Tvunget 50/50 lite barn

[AnonymBruker]

Barnet ditt er 2 år gammelt, og dere har bodd med far i ett år. Barnet husker derfor ikke annet, og siden du ikke ammer, vil far kunne være en like god omsorgsperson som mor. At barnet kanskje ikke har det best av å bo 50/50 som så liten kan godt være, men det er ikke kun far som setter eget ønske foran barnet. Det gjør jo du også, du virker ikke villig til å la barnet bo fast hos far for å oppnå stabilitet. Det er veldig lett å sette barnet først, dersom man ikke selv må ofre noe. Jeg har full forståelse for at du ønsker å ha barnet boende mest hos deg, men jeg har like stor forståelse for far. 

Anonymkode: 7de19...217

[AnonymBruker]

Mamajune11 skrev (3 timer siden):

To hjem er barnemishandling. Man blir rotløs. 50/50 er det dummeste de har funnet på. 

Aboslutt ikke,  mewn man må se an barnet

Anonymkode: 74a2c...6ce

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (3 timer siden):

Hvorfor må far ha samværet hjemme hos deg?

Virker som at du prøver å ødelegge for hans og barnets kontakt og samvær.

Bare det at du skriver at han passer barnet hjemme hos deg, viser at du har degradert han som far. Man passer ikke egne barn. Eller mener du at du passer barnet deres når du er sammen med det?

Anonymkode: 34067...08c

Helt enig

Anonymkode: 74a2c...6ce

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (2 minutter siden):

Barnet ditt er 2 år gammelt, og dere har bodd med far i ett år. Barnet husker derfor ikke annet, og siden du ikke ammer, vil far kunne være en like god omsorgsperson som mor. At barnet kanskje ikke har det best av å bo 50/50 som så liten kan godt være, men det er ikke kun far som setter eget ønske foran barnet. Det gjør jo du også, du virker ikke villig til å la barnet bo fast hos far for å oppnå stabilitet. Det er veldig lett å sette barnet først, dersom man ikke selv må ofre noe. Jeg har full forståelse for at du ønsker å ha barnet boende mest hos deg, men jeg har like stor forståelse for far. 

Anonymkode: 7de19...217

Han ønsker ikke å ha henne mer enn 50%.  
 

Ts.

Anonymkode: 2882b...1f5

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (3 timer siden):

Når barna er så små, så skal det ikke være 50/50. 

Og her er det og du som har vært mest sammen med barnet. Så da er det deg barnet skal bo mest hos. 

Og ikke hør på de bittre mennene her. 

Anonymkode: 90f32...8ce

Bittre? Hva sjal jeg være bitter for ? Forid jeg balgte å la far ha barnet mest mulig for barnets skyld?

Anonymkode: 74a2c...6ce

[AnonymBruker]

Familievernkontoret først. Som mann og pappa selv skjønner jeg så innmari godt at han vil opprettholde god kontakt med barnet, men 2 år er litt tidlig for 50/50 (det vil de også si på FVK), selv om det sikkert oppleves som ekstremt sårt for far.

Det som kan gi ham litt trygghet er om dere lager en skriftlig plan om å justere opp samværet gradvis til 50/50 i henhold til det som er anbefalt av Psykologforeningen, noe mer spesifikt enn bare "når mor avgjør at barnet er klar for det". 

Forøvrig er Kvinneguiden det verste stedet du overhodet kan spørre om sånne ting som det her. Folk her vil i 90% av tilfeller kun egge opp til konflikt, mistroelse og hat på grunn av sine egne hevnfantasier, når det absolutt viktigste for dere og barnet nå er samarbeid og gjensidig tillit. Dere er begge to ekstremt viktige personer i barnets liv.

Anonymkode: 68c96...a67

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (4 minutter siden):

Han ønsker ikke å ha henne mer enn 50%.  
 

Ts.

Anonymkode: 2882b...1f5

Da vil nok du få mest samvær i mekling. Ville ikke bekymret meg nevneverdig 

Anonymkode: 7de19...217

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (1 minutt siden):

Familievernkontoret først. Som mann og pappa selv skjønner jeg så innmari godt at han vil opprettholde god kontakt med barnet, men 2 år er litt tidlig for 50/50 (det vil de også si på FVK), selv om det sikkert oppleves som ekstremt sårt for far.

