Samlet inntekt 1,8 mill

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (39 minutter siden):

Valget om å få barn varer livet ut, endringer i livssituasjon og inntekt kan man ikke alltid påvirke selv.

Hva om en av dere dør, dere blir skilt, ufør, arbeidsledig?

Håper dere er mer villig til å ofre egen økonomi for barna enn det som kommer frem her.

Anonymkode: 870cc...5c6

Det er jo nettopp derfor jeg spør om dette. Jeg mener at man ideelt sett bør greie seg godt på en inntekt for å være sikker. Nå har mannen veldig gode forsikringer, som sikrer ham ca 1 000 000 om han skulle bli ufør. Jeg har ikke spurt om detaljene.  

Selv vil jeg kanskje tjene rundt 1 mill om 5-7 år forutsatt mastergrad, så hvis vi går fra hverandre før det og har to barn, vil jeg slite økonomisk.

Anonymkode: e3bcf...064

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (1 time siden):

Er nå veldig merkelig om dere ikke skulle greie 2. Økonomisk. Å ta seg av barn handler om mye annet enn penger. 

Du bør også tenke på at du skal greie å forsørge barna uten mannens inntekt. Per i dag har du veldig lav lønn

Anonymkode: b471e...031

Ja, det gjør det, men økonomi er viktig. Her vi bor vil et barn fort falle utenfor om økonomien ikke er ok.

For min del var ferieturer til ulike kontinenter, turer på hytta og andre hyggelige minner gjort at jeg husker barndommen min som variert og lærerik. Foreldrene mine måtte ha god økonomi for å kunne gi oss de opplevelsene. 

Så det handler ikke nødvendigvis om det dyreste av det dyre, men jeg ønsker å gi eventuelle barn muligheter til å delta på de aktivitetene de ønsker, få oppleve ulike kulturer og ha en hytte utenfor storbyen som er rolig. 

Må man ha alt dette? Selvfølgelig ikke, men dette er ting jeg har satt stor pris på.

Anonymkode: e3bcf...064

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (Akkurat nå):

Det er jo nettopp derfor jeg spør om dette. Jeg mener at man ideelt sett bør greie seg godt på en inntekt for å være sikker. Nå har mannen veldig gode forsikringer, som sikrer ham ca 1 000 000 om han skulle bli ufør. Jeg har ikke spurt om detaljene.  

Selv vil jeg kanskje tjene rundt 1 mill om 5-7 år forutsatt mastergrad, så hvis vi går fra hverandre før det og har to barn, vil jeg slite økonomisk.

Anonymkode: e3bcf...064

Hvis man er villig til å ofre egen hobby og komfort for barnas skyld burde det vel gå fint uansett?

Virker bare som det er litt uaktuelt for dere. 

Regner med dere er klar over at mange med flere barn klarer seg med langt lavere inntekt?

Anonymkode: 870cc...5c6

[AnonymBruker]

Du skriver at det er viktig for han at barnet får søsken, men at det ikke er viktig for deg. Sannsynligheten for at det vil være viktig for barnet ditt å ha søsken er høy.

Jeg har selv to søstre som er to av mine beste venner, og jada, jeg vet det ikke finnes noen garanti for dette. En av mine gode venninner er enebarn, gift med et enebarn og sa at det var utrolig viktig for henne at hennes barn hadde søsken. De står nå  med gamle foreldre på begge sider, med ganske mye som faller på dem av organisering og praktiske gjøremål de neste årene. Og så er man så alene i det (hennes ord), når hennes foreldre dør er de ikke flere søsken som støtter og bidrar, hun og mannen har bare hverandre. Gjennom oppveksten savnet hun også søsken, og sier hun tror det har påvirket henne negativt å ikke ha søsken

Anonymkode: d33d9...b54

[AnonymBruker]

0, bør ikke få barn. For dere jobber da mer enn dere har tid til barn. 

Anonymkode: 0b853...8cf

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (Akkurat nå):

Hvis man er villig til å ofre egen hobby og komfort for barnas skyld burde det vel gå fint uansett?

Virker bare som det er litt uaktuelt for dere. 

Regner med dere er klar over at mange med flere barn klarer seg med langt lavere inntekt?

Anonymkode: 870cc...5c6

Viser til svaret over. 🙂 

Anonymkode: e3bcf...064

[AnonymBruker]

Jeg blir kvalm, rett og slett! Folk greier å fostre opp barn på en liten prosent av den lønna. Så hvis dere tror det er lite så feilprioriterer dere. 

Anonymkode: 03c37...a1c

[Cássia]

AnonymBruker skrev (2 minutter siden):

Du skriver at det er viktig for han at barnet får søsken, men at det ikke er viktig for deg. Sannsynligheten for at det vil være viktig for barnet ditt å ha søsken er høy.

