Mobilbruk i familieselskap

[AnonymBruker]

Dere som har barneskolebarn, hvordan gjør dere det med mobilbruk i familieselskaper? I selskap der feks felles besteforeldre feires opplever vi at barna fra en familie sitter klistret til mobil/nettbrett nesten hele tiden. Jeg synes dette er så utrolig trist, spesielt overfor besteforeldrene som ikke ser disse barnebarna så ofte og heller ikke får noe oppmerksomhet fra dem i sitt eget selskap. I tillegg er det kjipt for søskenbarna, som gleder seg i forkant til å leke med dem (og heller ikke ser dem så ofte) og blir kjempeskuffet over at de bare sitter der med mobilene. Er ikke hele hensikten med slike selskap at familien skal treffes og ha det hyggelig sammen? Eller er det jeg som er «gammeldags»?
 

Anonymkode: 914b7...995

[AnonymBruker]

Om det er selskap med andre barn til stede, så er mobilbruk uaktuelt. (Kan selvsagt vise hverandre bilder o.l. en kort stund, men å sitte klistret til mobilen skjer ikke.) Med mindre absolutt alle de andre barna sitter opptatt med mobil sånn at mitt barn ikke har noen å være med uansett da.

I min familie er mitt barn det eneste barnet, så der blir det gjerne litt mobil utenom når vi spiser mat og kaker. Vi blir gjerne sittende en god stund, og voksenprat kan bli litt kjedelig i lengden...

Anonymkode: 653dd...3f9

[AnonymBruker]

Mobilbruk i slike anledninger er generelt en uting. Greit å ta en titt nå og da, men det kan godt bli med det. 

Anonymkode: 71ea6...7e1

[AnonymBruker]

Det er en uting. 

Jeg synes det er utrolig uhøflig å sitte med nesen i mobilen i selskap. 

Min søster sin familie er håpløs sånn. Både ungene og foreldrene sitter med nesen i mobilen i ett. 

Vi ser dem sjelden, og da er det litt sårt at de har mer interesse av å glo på mobilen enn å prate med oss. 

Anonymkode: c35be...209

[AnonymBruker]

Jeg synes man kan legge fra seg mobiler og nettbrett i selskap eller når man har besøk. Synes også at tv kan slås av, eller i det minste slå av/skru ned volumet til et minimum. Slik er jeg oppvokst, og telefonen min ligger i 9/10 tilfeller alltid i veska mi når jeg andre steder enn hjemme. Slik er også resten av min familie. 
 

Slik ender ikke i min samboers familie. Nevøene hans har med seg mobiler eller nettbrett uansett hvor de går, og selv i konfirmasjon for et par uker siden, satt de to lillebrødrene til konfirmanten med nesa ned i en skjerm og spilte. De har riktignok adhd begge to, og jeg har skjønt det slik at det er måten foreldrene har valgt å gjøre det på, slik at de sitter stille i situasjoner der de må. Er vi på besøk til en av brødrene hans, står nesten alltid tv på, for det er alltid en fotballkamp de vil se eller en annen sportsgreie. I dåpen til begge mine, var telefoner et stort fokus i hans familie, mens min la vekk sine. Jeg irriterer meg grønn, for jeg synes det tar så mye fokus bort fra andre ting. 

Telefoner og nettbrett hører ikke hjemme i selskaper, annet enn til å svare på en melding i blant eller til å ta et bilde. 

Anonymkode: 56f70...5d7