Det som kan gi ham litt trygghet er om dere lager en skriftlig plan om å justere opp samværet gradvis til 50/50 i henhold til det som er anbefalt av Psykologforeningen, noe mer spesifikt enn bare "når mor avgjør at barnet er klar for det". 

Forøvrig er Kvinneguiden det verste stedet du overhodet kan spørre om sånne ting som det her. Folk her vil i 90% av tilfeller kun egge opp til konflikt, mistroelse og hat på grunn av sine egne hevnfantasier, når det absolutt viktigste for dere og barnet nå er samarbeid og gjensidig tillit. Dere er begge to ekstremt viktige personer i barnets liv.

Anonymkode: 68c96...a67

Tusen tusen takk for et flott svar. Dette er første svaret jeg føler jeg kan ta helt til meg.

 

Ts

Anonymkode: 2882b...1f5

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (25 minutter siden):

Da vil nok du få mest samvær i mekling. Ville ikke bekymret meg nevneverdig 

Anonymkode: 7de19...217

Mekling gir ikke samvær. I mekling må man bli enige, det er ingenting som dikteres utenfra.

Anonymkode: d9c15...228

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (3 timer siden):

Er ikke sint. Bare nyanserer litt. Du ser vel at mødre i fleng her helt ukritisk mener at mor har rett og drit i far. Han har ingenting han skulle sagt. Dette selv om folk her hverken kjenner mor eller far.

Å hvis man går imot strømmen her så er man bitter i følge kjerringene her på KG.

Anonymkode: 34067...08c

Det er vel fordi vi kvinner er mødre, flere av oss enslige mødre. Og har vært i lignende situasjon som TS. Og da fått råd fra familievernkontoret at små barn skal ikke ha 50/50, da det ikke er bra for de. Mitt barn var og såvidt fylt 2 år da vi gikk fra hverandre. Så her så hadde far da annenhver helg, og en dag i uken. Så da barnet ble 3 år så ble det annenhver langhelg, og så ble det gradvis økning, og fra barnet var 4 år så ble det 50/50. 

Jeg er helt for at far, så lenge han er en flott far, skal få ha barna like mye. Men man skal og gjøre det som er best for barnet. Og ikke ha 50/50 for tidlig.

Anonymkode: 90f32...8ce

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (4 timer siden):

Eller mor viser at hun prøver å ødelegge for at far og barn får en relasjon. Er like mye omsorgssvikt det.

Dessuten så kan det være mor som vil ha mest mulig bidrag og derfor ikke vil gi far mer samvær.

Anonymkode: 34067...08c

Jeg tolker det ikke som at mor prøver å ødelegge for far. 
Hun tenker derimot på barnet som er så lite enda, og det er ikke bra for så små barn å pendle så mye. 
Da er det bedre at far kommer oftere på små besøk etter avtale. 
Men inntil barnet er så stort at det vil gå fint å være like mye hos begge, så bør det bo fast hos mor som har hatt barnet mest siden det bie født. 
Far må betale bidrag i en periode som er noe han må innfinne seg i inntil en annen ordning kommer på banen. 
Jeg vet av egen erfaring etter en skilsmisse der far forsvant i en lang periode at far er like viktig i et barns liv som moren er, men en må i en overgangsperiode være fornuftig og tenke på barnets beste. 
Så får en se hvordan dette samarbeidet fungerer. 
Det er alfa og omega. 
Men å prøve å juge om det faktiske forhold ang samvær og små barn teller ikke til fars fordel. Da skaper han bare splid 

Anonymkode: 54b1d...e70

[Gjest Gliffy]

5 hours ago, AnonymBruker said:

Ts her.

Men kan det bli satt 50/50 uten at jeg er enig? Jeg har sluttet å amme. Men hun er nettopp blitt 2 år og er enda veldig lite. Kjenner jeg blir bekymret på hennes vegne og føler nesten at jeg må fortsette ekteskapet selv med de store problemene bi har som har gått så langt at jeg kjenner forakt mot mannen.