Jeg har selv to søstre som er to av mine beste venner, og jada, jeg vet det ikke finnes noen garanti for dette. En av mine gode venninner er enebarn, gift med et enebarn og sa at det var utrolig viktig for henne at hennes barn hadde søsken. De står nå  med gamle foreldre på begge sider, med ganske mye som faller på dem av organisering og praktiske gjøremål de neste årene. Og så er man så alene i det (hennes ord), når hennes foreldre dør er de ikke flere søsken som støtter og bidrar, hun og mannen har bare hverandre. Gjennom oppveksten savnet hun også søsken, og sier hun tror det har påvirket henne negativt å ikke ha søsken

Anonymkode: d33d9...b54

Nå mener jeg at man skal være forsiktig med å mene for mye om søsken. Det er fint at søsteren din har betydd mye for deg, men jeg har flere venner som ikke har et nært forhold til sine søsken. Mange har et godt forhold, men noen har ikke det. 

Vi har selv landet på at vi mest sannsynlig ønsker ett barn, men det krever desto mer av oss som foreldre. Vi er bevisste på å etablere tettere kontakt med venner som har barn på samme alder, jeg har dessuten mange fettere og kusiner som har barn. 

Flere av våre venner har valgt å få enebarn, og mange av dem har et hav av personer i livet sitt som bryr seg om dem. Jeg tror at aktive, sosiale foreldre, gjerne med stor familie, med god samvittighet kan klare seg med ett barn. 

Både jeg og kommende barnefar har i tillegg godt betalte og hektiske jobber. Dersom vi i tillegg skulle fulgt opp fritidsaktiviteter med mer for to sett med barn, hadde jeg ikke fått den alenetiden jeg trenger for å håndtere hverdagen. Jeg tror definitivt at barnet vil få det bedre med en kreativ og aktiv mor, enn en som hele tiden lengter etter tid alene. 

Det er mange aspekter å ta hensyn til i en slik vurdering, og å lande på at barnet vil ha det best med søsken, blir en lettvint løsning. I et ideelt tilfelle så er det nok sånn, men det gjelder ikke alle familier. 

Hva angår inntekt; vi tjener begge rundt det mannen som nevnes tjener, og jeg føler ikke at vi er spesielt velstående. Boliglån på over 7 million, bil og ferier spiser en del av budsjettet. Vi har det fortsatt veldig romslig, men jeg tror ikke at vi kunne opprettholdt den levestandarden vi ønsker for våre barn om vi fikk mange, selv om vi teoretisk sett har råd til både 5 og 6 stykker. 

Dette er individuelle valg, og jeg synes det blir feil å kalle noen materialistiske etc. som enkelte i tråden hinter til, fordi man har ulike preferanserammer. I mitt hode er det langt bedre å ha et bevisst forhold til disse tingene enn å få barn uten å reflektere over hvilken levestandard man ønsker. 

 

[AnonymBruker]

Med den høye inntekten så er ikke det noe problem.

kommer jo an på hva dere sitter igjen med i måneden etter betalte regninger og fradrag. 
regner med dere har et budsjett der dere sitter igjen med en viss sum etter alt er betalt. 
da må dere tenke på livsstil og hva pengene går til. 
å ha barn koster. Barnehage ligger vel på ca 3000 pr mnd. Utenom det trenger du mat og klær til babyen og nødvendig utstyr som vogn, bilstol osv. men mye er engangskostnad  

Anonymkode: c6bcb...a75

[ops2]

2 hours ago, AnonymBruker said:

For å få den boligen i det området vi ønsker  (og ja, jeg vet at vi kan velge rimeligere områder osv) vil det idag koste rundt 14-16.000 000. Om tre år koster det nok enda mer.

Nå har han en del EK (ca 6,5 og jeg ca 2), men jeg ønsker også å leve greit.

De fleste i vår omgangskrets vil med årene tjene godt over 2 mill (det vil vi også, på sikt), men de sier at det er trangt økonomisk. 

Vi kan flytte ut av byen, men da vil pendling ta en del tid. 

Føler du at dere har det greit økonomisk? At feriebudsjett er romslig, barna kan delta på det de ønsker av aktiviteter, og at det fortsatt er rom for forbruk til egne ting? 

 

Anonymkode: e3bcf...064

Livet ditt er så langt unna mitt at jeg ikke kan relatere til det.

Ønsker du et slikt enormt lån fordi dere "må" ha det, så får dere ta konsekvensene av det, og betale hver måned med et smil og nyte boligen.

