kjernefamilie

Anonymkode: c640a...49d

[Tatja]

AnonymBruker skrev (På 16.6.2022 den 23.26):

Du er en del av familien, javist! Men ikke kjernefamilien nei. 

Anonymkode: 7e10a...f8a

Kjernefamilien eksisterer ikke i dette tilfellet, den er oppløst. Du kaller vel ikke skilte foreldre og barn for en kjernefamilie?

[AnonymBruker]

Kanskje hun ser at mamma og pappa er jo så gode venner, om du ikke hadde vært der så kunne hun hatt begge to hele tiden. 

Barn ser ikke sammenhengen i brudd først, ny kone og vennskap etter det. 

Anonymkode: d11bf...606

[AnonymBruker]

Jeg er ikke alltid med på alt nei. Barnet har med kun begge foreldrene sine ofte. Selve dagen ble markert og feiret med kun foreldrene til stede, ikke oss andre, og det er helt greit. Men ekskludering av en planlagt hendelse er ikke greit.

 jeg regnet med at det ville komme litt egne tolkninger og kommentarer når det er snakk om bonusbarn og bonusforeldre. Det er jo forventet her på KG at vi aldri vil bonusbarna vel og kun tenker på oss selv.

Vi har forsøkt å nøste opp i det, både far og mor hver for seg, sammen, og at jeg selv har spurt. Men meg vil ikke barnet svare en gang. Mor og far får ikke noe konkret svar. Så jeg vet ikke helt hva som skjer. Det kan jo være, at barnet egentlig ønsker far og mor sammen, og ha sin egen familie, i stede for å måtte forholde seg til oss andre også. Å det kan jeg forstå. barnet ser jo nesten daglig at jeg og far holder sammen, og at søsknene bor med begge foreldrene. Jeg skjønner at det er sårt. Jeg syns bare det virker litt rart at det plutselig skal komme nå, etter så mange år. Det er lenge siden barnet var enebarn hos oss.

Anonymkode: 0db7a...b22

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (6 minutter siden):

Kanskje hun ser at mamma og pappa er jo så gode venner, om du ikke hadde vært der så kunne hun hatt begge to hele tiden. 

Barn ser ikke sammenhengen i brudd først, ny kone og vennskap etter det. 

Anonymkode: d11bf...606

Barnet var så liten da de gikk fra hverandre at det ikke kan huske mor og far sammen. Det var vel knapt halvannet år.m, så opplevelsen av brudd var bare at det fikk to hjem. 

Anonymkode: 0db7a...b22

[AnonymBruker]

Jeg tenker du ikke skal legge så mye i dette. 13 års alderen er fullt med hormoner, hen har sikker bare lyst til å være med mamma og pappa, ingen andre. Og det syntes jeg skal være lov. Fortsett og ha det gode forholdet i hverdagen, gi litt ekstra oppmerksomhet nå, det kan være en vanskelig fase i livet.

Anonymkode: ebc50...83c

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (6 minutter siden):

Barnet var så liten da de gikk fra hverandre at det ikke kan huske mor og far sammen. Det var vel knapt halvannet år.m, så opplevelsen av brudd var bare at det fikk to hjem. 

Anonymkode: 0db7a...b22

Nei, det forstår jeg og. Hvis barnet ser de sammen som gode venner - er jo det jeg skriver. 

Min var kun 8 mnd ved brudd. Fikk ny kjæreste da barnet var 1.5 år. Som 5 åring spør barnet stadig om hvorfor jeg ikke er kjæreste med pappaen. Spør også om vi kan kose og sånn. Det virker allerede som om barnet helst ønsket at vi ikke hadde kjærester på hver vår kant. 

Anonymkode: d11bf...606

[Ulrikke]

AnonymBruker skrev (5 minutter siden):

Jeg er ikke alltid med på alt nei. Barnet har med kun begge foreldrene sine ofte. Selve dagen ble markert og feiret med kun foreldrene til stede, ikke oss andre, og det er helt greit. Men ekskludering av en planlagt hendelse er ikke greit.

 jeg regnet med at det ville komme litt egne tolkninger og kommentarer når det er snakk om bonusbarn og bonusforeldre. Det er jo forventet her på KG at vi aldri vil bonusbarna vel og kun tenker på oss selv.

Vi har forsøkt å nøste opp i det, både far og mor hver for seg, sammen, og at jeg selv har spurt. Men meg vil ikke barnet svare en gang. Mor og far får ikke noe konkret svar. Så jeg vet ikke helt hva som skjer. Det kan jo være, at barnet egentlig ønsker far og mor sammen, og ha sin egen familie, i stede for å måtte forholde seg til oss andre også. Å det kan jeg forstå. barnet ser jo nesten daglig at jeg og far holder sammen, og at søsknene bor med begge foreldrene. Jeg skjønner at det er sårt. Jeg syns bare det virker litt rart at det plutselig skal komme nå, etter så mange år. Det er lenge siden barnet var enebarn hos oss.

Anonymkode: 0db7a...b22

Jeg er som sagt stemor selv, så jeg har vel aldri formidlet at steforeldre kun tenker på seg selv og aldri vil stebarna vel!

Men jeg synes ikke det er så rart om ting kommer nå, jeg.... Barnet blir ungdom og tenåring, det er hormoner, større forståelse av verden og forhold, det er vanlig at de blir mer mutte og "frekke" i den alderen, og i det hele tatt er de mer bevisst i forhold til seg selv og ting rundt seg. Det er ikke sikkert barnet vet hvorfor det føler som det gjør heller, det er ikke så lett når alt begynner å ommøbleres i hjernen.

Når det er sagt så skal man ikke tolerere ubegrenset ufin oppførsel. Man kan snakke normalt til folk, uansett hvem de er! Men det er forskjell på å tolerere alt som kommer og å kunne forstå litt av hvorfor det blir sånn, og det siste tror jeg er viktig. Har barnet stefar hos mor? Hvis ikke kan det fort være at det er du som stemor som representerer det som er "annerledes", og at det er en fase... Gjør hyggelige ting uten at det blir for påtatt eller kunstig, er barnet ufin, så si "jeg vil at du snakker til meg på en annen måte" og fortsett samtalen uten å lage et stort nummer av det.

Jeg har vært gjennom tre stebarns tenåringstid ( de var 2-7 da jeg flyttet sammen med faren deres), og jeg kan si at nå som fellesbarnet også er tenåring, så er det ikke alltid at oppførselen er så ulik.... Felles barn kan også ha perioder der pappa er dust, for eksempel, selv om han er biologisk far til alle.... 

Pust med magen og tenk at det er en fase, vær hyggelig og fortsett å være nær, men sett grenser for deg selv kort og konsist hvis det blir veldig ufint. Noe må man se gjennom fingrene med, uansett hvem som er foreldre til hvilket barn! Sannsynligvis blir det flere stormer i løpet av tenåringstiden!