Sjalu på halvsøster

[Kaneel]

AnonymBruker skrev (15 timer siden):

Jeg vet jo det. Men samtidig har jeg jo mine følelser rundt dette, jeg får ikke til å snakke med henne da hun ikke gidder å høre, jeg liker ikke å høre på når hun forteller så mye om faren vår, hva de gjør sammen, hva hun får osv, da jeg synes det er i overkant mye.. Mine egne følelser er vel ikke helt ubetydelig vel? For det her er ikke min feil heller, mine andre halvsøsken synes heller ikke hun burde 'skryte' slik om disse tingene til meg, det er konstant.. 

Anonymkode: 9197a...bdd

Om det er konstant, og de andre søskene dine å reagerer, gjør hu det nok med overlegg.. kanskje hu føler seg truet av deg 

[AnonymBruker]

1 minutt siden, Kaneel said:

Kan du ikke dele med henne hvor sårt det er for deg å ikke kjenne dem.. og hvorfor kan hu ikke ta deg med, introdusere deg til resten av fars slekten ta deg med inn under henens vinger. Og hun kan å være en mellommann mellom deg og faren deres. Og om du tørr kan du gå rett til din far og fortelle deg hvordan det her påvirker deg og be om dere kan starte på nytt for han er din far og du hans førstefødte barn

Jeg har snakket med henne mye om dette, jeg har flere ganger ytret ønske om å få møte resten av familien, men jeg blir bare skjøvet vekk, jeg vet ikke om de ikke ønsker kontakt med meg eller ikke vet om meg.. Verken hun eller far ønsker at jeg tar kontakt med dem selv, andre søsken råder meg til å ikke gjøre det heller, da de tror jeg kanske kunne bli skuffet.. Jeg skjønner ikke helt hvorfor. Men etter alt dette tør jeg jo ikke å ta kontakt.. Jeg har funnet noen på fb og stalket litt😅 min far har ikke noe interesse av meg, ifølge min søster føler han for mye på skam for at han ikke har vært der for meg og at det neppe endrer seg, jeg vet ikke hva som stemmer... 

Anonymkode: 9197a...bdd

[Kaneel]

AnonymBruker skrev (15 timer siden):

Jeg er rådet mot å ta kontakt mot dem av alle søsken og far , så da tør jeg ikke.. Tenker løpet der er kjørt og at jeg aldri får møtt dem, men jeg har jo et ønske om det til tross 

Anonymkode: 9197a...bdd

Og hvorfor i helvete råder de deg til å ikke ta kontak med resten av slekta? Er de så dårlige mennesker den slekta da, er det de egentlig sier! Faen meg utro jævlen som måtte stikke staken i et annet kvinnfolk når han alt ventet barn som bør krype på sine knær for deg her! 

[SnartMammaLykke]

Bryt kontakten! Hun høres giftig ut

[Kaneel]

AnonymBruker skrev (5 minutter siden):

Jeg har snakket med henne mye om dette, jeg har flere ganger ytret ønske om å få møte resten av familien, men jeg blir bare skjøvet vekk, jeg vet ikke om de ikke ønsker kontakt med meg eller ikke vet om meg.. Verken hun eller far ønsker at jeg tar kontakt med dem selv, andre søsken råder meg til å ikke gjøre det heller, da de tror jeg kanske kunne bli skuffet.. Jeg skjønner ikke helt hvorfor. Men etter alt dette tør jeg jo ikke å ta kontakt.. Jeg har funnet noen på fb og stalket litt😅 min far har ikke noe interesse av meg, ifølge min søster føler han for mye på skam for at han ikke har vært der for meg og at det neppe endrer seg, jeg vet ikke hva som stemmer... 

Anonymkode: 9197a...bdd

Lever besteforeldrene dine? Da tar du personlig kontakt med dem selv og introduserer deg! Og til onkler og tanter og kusiner også. De vet nok ikke om deg 

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (7 minutter siden):

Jeg har snakket med henne mye om dette, jeg har flere ganger ytret ønske om å få møte resten av familien, men jeg blir bare skjøvet vekk, jeg vet ikke om de ikke ønsker kontakt med meg eller ikke vet om meg.. Verken hun eller far ønsker at jeg tar kontakt med dem selv, andre søsken råder meg til å ikke gjøre det heller, da de tror jeg kanske kunne bli skuffet.. Jeg skjønner ikke helt hvorfor. Men etter alt dette tør jeg jo ikke å ta kontakt.. Jeg har funnet noen på fb og stalket litt😅 min far har ikke noe interesse av meg, ifølge min søster føler han for mye på skam for at han ikke har vært der for meg og at det neppe endrer seg, jeg vet ikke hva som stemmer... 

