«Gammelt» bonusbarn ekskluderer, vanlig?

[AnonymBruker]

Starter tråden med å si at jeg har vært i barnets liv i 10 år, så dette er ikke ett nytt forhold. Jeg og far er gift, og har vært det i flere år.

Jeg har et bonusbarn som nå er i en positiv overgang i livet. For å markere «store» hendelser (Merk: overganger) pleier vi å gjøre noe sammen alle sammen. Denne gangen var det planlagt at vi skulle ut og spise hele kjernefamilien. Far, meg, søsken (mine og farens barn) og mor. Vi har en grei relasjon og et godt samarbeid med mor. Nå vi barnet kun spise med mor og far, ikke ha med meg og søsken. De siste periodene barnet har vært her har det begynt å svare meg surt, se stygt på meg og jeg føler nesten på et «hat» mot meg. 

Når barnet nå vil ekskludere «sin nye familie» blir jeg veldig lei meg. Mest på søsknenes vegne, men også for min egen del. Barnet respekterer jo ikke farens «nye» familie.

Er dette vanlig i denne alderen eller kan det faktisk ligge noe mer bak? De drar ofte på ting sammen (mor, far og barnet) uten oss, men store ting gjør vi sammen. Vi gjør også ting sammen utenom alle sammen, så jeg kan ikke begripe hva som har skjedd..

Anonymkode: 0db7a...b22

[Husflue]

Er stort barn trenger også alenetid med sin mamma og eller pappa, men det er uhørt hvis det er planlagt familiemiddag ute. Er barn skal ikke kunne bestemme det, lite eller stort. 

[AnonymBruker]

Let it go. 

Anonymkode: d0e5a...2d3

[AnonymBruker]

Barnet har begynt å tenke på sine behov. 
Akkurat som du gjør … 

Anonymkode: 386e7...67f

[AnonymBruker]

Ville forsøkt å si noe om at alle ønsker å feire hans bragd, eller hva det er.. Bor du sammen med dette barnet? Kan du be far til barnet om å spørre om du har gjort noe, fordi det er en rar stemning når dere er rundt hverandre? 

Anonymkode: 66307...17f

[AnonymBruker]

Ungen går vel fortsatt rundt og håper på at foreldrene skal bli sammen igjen, slik de holder håpet oppe hos henne.

Anonymkode: 26d40...19b

[AnonymBruker]

12 minutter siden, AnonymBruker said:

Starter tråden med å si at jeg har vært i barnets liv i 10 år, så dette er ikke ett nytt forhold. Jeg og far er gift, og har vært det i flere år.

Jeg har et bonusbarn som nå er i en positiv overgang i livet. For å markere «store» hendelser (Merk: overganger) pleier vi å gjøre noe sammen alle sammen. Denne gangen var det planlagt at vi skulle ut og spise hele kjernefamilien. Far, meg, søsken (mine og farens barn) og mor. Vi har en grei relasjon og et godt samarbeid med mor. Nå vi barnet kun spise med mor og far, ikke ha med meg og søsken. De siste periodene barnet har vært her har det begynt å svare meg surt, se stygt på meg og jeg føler nesten på et «hat» mot meg. 

Når barnet nå vil ekskludere «sin nye familie» blir jeg veldig lei meg. Mest på søsknenes vegne, men også for min egen del. Barnet respekterer jo ikke farens «nye» familie.

Er dette vanlig i denne alderen eller kan det faktisk ligge noe mer bak? De drar ofte på ting sammen (mor, far og barnet) uten oss, men store ting gjør vi sammen. Vi gjør også ting sammen utenom alle sammen, så jeg kan ikke begripe hva som har skjedd..

Anonymkode: 0db7a...b22

Du er jo faktisk ikke kjernefamilen til dette barnet? Det er det hens far og mor som er

Anonymkode: f8c85...8d1

[Gjest ti10]

Hvor gammelt er dette barnet? Er det snakk om å flytte hjemmefra for å studere? Da synes jeg "barnet" er for gammelt til å oppføre seg sånn.

Hvis det er snakk om avslutning av ungdomsskolen, er det kanskje mer "vanlig", men det er likevel litt spesielt hvis det har fungert mellom dere i alle år hittil.

Men kan du ikke få faren til å spørre hva som ligger bak? Eller hvis forholdet er så godt, kan du kanskje spørre moren til barnet? Jeg synes uansett at det er rart at foreldrene lar barnet ombestemme seg hvis det hele tiden har vært planlagt at hele gjengen med deg og søsken osv. skulle ut

[Mamajune11]

Det kan være så enkelt at barnet vil ha 100% oppmerksomhet fra mor og far for en gangs skyld. 

[AnonymBruker]

ti10 skrev (8 minutter siden):

Hvor gammelt er dette barnet? Er det snakk om å flytte hjemmefra for å studere? Da synes jeg "barnet" er for gammelt til å oppføre seg sånn.

Hvis det er snakk om avslutning av ungdomsskolen, er det kanskje mer "vanlig", men det er likevel litt spesielt hvis det har fungert mellom dere i alle år hittil.