Hvis ønsket feriebudsjett er å reise til luksus resorts flere ganger i året, la barna drive med hest og toppidrett hvor de bruker 100 000 i året, du kan kjøpe dyre klær og gå i neglsalong hver måned og få all kosmetisk behandling mulig, samtidig som du har vaskehjelp....

Da mener jeg at dere ikke har råd til barn.

[AnonymBruker]

I alle dager. Dere kunne hatt 8 og fortsatt levd godt!😂

Anonymkode: 565d3...3f3

[Kristin70]

Det dustete spørsmålet i HI er "hvor mange barn har jeg råd til?". 

Jeg synes spørsmålet er dustete fordi TS og mannen har allerede (før TSs fremtidige mastergrad) tjener godt over snittet. Hvis TS hadde en smule kontakt med virkeligheten så hadde hun vært klar over det. 

De har jo råd til haugevis av barn, men hvis de prioriterer pengene sine på flotte hus, biler og hytter blir det selvfølgelig mindre penger til å bruke på barn. Det er ikke det samme som at de ikke har råd til barn. 

56 minutter siden, Cássia said:

... og jeg synes det blir feil å kalle noen materialistiske etc. som enkelte i tråden hinter til, fordi man har ulike preferanserammer. 

Det å prioriterere materielle ting fremfor familie og venner er det som er materalistisk. Hvis det viktigste for deg er hus, bil, hytte og dyre klær er du materialistisk. Det blir ikke feil selv om du ikke liker det. 

[Cássia]

ops2 skrev (10 minutter siden):

Livet ditt er så langt unna mitt at jeg ikke kan relatere til det.

Ønsker du et slikt enormt lån fordi dere "må" ha det, så får dere ta konsekvensene av det, og betale hver måned med et smil og nyte boligen.

Hvis ønsket feriebudsjett er å reise til luksus resorts flere ganger i året, la barna drive med hest og toppidrett hvor de bruker 100 000 i året, du kan kjøpe dyre klær og gå i neglsalong hver måned og få all kosmetisk behandling mulig, samtidig som du har vaskehjelp....

Da mener jeg at dere ikke har råd til barn.

Vi tjener langt mer enn det som beskrives, og jeg kan love deg at vi ikke lever noe luksusliv. Ja, jeg går til frisør ofte og steller negler (men jeg har en stilling som krever at jeg er velstelt), ja, vi reiser på flere ferier (og ønsker det når barnet kommer), og ja, vi har dyr bolig, men det er tilsvarende bolig som min bror betalte i underkant av 6 million for i en mindre by.

Så tror neppe livet som beskrives at det ønskes er så veldig luksus. 

[AnonymBruker]

Vi har inn 1,9, ca. 7 millioner i lån (50% belånt), og nummer 2 på vei. Det er da virkelig null problem. Men vi har ikke noe billån eller andre lån enn boliglån og studielån. 

Kan vi pusse opp, spare, reise, shoppe og ha en haug med opplevelser hver måned? Nei. Men vi kan gjøre mye av det hver måned, og hadde vi hatt et lavere boliglån kunne vi gjort alt hver måned. Eneste som er sikkert er at vi begge kommer til å fortsette å gå mye opp i lønn fremover, da begge har utdanning og erfaring som det er mangel på. 

Hvis dere ikke får det til å gå opp, så er dere faktisk elendige med penger. 

Anonymkode: f4c14...cfc

[Cássia]

Kristin70 skrev (2 minutter siden):

Det dustete spørsmålet i HI er "hvor mange barn har jeg råd til?". 

Jeg synes spørsmålet er dustete fordi TS og mannen har allerede (før TSs fremtidige mastergrad) tjener godt over snittet. Hvis TS hadde en smule kontakt med virkeligheten så hadde hun vært klar over det. 

De har jo råd til haugevis av barn, men hvis de prioriterer pengene sine på flotte hus, biler og hytter blir det selvfølgelig mindre penger til å bruke på barn. Det er ikke det samme som at de ikke har råd til barn. 

Det å prioriterere materielle ting fremfor familie og venner er det som er materalistisk. Hvis det viktigste for deg er hus, bil, hytte og dyre klær er du materialistisk. Det blir ikke feil selv om du ikke liker det. 

Det er da ikke materialistisk å ønske å gi barna sine en god barndom? Selv har jeg diverse goder som jeg vokste opp med, som jeg ønsker å gi barnet mitt. 

Nå hadde ikke inntekt stoppet meg fra å få de barna jeg ønsket meg, da. Og hvor i tråden har noen her prioritert ting foran familie og venner?

Dyre klær gir jeg egentlig blaffen i, men jeg har en stilling som krever at jeg går pent kledd. Jeg ønsker at barn skal ha vært sitt rom, god tumleplass, hytte (fordi natur er viktig for meg) og få oppleve noe på ferie.