Anonymkode: 9197a...bdd

Vel, du kan blåse i deres råd og gjøre som du vil! Om du vil ta kontakt med tanter, onkler, søskenbarn og eventuelle besteforeldre, så gjør det! Gi det et forsøk, kanskje du blir skuffet, men da har du i det minste gjort et forsøk og kan vite med deg selv at du gjorde det du kunne! Og kanskje du er heldig og får en hel ny familie! Det kan jo godt hende din far sier til de at du ikke vil ha kontakt bare for å holde dere unna hverandre? 

Anonymkode: 2f198...e68

[AnonymBruker]

2 minutter siden, Kaneel said:

Lever besteforeldrene dine? Da tar du personlig kontakt med dem selv og introduserer deg! Og til onkler og tanter og kusiner også. De vet nok ikke om deg 

Nei, min farfar døde for mange år siden og min farmor døde for 2 år siden, jeg fikk ikke vite om det før etter begravelsen, det synes jeg og var veldig dumt, jeg fikk aldri sjansen til å møte dem, jeg vet at de to visste om meg, for de sendte dåpsgave til meg den gang... 

Anonymkode: 9197a...bdd

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (1 time siden):

Hun har vokst opp med han, jeg visste ikke hvem han var i min oppvekst, jeg og far har aldri hatt noe relasjon og han viser meg null interesse. Jeg har forsøkt og gitt opp fordi det er så forbasket sårt å ikke være ønsket av sin egen far.. 

Anonymkode: 9197a...bdd

Du kan alltids prøve med faren din nå. Det kan hende han har følt så på dette at han ikke tør å ta kontakt først. Det kan også hende at din søster snakker så mye om familien sin i håp om at du skal ta kontakt med de. At du skal ønske de i livet ditt og få samme gleden som henne. 

Min søster og jeg har vokst opp sammen med mamma, men vi har forskjellig syn på oppveksten vår. I 12 år har jeg vært uten kontakt med moren vår. I 5 av disse årene snakket søster så positivt om mamma. Hvis jeg nevnte at jeg vurderte å ta kontakt så ble søster så glad. Så jeg tror at hun ønsket å vise mamma sine positive sider fremfor å strø salt i såret. For meg er mamma en ufin person, ikke noe godhet i henne mot meg.

Så tilslutt forsøkte jeg da, med søster ved min side. Da fikk min søster sjokk for måten mamma både pratet til meg på og hvordan hun behandlet meg. Det var ikke slik mamma var mot henne og hun forsto mer av mine reaksjoner.

I alle disse årene har mamma vært en sår blemme mellom oss. Hver gang hun er et tema så klarer jeg å få sagt noe dritt og min søster blir sint på meg. Vi har rett og slett forskjellige syn på henne fordi vi blir behandlet forskjellig. Jeg får tillate min søster å fortelle om de fine tingene hun ønsker å dele. Samtidig må jeg holde igjen mitt eget syn på hemme for det skaper mye krangel mellom oss. Vi har egentlig bestemt at for å være venner kan vi ikke prate om henne. Søster går rett i forsvar når det kommer til dama. 

Så jeg står igjen med null kontakt med henne, det er en relasjon som aldri kommer til å bli bra. Men det var krangling omtrent hver måned med min søster om mamma. Hennes positive syn og mitt negative gikk ikke sammen. 

Så om jeg bare godtar at hun har sitt syn og står i det når hun skryter av mamma så går det bra. Hun har følt seg mellom barken og veden og syns det er vanskelig å ikke fortelle om de fine tingene. 

Anonymkode: a27d3...329

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (26 minutter siden):

Jeg har snakket med henne mye om dette, jeg har flere ganger ytret ønske om å få møte resten av familien, men jeg blir bare skjøvet vekk, jeg vet ikke om de ikke ønsker kontakt med meg eller ikke vet om meg.. Verken hun eller far ønsker at jeg tar kontakt med dem selv, andre søsken råder meg til å ikke gjøre det heller, da de tror jeg kanske kunne bli skuffet.. Jeg skjønner ikke helt hvorfor. Men etter alt dette tør jeg jo ikke å ta kontakt.. Jeg har funnet noen på fb og stalket litt😅 min far har ikke noe interesse av meg, ifølge min søster føler han for mye på skam for at han ikke har vært der for meg og at det neppe endrer seg, jeg vet ikke hva som stemmer... 

Anonymkode: 9197a...bdd

Det kan jo endre seg med tilgivelse fra din kant å si at du bare tenker på hvordan ting er fremover fra akkurat nå. Jeg måtte det med min søster, ikke dømme henne for fortiden, tilgi og kun fokusere på hvordan hun er her og nå. 