 

Dette tenker jeg også. TS spør om det er "vanlig i denne alderen", men unnlater å fortelle hvilken alder det er snakk om. Det er forskjell på modenheten om personen er hhv 12, 16 eller 19 år, men i alle tilfeller må det gå an å kommunisere om saken. En 19-åring er voksen og må forventes å opptre voksent. En 16-åring og en 12-åring kan på hver sine måter få ganske tydelig beskjed om at vedkommende faktisk ikke kan diktere hvem som skal være med på denne middagen. Forutsetter selvsagt at forholdet mellom dere er ellers bra. 

Anonymkode: 8140f...368

[AnonymBruker]

2 minutter siden, AnonymBruker said:

En 19-åring er voksen og må forventes å opptre voksent.

Om man er 19  eller 39 så kan det noen ganger være godt å bare snakke med foreldrene sine

Anonymkode: f8c85...8d1

[AnonymBruker]

Denne alderen? Hvilken alder? Alt vi vet er at den er over 10 år

Anonymkode: bc4b4...8b7

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (Akkurat nå):

Om man er 19  eller 39 så kan det noen ganger være godt å bare snakke med foreldrene sine

Anonymkode: f8c85...8d1

Ja, og det MÅ selvsagt legges til akkurat denne markeringen og ingen annen gang...

Anonymkode: 8140f...368

[AnonymBruker]

Alder er selvsagt viktig, barnet er 13  vi har alltid markert slik, sammen. Å jo, jeg er  en del av kjernefamilien.

Anonymkode: 0db7a...b22

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (3 minutter siden):

Alder er selvsagt viktig, barnet er 13  vi har alltid markert slik, sammen. Å jo, jeg er  en del av kjernefamilien.

Anonymkode: 0db7a...b22

Du er en del av familien, javist! Men ikke kjernefamilien nei. 

Anonymkode: 7e10a...f8a

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (47 minutter siden):

Starter tråden med å si at jeg har vært i barnets liv i 10 år, så dette er ikke ett nytt forhold. Jeg og far er gift, og har vært det i flere år.

Jeg har et bonusbarn som nå er i en positiv overgang i livet. For å markere «store» hendelser (Merk: overganger) pleier vi å gjøre noe sammen alle sammen. Denne gangen var det planlagt at vi skulle ut og spise hele kjernefamilien. Far, meg, søsken (mine og farens barn) og mor. Vi har en grei relasjon og et godt samarbeid med mor. Nå vi barnet kun spise med mor og far, ikke ha med meg og søsken. De siste periodene barnet har vært her har det begynt å svare meg surt, se stygt på meg og jeg føler nesten på et «hat» mot meg. 

Når barnet nå vil ekskludere «sin nye familie» blir jeg veldig lei meg. Mest på søsknenes vegne, men også for min egen del. Barnet respekterer jo ikke farens «nye» familie.

Er dette vanlig i denne alderen eller kan det faktisk ligge noe mer bak? De drar ofte på ting sammen (mor, far og barnet) uten oss, men store ting gjør vi sammen. Vi gjør også ting sammen utenom alle sammen, så jeg kan ikke begripe hva som har skjedd..

Anonymkode: 0db7a...b22

Enkelte ting er det opp  til voksne å bestemme. Prat med barnet og finn ut hvor ideen kom er fra og hva den  føler på, men ikke la den sette premissene. Kom heller til kompromisser på andre arenaer om det er et behov. 

Anonymkode: 6bdb3...119

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (5 minutter siden):

Du er en del av familien, javist! Men ikke kjernefamilien nei. 

Anonymkode: 7e10a...f8a

Kjernefamilie, eller elementærfamilie, betegner grunnenheten i menneskelige slektskapssystemer. Slike enheter integrerer slektskapsrelasjonene av første grad, de såkalte primærrelasjonene. Det finnes tre slike relasjoner: ekteskap/anerkjent parforhold, forholdet mellom foreldre og barn (inklusive adoptivbarn), samt forholdet mellom søsken (inklusive adoptivsøsken). I det minste må de to første av disse relasjonene være tilstede for at en enhet kan kvalifisere som en hel kjerne- eller elementærfamilie.
 

Snl.no

Anonymkode: 0db7a...b22

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (3 minutter siden):

Kjernefamilie, eller elementærfamilie, betegner grunnenheten i menneskelige slektskapssystemer. Slike enheter integrerer slektskapsrelasjonene av første grad, de såkalte primærrelasjonene. Det finnes tre slike relasjoner: ekteskap/anerkjent parforhold, forholdet mellom foreldre og barn (inklusive adoptivbarn), samt forholdet mellom søsken (inklusive adoptivsøsken). I det minste må de to første av disse relasjonene være tilstede for at en enhet kan kvalifisere som en hel kjerne- eller elementærfamilie.
 

Snl.no

Anonymkode: 0db7a...b22

Du er ingen av disse til barnet. Ergo: Du er ikke i barnets kjernefamilie 

Anonymkode: e6099...d63

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (1 minutt siden):

Du er ingen av disse til barnet. Ergo: Du er ikke i barnets kjernefamilie 

Anonymkode: e6099...d63

Men søsknene er. 

Anonymkode: 8140f...368

[AnonymBruker]

17 minutter siden, AnonymBruker said:

Alder er selvsagt viktig, barnet er 13  vi har alltid markert slik, sammen. Å jo, jeg er  en del av kjernefamilien.

Anonymkode: 0db7a...b22

Nei du er ikke en del av kjernefamilen til dette barnet

Anonymkode: f8c85...8d1