Det kan ikke være bra for et så lite barn å ha to hjem vel?

Anonymkode: 2882b...1f5

Det kan teknisk sett det, men ikke av familievernkontoret. Det kan skje i retten. 

Forhåpentligvis blir dere enig om en avtale der barnet gradvis er mer hos far, og det etter en viss tid ender med 50/50. Familievernkontoret kan være til god hjelp for dere til å komme fram til en sånn avtale. At en toåring plutselig skal være 50% hos pappa uten noe opptrapping er nok ikke noe som anbefales. Det tror jeg nok far også forstår.

Men på sikt så kan nok far tvinge gjennom 50/50 i retten. Det beste er jo å unngå det, og heller få til et bra samarbeid. 

[AnonymBruker]

Jeg og barnefar flyttet fra hverandre når barnet var 1,5 år. Frem til barnet var 3,5 år, hadde far kun samvær på dagtid og ingen overnattinger. Han hadde fast 1-2 dager i uken. 
Dette var noe vi kom frem til var best for barnet, gjennom mekling hos advokat. 
Fra barnet var 3,5 begynte vi med en overnatting i uken. Barnet er nå snart fire, og vil nok øke til 2-3 sammenhengende overnattinger snart. 
 

Vi har hele tiden hatt barnets behov og utvikling i fokus når vi har satt opp samværsavtale. 
For meg som mor, var det tungt i starten når barnet skulle begynne med samvær og overnatting. Men det blir også lettere jo eldre barnet blir, barnet vokser - blir mer selvstendig og er ikke så avhengig av nærheten til sin mor ( noen tilfeller far).  
 

Vil vil følge barnets utvikling og behov fremover når vi setter opp og endrer samværsavtalen. Vi pleier å se over avtalen ca hver 4. mnd. 
 

Jeg vil virkelig anbefale deg å få hjelp av dette fra en mekler. Er godt å ha med en nøytral part. Vi fikk en advokat satt opp som mekler gjennom Familievernkontoret. 

Anonymkode: 1ab9d...6fe

[AnonymBruker]

1 hour ago, AnonymBruker said:

Tusen tusen takk for et flott svar. Dette er første svaret jeg føler jeg kan ta helt til meg.

 

Ts

Anonymkode: 2882b...1f5

Jeg er glad på deres alles vegne at du virker som en person som har prioriteringene dine i orden. For det er ikke til å stikke under en stol at det er du - av rent biologiske årsaker - som har mest "makt" av deg og far i forhold til hvilken rolle dere skal ha i barnets liv fremover.

Noen av de tingene far kommer med her, som f.eks. å true med rettssak, tolker jeg som et uttrykk for avmakt og frykt. Han er med stor sannsynlighet redd for å bli redusert til helgepappa, og havne i en situasjon hvor dette opprettholdes fordi det er det barnet allerede er vant til.

Det unnskylder såklart ikke reaksjonen hans, men det kan kanskje forklare det. For selv om det ikke er konstruktivt, så er det allikevel et uttrykk for kjærlighet til eget barn, og et ønske om å få være en likeverdig forelder i barnets liv.

Det er godt mulig du må være den som står fram som den større personen her, og virkelig legge fram de gode intensjonene og prioriteringene dine for far, sånn at han skal kunne føle seg trygg på at det kommer en tid for ham som likeverdig forelder om ikke så veldig lenge, og at du virkelig ønsker det også. 

Det er verdt det for å unngå rettssaker, advokater og høynet konfliktnivå, selv om en del av deg kanskje tenker at han ikke fortjener det storsinnet akkurat nå. For alle ressurser dere kommer til å bruke på at noen kjører det her igjennom rettssystemet er til syvende og sist ressurser dere stjeler fra deres eget barn.

På Familievernkontoret er de flinke. De har hørt og sett alt en million ganger før, de vet hvilke følelser som er i sving hos begge parter og de tar ikke parti. Deres misjon er kun konfliktdemping og barnets beste, og vi er priviligerte her til lands som har et sånt offentlig, gratis tilbud som hindrer mye av det man f.eks. ser i USA og andre steder, hvor skillsmisse har blitt en industri med barna som taperne. Så benytt dere av det tilbudet for alt det er verdt.