Anonymkode: a27d3...329

[AnonymBruker]

Kaneel skrev (30 minutter siden):

Om det er konstant, og de andre søskene dine å reagerer, gjør hu det nok med overlegg.. kanskje hu føler seg truet av deg 

Det kan også tenkes at hun sier ting som faren skal ha sagt. Så gjør hun det andre veien også. Kanskje hun forteller faren at ts ikke ønsker kontakt med andre enn henne. Så holder hun seg i et vennskap med ts for å ha kontroll på henne. 

Da har hun alt hun trenger. Eller noe. 

Anonymkode: a27d3...329

[AnonymBruker]

1 minutt siden, AnonymBruker said:

Det kan jo endre seg med tilgivelse fra din kant å si at du bare tenker på hvordan ting er fremover fra akkurat nå. Jeg måtte det med min søster, ikke dømme henne for fortiden, tilgi og kun fokusere på hvordan hun er her og nå. 

Anonymkode: a27d3...329

Skjønner ikke helt hva du mener.. Hvem skal jeg tilgi og for hva? Jeg legger ikke skyld på min halvsøster for at min far dreit i meg, men ja jeg er nok litt sjalu for at hun fikk vokse opp med en far og jeg manglet den stabiliteten, men det er jo ikke hennes feil.. Jeg fokuserer jo også på hvordan hun er nå, for meg virker det som hun er ute etter å gjøre meg sjalu.. 

Anonymkode: 9197a...bdd

[AnonymBruker]

1 minutt siden, AnonymBruker said:

Det kan også tenkes at hun sier ting som faren skal ha sagt. Så gjør hun det andre veien også. Kanskje hun forteller faren at ts ikke ønsker kontakt med andre enn henne. Så holder hun seg i et vennskap med ts for å ha kontroll på henne. 

Da har hun alt hun trenger. Eller noe. 

Anonymkode: a27d3...329

Nei, slik er det nok ikke.. Jeg har møtt far, han snakket så vidt med meg og kun om seg selv, så nesten ikke på meg og var ikke intr I å høre noe snakk om meg, så er nok far som ikke vil ha med meg å gjøre 

Anonymkode: 9197a...bdd

[AnonymBruker]

Snakk med henne, si at du gjerne vil treffe alle de hun snakker om, at du kjenner på en sårhet over at forholdet til far er komplisert og at han kanskje kan ta i ett tak nå og drite i å ha dårlig samvittighet for tidligere da det ikke kan endres, det som betyr noe er nå. 

Eller trekk deg unna og furt - opp til deg.. 

Anonymkode: 3ea6d...f42

[Gjest Albbas]

Hvis hun ikke vil ta hensyn, er hun egentlig noe godt menneske å bevare forholdet med? Du trenger ikke kutte henne fullstendig, men slik du beskriver henne høres hun ganske egoistisk ut. Kanskje ikke så rart hvis deres far også har en veldig sær personlighet? Kanskje hun har vanskelige minner hun også, som gjør at hun kompenserer ved å hevde seg over deg, på din bekostning. 

Du kan ikke tvinge henne til å ta hensyn. Vil hun ikke så vil hun ikke. Men du forventer ikke for mye, hun må vel ha andre ting å snakke om enn faren deres?? 

[AnonymBruker]

Uansett far-situasjonen, så synes jeg egentlig det er ekstremt å være sammen med en (halv)søster nesten daglig når man er er 30-årene. Hva med å bruke tiden med din egen familie, mann, barn, hobbyer... andre folk i det hele tatt? 

Ang. resten av farsiden av familien: De vet du eksisterer, du er i 30-årene, de har aldri tatt initiativ til å ha noe med deg å gjøre i de 15 år du har kjent søsteren din... Det er åpenbart de ikke er interessert. Det er selvpineri å bli ved å trenge deg på søsteren i håp om at hun skal "åpne døren" til resten av familien. Det er greit nok at dere går fint overens og har et godt forhold, men ikke hvis motivet ditt for å gjøre det egentlig er noe annet. Det høres ikke ut som et 100% sunt forhold. 

Anonymkode: d83ba...b81

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (40 minutter siden):

Skjønner ikke helt hva du mener.. Hvem skal jeg tilgi og for hva? Jeg legger ikke skyld på min halvsøster for at min far dreit i meg, men ja jeg er nok litt sjalu for at hun fikk vokse opp med en far og jeg manglet den stabiliteten, men det er jo ikke hennes feil.. Jeg fokuserer jo også på hvordan hun er nå, for meg virker det som hun er ute etter å gjøre meg sjalu.. 

Anonymkode: 9197a...bdd

Hvis din pappa føler skam og det gjør at ingen klarer å gå videre. Da er det mange som klarer det om de får høre at de er tilgitt. Du kan jo så klart be om en forklaring å se om du klarer å tilgi etter det. 