Går det på bekostning av relasjoner? Nei. Hvis det gjør meg materialistisk, da er det særdeles mange som er det. 

[Kristin70]

4 minutter siden, Cássia said:

Det er da ikke materialistisk å ønske å gi barna sine en god barndom? Selv har jeg diverse goder som jeg vokste opp med, som jeg ønsker å gi barnet mitt. 

 

Jeg sier heller ikke det, men hvis man prioriterer materielle ting er man materialistisk. 

Man trenger ikke 1,8 mill i årslønn for å gi barna en god barndom, man trenger ikke stort hus eller hytte og feriereiser til eksotiske land. Det at du har lyst til å gi barna dine dette er kjempefint for barna, men ikke nødvendig for en god barndom. 

8 minutter siden, Cássia said:

Og hvor i tråden har noen her prioritert ting foran familie og venner?

TS prioriterer dyr bolig og hytte fremfor flere barn. 

[Cássia]

Kristin70 skrev (Akkurat nå):

Jeg sier heller ikke det, men hvis man prioriterer materielle ting er man materialistisk. 

Man trenger ikke 1,8 mill i årslønn for å gi barna en god barndom, man trenger ikke stort hus eller hytte og feriereiser til eksotiske land. Det at du har lyst til å gi barna dine dette er kjempefint for barna, men ikke nødvendig for en god barndom. 

TS prioriterer dyr bolig og hytte fremfor flere barn. 

Jeg kan ikke se at noen har gitt uttrykk for at de ønsker mer enn ett barn? Det er vel mannen... uansett; jeg synes ikke at folk er materialistiske fordi de ønsker å gi barna sine enkelte ting. 

La meg ta et eksempel da; her vi bor er det vanlig å dra på dyre ferier og forbruket er høyere enn i mange husholdninger. Det er også høyere boligpriser enn i resten av landet. 

Det er stor sannsynlighet for at vårt barn vil falle utenfor om hun ikke kan gjøre det samme som andre i området. I tillegg er noen av disse aktivitetene noe som har gitt meg personlig mye glede (og tro meg; jeg er ikke en person som ønsker alt nytt og fancy). Vi kunne flyttet til et annet område, men vi liker boligene her, og det er her vi har vår omgangskrets. 

Det er ikke rettferdig at hun skal lide for at foreldrene har nettverk og jobber som gjør det praktisk å bo i et område? 

Jeg sier ikke at vi ikke kunne klart oss et annet sted, men nærhet til familie og omgangsvenner er viktig for meg. 

Som sagt ville jeg aldri droppet å få ett eller flere barn om jeg ønsket det, men at foreldre i visse bydeler må tenke på utgifter forstår jeg faktisk. Og jeg skjønner at man ikke ønsker at barna skal falle utenfor. Så om man føler at man har mulighet til å gi en fullpakke, men ikke to det livet man føler de trenger, er det en problemstilling som er like relevant for folk med høy inntekt som middels høy inntekt. 

De med lavere inntekter har også lavere utgifter. Spørsmålet er hva man sitter igjen med på konto hver måned. Her kan man selvsagt gjøre prioriteringer, men etter mitt syn er ingen som har skrevet i tråden materialistiske.

[Veggdyret]

Vi har 3 barn og samlet inntekt 600.000 (før skatt). Så skalert opp vil jeg da påstå at dere har råd til minst 9 barn - egentlig 13, siden vi klarer å leve 5 personer på den lønna så da burde dere klare å leve 15 personer på det tredobbelte. Med litt forbehold om at dere nok betaler noe mer i skatt og at dette mer enn gjør opp for stordriftsfordeler, så burde dere nok gi dere innen 10 barn. Kanskje innen 8 tilogmed. 

[Cássia]

Veggdyret skrev (2 minutter siden):

Vi har 3 barn og samlet inntekt 600.000 (før skatt). Så skalert opp vil jeg da påstå at dere har råd til minst 9 barn - egentlig 13, siden vi klarer å leve 5 personer på den lønna så da burde dere klare å leve 15 personer på det tredobbelte. Med litt forbehold om at dere nok betaler noe mer i skatt og at dette mer enn gjør opp for stordriftsfordeler, så burde dere nok gi dere innen 10 barn. Kanskje innen 8 tilogmed. 

Bor du i samme del av landet, da? Det er også relevant. 

For å si det sånn; det er forskjell på boligpriser i de største byene og ellers i landet. 

[AnonymBruker]

For ett merkelit skryteinnlegg. 

Folk som er trygda har også barn.

Anonymkode: 8d459...37f