Anonymkode: 68c96...a67

[AnonymBruker]

Det gir vel mer forutsigbarhet med en uke her og en uke der, men da gjerne når barnet er et par år eldre? Om det blir helg/1g/uken så varer det nok ikke i mange år. 

Anonymkode: 44d26...8df

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (6 minutter siden):

Det gir vel mer forutsigbarhet med en uke her og en uke der, men da gjerne når barnet er et par år eldre? Om det blir helg/1g/uken så varer det nok ikke i mange år. 

Anonymkode: 44d26...8df

Hva varer ikke mange år?

Anonymkode: 2882b...1f5

[AnonymBruker]

Gikk fra min eks når barnet var knapt 2 år. Før møtet på fam.kontoret, truet han meg på livet om jeg ikke gikk med på 50/50. Så da ble det det.. Men ordningen fungerte aldri. Ikke for oss, men også alt for ustabilt for et så lite barn.

Far var helt avhengig av meg for alt og klarte ikke å ta ansvar for barnet alene, så det ble en 60/40-ordning etter en stund og deretter null samvær en stund. Tok meg noen år å "grow some balls" når det gjaldt han, så rett før skolestart, dro jeg han til retten. Han vsr sint, og prøvde å få barnet 100%. Jeg endte selvsagt opp med hovedomsorg, og han har barnet annenhver helg (hvis han gidder).

Hvis dere ikke blir enig på egen hånd, så er det advokat og rettsmøte som gjelder. Og veldig usannsynlig at de synes 50/50 er en god ide for et så lite barn. Alle saker er jo ulike, men føler jeg "vant" fordi jeg holdt meg saklig, rolig og voksen, mens far jobbet desperat for å sverte meg, fremfor å tenke på barnets beste.

Anonymkode: acf07...a49

[AnnePåLande]

AnonymBruker skrev (15 timer siden):

Nei. 50/50 er fint det. https://forskning.no/sovn-helse-forebyggende-helse/skilsmissebarn-med-delt-bosted-har-det-best/368175

At mor argumenterer kun fordi far leier en liten møblert hybel hører ingen sted hjemme. 

Anonymkode: c3368...5ec

Det er ikke anbefalt med 50/50 når barnet er 2 år.

Fra artikkelen: «Forskningen omfatter 5000 barn mellom ti og 18 år, og er utført ved CHESS – Centre for Health Equity Studies, som er et samarbeid mellom Stockholms universitet og Karolinska Institutet.»

 

[Skiftenøkkel]

Jeg er tilhenger av 50/50 Eller tilnærmet løsning. Men, det er ikke noe man hopper rett på etter samlivsbrudd med så små barn.

Prøv heller å foreslå en plan for opptrapping av samvær, samt en enighet om tett samarbeid og fleksibilitet. 50/50 Eller lignende kan være et mål på sikt. 

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (3 timer siden):

Gikk fra min eks når barnet var knapt 2 år. Før møtet på fam.kontoret, truet han meg på livet om jeg ikke gikk med på 50/50. Så da ble det det.. Men ordningen fungerte aldri. Ikke for oss, men også alt for ustabilt for et så lite barn.

Far var helt avhengig av meg for alt og klarte ikke å ta ansvar for barnet alene, så det ble en 60/40-ordning etter en stund og deretter null samvær en stund. Tok meg noen år å "grow some balls" når det gjaldt han, så rett før skolestart, dro jeg han til retten. Han vsr sint, og prøvde å få barnet 100%. Jeg endte selvsagt opp med hovedomsorg, og han har barnet annenhver helg (hvis han gidder).

Hvis dere ikke blir enig på egen hånd, så er det advokat og rettsmøte som gjelder. Og veldig usannsynlig at de synes 50/50 er en god ide for et så lite barn. Alle saker er jo ulike, men føler jeg "vant" fordi jeg holdt meg saklig, rolig og voksen, mens far jobbet desperat for å sverte meg, fremfor å tenke på barnets beste.

Anonymkode: acf07...a49

Hvordan har barnet det det i dag ? 
Det er det viktigste av alt 

Anonymkode: 54b1d...e70