Jeg klarte ikke å tilgi min mor og tror at jeg aldri kommer til å gjøre det heller. 

Anonymkode: a27d3...329

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (40 minutter siden):

Nei, slik er det nok ikke.. Jeg har møtt far, han snakket så vidt med meg og kun om seg selv, så nesten ikke på meg og var ikke intr I å høre noe snakk om meg, så er nok far som ikke vil ha med meg å gjøre 

Anonymkode: 9197a...bdd

Eller en med vanskelige følelser. 

Anonymkode: a27d3...329

[Gjest Jon Are]

Du har allerede mistet en far,  ikke minst søsteren din også.  Det er ikke hennes feil. Sjalusi og bitterhet gjør aldri noe godt for en.. du har søsteren din. Ta vare på henne.

[AnonymBruker]

Søsteren din høres jo virkelig ufølsom og taktløs! 

Du kan gjøre et siste forsøk med å fysisk avbryte samtaler om faren deres. Reis deg, gå på kjøkkenet! 

Det hun gjør er skikkelig ugreit når du har sagt i fra flere ganger 

Anonymkode: 99777...085

[AnonymBruker]

Jeg blir helt provosert over hvor mange mennesker som totalt ignorerer det TS skriver, å gir svar som ikke henger samen med problemet. Folk skriver jo greie svar også, de henger bare ikke sammen med problemstillingen. Så merkelig!
 

AnonymBruker skrev (5 timer siden):

Snakk med henne, si at du gjerne vil treffe alle de hun snakker om, at du kjenner på en sårhet over at forholdet til far er komplisert og at han kanskje kan ta i ett tak nå og drite i å ha dårlig samvittighet for tidligere da det ikke kan endres, det som betyr noe er nå. 

Eller trekk deg unna og furt - opp til deg.. 

Anonymkode: 3ea6d...f42

Det kommer klart frem av tråden at TS allerede har sakt alt dette, men at søsteren ikke ønsker at TS skal ha kontakt med resten av familien og at hun ikke tar hensyn til TS sine følelser. Det er ikke å «furte» om TS setter grenser og trekker seg unna et menneske som gjentatte ganger sier ting hun vet er vonde for TS å høre på. 

AnonymBruker skrev (5 timer siden):

Det kan jo endre seg med tilgivelse fra din kant å si at du bare tenker på hvordan ting er fremover fra akkurat nå. Jeg måtte det med min søster, ikke dømme henne for fortiden, tilgi og kun fokusere på hvordan hun er her og nå. 

Anonymkode: a27d3...329

Problemet er jo ikke fortiden, men måten søsteren oppfører seg nå. 

 

Kaneel skrev (6 timer siden):

Kan du ikke dele med henne hvor sårt det er for deg å ikke kjenne dem.. og hvorfor kan hu ikke ta deg med, introdusere deg til resten av fars slekten ta deg med inn under henens vinger. Og hun kan å være en mellommann mellom deg og faren deres. Og om du tørr kan du gå rett til din far og fortelle deg hvordan det her påvirker deg og be om dere kan starte på nytt for han er din far og du hans førstefødte barn

TS har allerede sakt dette til søsteren flere ganger, men søsteren sier ting hun vet er sårende. Hvorfor råder du TS gjøre ting hun allerede har gjort? 
 

AnonymBruker skrev (7 timer siden):

Du bør være ærlig å fortelle halvsøster at det er vondt for deg å høre om samholdet til far og familen som ble nektet deg og at det trigger vonde føleleser av tap og forkastelse hos deg. Og at dere må snakke om andre ting enn hennes forhold til far og familien, da det skaper sorg hos deg for ditt tap. Det bør hun være voksen nok til å kunne sette seg inn i om hun har evne til empati.

Anonymkode: d3134...771

TS har allerede sakt dette flere ganger til søsteren, men søsteren sier ting hun vet er sårende. Det tyder jo på at hun mangler empati eller at hun ønsker å såre TS.

AnonymBruker skrev (7 timer siden):

Jeg ville brukt energien på å prøve å ta bygge bedre kontakt med faren din, i stedet for å bygge ned med din søster. Hva er det som gjør at hun har bedre kontakt. Har hun bodd lenger sammen med faren deres?

Anonymkode: bbeeb...1ac

TS startet jo med å skrive at hun vokste opp uten faren, det er jo åpenbart grunnen til at de har dårlig kontakt. 

 

En liten utblåsning og kanskje avsporing (beklager det), men denne tråden må være en eller annen form for rekord i «god dag man økseskaft» svar.

Anonymkode: 2d471...b4b